Sitat av slashdot
Hitler kom ikkje til makta som følge av demokrati. Hitler gjennomførte eit statskupp, delvis hjelpt på veg av den tyske riksdagen, men det var på alle måter eit statskupp, og han hadde ikkje fleirtal i nasjonalforsamlinga. Litt av bakgrunnen for dette var m.a at tyske hærstyrkar var forbydde som følgje av Versailles-avtalen, slik at hitler sine brunskjorter var sterkare enn hæren...
Hitler var til dels populær som følgje av Versailles-freden, som m.a gjorde at Tyskland måtte avstå frå å ha eit militærvesen, flåte, etc. samt at dei måtte avhende store landområder til Frankrike og Polen som krigsskadebot. Franske styrkar besette Rhin-dalen, som på mange måter var den industrielt viktigaste tdelen av tyskland, på 20-talet. I klartekst: Delar av tyskland var under kontinuerleg okkupasjon av franske styrker. Denne okkupasjonen sto frå 1919 til 1930, og er nok ei forklaring på mykje av den nasjonalismen som oppsto i Tyskland. Å skulde det på nyinnføring av demokrati blir for enkelt, og totalt feilaktig.
Og det andre argumentet fell også i stor grad på si eiga urimelegheit. I mange latinamerikanske bananrepublikker gikk utanlandske lån til å finansiere eit militærvesen og privat luksus for den styrande eliten, og kom i liten grad befolkinga til gode. Korleis dette er stort verre enn det eit demokrati kan få til greier ikkje eg å sjå. Eg trur heller ikkje påstanden din om analfabetar heng på greip - veldig mykje politikk blir utveksla via radio og tv, samt word of mouth. Då har lesekunne lite å sei. Hugs på at sjølv om ein del afrikanske land har låg lesekunnigheit har dei sterkare munnlege tradisjonar enn vesten, og har betre hukommelse for det talte ordet. Avstemmingar blir håndtert gjennom fingeravtrykk med permanent blekk, og eg har ikkje sett anklager om at t.d Sør-afrikanske val ikkje har vore frie, til tross for dei problem du nemner.
Det er få ting som tyder på at diktatorer tenker så fordømt langsiktig heller, eit godt døme kan jo vere det som skjer i Zimbawe nett no - det er ikkje spesielt langsiktig. Gidd du leite tipper eg du finn at svært mange diktatorer fell inn i samme mønsteret - personleg vinning og liten medfølelse for folket sine lidingar.
Støtta opp om var eit svakt ord. Om ein tar t.d chile så sette CIA der i verk eit statskupp, som resulterte i at Salvador Allende vart styrta, og istaden vart Augsto Pinochet innsett som diktator. Dette var støtta av USA.
Det samme går igjen overalt, og det blir alt for enkelt å sei at dei støtta enkelte diktatorer, når dei gikk til det steget å innsettje dei.
Helt riktig det du sier om Tyskland og hva som faktisk skjedde da Hitler kom til makta. Men, jeg står fortsatt på at innføringen av demokrati var den dyperliggende årsaken til hvordan dette kunne skje.
"Å skulde det på nyinnføring av demokrati blir for enkelt, og totalt feilaktig." Jeg vil påstå at innføringen av demokrati var en viktig årsak, om det var dets feil eller ei. Demokratiet ble opplevd som ustabilt; en stor andel av befolkningen var arbeidsløse og landet hadde store økonomiske problemer. Hyperinflasjonen herjet på dagliglivet til befolkningen samt en svært vanskelig økonomisk situasjon, som du også pekte på (Krigsskadeerstatningene). Dette medførte en økende mistillit til demokrati, herrunder Regjeringen, som også litt senere måtte gå av.
Det skal også nevnes at det ikke bare var resultatet av Versailles-freden og krigsskadeerstatningene som tærte på økonomien til Tyskland, men også den økonomiske krisesituasjonen som fant sted i USA i 1929.
Videre så var flere og flere begeistret for tankegangen NSDAP utviste, og demokratiet fikk en enda mindre posisjon en den hadde hatt før. Hitler m.f drev systamatisk med å omgjøre den demokratiske Weimarrepublikken til en ettpartistat, hvor også Adolf Hitler selv skulle være øverste leder.
Da tysklands President Paul von Hindenburg døde i 1934, var dette en stor mulighet for veien mot å fjerne demokratiet. Som nevnt tidligere, var demokratiet i et lys av mistillit av store deler av befolkningen.
En folkeavstemning ble holdt for at tysklands befolkningen skulle få mulighet til å godkjenne Hitlers nye makt og mål.
19. August stemte 95 prosent av alle velgerne på Hitlers nye maktkonsentrasjon (I viten om at demokratiet ville forsvinne.)
Ergo: Å fremvise demokratiet i dette lyset er neppe feilaktig og enkelt, slik du påstår.
Argumentet om analfabeter var lite presist uttalt, men la meg prøve igjen:
Analfabeter er en trussel mot et demokrati, hvis vi ser på hva demokrati bygger på, altså; rettferdig valg av representanter, enten det er i det sentrale eller i de desentraliserte (I Norge sammenlignet med Stat og Kommune).
Svært mange land i Afrika er fortsatt preget av den såkallte stammekulturen. Altså svært desentraliserte maktforhold forekommer ofte, og staten har svært lite påvirkning overfor disse kulturene. I flere sammenhenger blander de seg mindre inn i hva som skjer. Jeg vil si at tilknyttningen og balansegangen mellom stat og desantraliserte maktforhold, er svært lav. Men for å få et effektivt demokrati, som faktisk virker, kan ikke dette forholdet mellom stat og andre maktforhold vedvare. Staten må derfor kunne ha en viss kontroll over hva som skjer ulike stederi landet. Eller fra en annen vinkel; det må være en samhandlingen mellom de ulike maktforholdene.
Hvis så den svært populære fyren i bygda, som er respektert, rettferdig og godt likt av alle, blir valgt inn i lokaldemokratiet, men han verken lese eller skrive, vil denne analfabetismen by på problemer.
Videre så mener jeg at et reelt demokrati må bygge på tilgang til informasjon for alle, og da vil det være viktig at flest mulig mennesker kan tolke og danne seg en mening om hva som faktisk blir diskutert - skriftlig eller muntlig.
Jeg mener faren ved stor analfabetisme i et land, er passiviteten og den lave politiske deltakelsen. Dette kan vi også se komparativt med Norge. Norge har nok av hjemmesittere som velger å ikke avgi stemme ved valg. Ofte foreligger det forhold som f.eks lite forståelse for politikk og hva de ulike partiene virkelig står for.
Men jeg vil tro at slik informasjon må legges til rette for både kvinner og analfabeter.
Når du trekker inn eksemplet om Zimbawe og Ropert Mugabe, vet jeg ikke helt hvor du vil hende.
Når jeg sa at demokrati ikkke alltid var det beste, mener jeg selvsagt ikke slike ting. Ta vi for oss Hitler, og hva han gjorde for det nedbrutte Tyskland (Veier, infrastruktur, økonomi), var han flink og dyktig diktator, men ble maktgal og ondskapsfull.
Poenget mitt var at noen tilfeller kan en land tjene mer på en flink diktator, enn et demokrati uten særlig effektivitet og virkning, under forutsetning av at diktatoren kan tenke langsiktig og forvalte landets ressurser på en best mulig måte. Demokrati skal bygge på folkets røst, og garantert i et slikt land er dette ropet på hurtig bedring eller rikdom. Dette vil være en fare for neste generasjon, eller kanskje ikke sålangt en gang.
Derfor kan det være USA har tenkt i denne retningen, men det kan vel ikke sies at de har lykkes noe særlig.