(Dette er min første triprapport...)
Min rushistorie begynte med at jeg prøvde hasj da jeg var ca 15, så kom valium, ecstasy, speed (hektet meg på speeden), prøvde litt sub, og etter det gikk det egentlig bare nedover dvs jeg har også injisert heroin i perioder. Alt dette i løpet av 4 år.
Jeg hadde vært rusfri i nesten 6 mnd da jeg og noen kompiser satt og drakk. Vi fant ut vi ville få tak i noe annet. Klokken var rundt 3 på natten og vi fikk tak i noe speed.
Gikk opp til en annen kompis der det var en del rusete mennesker og vi fikk i oss mere speed og alkoholrusen begynte å avta. Så plutselig kom han ene inn med de velkjente lyseblå pillene du tror er ecstasy helt til du ser soppen på de.
Jeg som aldri har prøvd noe psykedelisk ( jeg har spist sopp 4 ganger uten at det har virket
) Jeg ble helt i hundre og tenkte "jess jess endelig!", hadde hørt litt om de da jeg var rusfri, men visste ikke helt hva de gjorde. Jeg hadde hørt både at de var super E som man bare tok en av så ble man helt på tur, og jeg hadde hørt at de inneholdt 2cb, som jeg var kjent med at var psykedelisk.
Fikk bekreftet før jeg spiste min ene pille at det var 2 cb og effekten kom til å komme, jeg skulle ikke sitte og vente på den.. Jeg hadde tatt så mye speed at jeg glemte egentlig at jeg hadde tatt 2cb`en. Jeg er en liten jente på 160 og 50 kg så skal ikke så mye til for å trippe bra. Kompisene mine hadde også fått i seg en lyseblå, og stemningen var god. Hørte på musikk, solen begynte komme frem gjennom gardinene og vi spilte litt gitar og koste oss.
Plutselig...,
jeg ser opp på et bilde som hang på veggen av en egyptisk inspirert dame i masse farger, og fargene begynte bevege seg litt og jeg fant dette veldig fasinerende. Med all amfen i kroppen var jeg veldig rastløs og villle ut og se hvordan dette var ute i det blå. Da vi omtrent var på vei ut døren fikk vi spørsmålet om "HEY, Skal dere ha noe GHB??.. Jeg har nettopp laget, veldig god 
" "MMM, JA, det hadde smakt" sa vi og tok oss et par korker hver.
Allerede i trappen på vei ned kjente jeg det bruste gjennom kroppen av ting som egentlig var veldig ukjente (ikke pga ghb, det har jeg tatt mange ganger før), og han ene kompisen min sleit noe sykt med å komme seg ned trappen, det virket som om han prøvde å gå ned en gjørmebakke som var super glatt og i bunnen av bakken stod det folk som ikke ville han godt,(vi kaller han Tor)... Vi var 4 stk, 3 av oss hadde spist 2cb og planen var at vi skulle hjem til han som ikke hadde spist noe, bare tatt litt speed og ghb. Vi kan kalle han som ikke hadde spist noe for Frank. Frank hjalp Tor ned trappen og ut døren mens jeg og (vi kaller han for Per) Per stod utenfor å ventet. Plutselig ble alt litt grønnere. Ja, Per var grønnaktig i ansiktet og himmelen var grønn og asfalten var grønn og alt var liksom grønt.
Det var ikke langt og gå til Frank, men klokken var vel rundt 8 en lørdags morgen og folk var begynt å komme ut i gatene.
Per fikk liksom aldri noe funk fra 2cben så han og Frank endte opp med å passe på meg og Tor
Husker at retnings sansen var helt rar, visste hvor vi skulle men gikk i sikksakk midt i veien og stoppet opp og kikket inn i bilene og tenkte at det var veldig rart med de bilene og stakkars barnesetene som måtte være inni bilen helt aleine. Vi gikk videre og jeg fikk latterkrampe så jeg nesten falt om på bakken for jeg lo sånn. Per har sagt til meg seinere at han aldri hadde sett noen le så dypt fra sjelen som jeg gjorde, også plutselig stoppe. Jeg lo egentlig av ingenting. Lo av kompisen min Tor som ble helt paranoid og gikk og gjemte seg bak bossbann, og nedi trapper og bak trær osv. Jeg følte meg av og til forfulgt men det gikk fort over når jeg begynte å le igjen.
Husker og at jeg var veldig nyssjerrig på helt vanlige ting.
Jeg og Tor måtte vente uten for 7 /11 da Frank og Per skulle inn og kjøpe røyk. Jeg satt på en benk med fjeset nesten nedi bakken og bare så på bakken, den var svært så fasinerende... Tor gikk og gjemte seg bak en stolpe. Da vi skulle videre måtte vi nesten bli dratt i riktig retning for hver gang meg og Tor skulle gå sammen endte vi opp med og kikke inn vinduer eller på blomster og sånn. Per tok meg til slutt på ryggen og jeg husker det var helt fantastisk deilig og slippe å gå.
Tor småløp litt lengre fremme fra bossbann til bossbann og skrek at tyskerene var ute etter han og båtene var rett bak oss osv, og da begynte jeg og le igjen. Da vi endelig kom hjem til Frank etter mye om og men, etter plukking på ALT og hyling og skriking fant jeg det veldig komfortabelt å sitte å stryke på persiennene med fingrene... Alt var helt surrealistisk. Alt ble veldig interessant...oppvaskmaskinen, ovnen på veggen, klesskapet og gulvet.... Jeg merket etterhvert at jeg ble sinnsykt sliten og føltes nesten som jeg datt inn og ut av den psykedeliske rusen. Jeg kom på en måte til meg selv der jeg kunne fortelle til Per at "HELVETE jeg er sliten nå!!!
" til plutselig å være redd han... Han spurte meg hva som var gale og prøvde hjelpe men jeg bare ble helt fra meg av angst og var veldig redd, så ble jeg glad igjen og alt var helt greit.
Klokken var kanskje blitt 12 og det var på tide og komme seg videre. Jeg, Per og Tor tok farvel med Frank og takket for oss og tok turen ned til byen. Vi var veldig sliten og dårlig og ville ha noe heroin for å bli frisk, men vi hadde gått fra både penger og røyk og hadde ingenting. Klokken var sikkert blitt 16 på dagen og vi hadde fortsatt ikke fått tak i noe. Veldig frustrerende. Endelig fikk vi en bag med heroin som vi 3 måtte dele på! Men det hjalp heldigvis.
ALT i ALT, en litt jævlig opplevelse vil jeg si. Skremmer meg nå når jeg tenker over hvor kjemisk fremstilt ting som 2cb og ecstasy er og hvis jeg får tilbudet om 2cb igjen kommer jeg hvertfall ikke til å takke ja. Den frykten jeg kjente på var såpass intens at jeg er lykkelig for at ikke jeg har det sånn til vanlig. Vet ikke sikkert men vil ikke tro at det er så mye som skal til før det ender dårlig, og man kanskje får varige mèn etter sånn narko.
NEI, eg røyker meg heller en bom og koser meg med venner og holder meg til det.
Håper dere likte min første rapport...
Min rushistorie begynte med at jeg prøvde hasj da jeg var ca 15, så kom valium, ecstasy, speed (hektet meg på speeden), prøvde litt sub, og etter det gikk det egentlig bare nedover dvs jeg har også injisert heroin i perioder. Alt dette i løpet av 4 år.
Jeg hadde vært rusfri i nesten 6 mnd da jeg og noen kompiser satt og drakk. Vi fant ut vi ville få tak i noe annet. Klokken var rundt 3 på natten og vi fikk tak i noe speed.
Gikk opp til en annen kompis der det var en del rusete mennesker og vi fikk i oss mere speed og alkoholrusen begynte å avta. Så plutselig kom han ene inn med de velkjente lyseblå pillene du tror er ecstasy helt til du ser soppen på de.
Jeg som aldri har prøvd noe psykedelisk ( jeg har spist sopp 4 ganger uten at det har virket
) Jeg ble helt i hundre og tenkte "jess jess endelig!", hadde hørt litt om de da jeg var rusfri, men visste ikke helt hva de gjorde. Jeg hadde hørt både at de var super E som man bare tok en av så ble man helt på tur, og jeg hadde hørt at de inneholdt 2cb, som jeg var kjent med at var psykedelisk.Fikk bekreftet før jeg spiste min ene pille at det var 2 cb og effekten kom til å komme, jeg skulle ikke sitte og vente på den.. Jeg hadde tatt så mye speed at jeg glemte egentlig at jeg hadde tatt 2cb`en. Jeg er en liten jente på 160 og 50 kg så skal ikke så mye til for å trippe bra. Kompisene mine hadde også fått i seg en lyseblå, og stemningen var god. Hørte på musikk, solen begynte komme frem gjennom gardinene og vi spilte litt gitar og koste oss.
Plutselig...,
jeg ser opp på et bilde som hang på veggen av en egyptisk inspirert dame i masse farger, og fargene begynte bevege seg litt og jeg fant dette veldig fasinerende. Med all amfen i kroppen var jeg veldig rastløs og villle ut og se hvordan dette var ute i det blå. Da vi omtrent var på vei ut døren fikk vi spørsmålet om "HEY, Skal dere ha noe GHB??.. Jeg har nettopp laget, veldig god " "MMM, JA, det hadde smakt" sa vi og tok oss et par korker hver.Allerede i trappen på vei ned kjente jeg det bruste gjennom kroppen av ting som egentlig var veldig ukjente (ikke pga ghb, det har jeg tatt mange ganger før), og han ene kompisen min sleit noe sykt med å komme seg ned trappen, det virket som om han prøvde å gå ned en gjørmebakke som var super glatt og i bunnen av bakken stod det folk som ikke ville han godt,(vi kaller han Tor)... Vi var 4 stk, 3 av oss hadde spist 2cb og planen var at vi skulle hjem til han som ikke hadde spist noe, bare tatt litt speed og ghb. Vi kan kalle han som ikke hadde spist noe for Frank. Frank hjalp Tor ned trappen og ut døren mens jeg og (vi kaller han for Per) Per stod utenfor å ventet. Plutselig ble alt litt grønnere. Ja, Per var grønnaktig i ansiktet og himmelen var grønn og asfalten var grønn og alt var liksom grønt.
Det var ikke langt og gå til Frank, men klokken var vel rundt 8 en lørdags morgen og folk var begynt å komme ut i gatene.
Per fikk liksom aldri noe funk fra 2cben så han og Frank endte opp med å passe på meg og Tor
Husker at retnings sansen var helt rar, visste hvor vi skulle men gikk i sikksakk midt i veien og stoppet opp og kikket inn i bilene og tenkte at det var veldig rart med de bilene og stakkars barnesetene som måtte være inni bilen helt aleine. Vi gikk videre og jeg fikk latterkrampe så jeg nesten falt om på bakken for jeg lo sånn. Per har sagt til meg seinere at han aldri hadde sett noen le så dypt fra sjelen som jeg gjorde, også plutselig stoppe. Jeg lo egentlig av ingenting. Lo av kompisen min Tor som ble helt paranoid og gikk og gjemte seg bak bossbann, og nedi trapper og bak trær osv. Jeg følte meg av og til forfulgt men det gikk fort over når jeg begynte å le igjen.
Husker og at jeg var veldig nyssjerrig på helt vanlige ting.
Jeg og Tor måtte vente uten for 7 /11 da Frank og Per skulle inn og kjøpe røyk. Jeg satt på en benk med fjeset nesten nedi bakken og bare så på bakken, den var svært så fasinerende... Tor gikk og gjemte seg bak en stolpe. Da vi skulle videre måtte vi nesten bli dratt i riktig retning for hver gang meg og Tor skulle gå sammen endte vi opp med og kikke inn vinduer eller på blomster og sånn. Per tok meg til slutt på ryggen og jeg husker det var helt fantastisk deilig og slippe å gå.
Tor småløp litt lengre fremme fra bossbann til bossbann og skrek at tyskerene var ute etter han og båtene var rett bak oss osv, og da begynte jeg og le igjen. Da vi endelig kom hjem til Frank etter mye om og men, etter plukking på ALT og hyling og skriking fant jeg det veldig komfortabelt å sitte å stryke på persiennene med fingrene... Alt var helt surrealistisk. Alt ble veldig interessant...oppvaskmaskinen, ovnen på veggen, klesskapet og gulvet.... Jeg merket etterhvert at jeg ble sinnsykt sliten og føltes nesten som jeg datt inn og ut av den psykedeliske rusen. Jeg kom på en måte til meg selv der jeg kunne fortelle til Per at "HELVETE jeg er sliten nå!!!
" til plutselig å være redd han... Han spurte meg hva som var gale og prøvde hjelpe men jeg bare ble helt fra meg av angst og var veldig redd, så ble jeg glad igjen og alt var helt greit. Klokken var kanskje blitt 12 og det var på tide og komme seg videre. Jeg, Per og Tor tok farvel med Frank og takket for oss og tok turen ned til byen. Vi var veldig sliten og dårlig og ville ha noe heroin for å bli frisk, men vi hadde gått fra både penger og røyk og hadde ingenting. Klokken var sikkert blitt 16 på dagen og vi hadde fortsatt ikke fått tak i noe. Veldig frustrerende. Endelig fikk vi en bag med heroin som vi 3 måtte dele på! Men det hjalp heldigvis.
ALT i ALT, en litt jævlig opplevelse vil jeg si. Skremmer meg nå når jeg tenker over hvor kjemisk fremstilt ting som 2cb og ecstasy er og hvis jeg får tilbudet om 2cb igjen kommer jeg hvertfall ikke til å takke ja. Den frykten jeg kjente på var såpass intens at jeg er lykkelig for at ikke jeg har det sånn til vanlig. Vet ikke sikkert men vil ikke tro at det er så mye som skal til før det ender dårlig, og man kanskje får varige mèn etter sånn narko.
NEI, eg røyker meg heller en bom og koser meg med venner og holder meg til det.
Håper dere likte min første rapport...
Kan være at amfen ga deg en nedtur, men jeg har aldri opplevd at de to ikke passer sammen. 
