Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  52 15309
Først og fremst vil jeg si at dette ikke er noe personlig angrep på noen av dere her inne. Jeg har selv jobbet i psykiatri, hovedsakelig med rus-avhengige. Jeg studerer psykologi i Trondheim og går 4 året.
Når det er sagt vil jeg innrømme at jeg kaster bort store deler av livet mitt på andre idiotiske ting, og jeg henger langt etter på skolen. Grunnen til at jeg spør er fordi jeg virkerlig lurer på hva som driver dere til å drive med dop? Her inne er det et stort samfunn der mange deler samme entusiasme overfor rusmidler og jeg synes det er fint at dette forumet finnes, men jeg blir ikke mindre nysgjerrig av den grunn.
Er det så lett som at de fleste rusmidler i bunn og grunn er mindre farlige enn alkohol (som er lovlig)? Er det noen som ruser seg ofte og som ikke er burnouts?

Jeg skal innrømme at jeg har et veldig skjevt inntrykk av unge mennesker som ruser seg, da de jeg har jobbet med virkelig har vært bunn av bøtta, men det er også derfor jeg spør. Jeg lurer på hva det er som driver dere til å bruke så mye tid på noe som er ulovlig, og som igjen resulterer i et behov det er vanskelig å tilfredstille.
Enkelt og greit, liker rusen. Røyker selv bare tjall.
Røyker marijuana ofte. Har god jobb. Har det fint. Men føler denne verden er litt kjedelig. Ville helst bodd i naturen å fisket og jaktet høstet mat. Tror det hadde vært mye mer spennede å gøy
Røyker selv til daglig, rett og slett fordi jeg liker rusen. MDMA, exctazy, cola, sopp/trøfler, lsd har jeg også vært innom, noen mange ganger mens andre få. Vil også med engang si at jeg, som mange andre som ruser seg og har et sunt forhold(til tider hvertfall) til dop, kunne du ikke kjent igjen på gaten. Det er rett og slett fordi det er gøy, i festsammenheng så fungerer det bedre enn alkohol, og om du skulle lure på noe innerst inne så kan du finne det ut.
Det at det er ulovlig er jo noe som man i starten syntes var gøy og "kult", mens det etterhvert kan bli lagt til i verktøykassen, mens andre ganger dras det fram dop for å gjøre kvelden komplett. Det at man først blir introdusert til dop er jo starten, og det er også det som gjør at "jeg kan jo ta det en gang til" siden det ikke er så farlig.

Så grunnen til at jeg bruker dop er faktisk fordi det gir meg noe(om det er en god fest eller innsikt i hvorfor jeg er på det stadiet i livet jeg er) som jeg kan bruke videre, og ikke minst når det kommer til fyrrings så er det utrolig sosialt!

Snakker langt ifra alle, da mange også bruker dop som en "siste utvei".
Spennende skulle det stå
Rusmiddler er rusmiddler og ingen er harmløse, og kan ikke dras under samme kam. de du møter igjennom jobben vil alltid være ett fåtall. Og i sammenhelg me akkurat din jobb møter du nok flere av de som sklir ut eller får problemer, en de som holder seg over vannflata.

Noen bruker tid på rusmiddlet som du sier, sitte hjemme i kveld kun for å ta speed, men mange tar også rusmiddler itilleg til gjøremål eller fest. Og jeg tror siste kategori er soleklar majoritet.

Jeg tror ikke man kan dele kaka inærheten av 50%50%, men heller 5%95%. dær 95% av alle som prøver feks hasj ikke kommer til å bli tettstedets sofasliter, som trenger hjelp med å håndtere rusbruken.

Ikke mange som ruser seg, eller prøver rusmiddler, eller de som gjerne tar imot rusmiddler, eller som fast driver med det kaller seg rusbrukere, og iallefall ikke missbrukere. De identifiserer seg heller mot noe annet de holder på med.

at rusmiddlene som er ført på narkotikalista blir brukt er bare å forvente, og ingen rusbrukere tar særlig i betraktning at det er ulovlig i utgangspunktet. dette er jo ett argument mot war on drugs. Forbudsloven kan ikke ta æra for noens fraværende rusbruk sålenge all annen info om rusmiddlet ligger ærlig framme.

og behovet trenger ikke være vanskelig å tilfredsstille, for en vanlig person. Men desværre må noen bli kriminelle for å tilfredsstille sitt bruk. Dette tror jeg er pga utstøtning, og juridiske grunnlag.

feks:hvordan skal petter som er kjent av politiet betale boten etter at de fant spor av amfetamin i en stikkprøve i trafikken? petter synes han blir urettferdig behandlet og fortjener ikke 6000 kroner i bot, han kjørte heller ikke rusa. meg og deg skjerper kanskje forholdene, betaler boten og sørger for å være litt mer varsom. og alt fortsetter som før.
mens petter som ikke har jobb, vet at om han kriter 100g hasj, så er penga i pengboka ikveld.

når du sier "de som driver med dop" så må man igjen skille på stoffer. Noen driver med hasj, kanskje de fleste i norge når det gjelder narkotika, Så er det hasj man snakker om. ta gjerne megselv som ekempel, jeg kan være på fors drikke øl, alle skal på byen, og vi deler en joint me grønt for å komme i toppform. ingen merker noenting, bortsett fra vi som røyka før festen.
og vi driver ikke me dop vi er bare på fylla. Ingen bruker hasj, ingen identifiserer seg med det, eller er narkoman. vi har bare røyka det alikavell.

Så det er sån jeg har sett på det. rusmiddler er overalt, og mange bruker de. bare ikke alle vet hva de skal se etter, men de er hær i vårt sammfun.
Hei! Jeg har lagd ny profil for å ikke inkriminere meg selv.
Hva bruker jeg av rus, og hvilke forhold har jeg til det?

Jeg drikker (sjelden, kanskje hver 3. helg) fordi det gjør meg ekstra utadvent og sosial. Liker å feste og sjekke opp damer av og til.

Det jeg dog har et mye kjærere forhold til, er Cannabis, LSD, MDMA og DMT.

Jeg har tatt LSD ca 10 ganger fordelt over 4-5 år. Jeg jobber som musikkprodusent, og du har garantert hørt musikken min på radio flere ganger. Mange ser på musikk som en forbruksvare. Jeg derimot ser på musikk som høy kunst, rett og slett den mest direkte formen for emosjonell kommunikasjon vi mennesker har. I musikk hører jeg det urmenneskelige. Direkte, upåvirkede følelser.

Så hva har disse stoffene med musikk å gjøre? Vi mennesker har en trang til å kategorisere sanseinntrykkene våre. Er det snø ute, så assossierer vi det med Jul. Hører vi på Justin Bieber, assossierer vi musikken med imaget til Justin Bieber. Hører vi på metall, assossierer vi det med djeveler og andre obskure ting.

LSD, MDMA og DMT gir meg forståelse for musikk på et dypere plan. Fremfor å få sosiale og kulturelle assossiasjoner til musikk, ser jeg vakre, svenende mønstre når jeg lukker øynene. Kaleidoskoper av en ufattelig kompleksitet som pulserer i takt med musikken. Alle sanser blir til ett, og man forstår hvordan verden kun består av sanseinntrykk, og at all mening vi tilgir verden er syntetisk.

Har det gått så bra med meg da? Jeg er utrolig suksessfull rent overfladisk. Jeg driter bokstavelig talt penger, og har all den sosiale bekreftelsen noen kunne ønsket seg. Mange ville sett på meg som en stjerne.

Faktum er dog at psykedeliske stoffer kan utfordre ens personlighet og ego så langt at man kan miste bakkekontakt. Det har jeg gjort mange ganger. Jeg har vært mange forskjellige personer gjennom livet mitt. Jeg har en konstant indre dialog som filosoferer over eksistensen, sosiale normer, politiske synspunkter osv. Det har gjort meg mer intelligent, men også mer sårbar som person.

Hvilket stoff angrer jeg mest på at jeg har tatt?
Definitivt cannabis. Det er et fantastisk stoff og passer perfekt for de som vil utfordre sin egen psyke på en forsiktig måte. Problemet er at det er svært sløvende, og derfor også avhengighetsskapende. Dette er et stoff som har gjort meg svært apatisk til tider, og tiltaksløs. Noe som ikke går i hånd med mine musikalske ambisjoner.

Jeg tar stimulanter av og til, spesifikt ritalin. Dette er fordi det øker produktiviteten min noe så til de grader.
Jeg driver med illegale rusmidler fordi det er gøy, og fordi jeg har evnen til å skille mellom umoralsk og ulovlig.
Sist endret av Juicekongen; 18. oktober 2016 kl. 05:33.
Hvorfor drikker folk alkohol da? Fordi det er gøy og sosialt? Du må ikke være narkoman for å ruse deg. Finnes mange streite folk som ruser seg på både det ene og det andre illegale rusmidlet.


Personlig gjør jeg det fordi det er gøy, sosialt og fordi alkohol er et dårlig rusmiddel.


Edit: Nå skal det sies at jeg drikker også, men det er ikke det rusmiddelet jeg foretrekker. Ikke er jeg så veldig glad i cannabis heller, så røyker det ytterst sjelden.
Sist endret av seroto9n; 18. oktober 2016 kl. 06:48. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Jeg gjør det rett og slett av samme grunn som at folk drikker alkohol.
Det at de du har hatt kontakt med er bunnen av bøtta er pga. det er først på det nivået man kan få hjelp. Man kan ikke ta opp rusmiddelproblematikk med fastlegen om man er i jobb og fungerer da førerkortet står i fare for å ryke. Det er også en slippery slope så man innser kanskje ikke problemet før det er for sent heller.
Rusmidler kan gi deg opplevelser som ikke er tilgjenglig på andre måter.
Tror det blir vanskelig å peke på en bestemt grunn til at folk ruser seg. Mennesker er komplekse vesner og grunnen til at man velger å ruse seg kan variere fra gang til gang. Jeg tror egentlig at det munner ut i at vi liker følelsen det gir, uavhengig av "hensikten" rusen har.
Jeg ruser meg fordi jeg trenger et avbrekk fra mitt vanlige meg, og det er de eneste gangene jeg virkelig føler ting.

Til vanlig, så har jeg kun tre følelser. Hat, Sexlyst, og lysten til å ruse meg. Når jeg er rusa, så får jeg kjenne på følelsen av lykke, empati, og depresjoner. Dette er følelser jeg til vanlig ikke har. Når jeg er edru, så går jeg konstant rundt i den samme sinnstilstand. Jeg er ikke lykke, men jeg er heller ikke deprimert. Det eneste jeg vet på dette tidspunktet, er at jeg trenger rusen for å klare å relatere meg til andre mennesker her i verden, og for å klare å utvikle meg selv videre som person.

Jeg kan faktisk ikke huske hvordan det føles å være glad i noen, med unntak av når jeg tar MDMA. Hjernen min sier at det er ikke vits å bli glad i noen, for de kan når som helst dø. Blir du glad i noen, så blir du trist når de forsvinner, altså så mener hjernen min at dette er en unytting følelse. Dette fører også til at jeg aldri har forelsket meg i et annet menneske siden jeg var 12 år.

Rusen gir meg et innblikk i disse følelsene igjen, og jeg håper at rusen lar meg lære å få de tilbake.
Jeg startet å ruse meg(cannabis) av ren interesse for det ukjente og ulovlige. Ventet med dette til jeg flyttet hjemmefra da det ikke lot seg gjøre hjemme hos mor.
Så jeg startet så å si dagen jeg flyttet ut og har nå, noen år senere testet det meste(ikke opiater&disso). Skal innrømme jeg har tatt noe skade av dette opp igjennom, for det meste psykisk men dette hovedsakelig på grunn av uvitenhet og arogans rundt psykadelika i mine yngre dager.

Hadde du spurt meg som 18 åring om dop annet enn cannabis hadde jeg svart med avsky og var ikke personen som skulle røre noe slikt. Jeg er da prim eksempel på hvordan cannabis fungerer som ett gateway dop nettopp fordi det er ulovlig. Var dealer/bekjent som introduserte meg for de hardere stoffene som mdma.
Legger merke til hvordan tankegangen min er endret da jeg idag ser på alkohol med avsky og ser direkte ned på de som drikker seg drita hver helg.
Jeg "ruser" meg først og fremst strategisk, og for noen sjeldne anledninger for gøy.

Har tilrettelagt livet og siktet meg inn på stier som gjør at det først og fremst er når jeg er edru jeg føler meg høyest.
Så det er aldri noen bruk for å rømme, såkalt "escapism" i mitt liv, selv om det kanskje ikke alltid var tilfellet i starten.

Med det kan jeg røpe at meditasjon er mitt nummer én foretrukne "rusmiddel".

Eller har jeg en kveld i uka eller annenhver uke hvor jeg bruker ørsmå doser Ketamine hjemme alene. Hva har jeg igjen? Stabilt godt humør, psykologisk innsikt, motivasjon og personlig vekst med mer.

Bruker LSD en sjelden gang for spirituell utvikling. Hva meg angår er LSD ypperlig for oppløsning av egoet og for å indusere egodød. Noe jeg føler jeg har helt ufattelig mye igjen for, og som forrandrer meg til det bedre og tar meg til et nytt nivå hver eneste gang.

Sopp er en lærer jeg setter pris på og jeg har virkelig godt av litt privatundervisning i ny og ne.
Minimum en gang årlig.

MDMA er ubeskrivelig herlig. Bare ta det sammen med gode venner og la kvelden utfolde seg. Våkner alltid dagen etter og føler at ting jeg har latt plage meg er borte av seg selv, hver gang.
3 - 6 ganger i året.

Til og med Benzodiazepiner tilfører mye godt i mitt liv ved forsiktig og fornuftig bruk. Sliter mye med nervesmerter i skuldre og nakke og er smålig revmatiker, noe jeg holder relativt i sjakk med top-knotch kosthold og avslapningsteknikker. Over perioder med mye trening og / eller stress kan det uansett toppe seg og jeg får låser i både rygg og nakke som er vanskelig å behandle. Da setter jeg av en helg med to stk blåvalium og tøyer, strekker og slapper av så dypt som mulig og voila, jeg er good to og igjen på Mandag.

Aldri vært fan av alkohol og har ikke drukket meg full siden 2007. Cannabis er også lagt på hyllen for godt.
Opprør, føles godt, minner meg om at hjertet kan stoppe når som helst på hvem som helst og dette gir meg litt bedre perspektiv på tid og dette korte livet.
Jeg skulle ønske jeg kunne si jeg ruser meg bare fordi det er gøy (det er selvfølgelig også en del av det). Men for min del handler det først og fremt om flukt. Flukt fra meg selv, kjedsomhet, de rundt meg osv. Jeg har i voksen alder, fått diagnosen ptsd. Før jeg fikk diagnosen røyka jeg hasj hver dag, antagelig fordi det tildels minska symptomtrykket mitt. Jeg har siden vært i behandling for det de så fint kaller: "cannabinoid avhengighetssyndrom" og er fortsatt i behandling for PTSD. Jeg var clean i 2-3 år, også begynte jeg igjen å røyke hasj, og har siden prøvd amfetamin, kokain, mdma, ghb, og benzo. Endel av det har jeg kutta ut(kokain, ghb og benzo). Det jeg fortsatt bruker, bruker jeg fordi jeg, iallfall midlertidig, gir meg noe jeg føler jeg mangler. Amfetaminen gir meg selvtillit og troen på meg selv, hasj gir meg ro, og mdma gjør deg mulig for meg å åpne meg og utrykke ovenfor de jeg er glad i, at jeg er nettopp det.

Jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg kunne få være "normal", og slippe å lene meg på rusmidler for å få til normal fungering. Problemet er bare at i helsesystemet så er ikke jeg "syk nok" til å få oppfølginga jeg trenger. Jeg får 45 min hver 14. dag for å nøste opp i det vondeste som har skjedd meg (voldtatt da jeg var 12). Jeg har prøvd medisiner de ville gi meg (ssri og antipsykotiske), problemet er bare at jeg ikke vil sitte som en tanketom sekk i sofaen.

Hasj har veldig mye mindre bivirkninger enn anti-psykotiske for meg. Jeg håper jeg fortsatt lever den dagen vi med ptsd kan medisinere med hasj her til lands, eller kanskje til og med bli frisk med mdma i behandling.

Om det er noe mer du lurer på, må du gjerne sende en pm jeg synes psykologi er jævlig interessant.

PS. Røyker eller ruser meg aldri før/2-3 dager etter timer med psykolog.
Grunnene for å ruse meg er veldig forskjellige og varierer åpenbart fra stoff til stoff.

Cannabis: Blir fort en dagligdags ting dersom jeg ikke ''har noen grunn til å ikke gjøre det hver dag''. Bruken eskalerer alltid fort og jeg ender stort sett opp med ett daglig forbruk som strekker seg over 4-12mnd før jeg tar noen uker pause for å gjøre det samme om igjen. Grunnen til at jeg ruset meg på cannabis er stort sett at jeg kjeder meg. Hvorfor sitte å glane på en film edru når du kan gjøre det i cannabis rus?
Pr.dags dato har jeg en grunn til å ikke gjøre det hver dag og bruker det 1-2 ganger i måneden. Stort sett i sosiale sammenkomster, men også alene.

Amfetamin/Cola/Ecstacy: Brukes bare i festlige anledninger kombinert med alkohol ca 10 ganger i året, noe jeg absolutt ikke ser på som ett problem. Det brukes stort sett for å få en livligere kveld. Jeg holder ut lenger, er artigere å ha med å gjøre samtidig som jeg koser meg mer. Uten unntak.
Jeg prøver dog å begrense meg og bruker det bevist så ''sjeldent''. Det blir fort en vane sak og det blir ikke det samme å gå på by'n uten.

LSD/MDMA: Brukes ca 4 ganger i året. Mine absolutte favoritter som jeg bare elsker! Jeg bruker det utelukkende for å utforske meg selv og min egen bevissthet sammen med gode venner. Mine beste minner stammer utelukkende fra tripper på LSD og jeg føler absolutt at det utfordrer og forbedrer meg som menneske. Klisje? Ja, men det er fortsatt helt sant.
Jeg elsker det.
Sist endret av random12345677; 18. oktober 2016 kl. 19:39.
Det med hvorfor en tar rusmidler er et utrolig vanskelig spørsmål, hvor et helt presist svar krever mer introspeksjon enn man vanligvis kan forlange av den vanlige mannen i gata. Man kan ha en tanke om hvorfor man egentlig gjør som man gjør, men det ligger somregel veldig mye mer bak det enn man tror, og det er så mange faktorer og tilfeldigheter som spiller inn på dette at det nærmest blir umulig for meg å svare uten å gå på ville tangenter annenhver setning om ting som har preget tankemønsteret og hverdagen min opp i gjennom. Og alt dette er uansett kun personlige meninger, sterkt preget av følelser, om meg selv.

Når det er sagt, føler jeg selv at grunnen til at jeg (startet med å) ruser meg hadde noe med en sterk følelse av at noe ikke var helt som det skulle. En liten urolig tanke i bakhodet mitt som sa at jeg alltid kunne gjøre mer, at jeg alltid måtte lære nye ting, at jeg alltid måtte prøve nye ting, og at det alltid var mer der ute å gjøre. Jeg gjorde på en måte ikke nok, var rastløs med meg selv, og var ikke tilfreds med hvordan ting var. Jeg var en ungdommelig klump av energi som alltid ville utforske det uutforskede, og som så glede og mening i å dele opplevelser og erfaringer med andre.

Etterhvert ble det mer hva jeg selv fikk ut av det på egenhånd fremfor uten. Jeg kunne gå mye dypere inn i problemstillinger, tenke mer abstrakt og forstå ting på en helt annen måte når jeg satt på mine endeløse Wikipedia-tokter. Jeg kunne tenke meg frem til påstander jeg senere fant ut var anerkjente teorier innenfor feltet kun ved å lese om hvordan ting hang sammen. Fokuset var totalt og det fantes ingenting annet.

Det ene eskalerte til det andre, og før man vet ordet av det sitter man og har en trang for å gi hjernen kjemisk input konstant. Hjernen ble vant med at det strømmer til neurotransmittere konstant, fremfor kun i situasjoner hvor kroppen synes det er nødvendig å fortelle hjernen hva den skal tenke - og man får mye mer ut av tiden sin om man er ruset enn om man ikke er fordi det tar lang tid å vende seg til å ikke ha det sånn, og igjen gjenopprette den kjemiske balansen, i tillegg til vanene og rutinene som kreves ved å ikke være ruset konstant.

Jeg tror det meste bygger rundt hva man selv aksepterer, hva man selv forestiller seg vil skje på et rusmiddel (som kommer av tidligere erfaringer med rusmiddelet) og hvilke fordeler rusmiddelet har for deg som person der og da vs ulemper der og da ved og ikke ta det. Det er fryktelig enkelt å tillate seg en øl på fredagskvelden, sånn du alltid gjør, selv om du går på antibiotikakur. Du vet at det kan ødelegge antibiotikakuren, du vet du kan bli syk og gå igjennom de siste ukenes helvete igjen, men du fortjener den ølen når du har gått i gjennom det du nylig har gått i gjennom.

PS: Mitt prefererte rusmiddel er amfetamin, injisert. Er veldig glad i å utforske og utfordre mine egne tanker, så tar gjerne litt hasj når jeg ikke tar amfetamin, og sett bort i fra dette er LSD det beste som finnes. I perioder hvor rusmisbruket tar overhånd er GHB det beste som finnes.

Jeg holder meg somregel på et nivå hvor bruket ikke går ut over hverdagen generelt sett. Arbeid, søvn og næring kommer først. Det å opprettholde sosiale relasjoner er og vil alltid være en av de viktigste faktorene for både god helse og å ikke skli helt ut.
Sist endret av psychenaught; 18. oktober 2016 kl. 19:52.
Hvorfor bruker folk rusmidler? Hvorfor ikke. For min del hang det sammen med nysgjerrighet og utforskning. Ville være åpen for den delen av livet og utforske mine tanker og assosiasjoner. Det blir som å reise til utlandet. Jeg liker å oppleve en sinnsstemning som mdma og sopp kan fremheve. Det er en snarvei til en underliggende uuttalt sannhet spirituell sannhet om meg selv som menneske og sammen med andre mennesker.

Ulovlig ja. Mdma ble ikke ulovlig før på 80 eller 90 tallet her i Norge. Du kan spørre deg selv om moralen i ett samfunn som forbyr naturen istedenfor å godta den.

For deg som psykologi student får du nok ett skjevt bilde av saken. Husk at vi er alle individer og det fins alle mulig tenkelige typer.
Selvmedisinering. Jeg er bare rolig når jeg ruser meg. Jeg gjør det alikvel ikke ofte nok til å ha et rusproblem, og har heller aldri vært (fysisk, i alle falll) avhengig. Men det er er definitivt, 100%, symptomlindring for meg. Unntaket må eventuelt være et par ganger når jeg har tatt ting på fest eller sammen med andre, hvor det bare er for gøy.
Skinny But Dangerous
SkinnyPIMP's Avatar
Selv blir jeg mentally insane dersom jeg går lengre perioder uten rusmidler, alikevel har jeg funnet en balanse som fungerer for meg. Og det er det som er svaret.
Det gir meg ekstremt mye rett og slett.

(Psychedelics) Lært mye om meg selv og setter mer pris på natur.
(MDMA) Fantastisk empatogen som har gjort meg veldig glad i mennesker/menneskelige relasjoner.
(Cannabis) Dette var introen til mye. Mye latter og gode måltider med venner.
(Stimulanter) Good times ute på byen. Disse er litt skumle, men man kan lære mye av rusen som man kan ta med seg videre i edru tilstand.
for min del handler det nok mest om å oppleve noe nytt . jeg finner glede i moderat risiko.
Trådstarter
Sitat av Octane Vis innlegg
Hei! Jeg har lagd ny profil for å ikke inkriminere meg selv.
Hva bruker jeg av rus, og hvilke forhold har jeg til det?

Jeg drikker (sjelden, kanskje hver 3. helg) fordi det gjør meg ekstra utadvent og sosial. Liker å feste og sjekke opp damer av og til.

Det jeg dog har et mye kjærere forhold til, er Cannabis, LSD, MDMA og DMT.

Jeg har tatt LSD ca 10 ganger fordelt over 4-5 år. Jeg jobber som musikkprodusent, og du har garantert hørt musikken min på radio flere ganger. Mange ser på musikk som en forbruksvare. Jeg derimot ser på musikk som høy kunst, rett og slett den mest direkte formen for emosjonell kommunikasjon vi mennesker har. I musikk hører jeg det urmenneskelige. Direkte, upåvirkede følelser.

Så hva har disse stoffene med musikk å gjøre? Vi mennesker har en trang til å kategorisere sanseinntrykkene våre. Er det snø ute, så assossierer vi det med Jul. Hører vi på Justin Bieber, assossierer vi musikken med imaget til Justin Bieber. Hører vi på metall, assossierer vi det med djeveler og andre obskure ting.

LSD, MDMA og DMT gir meg forståelse for musikk på et dypere plan. Fremfor å få sosiale og kulturelle assossiasjoner til musikk, ser jeg vakre, svenende mønstre når jeg lukker øynene. Kaleidoskoper av en ufattelig kompleksitet som pulserer i takt med musikken. Alle sanser blir til ett, og man forstår hvordan verden kun består av sanseinntrykk, og at all mening vi tilgir verden er syntetisk.

Har det gått så bra med meg da? Jeg er utrolig suksessfull rent overfladisk. Jeg driter bokstavelig talt penger, og har all den sosiale bekreftelsen noen kunne ønsket seg. Mange ville sett på meg som en stjerne.

Faktum er dog at psykedeliske stoffer kan utfordre ens personlighet og ego så langt at man kan miste bakkekontakt. Det har jeg gjort mange ganger. Jeg har vært mange forskjellige personer gjennom livet mitt. Jeg har en konstant indre dialog som filosoferer over eksistensen, sosiale normer, politiske synspunkter osv. Det har gjort meg mer intelligent, men også mer sårbar som person.

Hvilket stoff angrer jeg mest på at jeg har tatt?
Definitivt cannabis. Det er et fantastisk stoff og passer perfekt for de som vil utfordre sin egen psyke på en forsiktig måte. Problemet er at det er svært sløvende, og derfor også avhengighetsskapende. Dette er et stoff som har gjort meg svært apatisk til tider, og tiltaksløs. Noe som ikke går i hånd med mine musikalske ambisjoner.

Jeg tar stimulanter av og til, spesifikt ritalin. Dette er fordi det øker produktiviteten min noe så til de grader.
Vis hele sitatet...
Man skal ikke tro alt man leser, men dersom du er norsk og "driter penger" som musikkprodusent, er ikke mulighetene så veldig mange
Livet er kjipt uten.
Jeg har vel prøvd rusmidler innen de fleste kategorier, har en nokså utfyllende merittliste. Uansett, det er forskjell på nysgjerrighet og regelmessig bruk.

Har røyka mer eller mindre hver dag i 15 år. Masterutdannet med god jobb. Elsker hva cannabis gir meg (temmer indre uro/tankekjør), men liker ikke at den har så stor kontroll over søvnvanene mine. Men, men. Hver sin last

Å nekte for at MDMA et par ganger i året er fantastisk, ville jo bare vært veldig rart.

Og hvordan kan man IKKE være interessert i hva hjernen din potensielt kan by på ved hjelp av enkelte preparater?

Jeg har for øvrig alltid vært svært varsom hva dosering angår.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Jeg har røyket daglig i 5 år ca. Fordi jeg liker det, det er "sosialt", jeg sover bedre og har bedre matlyst. Var også tidligere plaget mye med migrene, ikke nå lenger. Merket at når jeg går 3-4 dager uten cannabis/hasj begynner migrenen å snike seg innpå igjen.

MDMA - for å ha det ekstra koselig med kjæresten en eller to ganger i året.
Rivotril - Hvis jeg er ekstra stressa en dag kan jeg godt ta rivo på 2mg en kveld for å få en litt mer "I don't give a fuck" instilling.

Ellers er det ingenting annet jeg kunne tenke meg å ta, jeg vet risikofaren ved Rivotril og dens avhengighetsskapende effekt og risikoer ved MDMA men er også oppmerksom på hvor mye jeg tar i løpet av en kveld, hvor mye væske jeg inntar og tar det aldri mer enn en dag om gangen.
Sist endret av Freakywomen; 29. oktober 2016 kl. 20:11. Grunn: Legge til en ekstra setning.
Groene bossen, tuinm
deGrønne Skoger's Avatar
Jeg drev i "ungdommen" mye, ja MYE med dop dvs omtrent alt du kan skrive ned, var egentlig ganske ute å kjørte på slutten. Kort oppsumert ett veldig usunt rus forhold. Men så gikk jeg på noen smeller og det ble stopp, faktisk helt 100% stopp i flere år.

Så fikk jeg ulcerøs kolitt som er en kronisk betennelses sykdom i tykktarmen med store "indre" blødninger og ett reint smerte HELVETE, dette første også til at jeg etterhvert utviklet veeeldig sterk angst, turte ikke engang gå ut av senga for å gå på do i min egen leilighet.


Så tok jeg frem den mildeste av alle rusmidler jeg har testet, nemmelig cannabis. Dette har vært en perfekt medisin for sykdommene mine, både betennelsen og angsten, tankekjør fosvinner, jeg får sove, jeg får matlyst, smerter fra tarmen forsvinner momentant, 50 do besøk i døgnet minker til 1-3 do besøk. Og sist men ikke minst, bortsett fra at man faktisk blir rusa i noen timer så er det NULL bivirkninger jeg kan rapportere om, jeg tar det riktignok alltid på kvelden når jeg ikke har noen fler gjøremål for dagen, aldri ifb med bilkjøring eller arbeid etc. Når jeg våkner dagen etterpå er jeg bare kjempe uthvilt og fin i kroppen. Medisiner jeg får fra sykehuset funker, men de har STERKE bivirkninger som grå stær, beinskjørhet, diabetes, hudkreft, høyt blodtrykk, psoriasis you name it, cannabis gir meg ingen

Fungerer ellers fint i hverdagen, er helt avholds fra alkohol, og cannabis bruker jeg bare når jeg føler jeg vill, har aldri kjent noen avhengihet, kan godt røyke hver dag i 2 uker for så å ikke tenke noe på det i en måndte, veldig avslappet forhold som fungerer meg helt perfekt, komme hjem fra arbeid en sen fredags kveld etter 100 timers arbeids uke å fyre bongen, legge seg ned med en god film og mat..... finnes ikke bedre måte for avslappning i mine øyne, det er så "sundt" at det burde neeeesten vær påbudt, mye bedre enn alle sovemedisiner og lykkepiller av ymse som skrives ut av leger idag.
Det er slik jeg kjenner livet. Jeg fungerer ikke i en verden uten rus, selv om jeg har ingen problemer med å slutte. Og nesten ingen andre enn meg vet det, for jeg skammer meg for mye til å gå ut og vise svakheten min - at jeg er ikke et ordentlig menneske.
Flukt fra den bedritne verden jeg lever i, trenger vel ikke utdype det mer... Overdreven bruk uansett hva det kommer til for å glemme mest mulig!
Sitat av Bisind Vis innlegg
Det er slik jeg kjenner livet. Jeg fungerer ikke i en verden uten rus, selv om jeg har ingen problemer med å slutte. Og nesten ingen andre enn meg vet det, for jeg skammer meg for mye til å gå ut og vise svakheten min - at jeg er ikke et ordentlig menneske.
Vis hele sitatet...
Sikker på at du ikke har et problem med å slutte? Høres dessverre veldig ut som et selvbedrag.
Sitat av Fiyah Vis innlegg
Sikker på at du ikke har et problem med å slutte? Høres dessverre veldig ut som et selvbedrag.
Vis hele sitatet...
Vet ikke hva du definerer som vansker med å slutte. Jeg har vel på et maks holdt meg i 7-8 måneder og så funnet ut at jeg klarer ikke forholde meg til normale individer uansett. Jeg får mindre spasmer, klarer ikke tenke og får en mindreverdighetsfølelse. Men skal innrømme at det var lenge siden jeg holdt meg så lenge, og det var ikke så ille da.. Men nå røyker jeg bare hasj. Har tatt mye annet i min ungdom som har gjort meg til et nervevrak, men finner ikke noe løsning på det.

Edit: Røyker ikke daglig. Kanskje 4-5 ganger i måneden, men opplever at det reduserer meg mye. Antipsykotika osv hjelper ikke mot det.
Sist endret av Bisind; 30. oktober 2016 kl. 20:20.
Jeg trenger imo
3 0
Jeg er helt ny her og har aldri prøvd noe mer enn imovane. Drikker veldig sjelden. Har brukt imo i 6 år og synes det til nå har fungert fint.var hos legen før helga og ba om en resept men han ville ikke jeg skulle øke noe. Jeg jobber turnus og kjenner at en arbeidsdag flyr avgårde når jeg hR fått sovet. Nå er jeg bare ganske fortvila
For å koble av, forlate virkeligheten og hverdagen en liten stund, men også for det sosiale med gode venner og fine stunder. Studere fulltid, jobber og har god kontroll over bruken, og skiller hverdag og fest.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Jeg er vell en del av den prosenten som bare ikke takler virkeligheten og hverdagen uten rus. Drikker ikke alkohol og røyker ikke hasj, for har funnet ut at det ikke er min type rus. Vil gjerne at jeg får lysten til å slutte en dag, men akkurat nå er jeg ikke klar for det. Ruser meg for å føle meg bra og fungerende.
Jeg bruker rusmidler fordi jeg føler det beriker livet mitt under riktige omstendigheter. Det er ikke noe jeg trenger i livet mitt som så mye annet jeg holder på med, men det gir meg ekstra mening. Jeg finner det utrolig interessant hvordan disse stoffene kan påvirke følelser og tanker. Det gjorde jeg før jeg i det hele tatt hadde prøvd noe. Jeg kan få helt andre perspektiv på destruktive tankemønstre og handlinger jeg har gjort i min edru tilstand, og dette hjelper meg ofte å se ting fra et annet perspektiv. Ergo; på tross av noen dårlige erfaringer har rus gitt meg mer enn det har tatt. Jeg klarer å balansere det med det normale livet - på godt og vondt.
Cannabis bruker jeg veldig regelmessig. Mest i sosiale settinger, men også alene innimellom for å utvide tankene mine og gjerne nyte video/musikk ekstra. Jeg føler heldigvis ingen absolutt trang til å bruke det hver dag, da hadde jeg vært kritisk på om jeg burde fortsette lenger da jeg har andre bekjente som spør meg om å få litt av mitt fordi de f.eks må ha en nattis for å sove. Der vil jeg ikke havne selv.
Andre stoffer som MDMA, kokain etc. brukes maks. noen få ganger i året da det er gøy, men ikke verdt å miste hele verdien av ved å miste kontrollen og bli avhengig av det eller andre stoffer for å nyte eller klare seg i livet.
Brukte/bruker rus for og føle musikken. Enkelt og greit
Satt og tenkte på dette ganske lenge før jeg faktisk kom frem til hvorfor:

Jeg bruker rusmidler fordi det er den ene tingen jeg gjør i livet utelukkende for meg selv, fordi jeg liker det og fordi jeg har det godt når jeg tar de rusmidlene jeg velger å ta.

Alt annet i livet gjør jeg for noen på en eller annen måte, og det er godt å ha et lite pusterom hvor jeg bare kan være meg selv. Hvor ofte dette er avhenger helt av hvordan livssituasjonen min er der og da: jeg har hatt noen år jeg ikke har rørt noe som helst fordi det ikke har vært praktisk forsvarlig, og jeg har hatt perioder hvor jeg har tatt et-eller-annet kanskje hver uke.

Slik jeg ser det er det forsvarlig så lenge jeg ikke inntar noen rusmidler forbundet med stor risiko, jeg konfererer alltid med lege i forkant (da venner som er utdannet lege som er positiv til rusmidler), og leser meg godt opp på stoffet i forveien.

I voksen alder har jeg i større grad begynt å kjøpe legemidler som krever resept ulovlig. Presentasjonsfremmende, hudbehandlende piller, medisiner for innsovning osv.
Sliter med depresjon, i ca. 5 år.
Mistet alle gode følelser, og det gjør jo hverdagen dødskjedelig.
Til og med å spille videospill som jeg likte jo utrolig godt, ble bare kjedelig.
I tillegg sliter jeg med ME, i ca. 7 år.

Når jeg Først fikk takk i cannabis, var det fantastisk.
Jeg kunne føle meg godt igjen, og jeg kunne fortsette mine interesser men spenning og glede.

ME foresaker at jeg kan bli utrolig sliten I hodet, og det er helt forferdelig. Føles som tortur og kan'ke annet enn og vente det over.
Cannabis hjalp utrolig I det området også, all slitsomhet bare forsvant fra hodet.

Men jeg mistet kontakten og har ikke fått tak i Sativa på flere måneder, så nå er alt bare dritt igjen.
Fikk tak i grønt indica jeg ble sykt stein av, der var digg men hjalp ikke en dritt.
Prøvde å sette meg inn I mørkenettet, men klarer aldri få gjort det pga den stygge ME.
Jeg har selv lurt på dette. Jeg ser ikke ned på de som ruser seg, og er mange i min krets som ruser seg. Selv har jeg ingen ønske om det, har røyka noen ganger, men har ingen effekt på meg. Men jeg ser på rusmidler som falsk lykke, det er mange låter det kan komme negative konsekvenser ut av det valget å ruse seg, jeg setter mye mer pris på "ekte" lykke. Om livet er kjedelig, så tar jeg overhånd og gjør det gøy. Jeg lar ikke samfunnet styre meg, jeg gjør akkurat det jeg vil, driter i om folk ser ned på meg. Men det må da være mye bedre å gjøre noe "ekte" enn å bruke penger og blande seg i dårlige miljøer(sier ikke alle er dårlige, men noen er litt på kanten). Jeg protesterer mot penger og det vanlige A4 livet, men jeg føler at det med rus blir bare en midlertidig og dyr løsning. Jeg endrer livsstilen min til noe jeg trives med isteden.

Er ikke meningen å tråkke på noen tær, og som sagt så ser jeg ikke ned på de som ruser seg.
Sitat av Nevo Vis innlegg
Men jeg ser på rusmidler som falsk lykke, det er mange låter det kan komme negative konsekvenser ut av det valget å ruse seg, jeg setter mye mer pris på "ekte" lykke.
Vis hele sitatet...
Er ikke lykkefølelsen bare hvordan man føler seg på et gitt tidspunkt? Ta forhøyninger av serotonin som eksempel. Serotonin er en nervetransmitter som regulerer apetitt, søvn og humør. Tramadol gjør at serotonin oppholder seg lengre i synapsene mellom nervecellene, og fører dermed til en god og tilfredstillende følelse i kroppen (dog ikke for alle).

Forklar meg hvordan min lykkefølelse, når jeg fornøyd sitter å leser en bok med noen piller tramadol innabords, er mer falsk enn lykkefølelsen til person som fysisk har kravlet seg opp på toppen av et fjell, og nyter forhøyede nivå serotonin pga treningen?
Sitat av gwalskar Vis innlegg
Er ikke lykkefølelsen bare hvordan man føler seg på et gitt tidspunkt? Ta forhøyninger av serotonin som eksempel. Serotonin er en nervetransmitter som regulerer apetitt, søvn og humør. Tramadol gjør at serotonin oppholder seg lengre i synapsene mellom nervecellene, og fører dermed til en god og tilfredstillende følelse i kroppen (dog ikke for alle).

Forklar meg hvordan min lykkefølelse, når jeg fornøyd sitter å leser en bok med noen piller tramadol innabords, er mer falsk enn lykkefølelsen til person som fysisk har kravlet seg opp på toppen av et fjell, og nyter forhøyede nivå serotonin pga treningen?
Vis hele sitatet...
Joda. Jeg er enig med deg at begrepet "falsk lykke" blir litt for dumt. Problemet med rus er at det ikke er en belønning som hjernen gir deg fordi man faktisk har oppnådd noe. Man får dermed ikke de samme assosiasjonene som etter f,eks trening. Man kan ikke gi seg selv "'æren" for lykken man har fått. Dette kan fort bli et problem om rusopplevelsene er majoriteten av "lykken" du får i løpet av en lengre tidsperiode.
Sist endret av Mirage; 22. november 2016 kl. 21:39.
Jeg anser rus som alt som gjør en kjemisk endring i hjernen, uavhengig av om det er et stoff som inntas eller om det er en handling som fører til økt velvære/lykke. Resultatet er det samme.

Sex er rus. Det er også avslapning foran tv'en etter en hard dag på skolen eller jobb. Det å prate med noen man er glad i, eller det å gjøre andre glad, ender med at man selv får en rus. I bunn og grunn koker det ned til at handlingene man gjør skjer på grunnlag av at man selv vil føle seg bra.

Så hvorfor ruser jeg meg ikke på alskens rusmidler hele tiden? Alt med måte, og til riktig tid. Det er andre gleder som det å lære noe nytt, mestringsfølelse og det å gjøre andre glad. Det hadde ikke vært rom for disse gledene om man hadde sitti med nåla i armen.

Er det noen andre som deler mitt syn eller som eventuelt har noen innspill?
Sitat av Fuglern Vis innlegg
Dette kan fort bli et problem om rusopplevelsene er majoriteten av "lykken" du får i løpet av en lengre tidsperiode.
Vis hele sitatet...
Helt enig, alle bør strebe mot en eller annen form for balanse i livene deres. Men så lenge det bare skjer i ny og ne, ser jeg ingen forskjell på "naturlig" rus og doprus. Har jeg ikke oppnådd noe når jeg etter en uke har vært på jobb 8 timer dagen, 5 dager i strekk, og på den måten bidratt til samfunnet, i tillegg til å ha delt middager og gode stunder med folk og dyr? Har jeg ikke fortjent å se veggen renne som en elv på LSD, om det er det er ønsker å bruke lørdagen på?

Sitat av Marr Vis innlegg
Så hvorfor ruser jeg meg ikke på alskens rusmidler hele tiden? Alt med måte, og til riktig tid. Det er andre gleder som det å lære noe nytt, mestringsfølelse og det å gjøre andre glad. Det hadde ikke vært rom for disse gledene om man hadde sitti med nåla i armen.

Er det noen andre som deler mitt syn eller som eventuelt har noen innspill?
Vis hele sitatet...
I all hovedsak ser vi likt på det. Folk velger å avstå fra rus store deler av tiden fordi man har andre forpliktelser. Forpliktelser man ønsker å beholde i livet, som til familie, kjærester og venner. Folk flest er rett og slett såpass tilknyttet verden, enten det er natur, dyr, folk, eller kunst, at man ikke vil gi bort alt for rusen alene.

De som har tatt uheldige livsvalg og kanskje en dag befinner seg isolert og ensomme, vil kanskje ruse seg i større grad, fordi det er i alle fall noe å knytte seg til.
Sist endret av gwalskar; 23. november 2016 kl. 16:41.
Sitat av gwalskar Vis innlegg
Helt enig, alle bør strebe mot en eller annen form for balanse i livene deres. Men så lenge det bare skjer i ny og ne, ser jeg ingen forskjell på "naturlig" rus og doprus. Har jeg ikke oppnådd noe når jeg etter en uke har vært på jobb 8 timer dagen, 5 dager i strekk, og på den måten bidratt til samfunnet, i tillegg til å ha delt middager og gode stunder med folk og dyr? Har jeg ikke fortjent å se veggen renne som en elv på LSD, om det er det er ønsker å bruke lørdagen på?
Vis hele sitatet...
Selvsagt. Det er nettopp det jeg snakker om. Problemet kommer jo når man baserer livet sitt på neste gang man skal ruse seg, samtidig som man gir faen i alt annet i livet.
Sitat av gwalskar Vis innlegg
I all hovedsak ser vi likt på det. Folk velger å avstå fra rus store deler av tiden fordi man har andre forpliktelser. Forpliktelser man ønsker å beholde i livet, som til familie, kjærester og venner. Folk flest er rett og slett såpass tilknyttet verden, enten det er natur, dyr, folk, eller kunst, at man ikke vil gi bort alt for rusen alene.

De som har tatt uheldige livsvalg og kanskje en dag befinner seg isolert og ensomme, vil kanskje ruse seg i større grad, fordi det er i alle fall noe å knytte seg til.
Vis hele sitatet...
Du forstår meg ikke helt. Jeg mener de forpliktelsene du prater om også er en rus i den forstand at det påvirker hjernen din. Det er jo opplagt at det slippes ut lykkestoffer i hjernen din når du blir glad fordi du har nådd en fjelltopp, eller vært ekstra snill med familien. Akkurat som hvilket som helst rusmiddel.

Jeg mener livet i seg selv ikke er annet enn rus i ulike former. Alle vil oppnå mest mulig rus, føle seg best mulig. Så må man balansere forholdet mellom inntak av stoffer og naturlig rus.
Sist endret av Marr; 23. november 2016 kl. 20:49.
Sitat av Marr Vis innlegg
Du forstår meg ikke helt. Jeg mener de forpliktelsene du prater om også er en rus i den forstand at det påvirker hjernen din. Det er jo opplagt at det slippes ut lykkestoffer i hjernen din når du blir glad fordi du har nådd en fjelltopp, eller vært ekstra snill med familien. Akkurat som hvilket som helst rusmiddel.
Vis hele sitatet...
Ja, helt enig. Jeg burde ha skrevet "doprus" istedet for bare "rus" i mitt forrige innlegg - "Folk velger å avstå fra doprus store deler av tiden fordi man har andre forpliktelser (former for rus)". Variasjon gjør livet spennende :P
Sitat av Vurtne Vis innlegg
Først og fremst vil jeg si at dette ikke er noe personlig angrep på noen av dere her inne. Jeg har selv jobbet i psykiatri, hovedsakelig med rus-avhengige. Jeg studerer psykologi i Trondheim og går 4 året.
Når det er sagt vil jeg innrømme at jeg kaster bort store deler av livet mitt på andre idiotiske ting, og jeg henger langt etter på skolen. Grunnen til at jeg spør er fordi jeg virkerlig lurer på hva som driver dere til å drive med dop? Her inne er det et stort samfunn der mange deler samme entusiasme overfor rusmidler og jeg synes det er fint at dette forumet finnes, men jeg blir ikke mindre nysgjerrig av den grunn.
Er det så lett som at de fleste rusmidler i bunn og grunn er mindre farlige enn alkohol (som er lovlig)? Er det noen som ruser seg ofte og som ikke er burnouts?

Jeg skal innrømme at jeg har et veldig skjevt inntrykk av unge mennesker som ruser seg, da de jeg har jobbet med virkelig har vært bunn av bøtta, men det er også derfor jeg spør. Jeg lurer på hva det er som driver dere til å bruke så mye tid på noe som er ulovlig, og som igjen resulterer i et behov det er vanskelig å tilfredstille.
Vis hele sitatet...
Det er mange som driver med dop over lang tid som du aldri vil merke det på. Alkohol er farlig på linje med Heroin og skulle vært satt der. Jeg har ødelagt heløe livet med denne driten, men har fått et bedre liv med subutex, ( Men er tungt og få tak i samt dyrt. Hvis du har valget imellom svake doptyper og alkohol er svaret ifra en alkoholiker: Velg dopet, alkoholen gjør deg gal, og er helt forferdelig og være dårlig av. Tror rett og slett det er mange som mangler et eller annet i livet som de bruker dop/alkohol for og bekjempe eller skjule. Det er egentlig trist at man ikke har mere bestemelsesrett over eget liv slik at man kunne valgt noe som passet seg og sitt liv uten og gå lange turer utenom og kanskje dø på veien for å finne et bra substitutt. Det som er ille er at det er såkalte utdannede folk som mange aldri har hatt behov for denne flukten som liksom skal bestemme hva vi skal få.... Trist og slitsom med et slik overstyre i livene.

Sitat av Alkoholiker Vis innlegg
Det er mange som driver med dop over lang tid som du aldri vil merke det på. Alkohol er farlig på linje med Heroin og skulle vært satt der. Jeg har ødelagt heløe livet med denne driten, men har fått et bedre liv med subutex, ( Men er tungt og få tak i samt dyrt. Hvis du har valget imellom svake doptyper og alkohol er svaret ifra en alkoholiker: Velg dopet, alkoholen gjør deg gal, og er helt forferdelig og være dårlig av. Tror rett og slett det er mange som mangler et eller annet i livet som de bruker dop/alkohol for og bekjempe eller skjule. Det er egentlig trist at man ikke har mere bestemelsesrett over eget liv slik at man kunne valgt noe som passet seg og sitt liv uten og gå lange turer utenom og kanskje dø på veien for å finne et bra substitutt. Det som er ille er at det er såkalte utdannede folk som mange aldri har hatt behov for denne flukten som liksom skal bestemme hva vi skal få.... Trist og slitsom med et slik overstyre i livene.
Vis hele sitatet...
Det finnes flere typer narkomane som flere typer alkoholikere: Det er de udugelige de som du sier er "bånn i bøtta" og så er det fungerende de som bare trenger og få tatt " the edge off"... Mange ønsker et vanlig liv men blir sittende fast i søket etter lykken iblandt dopet og alkoholen, samt de flese alkoholikere ikke er "kjeltringer/tyver" på linje med narkomane det er sikkert tungt for noen og høre og det finnes sikkert unntak men jevnt over er det slik..
Sist endret av Freeatlast; 24. november 2016 kl. 11:17. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.