Kanskje du kan dra ned på NAV å spørre om å få et møte med en ruskurator. Han/hun kan kanskje hjelpe deg med å komme inn på en avrusningsplass. Hvor gammel er du forresten?

Personlig så er jeg ikke veldig fasinert av psykiatikere og lege utskrevne hjelpemidler når du virkelig skal komme ut av det.
Stefaren min er innlagt på alfa rebab nå. Kan virkelig anbefale deg det. Alle mulig folk der også noen av norges største bola, mafia folk er der inne, tøffe som faen og sitter og griner, det tar knekken på alle mennesker, og bygger deg opp igjen. Folk er jo forskjellig og folk løser ting forskjellig. Men verdt ett forsøk om du hadde lest litt om det eller ett annet sted i nærheten av deg ala det samme.

De har blandt annet noe som kalles familie uke hvor alle di innlagte er sammen med familiene sine, og alle er i samme rom, alle di innlagte og familiene. Og hver person skal sitte i en stol og hodle helt kjeft, du blir helt psyka ut og familien sier alt di har opplevd og alt dritt osv oppi trynet ditt, ALLE kortene på bordet, alt dritt de har gått gjennom pga deg, alt du har gjort, det må du innrømme selv også, alt du har gjrot dumt, stjelt penger til dop, ditten og datten osv. jeg fikk meg en jævlig støkk sjæl av og være med der som faktisk hjalp meg til og tenke litt. Vanskelig og forklare/beskrive og formidle sånn over ett inlegg, det må oppleves for det er rett og slett helt spinnvilt hvor vannvitig bra oppleg det er!

Hvis du faktisk VILL slutte så mener jeg at en vanlig stressa kommune ansatt dårlig betalt psykiatrer som egentlig ikke bryr seg en dritt, bare er piss, gjør det ordentlig og kom deg ut av pepper helvete. Skaff nye kretser, nye venner begynn å tren, spis sunt, få en god jobb om du ikke allerede har osv++. Og gjør det beste ut av det. Kom deg ut i den normale hverdag og bort fra dritt.



Vet ikke om det i det hele tatt er det du vill, men da jeg jeg nevnt det. Er selv havna tilbake på opium kjøret nå og sliter som ett helvete. Har levd hele livet uten og bli tatt av myndigheter, trooor ikke foreldrene mine vet en dritt, ikke en gang min egen bor som røyker selv viste en dritt om hvem jeg egentlig var før ikke altfor lenge siden. At jeg har vært litt hemmelig tor jeg har hjulpet meg til og ikke havne heelt på kjøret, men jeg får stadig komentarer om små pupiller og bortkomenhet, folk merker jeg ikke har det bra osv. Men har aldri innrømt noe. Har jo store kretser, men snakker om folk fra den virkelige verden, den rusfri verden uten dritt og elendighet. Når det hadde gått så langt som at jeg sto og så på at min beste kompis og bror ble brutalt knivstukket under noe piss og store broren hans også. Han hodlt på og dø og jeg sank da så dypt jeg kunne.

Kunne ønske jeg aldri valgte denne livsmåten, fuck tony montana og fuck jack black. Men gjort er gjort har hatt et jævlig fett liv så langt, men merker grensen til parken, en benk og ei sprøyte... eller 10 år i fengsel for virksomhet ikke er far away from reality.

Har på følelsen at dette er ett jævla stuka innlegg... hvis du føler jeg sa alt du har vært igjennom selv ts så bare overse hehe, så kleint at jeg ikke tørr lese hva jeg har skrivd engang, men hey vi får skylde på subben jeg har tatt, skole i morgen, mor er stolt. GJør ho stolt nå gutt. Jeg tok hvertfall ikke overdose denne gang, lå i 2 dager og spydde blod osv, våkna av hjerte bank fra en puls så lav at jegt føltes ut som en lastebil ble sluppet over kroppen min, heist sakte opp og sluppet ned igjen, hodepine så sterk at jeg nesten besvimte seneste 2 helger siden...not the first time jeg er på vei over streken. I'm alive. På tide med endinrger.


Peace the fuck out *beep*

Ja som jeg skrev behandlings metoder hjelper forskjellig på folk...
Du er heldig som har kommet mer eller mindre over det ved bare psykolog og har sluppet innleggese da.

Hvordan fungerte det for deg? Innkallings til en times prat med psykolog et par ganger i uka og noe utskrevne beroligende eler, fortell? :O
Hvis jeg endag bestemmer meg for at nok er nok, kan jeg da bare kontakte en psykolog eller må jeg til fastlege? Hva med politi?

Veldig opp og ned... er blitt sammen med en annen nå, og det er daglig bruk. Tenker ikke så mye over det lenger, men er jo alltid et slit og mye krangling pgr penger.

Det er leit å høre at du har det så vanskelig, Wonderland. Det er ikke så veldig stor trøst nå men ha i bakhodet at du bare kan snakke med meg når du vil, og at jeg skal hjelpe deg så godt jeg kan. Igjen, det hadde vært utrolig trist om du bare forsvant. Har hatt tre venner som har dødd av overdose det siste året, og jeg kommer aldri til å glemme det. Ta vare på deg selv, og lykke til.