Kjøpte 5 lapper tidligere på dagen som jeg tenkte å spare til helgen.....
Endte opp med at jeg ble så giret på å prøve det at jeg ventet til foreldrene mine hadde lagt seg, så jeg la en på tungen og begynte å spille star wars:jedi knight jedi academy.
Hadde store forventninger til dette ettersom jeg fikk the matrix aktige superkrefter og slow motion en gang jeg gamet på flein, men ble bare litt irritert og følte meg merkelig, så jeg satt på litt porno og musikk. slo av pornoen etter 20 sekunder.
hørte noe the doors og iron maiden på mp3 spilleren min mens jeg lekte med et kosteskaft inne på rommet mitt mens jeg ble mer og mer turet, og så så jeg ut vinduet og gatelampene sang av glede og alt så HELT skjeivt ut, så jeg tok med meg mp3 spilleren og gikk ut for å utforske. gresset lyste som juling og jeg ville kjenne på det, så jeg tok på det. Hadde et lite øyeblikk lyst å ligge meg ned i gresset og kose med jorden og lage mongolyder, men hadde sett for dumt ut hvis en nabo var ute og lusket. Så jeg måtte komme meg videre, langt langt videre.....
føttene mine blør allerede fra all traskingen jeg hadde gjordt tidligere på dagen før jeg skaffet lappene, men det gjør meg fint lite, smerten føles som en maurs smerte i det store bildet bevistheten skuer, farger blør utover alt, akkurat som om verden var et hønseegg som har sprukket hehe.
på et punkt blir jeg veldig oppslukt i et tre, og legger merke til fult av små insekter, også legger jeg merke til at det er mange insekter hodet mitt ikke har konstruert enda som plutselig dukker opp og må bare komme meg ut av den situasjonen før jeg ender opp med å rope ting til treet. turen fortsetter. går langs et fortau ned mot et veikryss og holder på å gå rett ut i veien fordi veien så ut som et fortau, så jeg skjerper meg pitte litt, går over veikrysset og innover mot en skog som er vanvittig skummel. er en ring med trær der som jeg alltid har assosiert med hekser og shit, så jeg går hjem igjen.
Når jeg er vel hjemme sitter jeg meg ned på pcen og facebook står åpen. preiker med en kompis som vet at jeg planla å ture i nermeste framtid(han har litt lyst å teste det selv, men vet ikke om han tør eller ikke), så jeg forteller ham at jeg turer.
Da sender han meg denne sangen på youtube:
http://www.youtube.com/watch?v=Sc7ZXYZ8bWg
og da kommer jeg til himmelen. var helt vanvittig å se på, sitter bare der å slever og lager retard lyder.
Så lurer han på hvordan det er, noe som er umulig å forklare, så jeg sier at jeg kan stikke bort til ham, og det sier han er greit. Så jeg bestemmer meg for å gå til sentrum(ca en time å gå). går og går, så går mp3 spilleren tom for strøm, jævlig kjipt.
alt blir veldig stille og jeg kjenner et snev av frykt. aner ikke hvorfor, men noe i mennekepsyken er redd for stillhet. jo nermere jeg kommer sentrum jo mer blir jeg sluklt opp i meg selv, noe som er helt ubeskrivelig men helt vanvittig.
storkoser meg og ser på byen, og da jeg var snaue 50 metrene fra leiligheten til kompisen min ser jeg det kommer det to personer gående helt skjeivt som lager mongolyder og ler, så stopper jeg litt og ser på dem, og de ser på meg, går opp for både dem og jeg at andreparten er så turet at vi ikke greier å se på hverandre en gang, så jeg går bare midt i mellom dem og går forbi, og når jeg er fem meter forbi dem får jeg HYLLATTIS, var et øyeblikk bekymret for at jeg kom til å le meg ihjel, og jeg hører to hyllattiser med samme intensitet rett bak meg.
ringer på til kompisen min på et calling anlegg med kamera på, og han kommer ned for å slippe meg inn, og jeg er så turet holder på å få lattis når jeg ser ham, så stikker vi inn på rommet hans og hører på musikk og shit.
får en mugge med cola som smakte helt jævlig på syre, så jeg fikk vann i stedet. ble der kansje bare 20 minutter, men jeg vet ikke helt, tid på syre er helt uberegnelig. Hører at det lyner å tordner ute så jeg vil gå ut igjen, så jeg går hjemmover i regnværet, ler godt nesten hele veien hjem utav gleden av å være udødelig uforandrelig rein vakker bevisthet.
merker hvor teit det er å skrive tripperapport, får det til å se ut som jeg skal beskrive hva jeg hadde i matboksen på en gåtur på barneskolen. ord kan ikke beskive hvor artig det er å ture
the end
Endte opp med at jeg ble så giret på å prøve det at jeg ventet til foreldrene mine hadde lagt seg, så jeg la en på tungen og begynte å spille star wars:jedi knight jedi academy.
Hadde store forventninger til dette ettersom jeg fikk the matrix aktige superkrefter og slow motion en gang jeg gamet på flein, men ble bare litt irritert og følte meg merkelig, så jeg satt på litt porno og musikk. slo av pornoen etter 20 sekunder.
hørte noe the doors og iron maiden på mp3 spilleren min mens jeg lekte med et kosteskaft inne på rommet mitt mens jeg ble mer og mer turet, og så så jeg ut vinduet og gatelampene sang av glede og alt så HELT skjeivt ut, så jeg tok med meg mp3 spilleren og gikk ut for å utforske. gresset lyste som juling og jeg ville kjenne på det, så jeg tok på det. Hadde et lite øyeblikk lyst å ligge meg ned i gresset og kose med jorden og lage mongolyder, men hadde sett for dumt ut hvis en nabo var ute og lusket. Så jeg måtte komme meg videre, langt langt videre.....
føttene mine blør allerede fra all traskingen jeg hadde gjordt tidligere på dagen før jeg skaffet lappene, men det gjør meg fint lite, smerten føles som en maurs smerte i det store bildet bevistheten skuer, farger blør utover alt, akkurat som om verden var et hønseegg som har sprukket hehe.
på et punkt blir jeg veldig oppslukt i et tre, og legger merke til fult av små insekter, også legger jeg merke til at det er mange insekter hodet mitt ikke har konstruert enda som plutselig dukker opp og må bare komme meg ut av den situasjonen før jeg ender opp med å rope ting til treet. turen fortsetter. går langs et fortau ned mot et veikryss og holder på å gå rett ut i veien fordi veien så ut som et fortau, så jeg skjerper meg pitte litt, går over veikrysset og innover mot en skog som er vanvittig skummel. er en ring med trær der som jeg alltid har assosiert med hekser og shit, så jeg går hjem igjen.
Når jeg er vel hjemme sitter jeg meg ned på pcen og facebook står åpen. preiker med en kompis som vet at jeg planla å ture i nermeste framtid(han har litt lyst å teste det selv, men vet ikke om han tør eller ikke), så jeg forteller ham at jeg turer.
Da sender han meg denne sangen på youtube:
http://www.youtube.com/watch?v=Sc7ZXYZ8bWg
og da kommer jeg til himmelen. var helt vanvittig å se på, sitter bare der å slever og lager retard lyder.
Så lurer han på hvordan det er, noe som er umulig å forklare, så jeg sier at jeg kan stikke bort til ham, og det sier han er greit. Så jeg bestemmer meg for å gå til sentrum(ca en time å gå). går og går, så går mp3 spilleren tom for strøm, jævlig kjipt.
alt blir veldig stille og jeg kjenner et snev av frykt. aner ikke hvorfor, men noe i mennekepsyken er redd for stillhet. jo nermere jeg kommer sentrum jo mer blir jeg sluklt opp i meg selv, noe som er helt ubeskrivelig men helt vanvittig.
storkoser meg og ser på byen, og da jeg var snaue 50 metrene fra leiligheten til kompisen min ser jeg det kommer det to personer gående helt skjeivt som lager mongolyder og ler, så stopper jeg litt og ser på dem, og de ser på meg, går opp for både dem og jeg at andreparten er så turet at vi ikke greier å se på hverandre en gang, så jeg går bare midt i mellom dem og går forbi, og når jeg er fem meter forbi dem får jeg HYLLATTIS, var et øyeblikk bekymret for at jeg kom til å le meg ihjel, og jeg hører to hyllattiser med samme intensitet rett bak meg.
ringer på til kompisen min på et calling anlegg med kamera på, og han kommer ned for å slippe meg inn, og jeg er så turet holder på å få lattis når jeg ser ham, så stikker vi inn på rommet hans og hører på musikk og shit.
får en mugge med cola som smakte helt jævlig på syre, så jeg fikk vann i stedet. ble der kansje bare 20 minutter, men jeg vet ikke helt, tid på syre er helt uberegnelig. Hører at det lyner å tordner ute så jeg vil gå ut igjen, så jeg går hjemmover i regnværet, ler godt nesten hele veien hjem utav gleden av å være udødelig uforandrelig rein vakker bevisthet.
merker hvor teit det er å skrive tripperapport, får det til å se ut som jeg skal beskrive hva jeg hadde i matboksen på en gåtur på barneskolen. ord kan ikke beskive hvor artig det er å ture
the end
