Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  366 235479
Hvilken: All The Light We Cannot See av Anthony Doerr

Hva
: skjebnene til en blind fransk jente og en tysk gutt flettes sammen i det okkuperte Frankrike under andre verdenskrig. En tysk major leter etter en diamant, en fransk eremitt sender naturvitenskapelige programmer over en pirat radiokanal, to tyske barn plukker bær; så mange historier og så fantastisk nøstet sammen.

Hvorfor
: ga egentlig denne boken i julegave til daværende kjæreste, alt grunnet et sitat jeg fant på nettet en sen natt. Jeg tror ikke hun noengang leste den, men jeg bestemte meg for å lese den selv uansett. Kall det sentimentalitet

Hvordan
: helt fantastisk! 10/10.
Sist endret av Myoxocephalus; 5. juni 2016 kl. 14:45. Grunn: formattering
Hvilken: "Max, Mischa & Tetoffensiven" av Johan Harstad.

Hva: Monsterroman i både omfang og størrelse, skrevet gjennom syv år av Johan Harstad. Romanens jeg-forteller og hovedperson, Max Hansen, følges i både fortid og nåtid, der han har satt seg fast i en tredveårskrise. Problematikken som opptar fortelleren beveger seg om å bli ufrivillig forflyttet til en annen verdensdel med familien sin, en onkel i Amerika som skal bli fortellerens kontrapunkt, Vietnamkrigen, en syv år eldre kjæreste, kunst og hva som egentlig er hjemme.

Hvorfor: Fikk romanen i julegave fra kjæresten, delvis fordi jeg ønsket meg den, men kom ikke igang med den før nå nylig. Til tross for mangel på noe tydelig plott eller klimaks drives man videre gjennom de 1083 sidene. Pauser for å prosessere stoffet er dog nødvendig.

Hvordan: Romanen preges av detaljert og kunnskapsrik menneske- og historieskildring, og man får et forhold til alle menneskene man møter. Teksten er tidivis preget av laaaange setninger, evigvarende monologer og avsnitt som strekker seg over flere sider. Dette til tross, så er boken lettlest og farget med et flytende (men tidvis krevende) språk, og bærer preg av å være en "Wikipedia-roman", men her på en god måte. Storkoste meg gjennom hele verket, lange passasjer til tross. 9/10!
▼ ... noen uker senere ... ▼
Hvilken: "Love, Poverty and War: Journeys and Essays" av Christopher Hitchens.

Hva: En samling av Hitchens' essay om en rekke forskjellige tema.

Hvorfor: Fordi Hitchens.

Hvordan: Boken er delt i tre hoveddeler: Love, Poverty og War. Den inneholder bokanmeldelser, forord til andre bøker, reiseskildringer, krigsreportasjer, en knusende kritikk av Michael Moore's Fahrenheit 9/11, polemiske artikler om 11. september, Saddam Husseins Irak og dødsstraff og mye annet.

Jeg skal innrømme at jeg hoppet over noen få anmeldelser av bøker jeg ikke har lest av forfattere jeg knapt har hørt om, men ellers ble essayene fortært på løpende bånd. Og Hitchens skriver som vanlig helt fantastisk – både språklig og argumentasjonsmessig. Man trenger ikke å være enig med Hitchens i alt han skriver og sier, men om det er et tema man har en eller annen mening om, er det helt klart, og enkelt og greit, tilfellet at man går glipp av noe vesentlig om man ikke leser Hitchens' perspektiv på saken.
Hvilken:
En mann ved navn Ove av Fredrik Backman.

Hva:
«Ove er 59 år. Han kjører Saab. Til tross for at han ble sparket som styreleder i borettslaget for flere år siden (i det som Ove selv bare omtaler som «statskuppet»), klarer han ikke å la være å blande seg inn. Han sjekker at alt er på stell, og at ingen bryter reglene.
Men når de nyinnflyttede naboene i rekkehuset midt imot er så uheldige å ødelegge Oves postkasse, blir det opptakten til en humoristisk og hjertevarm historie om rufsete katter, uventet vennskap – og kunsten å rygge med tilhenger. Det som skjer, kommer til å forandre en mann og et borettslag for alltid.

En roman om kjærlighet, skikkelig verktøy og betydningen av alltid å kjøre Saab.»


Sakset fra lenken over.

Hvorfor:
Anbefalt av min svigermor.

Hvordan:
Dette er virkelig en hjertevarm bok. Jeg trodde på forhånd at den skulle være utelukkende humoristisk (kanskje basert på den egentlig ganske dårlige presentasjonen av boka (som den over) som gir inntrykk av dette), men ble fort overrasket over hvor feil jeg tok av den forventede tonen. Likefullt er den ispedd en del humor, men mest av alt blir man til dels rørt når man forstår mer og mer av historien bak Ove og hans liv i borettslaget. Spesielt likte jeg den biten hvor man får innblikk i Saab-/Volvo-/BMW-feiden og dens betydning.
Sist endret av Viva la Opium; 4. juli 2016 kl. 09:38.
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Kva bok:
Atomic Accidents: A History of Nuclear Meltdowns and Disasters: From the Ozark Mountains to Fukushima

Om boka:
Relativt lettbeint og uformell gjennomgang av uhell og ulukker med radioaktivt materiale. Frå det vart oppdaga, og til jenter mista tenner og livet, og opp til gærninger i Canada, USA og Soviet stabla uranmursteiner til reaktor. Eller manipulerte nær kritiske kuler med skrujern. Det tar for seg bakgrunnen, og nevner grunner til at det gjekk galt.

Samtidig er det ikkje snakk om formelle ulukkesrapporter, og det er ein god porsjon humor i boka, som gjer at den ikkje blir tørr. Det er tragiske ulukker, men samtidig umulig å ikkje flire til tider.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Hvilken: "Waking up: A Guide to Spirituality Without Religion", av Sam Harris

Hva: Sam Harris argumenterer, delvis biografisk, for at det finnes mer ved virkeligheten verdt utforske enn det vi vanligvis konsentrerer oss om i vitenskap. Et spirituelt liv er typisk noe som ignoreres av vitenskapsmenn og ateister grunnet dets kobling til religion og overtro. Harris argumenterer for at et spirituelt liv er fullt mulig uten religion og overtro og at å utforske sinnet er en geskjeft de fleste burde ta del i. Som han skriver: A middle path exists between making religion out of spiritual life and having no spiritual life at all.

Hvorfor: Jeg er vanligvis skeptisk når jeg hører ordet spirituell, men når Harris har skrevet boka vet jeg at jeg ikke er nødt til å godta noe bullshit. Han er en fantastisk debatant og en god forfatter. Det er spennende å se en ikke-religiøs og rasjonell vitenskapsmanns syn på temaet. Jeg har dessuten vært fascinert av og beundret den enorme roen og selvkontrollen han har i opphetede debatter, og jeg antar dette karaktertrekket er noe han delvis har tillært gjennom sin praksis med meditasjon.

Hvordan: Av og til sliter jeg litt med å relatere til det som skrives i boka av den enkle grunn av at jeg aldri har hatt lignende opplevelser som Harris, men det er ikke noe stort problem. Jeg liker boka såpass mye at Harris har overbevist meg til å prøve å sette av 20 minutter hver dag til meditasjon. Hvorfor ikke bruke litt tid til å prøve å få en bedre forståelse av sitt eget sinn?
Sist endret av Pinneknurk; 20. juli 2016 kl. 11:18.
Hvilken: Banalitetens tyranni av Christian Borch

Hva: Samtidshistorie slik en erfaren journalist, utenrikskorrespondent der han fokuserer på hvordan økonomiske hensyn snek seg inn der de ikke passer inn, og hvorfor de fikk innpass. Samt hvor banalt det er at befolkningen som ikke hadde noe med skapelsen av de økonomiske krisene nå skal lide, mens kjeltringene får nye styreverv, reddes av stater som presser opp penger. Eller når befolkningen tar regningen når konsulentselskaper inntar dobbeltroller og skor seg på befolkningens skattepenger mens deres løsninger er shitty shittesen gang på gang. Men vi fortsetter å bruke de med fornyet tillit etter neste anbudsrunde.

Hvorfor: Jeg hører på "Du Verden!" en podcast om norsk utenrikspolitikk og mangelen på offentlig diskusjon, der de prøver å starte en plattform for det. Fikk der høre at Borch hadde nylig skrevet en bok, og synes han på podcasten gjorde en god figur. Så når jeg var innom en bokbutikk for å kjøpe meg en tilfeldig bok, fant jeg den, og da ble det den.

Hvordan: Borch går igjennom hvordan han mener vi fra 1980-tallet har gått sovende mot et stup, og trodd overoptimistisk på at markeder kan stige inn i evigheten, bare de er frie nok. Når dette går galt, så må styresmakter banalt nok ta kontroll, og så helst gjøre markedene enda friere - for det var jo her problemet lå? Borch forklarer hvorfor det ikke er tilfelle, og slenger inn en referanseliste som er seigere enn jellyshots på gulvet dagen derpå og begrunner det meste ved å peke til giganter innen økonomi, filosofi og andre fagfelt og deres meninger. Tidvis svært treffende skrevet, men jeg må ærlig innrømme jeg etterhvert blir lei av alle fremmedordene og ordspråkene han bruker for å hamre inn poengene. Normalt er jeg veldig glad i sistnevnte, men når man har smelt inn 4-5 på en side, og det skjer regelmessig, blir det for mye av det gode. Istedenfor at boken da kan nå ut til massene, som jeg håpet han ville med dette budskapet, så ser jeg for meg at de eneste som tar opp denne boken vil være slitne samfunnsvitenskapstudenter på nachpiel som skal sirkelrunke enigheten deres om at samfunnet er fucked. Noe de for all del skal få gjøre, men jeg håpet boken skulle være skrevet mer for å treffe de som ikke allerede er enige før de åpner boken.
Hvilken: "Superintelligence" av Nick Bostrom.

Hva: Boken fokuserer på det Bostrom kaller kontrollproblemet i forbindelse med avansert kunstig intelligens. Etterhvert som utviklingen av kunstig intelligens går fremover, og man klarer å konstruere en kunstig generell intelligens som er mer intelligent enn mennesker, står man raskt overfor en helt unik og enorm utfordring. I det den kunstige intelligensen selv er den største bidragsyteren til videre utvikling av dens egen intelligens, vil utviklingen raskt bli eksponensiell fordi for hver forbedring av seg selv vil den bli flinkere til å forbedre seg selv – et prinsipp omtalt som "rekursiv selvforbedring" (min noe krøkkete oversettelse). Den vil derfor i løpet av kort tid bli så intelligent som det er mulig å bli innenfor de rammene som måtte eksistere. Selv om software-forbedringer vil være raskest og enklest, vil den også kunne finne og gjøre forbedringer i hardware på en mye mer effektiv måte enn vi kan. Både i hardware-arkitektur, hardware-prosess og kanskje enda mer grunnleggende ting. Og om den får konstruert en nanorobot som er i stand til å bygge hva som helst på et atomært nivå, inkludert kopier av nanoroboten selv, er det ingen begrensninger for hva den kan lage. Det vil si at etter intelligenseksplosjonen er over, vil systemet sannsynligvis være i nærheten av så intelligent som det er fysisk mulig for et system å være. Hvordan skal vi da kunne kontrollere denne kunstige intelligensen? Om differansen i kognitive evner mellom oss og den er omtrent som den mellom maur og oss, hvorfor skal den bry seg mer om oss enn vi gjør om maur? Hvordan kan vi vite eller bestemme hva slags verdier den skal ha? Og om den likevel skulle være under vår kommando, hvordan kan vi forsikre oss om at den gjør det vi mener og ikke bare det vi sier?

Hvorfor: Jeg har sett boken nevnt i positive ordelag av mange og la merke til den i en bokforretning.

Hvordan: Bostrom legger frem en veldig overbevisende sak, med gode og til tider veldig underholdende eksempler på hvordan dette kan gå alvorlig galt. Jeg tror kanskje han undervurderer litt hvor stor bremsekloss hardware-forbedring vil være i en intelligenseksplosjon, men det er egentlig en ganske uvesentlig detalj. Det vil uansett bare være en bremsekloss inntil en kanal for kontinuerlig hardware-forbedring og produksjon er opprettet, og ingenting av argumentet avhenger egentlig av dette. Kontrollproblemet er akkurat like aktuelt, og det er grunn til å tro at det allerede eksisterer et ganske kraftig hardware-overheng, som gjør at den rekursive selvforbedringen kan nå svært langt også uten hardware-forbedringer. Noe som igjen betyr at når denne flaskehalsen blir avgjørende, er den kunstige intelligensen allerede smart nok til å omgå den på måter vi neppe har tenkt på. Dette er helt klart en tankevekkende og underholdende bok som også gir opphav til en viss berettiget bekymring. De potensielle fordelene med en superintelligens er ubegripelig omfattende, og om vi ikke ødelegger oss selv i mellomtiden vil vi sannsynligvis klare å lage det, men boken levner ingen tvil om at det også høyst sannsynlig vil være menneskehetens største eksistensielle utfordring.
Hvilken: "The Hepatitis Bathtub and Other Stories" av NOFX med Jeff Alulis.

Hva: En biografi om bandet NOFX og dets nåværende og tidligere medlemmer.

Hvorfor: Jeg har vært stor fan av NOFX i drøyt 20 år.

Hvordan: Bokens kapitler er delt opp slik at bandets medlemmer (og eks-medlemmer) bytter på å fortelle historier, og det er lagt opp slik at man får en rimelig, men ikke helt, flytende tidslinje fra start til slutt. Historiene er til tider fryktelig morsomme, til tider tragiske og sjokkerende. Det dreier seg om ulykkelig barndom, overgrep, omfattende rusmisbruk, ekstrem vold, drap, opptøyer, ydmykelse, gjenger og fetisher, men også om dypt vennskap, kjærlighet, musikk og fullstendig avsindige fyllehistorier. Det er kanskje farget av mine mange år som fan og tidligere kjennskap til bruddstykker av noen historier, men denne boken fanget meg voldsomt; nesten alle av bokens 356 sider ble lest i en sammenhengende session – ikke at jeg hadde noe særlig annet å gjøre akkurat da, men jeg fikk aldri lyst til å legge den fra meg. En knallbra bok som jeg trygt kan anbefale til alle interesserte.
Sitat av Provo Vis innlegg
Hvilken: "The Hepatitis Bathtub and Other Stories" av NOFX med Jeff Alulis.

En knallbra bok som jeg trygt kan anbefale til alle interesserte.
Vis hele sitatet...
Kult, skal huske den neste gang jeg har en bestillingsrunde
------------------------------------------------------------------------

Hvilken: Med Himmelen Under Oss av Anja H. Hagelund

Hva: Boken handler om en Erika, en jente som sliter med tvangslidelser og psyken generelt. Hun blir tvangsinnlagt og boken følger oppholdet på hjemmet gjennom en 8måneders periode, og litt av livet etterpå.

Hvorfor: Møtte faktisk forfatteren under/etter et freaktreff som tok litt av. Klarte å overbevise henne til å gi meg tittelen på boken sin, og har husket på den siden. Endte opp med å kjøpe den litt på impuls en dag jeg kjedet meg på jobb.

Hvordan: Veldig kul bok. Tema er dystert som F, men det er allikevel morsom lesing. Satt på toget og smålo for meg selv ved flere anledninger og slukte boken i en setting.
Jeg skal ikke gjette på hvor selvbiografisk den er, men at enkelte episoder og tanker er svært virkelighetsnære tror jeg man kan ta utgangspunkt i.
Det slo meg også hvor lik jeg er en av karakterene, Ole, og hvor irriterende jeg kan ha vært for både nåveærende og tidligere bekjentskaper; det var noe skremmende :P

Kan anbefale denne til alle som liker Elling, Doppler, psykologi generelt og lettleste bøker. Terningkast 5 fra min side, en totalt upartisk rating er kanskje rundt 7,5/10
Hvilken: Nordmenn under Hitlers fane av Svein Blindheim

Hva: Et av de første forskningsbaserte verkene om norske frontkjempere på østfronten. Boken er basert på Blindheims egen hovedoppgave, og er å finne i litteraturlisten til de langt fleste senere bøker om temaet.

Hvorfor: Et spennende tema, og det er i tillegg den første boken jeg leste om emnet i sin tid. Har ikke lest gjennom den på noen år nå, og fant ut at det var på tide igjen.

Hvordan: Frontkjemperne er et tema som ikke var behandlet i særlig grad før denne boken kom ut i 1977. Boken inneholder både generell informasjon om frontkjemperne og hele systemet rundt disse, samt intervjuer, personlige beretninger og forsøksvise motivasjonsforklaringer. I tillegg er der å finne et svært interessant billedmateriale. Det er litt varierende hvor uhildet Blindheim klarer å holde seg, spesielt i delene som omhandler motivasjonen, men han faller aldri for fristelsen å ta snarveier eller å være uetterrettelig. Leseren må imidlertid være klar over at boken representerer den kunnskap som var tilgjengelig i 1977. Det er gjort mye forskning siden, og det er ikke alle av Blindheims teorier som har tålt tidens tann. Både Ellingsen i "Regiment Norge" og Veum/Brenden i "De som falt" nevner noen av områdene hvor den senere tids forskning har gitt Blindheim feil. Boken fungerer imidlertid utmerket som et lettfattelig og givende utgangspunkt for videre lesning om temaet, og da gjerne de to nevnte bøker. Egil Ulateig har også skrevet mye interessant om temaet, men har grunnet et par uheldige episoder mistet noe anseelse.

Anbefales på det sterkeste!
Hvilken:
Konspirasjonen mot Amerika av Phillip Roth.

Hva:
USA 1940: Flygerhelten Charles Lindbergh blir med stort flertall valgt til president. Den jødiske befolkningen frykter det verste, siden Lindbergh gir Amerikas jøder ansvaret for å presse USA inn i en krig med Nazi-Tyskland. Samtidig inngår han en ikke-angrepspakt med Hitler og ser ikke ut til å ha problemer verken med å akseptere den tyske okkupasjonen i Europa eller jødeforfølgelsene i Tyskland. Philip Roth er 7 år gammel og bor med sin jødiske familie i Newark. Hva skjer nå med deres liv og deres forventninger til fremtiden?
Dette er en roman om hvordan det kunne ha gått dersom Franklin D. Roosevelt ikke var blitt gjenvalgt til president i 1940. Det er lett å trekke politiske paralleller til dagens USA. Men dette er også en sterk oppvekstskildring av Philip og hans utvikling i et miljø og en verden der alle vedtatte sannheter plutselig blir snudd på hodet.

Sakset herfra.

Hvorfor:
Boka ble anbefalt av Kyrre på Krisemøte, hvis jeg ikke husker feil. Premisset for boka hørtes spennende ut, så gav den en sjanse.

Hvordan:
Boka ble litt for kjedelig for meg. I og med at dette er en kontrafaktisk bok – som bygger på forfatterens liv iblandet fiksjon – blir det for mange uvesentlige historiske detaljer som ikke nødvendigvis bidrar til historiens fremdrift. Jeg visste ikke på forhånd helt hvor grensene mellom fiksjon og virkelighet gikk, så at de historiske personene som figurerer presenteres bakerst i boka er ganske nyttig i etterkant. Tvisten/oppklaringa i historien er ganske bra, men samtidig ble slutten litt for kjedelig.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Hvilken:
Cappelens Forslags Konversasjonsleksikon

Hva:
«Cappelens Forslags Konversasjonsleksikon er en subjektiv encyklopedi skrevet og illustrert av 87 skandinaviske forfattere, poeter, musikere, kunstnere og kulturaktører.
Boken inneholder 516 artikler av varierende etterrettelighet, som er valgt ut mere for sin evne til å vende en definisjon på hodet, belyse den fra en ny vinkel eller skape undring og latter, enn for sin objektive sannhetsgehalt.

Konversasjonsleksikonet kom på gata 28. november 2014, etter at en folkefinansieringskampanje samme sommer hadde bragt inn drøye 400000 kroner, et resultat på 161% i forhold til summen som måtte nås for å dekke bokas produksjonskostnader (også selv om alle fagfunksjoner unntatt binding og trykking ble gjort gratis). Dette har blitt stående som den største crowdfunding-suksessen av en bok i Norge. Utgivelsen ble tatt i mot med begeistring av presse og bokelskere, med helsides anmeldelser i Klassekampen, Ny Tid og danske Politiken.

Førsteopplaget på 1010 håndinnbundne eksemplarer i kalve-, bøffel- eller steinbitskinn solgte ut på 8 dager.»

Sakset herfra

Hvorfor:
Jeg så blant annet filmen hvor de binder inn boka for hånd, og mtp. at jeg liker skikkelig håndverk og grafisk design kombinert var denne boka høyt på ønskelista i fjor og forjor (uten at jeg fikk den ). Da jeg kom over en (ikke like fin) utgave på biblioteket lånte jeg den.

Hvordan:
Boka inneholder mye forskjellig, og det skal nok litt til å like absolutt alle de enkeltstående verkene som er i denne omfattende boka. Likevel var dette fornøyelig lesing, med tankevekkende, lattervekkende og til og med triste (oppslagsordet «spasere» tok meg skikkelig på senga) tekstsnutter.
Hvilken: "Prost Gotvins Geometri" av Gert Nygårdshaug.

Hva: En roman om Gotvin Soleng, en prest i tettstedet Vanndal, som drar til Santiago de Compostela i skeptisk nysgjerrighet rundt de katolske miraklene som hevdes å ha forekommet der. På veien møter han en kvinne som gir ham en gåte, og derfra trekkes det i tråder som skal avsløre uforståelige sammentreff og et mønster av historisk undertrykkelse av informasjon som etterhvert får Gotvin til å trekke både sin egen tro og sin egen dømmekraft i tvil.

Hvorfor: Jeg leser ikke så mye skjønnlitteratur, selv om jeg hele tiden tenker at jeg burde lese mer av det. Men vi fikk denne boken en gang for lenge siden, og da madammen hørte den på lydbok og sa at hun likte den, så tenkte jeg at da kan jeg vel lese den jeg og.

Hvordan: Boken var ganske underholdende. Jeg måtte aktivt undertrykke pedanten i meg som ville henge seg opp i enkelte fysikkfaglige unøyaktigheter og woo, men klarte ganske raskt å skjerpe meg og bare akseptere det som en del av historien. (Det er nok bare et utslag av veldig mye irritasjon over postmodernistenes og alternativfolkets evinnelige pissprat og vrøvleri om kvantefysikk, og de som ikke kjenner seg igjen i dette vil neppe oppleve denne lille fartshumpen i innlevelsen.)

Boken er fortalt i førsteperson fra Gotvins perspektiv, og Gotvin har en ganske skikkelig og halvformell språkføring, noe som bidrar til å gi et ganske levende bilde av ham som person. Jeg liker altså selve språket slik det høres ut om det leses opp, men skriveteknisk har han noen rare sprell jeg ikke er helt overbevist om at jeg liker. Han dropper ofte å åpne en setning med stor bokstav, og setter ofte spørsmålstegn inn bak ord midt i setninger. Jeg forstår at han med dette ønsker å oppnå en løpende flyt mellom enkelte setninger og å markere usikkerhet rundt for eksempel et ordvalg eller en observasjon, men jeg synes ikke han oppnår noe som han ikke kunne oppnådd med en mer konvensjonell form for rettskrivning, og det blir mer et moment av forstyrrelse som man må venne seg til for å tenke bare på innholdet og ikke skrivestilen. Men det er klart det blir et spørsmål om smak og behag, og det er bare min opplevelse av det.

Alt i alt er det en underholdende roman som flyter godt og har et fascinerende språk, men det er heller ikke noe mesterverk.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Hvilken: "Under the Black Flag: At the Frontier of the New Jihad" av Sami Moubayed.

Hva: En innføring i den irakiske og syriske jihad-bevegelsen generelt, og om IS spesielt.

Hvorfor: Jeg så den i hylla hos en bokhandel som hadde et eller annet tilbud på engelske bøker.

Hvordan: Forfatteren er en syrisk historiker som spesialiserer seg på Syrias før-baathiske historie, men som her skriver om Syria og Irak nærmere, og i, samtiden. Bokens innfallsvinkel er det syriske islamist- og jihadistmiljøet som fikk fotfeste og ble styrket under Hafez al-Assad, og hvordan hans sønn Bashar oppfordret til slik aktivitet for så å oppfordre dem til å krysse grensen over til Irak for å kjempe mot amerikanerne. Det ideologiske og praktiske arbeidet var lagt over lang tid, og som vi vet snudde islamistene seg mot Assad i det øyeblikk borgerkrigen brøt ut for alvor. Forfatteren forteller og forklarer hvordan sammenhengen er mellom dette miljøet, al-Qaida, Nusrafronten og IS, hvor sistnevnte har bokens hovedfokus. Han går også noenlunde detaljert inn i hvordan IS er styrt internt, hvordan de såkalte fremmedkrigerne er organisert, hvordan de aktivt bruker både tradisjonelle og sosiale medier til å spre sitt budskap og kvinnenes rolle i både terrorvirksomheten og pseudostaten – for å nevne noe. Det er litt varierende hvor dypt han går ned i de forskjellige temaene han berører, og det hadde vært interessant om han gikk dypere ned i deler av dette, men jeg synes han jevnt over finner en god balanse mellom bredde og dybde.

En liten skrape i lakken for boken, er at den ganske tidlig omtaler al-Qaida som "informally created by Saudi Arabia and the United States in direct response to the Soviet invasion of Afghanistan in 1979". Jeg har flere ganger på forumet her terpet på hvordan en slik beskrivelse ikke bare er en upresis forenkling, men hvordan den er så ekstremt misvisende at den ikke kan kalles noe annet enn direkte gal. Det merkelige er at forfatteren i det etterfølgende underkapittelet henviser til boken "Holy War, Inc.: Inside the Secret World of Bin Laden" av Peter Bergen, som helt tydelig, og på en grundig måte, viser at den ovenstående beskrivelsen er feilaktig.

Jeg kan heller ikke si at jeg deler forfatterens pessimisme angående hvorvidt IS og deres pseudostat faktisk kan knuses, noe han legger ut om i bokens siste kapittel. Han påpeker – eller rettere sagt påstår – at koalisjonens flyangrep er praktisk talt fullstendig ineffektive, og lefler med tanken om at de kanskje en gang vil bli utsatt for et internt kupp som innsetter en mer spiselig og humanitært oppegående selvutnevnt kalif. Og at det internasjonale samfunnet på bakgrunn av det kan velge å anerkjenne staten, og at de kanskje til og med vil få sin plass i FN. Men det har skjedd en del siden boken ble skrevet høsten 2015, og IS gir flere tegn på å slite. Angrepene har utslettet både ressurser og kilder til ressurser, og de har mistet flere byer. Droneangrep og spesialstyrker har henrettet flere sentrale ledere. Misnøyen blant folket de hersker over øker etterhvert som de må skru opp skattene for å få ressurser på andre måter. Dagens strategi er kanskje treg og tidkrevende, og er kanskje ikke den beste strategien det er mulig å kokke sammen, men den fungerer i den forstand at IS sakte taper terreng, både geografisk og økonomisk.

Ellers likte jeg boken godt. Informasjonstett, men likevel lettlest, og med en litt annen vinkling enn andre bøker jeg har lest om samme tema. På fremsiden er det en blurb som sier "The best introduction to ISIS so far" – dette er en veldig kraftig påstand, men jeg kan i hvert fall si meg enig i at det er et godt sted å begynne.
Hvilken: Politi og røver

Hva: Handler om kriminaliteten hovedsaklig i Oslo på 80 og 90-tallet, med et meget stort fokus på Tveitagjengen

Hvorfor: Fordi den har fått gode anmeldelser, og jeg trengte noe nytt å lese

Hvordan: En fantastisk bok som jeg anbefaler alle å lese. I denne boka forklarer tidligere politimann Johnny Brenna og tidligere Tveita-medlem og "ex" kriminelle Petter R Hansen om hver sin oppfatning av tiden hvor kriminaliteten "blomstret" i hovedstaden. Denne boka satt virkelig følelsene mine i sving, rett og slett på grunn av at disse har møtes i ettertid og pratet om alt som har skjedd. "Husker du biljakten da jeg kjørte fra deg eller, Johnny?"
"Ja, selvom vi vet at du sprengte minibanken, klarte vi aldri å bevise det, Petter". Etter denne boka har hvertfall jeg kommet frem til en konklusjon uten at jeg skal røpe for mye:
Politimann Johnny Brenna og Petter R Hansen er utrolig like. Eneste som skilte dem var at Johnny Brenna hadde loven på sin side.
Sist endret av Myoxocephalus; 20. september 2016 kl. 13:07. Grunn: Fiksa formatet
▼ ... noen uker senere ... ▼
A Real Human Bean
Mullah's Avatar
Donor
Hvilken: Library at Mount Char av Scott Hawkins

Hva: En gruppe barn blir tatt inn av en figur som like gjerne kunne være Gud for å bo sammen med ham i hans bibliotek. Formålet er å lære bort hans kunnskap. Denne kunnskapen er både utrolig og grusom, og den koster barna.

Hvorfor: Jeg liker fantasy og likte det jeg leste om boken.

Hvordan: Det er vanskelig å si spesielt mye uten å spoile. Jeg likte boken svært godt og synes dere andre som liker mørk fantasy også bør gi den en sjanse!
Sist endret av Myoxocephalus; 20. september 2016 kl. 13:08. Grunn: Fiksa formatet
▼ ... noen uker senere ... ▼
Morpho menelaus
AXiMe's Avatar
Hvilken: A Scanner Darkly av Philip K. Dick.

Hva: Et rusmiddel ved navn Substance D er å finne overalt i Los Angeles. Det er høyst avhengighetsskapende, og fører etter bruk over lengre tid til ulike former for permanent hjerneskade, derav dets kallenavn: Death. En agent, Fred, utgir seg for å være en junkie ved navn Bob Arctor for å finne ut av hvem som produserer det, men må i prosessen ta rusmiddelet selv, og ender opp med å bli like avhengig av det som junkiene han henger med til daglig.

Hvorfor: Hadde sett Linklaters film basert på boken, og ikke minst hørt og lest mye om Dick og hans tanker, ideer og bøker fra før av. Han har også skrevet Do Androids Dream of Electric Sheep? som filmen Blade Runner er basert på, en av mine favorittfilmer.

Hvordan: Likte den svært godt. Viser veldig mye interessant tematikk og problematikk rundt rusbruk og -misbruk generelt, ofte med svært mørk og sardonsk humor. Dick dedikerte boken til mange av hans venner og venninner som enten døde av eller fikk permanente skader på hjerne eller organer av rusmisbruk; han brukte også selv speed aktivt for å skrive tidlig i karrieren sin, og perioden han skrev A Scanner Darkly i var vendepunktet for ham, og han sluttet da med nesten all bruk av rusmidler.

Anbefaler den på det varmeste til alle.
Sist endret av AXiMe; 11. oktober 2016 kl. 02:41.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Hvilken: The Culture of Critique

Hva: Sakset fra Goodreads: MacDonald provides a theoretical analysis and review of data on the widespread tendency among highly influential, Jewish-dominated intellectual movements to develop radical critiques of gentile culture that are compatible with the continuity of Jewish identification. These movements are viewed as the outcome of the fact that Jews and gentiles have different interests in the construction of culture and in various public policy issues (e.g. immigration policy, Israel). Several of these movements attempt to combat anti-Semitism by advocating social categorization processes in which the Jew/gentile distinction is minimized in importance. There is also a tendency to develop theories of anti-Semitism in which ethnic differences and resource competition are of minimal importance. From the perspective of the intellectual structures developed by these movements, anti-Semitism is analyzed as an indication of psychopathology among gentiles. In some cases, these movements appear to be attempts to develop a fundamental restructuring of the intellectual basis of gentile society in ways conducive to the continued existence of Judaism.

Hvorfor:Har interessert meg for det teoretiske skytset til høyreradikale grupper i Norden, men også såkalte nye høyre-grupper eller "alt right" som det også kalles. Identitære bevegelser i Frankrike og Tyskland er også interessante. MacDonald og hans ideer er nevnt blant de aller fleste gruppene, og det viser seg at han selv er hvit nasjonalist og mulig antisemitt. Liker kontroversielle bøker og emner som dette.

Hvordan: Jeg har ikke sjekket noen av kildene i boka, men omtrent 1/3 av de 550 sidene er henvisninger og kilder. Han gjør ofte et poeng av å sitere jøder gjennom teksten, til tider svært ofte. Mye av innholdet virker svært gjennomført og troverdig (for en lekmann), men den er svært tungt skrevet med sosiologisk sjargong og faguttrykk. For en som har studert samunnsvitenskap eller psykologi er den nok mer lettlest, men selv leste jeg den i små bolker på 20-30 sider. Den er spekket med informasjon om hvorvidt innflytelsesrike jøder har påvirket vestens land og riker til det ugjenkjennelige gjennom psykoanalysen, boasisk antropologi, presset for en innvandringsreform på slutten av 50- og starten av 60-tallet i Statene og flere andre områder. Han mener dette ikke nødvendigvis er bevisst, men at evolusjonærpsykologiske tilpasninger og høy intelligens er årsaken til dette.

Han avviser en verdensomspennende konspirasjon som involverer absolutt alle jøder. Han er ingen typisk hetsende og aggressiv nazist og modererer seg ofte gjennom kapitlene. Dette er en professor i dress og slips som sitter og skriver noe av det mest antisemittiske som kan tenkes, bortsett fra å benekte holocaust? At jøder styrer verden? Jeg har ofte lurt på hvorfor jøder er så overrepresentert i f. eks. media, spesielt og kanskje særlig i USA, og teoriene til MacDonald passer i grunnen som hånd i hanske til det jeg ser på som store problemer i dag.

Jeg prøvde å være kritisk da jeg begynte med den, men ble etterhvert mer og mer overbevist. Vet ikke om jeg vil anbefale andre denne boka. Kanskje det er bra at den fortsatt er en slags "forbudt bok". Nasjonalistiske bevegelser med enkelte antisemittiske innslag er på frammarsj i Europa og USA, og med "faglig tyngde" fra blant annet dette verket, er jeg rett for at det fort kan gå veldig galt, noe vi har sett eksempler på før. Dette er den siste boka i en triologi.
▼ ... over en måned senere ... ▼
Hvilken: Bok en i Stockholm noir triologien, "Cash" av Jens Lapidus

Hva: Boken handler om "JW", "Jorge" og "Mrado". "JW" er fra en liten plass i nord-sverige, flytter til Stockholm for å starte på nytt. Alle vennene hans har masse penger, men han må kjøpe brukte "raulp lauren" sko på fretex. Han roter seg senere inn i kokaindealing. "Jorge" som sitter inne for salg av kokain og rømmer fra fengselet. "Mrado" som jobber under kongen av kokain "Radovan" driver med smugling, innkreving og samtidig vil holde på foreldre retten. Alle tre fra forskjellige verdner med møtes til slutt og har en ting til felles. Ingenting jeg skrev om nå er spoilere.

Hvorfor: Tittelen fanget meg raskt, boka er en tykk hard bok med svar cover som også fanget meg.

Hvordan: Jeg virkelig elsket boka. Den er ikke lett lest men den fanger deg virkelig fra første setning. Jens skriver på en "ny" måte som jeg aldri har sett før i bøker. Jeg har lest boka to ganger for å virkelig forstå den, den er faktisk så spennende at det var ikke no problem. Jeg hoppet over prologen første gang, det skulle jeg ikke gjort. I den står det mye man trenger å ha i bakhodet før man leser selve boka. Det er også en del sider som er rapporter fra politiet, avhør, og retten som man ikke må hoppe over. Det er to sider av boka, mye vold, sex, horer, rus og narkotika. Så er det kjærlighet, familie og venner. Jens skriver også på en måte som gjør at man virkelig klarer å leve seg inn i hovedpersonen, man ser for seg dem, og alle rom, klær og gater med mange detaljer. Du blir kastet rett inn i boka, og slipper den ikke. Språket er enkelt, men noen ord er helt fremmed for meg ihvertfall.

Det er mange setninger som ga meg en god latter, som "får jeg smake?" var det en som sa til ei jente før de hadde sex. Hvis du ikke tåler hardt språkbruk er ikke boka for deg.
Sist endret av Freakywomen; 28. november 2016 kl. 00:28. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Hvilken: Havboka eller Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider av Morten Strøksnes

Hva: En perle av en bok om havet, havets historie, dets hemmeligheter og livet i havet.

Hvorfor: Undertittelen fikk meg til å ta meg med denne boka hjem.

Hvordan: Jeg ble umiddelbart sugd inn i boka. Den flyter svært godt til tross for en del lange, til dels ubegripelige digresjoner (eller egentlig ikke digresjoner, men sidehistorier eller sprang i tiden er vel riktigere). Språket gjør boka til en fryd å fordype seg i. Det er poetisk, svært utypisk for en fagbok, vil jeg si, for det minner mer om det man finner i skjønnlitteraturen. Skildringen av forfatterens vennskap med kunstneren Hugo gir boka et innslag av lun humor.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Hvilken: Sofies Verden av Jostein Gaarder

Hva: En original roman om filosofiens historie og filosofiske spørsmål

Hvorfor: Jeg leste en del Jostein Gaarder da jeg var liten, blant annet Sofies Verden som jeg da skjønte veldig lite av, så ville lese den på nytt nå som jeg er litt eldre

Hvordan: Herregud for en fantastisk bok. Hvis du bare er det minste interessert i filosofi, er denne boka fin å lese. Lærerik, men ikke på en kjedelig måte, langt ifra. Gaarder klarer å få deg til å stille spørsmål ved egen eksistens. Den kan være litt tung, og jeg må si jeg skumleste mye etter han var ferdig med å fortelle om Sokrates, Aristoteles og Platon. Han hinter også gjennom hele boka til at han etterhvert skal fortelle om Simone De Beauvoir, men når han først kommer til det nevnes hun såvidt i et kort avsnitt, da ble jeg skuffet. Men alt i alt, en bok om filosofiens historie med en veldig original tvist.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Hvilken: Hitch-22

Hva: Christopher Hitchens memoarer og betraktninger om hans eget liv.

Hvorfor: Etter å ha lest God is not Great, og noen essays av ham noen år tilbake, så har jeg siden sett etter Hitchens hver gang jeg er i en bokbutikk, altså en gang i året. Denne dukket opp, og jeg rasket den med meg.

Hvordan: Hitchens går igjennom livet sitt, og man ser fort og gæli at dette er han selv som betrakter seg selv med hans egne måte å se ting på. Gamle fiender får både ros, og de får kjørt seg. Det samme gjelder gamle venner, og tidvis ham selv også. Rent språklig er han like god som alltid med variert og treffende språk som smeller, men også får meg til å åpne ordboka mer enn en gang. Ender nok opp med å lese mer av han. Etter jeg har fordøyet alle bøkene jeg fikk lyst til å lese av måten han omtaler de i boken.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Hvilken: 1984 av George Orwell

Hva: En roman om overvåkning, autoriteter og retten til selvstyre over egne tanker.

Hvorfor: Orwell har vært på leselisten i mange år, og etter jeg leste Animal Farm for noen år siden fikk han et nytt besøk. At det ble akkurat denne har mye å gjøre med hvordan verden går med Big Data, cybergrenseforsvar og andre buzzwords som brukes til overvåkning.

Hvordan: Vi møter Winston Smith som jobber for Ministry of Truth, altså ministeriet som fabrikerer historie og endrer fakta rett som det er. Fortiden er jo kun det som står nedskrevet, og endrer man det - har man endret fortiden, en småskremmende adaptasjon av "the victor writes the history books". Det er også noe fjernt, men samtidig skremmende nært i beskrivelsen av en verden der barn er de perfekte angiverne, "venner" de perfekte å angi og tanketomme borgere er målet. Vi har tross alt hatt slike regimer, har fortsatt noen, og enda flere ser ut til å ville innføre det om de kunne. Absolutt verdt å lese, men ikke like underholdende som Animal Farm.

Kan også legge til at lesing av boken vil medføre at du vil irritere deg voldsomt over hvordan folk misbruker "Orwellian" i alt som har med spredning av feilinformasjon å gjøre. Det står svart på hvitt at det går dypere enn å bare si noe feil med overbevisende beslutsomhet. Mer enn det kan jeg ikke si uten å avsløre plottet, dessverre.
Sist endret av Xasma; 26. januar 2017 kl. 22:58. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Hvilken: Why String Theory? av Joseph Conlon
Hva: Tittelen sier det meste. Boken er et forsvar av strengteori skrevet av en Oxford-professor som jobber innenfor feltet. Boka kan kanskje ses på som et svar til Not Even Wrong: The Failure of String Theory and the Search for Unity in Physical Law skrevet av Peter Woit.
Hvorfor: Med håp om en karriere innenfor fysikk så føler jeg at jeg burde ha et litt mer nyansert bilde av hva strengteori kan og ikke kan gjøre.
Hvordan: Boka er populærvitenskapelig i den forstand at den ikke inneholder noe særlig matematikk, og de fleste kan nok lese den og få noe ut av den. Jeg føler dog at man vil få en del mindre ut av boka dersom man ikke har et minimum av fysikkforståelse. Forfatteren bruker en del begreper som han ikke definerer, og jeg gjetter på at den gjennomsnittelige mannen i gata ikke er komfortabel med mange disse.

Når det kommer til innholdet synes jeg boka er interessant. Mange på internett tillater seg selv sterke meninger om strengteori - til tross for total mangel på kunnskap om detaljene. Ofte presenteres strengteori bare some en kandidat for kvantegravitasjon eller som en “Theory of Everything” som ikke kan komme med noen testbare prediksjoner, men Joseph Conlon påpeker at strengteori er et konsistent matematisk/fysisk rammeverk som har mange særdeles interessante og nyttig egenskaper uavhengig av sannhetsverdien til teorien som en kandidat til kvantegravitasjon/ToE. Det viser seg at deler av strengteori er ekvivalent med deler av kvantefeltteori (den type teori som standardmodellen for partikkelfysikk er), og strengteori kan brukes til å løse problemer innenfor kvantefeltteori vi ellers ikke klarer å løse. Alt i alt klarte boka å overbevise meg om at strengteori er en geskjeft som er verdt å bedrive, også selv om det skulle vise seg at det ikke er den ultimate ToE.
Hvilken: Rights of man, Common sense and other political writings av Thomas Paine

Hva: Diverse politiske tekster kompilert til en samling av det som for det meste omhandler revolusjon, naturlige- og samfunnsrettigheter og forsvaret av både den franske og amerikanske revolusjonen mot gamle styremåter.

Hvorfor: Har lenge vært "fan" av Christopher Hitchens som ofte referer til Herr Paine med en nesten kjærlig tone. I tillegg har jeg hørt på Revolutions av Mike Duncan, som hadde 50-60 episoder á 20-35 min der han går igjennom 1785-1805(ish) i den franske revolusjonen. Her nevnes også Paine som en viktig figur, og jeg bestemte meg for at jeg måtte lese tekstene hans. Som en liten avstikker, så anbefaler jeg både Revolutions og The History of Rome av Mike Duncan for historieinteresserte. I min erfaring gir de gode overordnede bilder med gode muligheter for å grave seg ned i materien senere.

Hvordan: Med hånden på hjertet det beste jeg noensinne har lest. Måten Paine metodisk og eklatant gruser ethvert forsvar av monarkier og arvelige titler er slående i sin enkelthet, åpenbarhet og hvor godt skrevet det er. Det er sjelden man leser en bok om statssystemer og ler av tekstene, for så god er faktisk Paine. Når han gir Edmund Burke intellektuell deng for hans kritikk av den franske revolusjonen er det med glimt i øyet og slående enkle argumenter man skammer seg over å ikke ha kommet opp med selv fremført med en veltalenhet man bør føle seg begavet om man når til anklene. Bryr en seg om menneskers universelle rettigheter, og hva de ikke har rett til så er dette tekstene for deg. Bryr du deg ikke, så bør du fortsatt lese den, for du kommer til å bry deg etterpå(mest sannsynlig allerede etter å ha lest Common Sense som er på 50-ish sider).
Hvilken: The Prince av Niccolo Machiavelli

Hva: Anbefalinger av hvordan du bør styre en stat, uansett om du er født som the latest and greatest i en monarkisk arvelinje eller starter fra bunn av. Tar også for seg hvordan du bør ta over en stat om du skulle finne på å innvadere noen.

Hvorfor: Tja, historieinteresse og at boken tas opp overalt, hele tiden. Etter å ha lest den vil jeg tro de fleste som prater om, eller referer til den aldri har lest så mye som en side i den.

Hvordan: Begrunnet i datidens Europa og spesielt Italia går Niccolo igjennom hvordan man bør te seg dersom man skulle ta over eller arve en stat eller et område. Vevd inn med referanser og eksempler til gresk og romersk historie, samt noe persisk, tar han deg igjennom hva du bør gjøre - og kanskje viktigere hva du ikke må finne på å gjøre. Boken er kun på 150 sider, så han forholder seg kort og konsist til hvert tema, mannen har for faen ikke tid til å dandere med ord når staten skal styres med listighet. Mannen har etter min mening et ufortjent dårlig ry, da mannen eksplisitt mange ganger gjennom boken banker hjem at det verste en hersker kan bli - er hatet av sine undersåtter. Fremstå hard, og bli fryktet? Imperativt. Bli hatet? Selv ikke en festning hjelper deg da. Kanskje en hær, men mest sannsynlig ender du da som diverse romerske keisere(spoiler alert: drept av offiserer). Boken er interessant og gitt den korte lengden anbefaler jeg boken med glede.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Hvilken: The Missionary Position: Mother Teresa in theory and practice av Christopher Hitchens

Hva: For å sitere forfatteren selv: "I began the project of judging Mother Teresa’s reputation by her actions and words rather than her actions and words by her reputation."

Hvorfor: Som Provo skrev over: fordi Hitchens.

Hvordan: Hitchens går igjennom Teresas egne uttalelser og brev om hvordan verden burde være samt tidligere medarbeidere i organisasjonen hennes. Med tanke på sitatet under "hva", så ser det ikke særlig bra ut for Mor Teresa. Hennes holdning om at abort er det verste som finnes, og oppfordring til at voldtatt kvinner i Bosnia om å beholde barnet blir direkte forkastelig, her er hennes egne ord: "I feel the greatest destroyer of peace today is abortion, because it is a direct war, a direct killing — direct murder by the mother herself." Hun gjorde mer - som å motta penger fra de som stjal fra de fattige(og ikke returnere pengene når hun ble spurt om det), for så å påstå at hun hjalp de ved å legge ut feltsenger når hun egentlig hadde penger til å faktisk behandle de og dele ut smertestillende til døende av f.eks kreft. Mer opptatt av å spre guds ord ved å opprette flest mulig dødshjem enn å faktisk hjelpe er hennes hyllelse i offentligheten helt uforståelig. Mr. Hitch beviser igjen at han er en polemiker i særklasse.
Sist endret av Xasma; 11. mars 2017 kl. 10:36.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Hvilken: The Age of Reason av Thomas Paine

Hva: Paine er i Frankrike under den franske revolusjonen og frykter for livet sitt da Jacobinerne har mista det totalt. Så han starter på verket han ville skrive hele livet, men ikke ønsket å gjøre før han måtte, et forsvar av deisme og frontalangrep på han kaller "revealed religion" som han anser som fryktelig. Særlig tar han opp Kristen- og jødedommen og deres bøker.

Hvorfor: Jeg la min elsk på hans forrige bok og så han hadde skrevet om religion og tenkte.. Hvorfor ikke? Bringer han samme stil og "sassiness" tenkte jeg det ville vært vel verdt å lese.

Hvordan: Paine skuffer ikke. I første del går han igjennom logiske resonnementer mot Gud slik den fremstår i bibelen og hvorfor hele idéen om at dette er Skaperen er ikke noe annet enn fornærmelse mot den faktiske skaperen. Man kommer ikke nærmere Skaperen ved å pugge døde språk og lese tekster oversatt og endret i flere hundre år, man finner ham ved å undersøke og oppdage det skaperen har lagd. I del to går han løs på bibelen med eksemplar ved sin side og ødelegger autentisiteten til bøkene samt noe som helst innbilning av at tekstene forteller en sammenhengende historie som gir mening. Paine avslutter det hele med en ti siders konklusjon der han gir folk deng som får Sasha Fierce til å se ut som en kosebamse.

Åpningen hans sier det meste om hvordan han fortsetter, så jeg tillater meg å sitere det under.
I put the following work under your protection. It contains my opinions upon Religion. You will do me the justice to remember, I have always strenously supported the Right of every Man to his own opinion, however different that opinion might be to mine. He who denies another this right, makes a slave of himself to his present opinion, because he precludes himself the right of changing it.
Vis hele sitatet...
Sist endret av Xasma; 4. april 2017 kl. 23:41.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Hvilken: Storm of Steel av Ernst Jünger, siste versjon (1961) oversatt av Michael Hofman. PS: tidligere versjoner skal visst nok være mer grafiske rundt drap og volden generelt.

Hva: Ernst Jünger forteller om sin opplevelse av første verdenskrig.

Hvorfor: Dan Carlins serie om første verdenskrig fikk meg interessert i temaet, og ofte når man leser om det så anbefales boken for sin brutale ærlighet.

Hvordan: Gjennom det Ernst selv husker og dageboken hans, forteller han om livet som soldat og senere løytnant under krigen. Han videreformidler med kaldhet hvordan hans nærmeste blir skutt mellom øynene, stviner og dør, men blir ekstremt uvel når han ser en mann i fredsområdet få et stygt kutt, og han kommer frem til at skader må sees i kontekst. Man får et innblikk i deres egne følelse av heroisme og opplyste kriger som elsker Ariosto på fritiden, men også høre om håpløsheten og tomheten de opplever. Slike dualismer og annerkjennelsen tyske og engelske soldater gir hverandre underveis oppleves troverdig og fascinerende. Språket opplevdes noe tungt til tider, men jeg leste under en skikkelig forkjølelse, så kanskje det bare var jeg som ikke var så skarp.
Sist endret av Xasma; 21. april 2017 kl. 14:19.
Hvilken: Det usynlige universet av Jostein Riiser Kristiansen.

Hva:
Sakset fra lenka over:

«Bak det mektige, synlige universet som hvelver seg over oss om natten skjuler det seg noe annet og mye større. De fleste astronomer i dag tror at 95 prosent av innholdet i universet er usynlig. Alt vi kan se rundt oss i det daglige og på alle de vakre bildene fra Hubble-teleskopet, utgjør trolig bare fem prosent av det som finnes der ute. Resten er mørk materie og mørk energi – en del av virkeligheten som vi bare så vidt har begynt å forstå.

Hva er disse mørke, usynlige substansene for noe? Og hvordan kan vi være så sikre på at de finnes?

Det usynlige universet tar oss med på en reise utover i universet, forbi solsystemet og Melkeveien. Vi drar også bakover i tid, helt til Big Bang og universets begynnelse. Og tilbake igjen. Vi dykker ned i den mikroskopiske kvanteverdenen. Vi blir nærmere kjent med tyngdekrefter, lys, usynlighetens fysikk, eksploderende kjempestjerner, kolliderende galakseklumper, hyperfølsomme detektorer i dype gruvesjakter, geniale forskere, sfæriske drittsekker og universets skjebne. Alt sammen i et forsøk på å forstå det enorme universet og dets merkelige, usynlige ingredienser.

Det usynlige universet. Verdensrommets mørke hemmeligheter er en populærvitenskapelig fortelling om universet vi bor i.

Boka inneholder tegninger av Herbjørgn Skogstad (kjent som Herb) og et bildelegg med fotografier.»


Hvorfor:
Forfatteren var med på en episode av Rekommandert, syns det var såpass interessant at jeg lånte meg boka også.

Hvordan:
Det er en interessant og lærerik bok, og som skrevet over er den populærvitenskapelig, slik at de som har kunnskap om temaet på forhånd får kanskje ikke så stort utbytte av den.

Anbefales fordi det er bra at det finnes norske forfattere som skriver slike bøker.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Hvilken:
Å dykke etter sjøhester – En bok om hukommelse av Hilde & Ylva Østby.

Hva:
Sakset fra lenka over:

«Å dykke etter sjøhester er en unik og minneverdig bok om hukommelsen, som viser oss hvordan hjernen på nesten magisk vis henter fram informasjon og gjenskaper øyeblikk for oss, og hvordan minner danner et nødvendig grunnlag for vår evne til å forestille oss framtiden. Men like mye handler boken om at hukommelsen er en svært upålitelig venn som følger noen helt egne regler, og at noen minner er aller best glemt.

I Å dykke etter sjøhester drar nevropsykolog Ylva Østby og søsteren hennes, journalist og forfatter Hilde Østby, ut på en forrykende rundreise i hukommelsen, fra oppdagelsen av hukommelsen på nevronnivå til moderne tankelesing ved hjelp av MR-maskiner. Boka handler om falske minner, glemsel, hukommelsesteknikker og minnehoper, og de to forfatterne snakker med en mann som har mistet all hukommelse, en Utøya-overlevende, ti dykkere, fire stormestre i sjakk, en kriminaletterforsker, en operasanger, en hukommelsesmester, en quizdronning, forfatter Linn Ullmann, Nobelpris-vinner Edvard Moser, Snøhetta-arkitekt Kjetil Trædal Torsen, klimaforsker Chris Field, blogger Ida Jackson, samt at de sender sin egen søster Tonje ut av et fly i fallskjerm for å høre hvordan det er når livet passerer revy.

For kan vi stole på hukommelsen vår? Hvordan er barns hukommelse annerledes enn eldre folks minner? Hvordan kan vi bli bedre til å lære? Hvordan leve med traumatiske minner, og hvordan leve uten minner i det hele tatt? Dette er bare noen av spørsmålene de to søstrene undersøker.»


Hvorfor:
Forfatterene var med på Rekommandert, og nok en gang fenget temaet såpass at jeg fikk lyst til å lese boka.

Hvordan:
Boka er interessant, men den er ikke spektakulær. Gjennomgående fornøyelig å lese, eneste jeg mislikte var enkelte «teasere» underveis, hvor de stiller spørsmål man får vite mer om senere. Det funker bedre på f.eks. TV, her irriterte jeg meg bittelitt over det.

Likefullt er den verdt å lese, hjernen og hukommelsen er spennende saker.
Sist endret av Viva la Opium; 15. mai 2017 kl. 20:02. Grunn: Det var et dobbelt linjeskift, uhørt.
Queen of Blades
Jonta's Avatar
DonorCrew
Hvilken: Driven to Distraction: Recognizing and Coping with Attention Deficit Disorder - Edward M. Hallowell M.D. & John J. Ratey M.D.

Hva: Innføring i ADD i praksis

Hvorfor: Anbefalt på reddit

Hvordan: Grei nok
Hvilken: Lord of the flies

Hva: Gjeng med unger som havner på en øde øy med store uenigheter mellom seg

Hvorfor: Kjent klassiker og finnes uendelige referanser til den

Hvordan: Ble litt skuffet trodde den skulle være bedre, hadde vel for store forhåpninger men forfatteren er ekstremt god til og skildre omgivelsene, full av symbolikk og politiske temaer. 7/10
▼ ... over en uke senere ... ▼
Hvilken: Fremmede på jorden av Henry Troyat

Hva: Om livet til flyktninger fra den russiske revolusjon i Paris.

Hvorfor: Tilfeldig plukket fra magasinet på folkebiblioteket. Den så gammel og god ut.

Hvordan: Fantastisk. Forfatteren var selv flyktning og kom til Paris som barn. Han var veldig integrert i det franske samfunnet med franske venner, utdannelse og fransk kone. Det russiske miljøet skildres grundig fra innsiden.
Sist endret av Slusa; 27. mai 2017 kl. 10:16.
Hvilken: The trial of Henry Kissinger av Christopher Hitchens
Hva: En dokumentering av Henry Kissingers brudd på internasjonal lovgivning rundt krig, menneskerettigheter og... det meste du finner av lover.
Hvorfor: I fare for å være reptitiv - det er Hitchens. Men ikke bare det, vi snakker problemer rundt amerikansk intervensjon i andre land fra 1965 frem til 1995.
Hvordan: Jeg er her ikke i fare for å gjenta meg selv, jeg gjentar meg selv: "Rent språklig er han like god som alltid med variert og treffende språk som smeller ..". Ikke bare det, men han siterer Nürnbergprosessens presedens rundt hva en statlig agent er ansvarlig for, og Kissingers egne memoarer som inkriminerer ham selv. En gjennomgang av Kissingers egne memoarer og notater, hans rådgivereres memoarer og annen informasjon utgitt via diverse deklassifiseringsprogrammer i USA avkler Kissinger til de grader. Boken forlater meg dog med ett problem - man blir eitranes forbanna over at slike ikke blir stilt for retten slik ikke bare de, men også deres ofre fortjener.
Hvilken:
Bienes historie av Maja Lunde.

Hva:
Sakset fra lenka over:

«William er en melankolsk biolog og frøhandler i England i 1852. Han setter seg fore å bygge en helt ny type bikube som skal gi både ham selv og hans barn ære og berømmelse. George er birøkter i USA i 2007 og kjemper i motbakke, men han håper sønnen kan bli gårdens redning. Tao arbeider med håndpollinering i et fremtidig Kina hvor biene har forsvunnet. Hun ønsker mer enn noe annet at sønnen skal få en utdannelse og et bedre liv enn henne selv.

"Bienes historie" skildrer menneskenes første spede forsøk på å holde bier, via dagens industrielle landbruk og til en fremtid hvor biene er døde. I bunnen ligger tre sterke historier om relasjoner mellom foreldre og barn, og om menneskenes sårbarhet.»


Hvorfor:
Leste en positiv anmeldelse i en eller annen avis, ble interessert nok til å ville lese den.

Hvordan:
En grei bok. Den veksler mellom de tre hovedpersonene, noe jeg syns funker sånn passe. Det blir tidvis litt kort og oppstykket.

Det er et stort tema som tas opp i boka, og man blir spesielt nysgjerrig på alt som gikk galt i fremtiden, uten at man får vite inngående mye om dét. Boka handler mer om personene, og det kan være interessant nok. Det finnes helt sikkert andre bøker som tar for seg dystopiske fremtidsscenarier mer inngående og bedre enn denne.
Sist endret av Viva la Opium; 29. mai 2017 kl. 15:05.
▼ ... over en måned senere ... ▼
Lenge siden jeg har skrevet her, så vi kjører en kort oppsummering(tar forbehold at jeg kanskje bommer på små detaljer i bøkene). Videre oppfordrer jeg andre til å skrive mer her, da jeg har tvil type null om at freaks leser bøker og alle har godt av å bli klar over nye bøker. Jeg har i alle fall hatt utbytte av andres tekster her.

Hvilken: Candide, or optimism av Voltaire

Hva: En historie om Candide, som er født og oppvokst på et slått og forelsker seg i datteren til eieren av nevnte slått. Han har blitt undervist av en filosof som følger Leibniz "what is, is good" filosofi, der man kan si med en TLDR; alt som er, er bra, fordi gud er allmektig. Diverse negative og positive hendelser skjer, og Candide er en naiv nikkedukke til dette, til stor humor.

Hvorfor: Har lest en del om den franske revolusjonen og Voltaire siteres ofte, samt at alle elsker å sitere ham når ytringsfriheten diskuteres. Så da måtte jeg lese minst én bok av denne giganten.

Hvordan: Rett og slett fantastisk skrevet. Språket er enkelt og den bitende sarkasmen ovenfor religion og samfunnet er godt skrevet. Spesielt bokens siste kapittelet var festlig. Skulle gjerne skrevet mer, men ingenting jeg kommer på kan skrives uten å avsløre mer enn det burde av handlingen.


Hvilken: On tyranny: Twenty lessons from the twentieth century av Timothy D. Snyder

Hva:En bok som går igjennom tjue leksjoner, en i hvert kapittel rundt fascisme og hva vi som samfunn må gjøre, samt bevisstgjøring på at vi som samfunn faktisk kan gjøre noe. Du kan si din mening, marsjere og dette er retter vi har arvet, men kanskje ikke setter nok pris på.

Hvorfor: Hørte et intervju der han snakket om boken. For å være ærlig fult av plattheter for de som bryr seg om personvern, rettsprinsipper og å motarbeide fascisme, men det var en bestselger i New York Times (tror jeg), så jeg tenkte jeg skulle prøve.

Hvordan: Gjennom tjue kapitler går Snyder igjennom hans hovedpunkter om hva en befolkning må gjøre for å verne om sine rettigheter. Språket er enkelt, og åpenbart ment for personer som først når Trump ble valgt innså at ytringsfrihet, rettsprinsipper og ikke minst hva en president skal ha lov til betyr noe. Har du lest Orwell eller anti-fascistisk litteratur generelt, så vil du ikke lære noe nytt. Eneste nye og hardtslående i denne boken kommer i kapittel to der han siterer en artikkel hvor tyske jøder i 1933 sier at Hitler og hans parti kun bruker denne retorikken for å vinne valget, men utgjør ingen trussel da det er utenkelig de vil gjennomføre det. Jeg legger det ved her, da det er noe alle ærlig talt bør lese.

Sitat av Timothy D. Sneyder
We do not subscribe to the view that Mr. Hitler and his friends now finally in possession of the power they have so long desired, will implement the proposals circulating in [Nazi newspapers]; they will not suddenly deprive German Jews of their constitutional rights, nor enclose them in ghettos, nor subject them to the jealous and murderous impulses of the mob. They cannot do this because a number of critical factors hold powers in check…and they clearly do not want to go down that road. When one acts as a European power, the whole atmosphere tends towards ethical reflection upon one’s better self and away from revisiting one’s earlier oppositional posture.
Vis hele sitatet...


Hvilken: On liberty av John Stuart Mill

Hva: En bok om samfunnet og frihet slik vi idag kjenner den. Et forsvar av enhver persons rett til å tenke og si det de mener, så lenge det ikke skader andre. Ikke bare fordi det er personens rett å si det, men mye viktigere: det er andres rett å høre det de vil, en distinksjon som flyr mange hus forbi, for det er dette punktet som egentlig er det viktige med ytringsfrihet. Boken er igrunn slags langversjon av kardemommeloven med eksempler og avveininger og spørsmål han lar stå åpne.

Hvorfor: Hørt Mill bli referert til mange ganger og tenkte at dette var et greit sted å starte. Tror også det var en Good Reads anbefaling som fikk meg på sporet.

Hvordan: Mill skriver en bok der han gjør det klart at hans tanker om frihet er det som skal komme fram. Han forteller hvorfor det er viktig for alle, og spesielt religiøse å ikke presse sin tro eller utøvelse av denne på andre da dette kommer til å slå tilbake senere om det er presedensen. Han tar opp hvordan de første til å bli sure for det andre gjør uten å skade noen, er de samme som går rundt og skader andre og mener det er deres rett fordi deres tro er korrekt. Han er noe vag og tar ikke alle problemstillinger man skulle ønske seg, men hans tanker rundt alkohol, heroin og gambling er like aktuelle idag som før. Han tar til orde for en legalisering og distribusjon av stoffer gjort av staten, men samtidig at så fort noen gjør noe galt når de har stoffet innabords, skal de nektes salg. Veldig moro at dette er en problemstilling for ca 150 år siden også.
Sist endret av Xasma; 7. juli 2017 kl. 17:57.
Hvilken: Badboy

Hva: En bok som handler om Trond Einar Frednes, en tidligere farlig kriminell som forteller om livet han har levd. Hvordan han gikk fra en gutt som var redd voksne, til å bli en drapsmann, torpedo og voldsforbryter.

Hvorfor: Rett og slett fordi sånne bøker interesserer meg.

Hvordan: En bok som virkelig setter følelsene i sving. Jeg har aldri lest ut en bok på under et døgn, men denne boka her var virkelig et unntak. Boka er brutal, ærlig og ikke minst veldig spennende. Jeg anbefaler den på det sterkeste!
Ikke så skjønnlitterær, men what the heck:

Hvilken:
Gyldendals store fugleguide av Lars Svensson, Killian Mullarney og Dan Zetterström.

Hva:
Sakset fra lenka over:

«Gyldendals store fugleguide er markedets mest omfattende felthåndbok og anses som et normgivende standardverk for fuglehåndbøker. Fugleguiden gjennomgikk en omfattende revidering i 2010. Omfanget ble økt med 48 sider. Ca.20 nye bildesider kom til, mens andre fikk vesentlige tillegg. Arter, slekter og familier er nå ordnet ut fra de siste vitenskapelige erfaringene. I boken blir ca. 900 arter behandlet, derav 800 utførlig. De grundige tekstene er helt oppdatert og i mange tilfeller helt nyskrevne. Her beskrives hver arts størrelse,biotopvalg, kjennetegn og variasjoner. Symbolene angir hvor vanlige eller sjeldne artene er. De oversiktlige kartene viser utbredelsen. For alle som er interessert i fugler, er denne boken like uunnværlig som kikkerten.»

Hvorfor:
Jeg har blitt fuglekikker, og dette er boka man blir anbefalt for å identifisere alle de spennende funnene man har.

Hvordan:
Boka er glimrende, med tegninger både av hunner, hanner og ungfugler (der det er forskjell på de), og gjerne med sammenligninger av arter som er lett å forveksle. I begynnelsen ble jeg litt overveldet med tanke på at det er så mange tegninger man må se gjennom for å finne noe som ligner på fuglen man så – eller i mine tilfeller – tok bilde av. Dette bedrer seg dog etterhvert når man blir vant til oppbygningen og generelt blir flinkere til å finne riktig sted å starte letingen.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Hvilken:
Svendsens Catering av Kyrre Andreassen

Hva:
Svendsens Catering er en rå og energisk roman med et bredt og originalt persongalleri. Et skarpt mannsportrett, en svart komedie fra byen med elva og havna, torget og bruene.

Hvorfor:
Tror jeg leste om den i Morgenbladet eller noe, ble hvert fall fristet til å gi den et forsøk.

Hvordan:
Lettlest og engasjerende, syns den var tidvis underholdende. Dramaturgisk svinger det litt, så mye at jeg blir sur på hovedpersonen til tider, men man skjønner kanskje litt mer etter hvert i boka. Slutten kom på en måte litt brått på, men når man forstår hvordan hovedpersonen funker, funker også den.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Hvilken: Oryx and Crake, The Year of the Flood, Maddadam.
Hvorfor: Ble anbefalt, av psykologen min, faktisk.
Dette er den beste trilogien jeg noensinne har vært borti. Hver enkelt bok er fantastisk. Tilsammen er det de beste bøkene jeg noensinne har lest. Og jeg har lest mye.
Den første boka omhandler Snowman, muligens det eneste overlevende menneske etter den store pest som utsletter menneskeheten. I flashbacks får vi vite om noen av hendelsene som leder opp til dette. I de påfølgende bøkene får vi vite om mer, fra andre menneskers perspektiv. Å si noe mer vil jeg si er spoilers.
Les disse bøkene! Forfatteren er Margaret Atwood. Dama som står bak The Handmaids Tale.
Les! Please! Dette er fuckings magi i bokform, det forteller mye om samfunnet vi lever i, hvor dette samfunnet er på vei, ogsåvidere... Skal man være blunt er det en moderne 1984. Bare bedre.

Rettelse: som en combo av 1984 og The Terminator, bare bedre. Helvete! Bare prøv å lese Oryx & Crake! Liker du bøker generelt (jeg mener eventyr, historier og fortellinger man mister seg selv i) og, med denne, også sier dype og skremmende ting om verdenen vi lever i) blir du uløselig fenget av dette. Anbefales, anbefales, anbefales!!!
Sist endret av Splooge999; 11. august 2017 kl. 05:25. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Hvilken:
Håndbok i krisemaksimering av Gunnar R. Tjomlid.

Hva:
«Maten har aldri vært farligere, gatene har aldri vært mer utrygge, folkehelsa har aldri vært dårligere, seksualkriminalitet har aldri vært mer sjokkerende, og muslimer har aldri vært skumlere enn i dag. Om vi skal tro avisforsidene. Men sannheten er ofte det motsatte. Vi lever i en bedre, tryggere og sunnere verden enn noensinne tidligere, og likevel gir media inntrykk av at enden er nær.

HVER ENESTE DAG.

Se på denne boken som et lite verktøyskrin for å tenke kritisk. Du vil lære hvorfor det meste av det du leser av helsenyheter er feil, hvordan medieoppslag rundt kriminalitet kan skape mer kriminalitet, hvorfor eksperter ofte ikke er til å stole på, hvordan pressens språk påvirker vårt syn på verden, og hvordan evolusjon har formet hjernen din til å frykte feil ting.

HVER ENESTE DAG.

Ikke minst vil du lære å bli den middagsgjesten som alltid gjør seg upopulær ved å påpeke at saken nok er litt mer komplisert enn som så. Men når endetiden likevel er nær, har du ingenting å tape, ikke sant?»


Hvorfor:
Jeg har sansen for Tjomlids rasjonalisering av ulike polariserte temaer, så skulle bare mangle at en bok skrevet av ham skulle falle i smak.

Hvordan:
Litt skuffet over at boken manglet noe egenart i forhold til blogginnleggene, det var på en måte bare mye av det samme. Likefullt tar boka det et steg lenger ved å sette innholdet i system, og det er fortsatt bra rent innholdsmessig. Hvis man er lei av tabloider, og trenger argumenter for å diskutere mot folk som bare leser tabloider, gir denne boka bra med påpyll.
Avdanka debattant
Adeith's Avatar
Hvilken: Knut Lindh - Hvem drepte Jan Wiborg?

Hva: For tjue år siden truet Wiborg med å fortelle hvem som førte politikerne bak lyset da Stortinget omgjorde beslutningen om å legge Norges nye hovedflyplassen til Hurum og vedtok Gardermoen i stedet. Noen dager senere ble han lokket til København, der han falt ut av et hotellvindu og døde.Dansk politi slo fast at Wiborg hadde begått selvmord og etterforsket ikke dødsfallet. Norsk påtalemyndighet sa seg enig. Først seks år senere nedsatte Stortinget en kommisjon for å granske Wiborgs død. Kommisjonen beskrev Jan Wiborg som paranoid og suicidal og hevdet at han reiste til København for å ta sitt eget liv. Knut Lindh har intervjuet sentrale aktører og foretatt en kritisk gjennomgang av Smith-kommisjonens rapport og underlagsmateriale, som har vært hemmeligstemplet siden 2001.

Hvorfor: Har lagt min elsk på bøker relatert til politikk.

Hvordan: Boken ga meg bilder i hodet, litt å tenke på, samt at det var timesvis med underholdning. Absolutt å anbefale.

Jeg legger ved et bilde da det som regel er coveret som fanger oppmerksomheten min.

http://www.kagge.no/bilder/produkt/mHvem%20drepte%20Jan%20Wiborg_STOR.jpg
Sist endret av Adeith; 17. august 2017 kl. 17:36.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Hvem:
Placebodefekten (jeg leste placeboeffekten på omslaget hver gang, omtrent fram til jeg kom på side 337 i boka.) av Gunnar R. Tjomlid.

Hva:
««Det virker for meg!» Denne frasen hører vi til stadighet, både fra venner, i diskusjonsforum på Internett og i reklamer. Men hvorfor opplever folk at det virker for dem når vitenskapelig forskning viser at det ofte slettes ikke virker?

Placebodefekten går i dybden på menneskelig psykologi og vitenskapelig forskning for å forklare hvor lett vi mennesker lurer oss selv. En bok fylt med aktuelle anekdoter, fra George W. Bush sine feilaktige minner om 11. september 2001, til tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssens påstand om at Snåsamannen helbredet hans sønn. Fra forfatterens egen eksperimentering for å avsløre sin laktoseintoleranse, til ganding av norske fotballspillere og politikere.

I denne boken vil du lære både hvorfor «naturlig» ikke alltid er sunt, hvorfor alternativ medisin kan være skadelig, og hva placeboeffekten er - og ikke er. Vi får lese om falske diagnoser, vaksinemotstand, hvor lite populær Østens medisin er i Østen, og om hvordan stress og mestring påvirker din helse. Boken gir deg en enkel innføring i vitenskapelig metode, og går grundig gjennom de kjente alternative behandlingsformene akupunktur, homeopati og kiropraktikk.

Gjennom spennende historier og enkle forklaringer utstyres leseren med en verktøykasse for kritisk tenking. Neste gang du hører om en tante som ble helbredet fra kreft ved hjelp av krystallterapi, vil du vite hvilke kritiske spørsmål du skal stille før du tar historien for god fisk.
Enkelt språk og en rik referanseliste gjør at denne boken appellerer både til menigmann og fagpersoner.»


Sakset fra lenka over.

Hvorfor:
Samme grunn som i mitt siste innlegg i denne tråden: Jeg har sansen for Tjomlids rasjonalisering av ulike polariserte temaer, så skulle bare mangle at en bok skrevet av ham skulle falle i smak.

Hvordan:
Denne boka var slik jeg håpet den nyeste boka hans skulle være.

Temaet blir grundig demontert og forklart ned til den minste bit, og mange klisjeer og vrangoppfatninger blir nydelig røsket opp med roten og filleristet.

Når jeg attpåtil allerede har fått brukt litt av innholdet i løpet av et middagsselskap, blir det nesten ikke bedre.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Hvem:
Alt blir ikke noe av Martin Kellerman

Hva:
«Florian bor på Ragnarö i Stockholms skjærgård. Mens farmoren ligger i andre etasje, dyrker han cannabis i stua. Snart skal han cashe inn, selge hele avlingen og dra til Thailand for godt. Leve resten av livet i fred og ro. Men en dag legger en seilbåt til ved brygga, og tenåringene Kea og Max går i land. De bestemmer seg for å bli en stund.»

Sakset fra lenken over, dog mangler ordet «død» etter «ligger», mener nå jeg.

Hvorfor:
Mener jeg leste et utdrag fra denne boka i et Rocky-blad, og ble interessert, da jeg liker tingene Martin Kellerman holder på med godt.

Hvordan:
Syns boka har greit språk og en passe interessant handling. Når jeg blir irritert på hvordan Florian ter seg er det en indikasjon på at personligheten hans fungerer. Slutten funket ikke heeelt for meg, men kan være fordi jeg ikke ville at det skulle ta slutt.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Hvem:
It Can't Happen Here av Sinclair Lewis (1935)

Hva:
Doremus Jessup, en middelaldrende avisredaktør vitner et fascistisk coup d'état i mellomkrigstidens Vermont. Jessup opplever hvordan land, by og familier splittes mens han begynner å tvile på demokrati som styreform. Diktaturet sementeres og en stadig mer turbulent regjering setter USA og redaktøren på prøve.

Hvorfor:
Kom over boka i fjor høst og så noen likheter med dagens president.

Hvordan:
Lewis beskriver fremtiden med kirurgisk presisjon, både andre verdenskrig og vår samtid. Han referer også til Mussolini, Hitler og Roosevelt som bygger opp under en sterk realisme. Ironi og sarkasme er gjennomgående. Denne boka fikk meg både til og le og skremte vannet av meg samtidig.
5/5 fjærpenner.
Hvem:
A Pirate of the Carribees av Harry Collingwood (1893)

Hva:
En lett underholdende sjøfartshistorie om Løytnant Cortenay som seiler under det britiske flagg på jakt etter pirat og erkerivalen Morillo.

Hvorfor:
Jeg fant den gratis her.

Hvordan:
Om en liker gode beskrivelser om skip og sjøfart, samt en gentlemans overmot og dristighet er denne boka midt i blinken.
Collingwood skriver greit og er skildrer skip nøye. En helt streit fortelling.
3/5
Hvem:
Pimp: The Story of My Life - Iceberg Slim (1968)

Hva:
Et knallhardt memoar om hvordan Iceberg Slim ble en av de beste hallikene i USA.

Hvorfor:
Tittelen i seg selv er nok for meg til å plukke den opp, men forfatteren har påvirket generasjoner med afroamerikanske artister, samt inspirert Blaxploitation-bølgen på 70-tallet.

Hvordan:
Iceberg Slim skriver vanvittig morsomt, mørkt, kaldt, og godt. Skildringene er gode og historien er sterk. Mannen har åpenbart lest mye i sin tid. Dette er en av de bedre memoarene jeg har kommet over. I tillegg er det veldig interessant å lese om slang, kriminalitet og popkultur satt fra 1930 og oppover.
5/5
Hvilken: The Storm Before the Storm: The Beginning of the End of the Roman Republic av Mike Duncan

Hva: Boken tar for seg hvordan den romerske republikken gikk fra en hvilken som helst Italiensk bystat til å dominere hele middelhavet. Med stort fokus på hvordan samfunnet utviklet seg underveis for å legge forholdene til rette blir det en slags forklaring på hvorfor Marius og Sulla kunne gjøre det de gjorde, som la grunnlaget for Cæsars senere sprell.

Hvorfor: Mike Duncan har laget podcasten The History of Rome, den beste podcasten jeg har hørt, og hadde nå skrevet en bok. Den måtte jeg selvfølgelig kjøpe.

Hvordan: Mike Duncan bruker sin særegne måte til å gjøre komplekse situasjoner enkle på en god måte også i bokform, men boken lider litt av at han er vant til å prate tror jeg. Språket føles tidvis litt slapsete og muntlig, men det er ikke noe stort problem siden historien fortelles på en svært interessant måte.



Hvilken: Rubicon: The Last Years of the Roman Republic av Tom Holland

Hva: Romersk historie som gir en hurtig gjennomgang fra grunnleggelse til Cæsar, men som har størst fokus på Marius, Sulla og hva som fikk Cæsar til å krysse Rubicon. Til slutt også hvordan Octavian tok over og ble den første Princeps (for alle praktiske formål en keiser).

Hvorfor: Mike Duncan har nevnt boken, jeg tror også Dan Carlin nevnte den, og jeg er en sucker for romersk historie, så da måtte den leses.

Hvordan: Tommelom tar deg igjennom romersk historie i en imponerende fart med levende språk og det er aldri et kjedelig øyeblikk. Rett og slett imponerende å få så mye historie inn i en så liten bok.