Symptomer: Symptomer ved overdosering er vanligvis sentralnervøse, kardiovaskulære effekter eller respirasjonsdepresjon. Sentralnervøse symptomer: CNS-depresjon, desorientering, redusert bevissthetsnivå, søvnforstyrrelser, agitasjon, hallusinasjoner, koma, sløret syn, uklar tale, dysartri, nystagmus, ataksi, dyskinesi, initial hyperrefleksi, senere hyporefleksi, kramper, psykomotoriske forstyrrelser, myoklonus, hypotermi, mydriasis. Respiratoriske symptomer: Respiratorisk depresjon, lungeødem. Kardiovaskulære symptomer: Takykardi, hypotensjon, til tider hypertensjon, ledningsforstyrrelser med bredere QRS-kompleks, synkope i assosiasjon med hjertestans. Gastrointestinalsystemet: Brekninger, forsinket magetømming, redusert tarmmotilitet. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse kan forekomme ved overdosering. Renal funksjon: Urinretensjon, oliguri eller anuri, væskeretensjon, vannintoksikasjon pga. karbamazepins ADH-lignende effekt. Laboratorieverdier: Hyponatremi, økt kreatinfosfokinase, muligens metabolsk acidose og hyperglykemi.
Behandling: Plasmakonsentrasjonen bør måles for å bekrefte karbamazepinforgiftning og for å bestemme alvorlighetsgraden av forgiftningen. Ventrikkeltømming (brekkmiddel, aspirasjon, skylling) og administrering av aktivt kull. Ellers symptomatisk. Ved kramper kan pasienten behandles med et benzodiazepin eller et annet antiepileptikum. Overvåkning av hjertefunksjonen og langsom og forsiktig korrigering av elektrolyttbalansen (hyponatremi). Hemoperfusjon via kullfilter har vært anbefalt. Det er beskrevet plutselig tilbakefall i forgiftningsforløpet etter en tid (2-3 døgn). En mulig forklaring kan være forsinket absorpsjon.
