Hei!
Ettersom dette er en problemstilling i MITT samfunn, håper jeg at denne er riktig plassert, og korrekt å skrive her.
Jeg er sammen med en flott jente, vi er begge i begynnelsen/midten av tjueårene, og vi har vært sammen et halvt år.
Legger til at vi har kjent hverandre i 7 år, og jeg har kjent hennes ekskjæreste i minst like mange, da vi kommer fra omtrent samme plass.
Helt fra begynnelsen av var han veldig innpåsliten. Han sendte henne mye meldinger, ringte mye, og møtte opp flere ganger uanmeldt og nektet å forlate leiligheten. Dette var selvsagt da jeg ikke var tilstede. Han later til å være ekstra aktiv når jeg er på jobb (4-6 uker i slengen, like lenge fri)
Han har alltids vært "bygdas gullgutt", men har vist seg som noe helt annet for vår del. En stund fulgte han etter oss da vi kjørte bil, og spredde ganske mye usanne rykter om at vi var "stygge med han", noe som ikke var sant. Hun har hele veien sagt at hun ikke vil ha noe med han å gjøre lengre. Forholdet deres endte bl.a ved utroskap fra hans side.
Dette har resultert i at flere av folkene i vår felles bekjentskap har måttet velge sider ifølge seg selv. Jeg og min kjære setter ikke det presset på noen, men setter pris på folk som også ser samme galskapen som oss. Blandt annet har han ved flere anledninger ringt henne mens jeg er på jobb for å fortelle at hun har tilbudet å forlate meg for å komme tilbake til han. Hun avslår selvfølgelig dette.
Jeg har tidligere hatt en prat med han, der han lovet dette skulle ende. Slik har det ikke gått, og nå er det verre enn noensinne.
Tidligere i livet har jeg stort sett alltid løst ting med vold, og er forholdsvis "kjent" i bygda for dette. Jeg har flere ganger også uttrykt at jeg har hatt lyst å gjøre forskjellig med denne innpåslitne karen.
Jeg har også en del bekjentskaper fra et tidligere liv som kan utføre dette mens jeg er på jobb, og vi kan ordne det slik at jeg aldri blir tatt.
Men likevel sitter jeg der; og tør ikke. Han har som sagt aldri gjort noen noe vondt tidligere, og det er ikke akkurat et rykte jeg har på meg... Så jeg frykter at dersom noe skulle skje med han, vil bygdapraten gå, og jeg blir den store, stygge ulven som ingen vil ha noe med å gjøre. At det blir "stakkars han som ble utsatt for den idioten der" (meg).
Jeg vil gjerne gjøre både det ene og andre med han, men i utgangspunktet vil jeg bare han skal forstå at vi vil ha fred og ro, kunne reise på fester uten at ting skal bli pinlig, og at han skal holde seg unna. Desverre kjenner jeg kun til en type konflikthåndtering, og den tror jeg er ganske uaktuell i denne saken.
Noen som har noen tips? Eventuelle erfaringer? Hadde satt veldig stor pris på det! På forhånd takk.
Ettersom dette er en problemstilling i MITT samfunn, håper jeg at denne er riktig plassert, og korrekt å skrive her.
Jeg er sammen med en flott jente, vi er begge i begynnelsen/midten av tjueårene, og vi har vært sammen et halvt år.
Legger til at vi har kjent hverandre i 7 år, og jeg har kjent hennes ekskjæreste i minst like mange, da vi kommer fra omtrent samme plass.
Helt fra begynnelsen av var han veldig innpåsliten. Han sendte henne mye meldinger, ringte mye, og møtte opp flere ganger uanmeldt og nektet å forlate leiligheten. Dette var selvsagt da jeg ikke var tilstede. Han later til å være ekstra aktiv når jeg er på jobb (4-6 uker i slengen, like lenge fri)
Han har alltids vært "bygdas gullgutt", men har vist seg som noe helt annet for vår del. En stund fulgte han etter oss da vi kjørte bil, og spredde ganske mye usanne rykter om at vi var "stygge med han", noe som ikke var sant. Hun har hele veien sagt at hun ikke vil ha noe med han å gjøre lengre. Forholdet deres endte bl.a ved utroskap fra hans side.
Dette har resultert i at flere av folkene i vår felles bekjentskap har måttet velge sider ifølge seg selv. Jeg og min kjære setter ikke det presset på noen, men setter pris på folk som også ser samme galskapen som oss. Blandt annet har han ved flere anledninger ringt henne mens jeg er på jobb for å fortelle at hun har tilbudet å forlate meg for å komme tilbake til han. Hun avslår selvfølgelig dette.
Jeg har tidligere hatt en prat med han, der han lovet dette skulle ende. Slik har det ikke gått, og nå er det verre enn noensinne.
Tidligere i livet har jeg stort sett alltid løst ting med vold, og er forholdsvis "kjent" i bygda for dette. Jeg har flere ganger også uttrykt at jeg har hatt lyst å gjøre forskjellig med denne innpåslitne karen.
Jeg har også en del bekjentskaper fra et tidligere liv som kan utføre dette mens jeg er på jobb, og vi kan ordne det slik at jeg aldri blir tatt.
Men likevel sitter jeg der; og tør ikke. Han har som sagt aldri gjort noen noe vondt tidligere, og det er ikke akkurat et rykte jeg har på meg... Så jeg frykter at dersom noe skulle skje med han, vil bygdapraten gå, og jeg blir den store, stygge ulven som ingen vil ha noe med å gjøre. At det blir "stakkars han som ble utsatt for den idioten der" (meg).
Jeg vil gjerne gjøre både det ene og andre med han, men i utgangspunktet vil jeg bare han skal forstå at vi vil ha fred og ro, kunne reise på fester uten at ting skal bli pinlig, og at han skal holde seg unna. Desverre kjenner jeg kun til en type konflikthåndtering, og den tror jeg er ganske uaktuell i denne saken.
Noen som har noen tips? Eventuelle erfaringer? Hadde satt veldig stor pris på det! På forhånd takk.
) 
