En indre stemme, ja. På samme måte som å ha indre bilder av tanker og visualiserer tanker. En vesentlig del av folk har ingen eller "mangler" en av disse. En like vesentlig del vet ikke at det motsatte av deres egen tilstand er mulig!

Ung: Det du kan forsøke er f.eks å legge deg og sove, og se an om du får det tilbake etter søvn. Det er uansett sent nok til at det er en god idé uansett.

Å plutselig dra fra en tilstand til en annen er neppe "deilig". Syns det er litt teit å forsøke å kapre tråden til å handle om dere selv.

Jeg har epilepsi av den typen hvor jeg får krampeanfall. Jeg har også opplevd en annen type anfall som går ut på akkurat det du beskriver her, den indre stemmen min forsvinner, og jeg går inn i en slags panikktilstand, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg får ikke sagt et ord, jeg får bare signalisert med hendene at nå har jeg et anfall og trenger at noen kommer og støtter meg til det går over. Kan vare 2-3 minutter.

Jeg aner ikke, men med epilepsimedisin har det aldri skjedd igjen, og heller ikke krampeanfall. Kanskje noe du bør gå til en nevrolog med?

Legger til: Jeg skulle også ønske at den stemmen kunne holde kjeft noen ganger..

Afantasi er en ekte greie. Syntes det er litt fascinerende at folk oppfatter ting annerledes, særlig med ting mange av oss tar for gitt. Tok ikke så lang tid å Google
Trykk på linken til Francis Galton så finner du mer interessant å lese

Fortell meg mer: Ser du ordene i hodet? Hvis nei, hvordan kan man tenke et ord uten å "se" eller "høre" det? Er det bilde som representerer ordene? Så må jeg jo spørre om du har inntatt noen medisiner (lovlig eller ulovlig) som kan være årsaken?
Dette er så fascinerende at hjernen min snart eksploderer av spørsmål Tror jeg må sette fyr på google.

Utrolig fascinerende tråd. Jeg elsker å lese om hjernen og våre forskjellige funksjoner. Vi er alle unike med likhetstrekk.
Min stemme er alltid der, fra jeg våkner til jeg sovner, som oftes begynner hjernen min å synge den siste sangen jeg hørte dagen før. Jeg leser også tregt pga stemmen som leser og må lese hvert ord som om jeg hører en lydbok.
Når jeg lukker øynene er det som regel all slags farger i alle slags formasjoner, som uklare psykedeliske bilder.
Jeg klarer iblandt å få stemmen til å holde kjeft gjennom meditasjon, men det er ofte vanskeligere når man mediterer for da blir det nesten som at stemmen snakker mer. Som å si "ikke trykk på knappen", så skriker alle sanensene dine at du MÅ trykke på knappen. Jeg har ingen diagnoser, men så har jeg heller aldri blitt testet for noe selv om jeg garantert har minst en :P

Det er da fortsatt ikke en lidelse. Bare et fenomen/personlighetstrekk.

Ser jo nå at han som nevner det skriver det i gåsetegn, men... Jeg er fortsatt av den oppfatning at folk i dag lar seg bli hypokondere av Facebook og shaman Durek.

For meg høres dette ut som noe jeg ville kontaktet lege for. Iallefall visst det ikke gir seg etter søvn.
Første jeg tenkte var at dette kan ha en nevrologisk bakgrunn, som sykdom eller skade. Eller evt. Legemidler eller Rusmidler. Slik som sterke sovemedisiner som Apodorm.

Eller kanskje antipsykotika som Seroquel, da får man ikke akkurat tenkt mye.

Men vær forsiktig med å si til en lege at du har en indre stemme, en gang jeg sa det til en lege på legevakten i Bergen så begynte han å mistenke meg for å høre stemmer og fikk meg tvangsinnlagt til observasjon på Sandviken i 10 dager.

Var dog etter voldshendelse der jeg hadde drukket mye alkohol, foreldrene mine kranglet om meg og jeg var svært sint etter nettopp å ha funnet ut at mine eneste "venner" jeg har hatt i livet mitt viste seg å være en psykopatisk, sadistisk kvinne som lekte med meg og i flere år (kanskje 5) hadde latet som hun hadde vært alle disse personene og lekt med følelsene mine på en sadistisk måte.

Så jeg fikk raserianfall og truet med å drepe faren min. Moren min tok jeg kveletak på da jeg fant ut hun hadde ringt politiet. Hadde 2 i promille og 20-30 min senere ga jeg meg frivillig opp til 5-8 politibetjenter som kom med skjold og batonger.

De kom heldigvis ikke skrikende inn slik de pleier å gjøre, men sendte inn en kvinnelig politibetjent som hyggelig og med lav stemme spurte om jeg kunne legge fra meg kniven. Synd ikke politiet gjør det på den måten oftere.
Jeg var 19.

Deg om det, Durek og Facebook har ingen påvirkning på meg. Ingen har bedt deg gå i tog eller bytte ramme på fb-profilen din for å støtte ofre som lider av afantasi
Er stor Phineas Gage fan sjæl

Ja meg om det. ADHD og autisme f.eks. er diagnoser jeg tenker folk hypokondrer seg til. Muligens mat for en annen tråd
Men å glemme bilnøklene i bilen til støtt og stadighet er ikke tegn på at du har ADHD(et spesifikt "tegn" jeg leste beskrevet i en meme på Facebook fra adhd-united gruppen ellerno). Det er et tegn på at du er glemsk.

Overdiagnostisering er et tema i psykiatrien om dagen.

Jeg har alt for realistiske bilder i hodet når jeg lukker øynene, kan se biler og busser og alt som bare kjører rundt og rundt. I helt virkelig grafikk, er litt skremmende og tenke på innimellom hvor klart det ser ut, føler avogtil jeg lever i matrix

Det skjer forsåvidt også viss jeg spiller et spill for mye, så ser jeg det spillet i hodet når jeg prøver å sove, får et langt ekko.

Tankeekko kalte psykologen det uten å utdype eller lære meg noe særlig om det

Prøv Alan watts guided meditation, søk på youtube

Jeg ser veldig tydelige bilder, kortfilmer og små sketsjer i hodet. Særlig når jeg hører et uttrykk som kan oppfattes eller vris til som noe annet enn det er ment. Ordspill, puns og lignende språksurr setter igang noe innvendig som får meg til å glise eller le for meg selv.
På barneskolen var jeg ufordragelig og irriterende ivrig med innuendo, alt noen sa kunne gjøre om til no sex relatert. Som voksen kan jeg ikke fordra det i noen form.

Hva slags drugs er det som skrur av dette for dere a? Cannabis forsterker det her, og sopp kan la meg se for meg scener og metaforer så kraftig at jeg mister kontakten med omgivelsene.