Jeg har vært avhenigig av diverse opiater i over et tiår. Hovedsakelig subutex og oxy. Jeg er nå på nedtrapping på subutex og får null effekt av subutex, men avhengigheten er stor. Jeg har prøvd å slutte en del ganger før, men etter noen dager uten så veit jeg at «nå får jeg sikkert funk» og sprekker fort.
Dette er siste gang jeg prøver å trappe med og slutte med opiater, klarer jeg det ikke nå så må det bli LAr, noe jeg virkelig ikke ønsker.
Jeg er en velfungerende misbruker med jobb og god kontakt med nyktre venner og familie. Jeg har veldig lyst til å klare det, men erfaringsmessig ser det ikke lyst ut.
Hovedmotivasjonen nå er at jeg kan kjøre bil igjen til høsten. Ellers så er jeg utrygg på meg selv.
Noen som har råd eller noe som kan virke motiverende for et liv uten opiater? Er livet virkelig bedre helt uten?
Dette er siste gang jeg prøver å trappe med og slutte med opiater, klarer jeg det ikke nå så må det bli LAr, noe jeg virkelig ikke ønsker.
Jeg er en velfungerende misbruker med jobb og god kontakt med nyktre venner og familie. Jeg har veldig lyst til å klare det, men erfaringsmessig ser det ikke lyst ut.
Hovedmotivasjonen nå er at jeg kan kjøre bil igjen til høsten. Ellers så er jeg utrygg på meg selv.
Noen som har råd eller noe som kan virke motiverende for et liv uten opiater? Er livet virkelig bedre helt uten?