Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  14 2848
Ettter å ha sett igjennom de forskjellige ing.-studiene de to universitetene tilbyr har jeg lagt merke til at UiO praktisk talt ikke har noen 5-årige sivilingeniørutdanninger med integrert master, mens NTNU ser ut til å nesten kun ha 5-årige løp, hvor de studiene som er å finne som bachelor-grader også ofte har et integrert master- løp i tillegg. Noen som har noen tanker eller meninger om hvorfor det er slik?
Sitat av mistawest Vis innlegg
Ettter å ha sett igjennom de forskjellige ing.-studiene de to universitetene tilbyr har jeg lagt merke til at UiO praktisk talt ikke har noen 5-årige sivilingeniørutdanninger med integrert master, mens NTNU ser ut til å nesten kun ha 5-årige løp, hvor de studiene som er å finne som bachelor-grader også ofte har et integrert master- løp i tillegg. Noen som har noen tanker eller meninger om hvorfor det er slik?
Vis hele sitatet...
Det kommer fra gammelt alt, da Gløshaugen var Norges Tekniske Høgskole. De tilbød sivilingeniør og -arkitet utdannelser som nå. Dette er beskyttede titler, for de som bryr seg om sånt. Du kan helt fint gå mer eller mindre identiske studier ved UiO som NTNUs siv.ing linjer om du velger riktige fag, men slipper ved NTNU å sløse et halvår på bachelor om du allerede vet du vil gå fem år.
Sitat av Xasma Vis innlegg
Det kommer fra gammelt alt, da Gløshaugen var Norges Tekniske Høgskole. De tilbød sivilingeniør og -arkitet utdannelser som nå. Dette er beskyttede titler, for de som bryr seg om sånt. Du kan helt fint gå mer eller mindre identiske studier ved UiO som NTNUs siv.ing linjer om du velger riktige fag, men slipper ved NTNU å sløse et halvår på bachelor om du allerede vet du vil gå fem år.
Vis hele sitatet...
Hva mener du med "sløse et halvår på bachelor"? 2+3 = 5, eller har jeg misforstått noe?
Sitat av Myoxocephalus Vis innlegg
Hva mener du med "sløse et halvår på bachelor"? 2+3 = 5, eller har jeg misforstått noe?
Vis hele sitatet...
Typisk går et semester med på å skrive bacheloroppgaven. Man bruker 15-30 stp. på en oppgave ingen bryr seg om dersom man har en master. Tid og for mange en masse stress, som kunne vært brukt på tekniske fag. En bachelor i seg selv er åpenbart ikke ubrukelig.
Sitat av Xasma Vis innlegg
Typisk går et semester med på å skrive bacheloroppgaven. Man bruker 15-30 stp. på en oppgave ingen bryr seg om dersom man har en master. Tid og for mange en masse stress, som kunne vært brukt på tekniske fag. En bachelor i seg selv er åpenbart ikke ubrukelig.
Vis hele sitatet...

Må man ikke ha Eksperter i Team istedet for bachelor-oppgaven på sivilingeniørstudier? Sånn når vi først er inne på bortkastet tid
Sist endret av liasis; 19. november 2019 kl. 21:12.
Sitat av liasis Vis innlegg
Må man ikke ha Eksperter i Team istedet for bachelor-oppgaven på sivilingeniørstudier? Sånn når vi først er inne på bortkastet tid
Vis hele sitatet...
Intet studium uten sløst tid, men det er ett av fire fag, som krever én dag i uken gjennom et semester. Det er bokstavelig talt en gratis A eller B om man evner å stille en vekkeklokke én dag i uken og surre rundt i 7-8 timer. Innsatsmessig tror jeg det stiller et par størrelsesordner under å skrive en bacheloroppgave. Jeg kan så klart ta feil.

Om ts vurderer de studiestedene mot hverandre: En forskjell mellom studiene er at de fleste(?) studiene ved UiO baserer seg på 10stp. per fag, mens NTNU har 7,5 per. Hvilket betyr at man har 3 per semester ved UiO og 4 ved NTNU. Hva som gir mest arbeidsmengde avhenger åpenbart av studieretning og hvilke fag man velger.
Sist endret av Xasma; 19. november 2019 kl. 21:42. Grunn: presisering
Sitat av liasis Vis innlegg
Må man ikke ha Eksperter i Team istedet for bachelor-oppgaven på sivilingeniørstudier? Sånn når vi først er inne på bortkastet tid
Vis hele sitatet...
Det semesteret drar man åpenbart på utveksling.

(Ikke fortell meg at 24/7 surfing og beachparty i Australia i et halvår er bortkastet tid også, nå)
Sitat av Xasma Vis innlegg
Typisk går et semester med på å skrive bacheloroppgaven. Man bruker 15-30 stp. på en oppgave ingen bryr seg om dersom man har en master. Tid og for mange en masse stress, som kunne vært brukt på tekniske fag. En bachelor i seg selv er åpenbart ikke ubrukelig.
Vis hele sitatet...
Meg bekjent er det er stort sett frivillig ved UiO: Du kan helt fint ta flere fag i steden. Noe de fleste også gjør. Meg bekjent er også alternativene 10 eller 20 poeng, ikke 15 eller 30, men jeg er åpen for at jeg kan være feilinformert. Forøvrig vil jeg legge til at et fordypningsprosjekt kan være svært lærerikt og nyttig - og teknisk. Hvis man studerer tunge realfag kan man nemlig velge å fordype seg et tungt, realfaglig emne. Man må ikke skrive en vasete, kvasifilosofisk bacheloroppgave om piss hvis man ikke vil - helt sant!


Jeg har veldig lyst til å skrive noe fordomsfullt om personligheten til NTNU-studenter generelt, men jeg vet det finnes en del hederlige moteksempler. Jeg nøyer meg derfor med å insinuere det.
Sitat av Myoxocephalus Vis innlegg
Meg bekjent er det er stort sett frivillig ved UiO: Du kan helt fint ta flere fag i steden. Noe de fleste også gjør. Meg bekjent er også alternativene 10 eller 20 poeng, ikke 15 eller 30, men jeg er åpen for at jeg kan være feilinformert. Forøvrig vil jeg legge til at et fordypningsprosjekt kan være svært lærerikt og nyttig - og teknisk. Hvis man studerer tunge realfag kan man nemlig velge å fordype seg et tungt, realfaglig emne. Man må ikke skrive en vasete, kvasifilosofisk bacheloroppgave om piss hvis man ikke vil - helt sant!
Vis hele sitatet...
Jeg aner vitterlig ikke hvor du vil, jeg påpekte i første innlegg at man kan ta nært identiske grader ved begge steder. Ikke nært som i nesten like god, nært som i at jeg tviler på at to steder har nøyaktig samme pensum. Hva som er best får andre bestemme. Ei heller sa jeg oppgaven ikke kunne være teknisk. Jeg sa at dersom man vet master er målet, vil svært få eller ingen bry seg om bacheloroppgaven, forkortet til: sløseri. Er du uenig i dette?

Sitat av Myoxocephalus Vis innlegg
Jeg har veldig lyst til å skrive noe fordomsfullt om personligheten til NTNU-studenter generelt, men jeg vet det finnes en del hederlige moteksempler. Jeg nøyer meg derfor med å insinuere det.
Vis hele sitatet...
Insinuer av hjertens lyst, det er dog noe underfundig å snakke om andres holdninger, mens man velger å tolke ting på verst mulig måte selv.
Sist endret av Xasma; 19. november 2019 kl. 23:02.
Som noen har alt har nevnt så skyldes det historikken med siv ing-utdanning ved NTH på Gløshaugen, nå NTNU. Da jeg gikk på Gløshaugen var det en 4,5-årig ren siv ing-utdanning, men etter etableringen av NTNU i 1996 ble det 5 år, sannsynligvis for at det skulle tilsvare masternivå i studiebelastning. Fra 2002 (?) ble tittelen i praksis master of science (eller technology) og siden da gikk det egentlig rett vest med den siv ing-tittelen. Det er nå ryddet opp i igjen, med den konsekvens at enhver som har en gitt mengde naturvitenskaplige eller teknologiske fag i sin master kan kalle seg sivilingeniør (ekstratittel på vitnemål), men det blir liksom aldri helt det samme.

Det er nok fremdeles en del beslutningstakere (feks de som ansetter) som har et - på godt eller vondt - romantisk forhold til tittelen sivilingeniør og koblingen opp mot NTH (selv etter navneskiftet), så i et tøft arbeidsmarked kan man muligens tenke seg en ørliten fordel der. Men er man flink så er man flink, har man en master så har man en master - det er det viktigste. Jeg klarer uansett fremdeles, nå 20 år etter jeg forlot Gløshaugen (avbrøt studiene til slutt) å fatte at myndigheten valgte å kvitte seg med et så vanvittig sterkt varemerke - langt ut over landets grenser - som NTH var. Studentene er de samme, kvaliteten har neppe lidd, men slike navnet betyr faktisk noe. Vel, beklager den digresjonen.

Det viktigste om man skal velge her er å se på de enkelte studieløpene i Oslo vs Trondheim. Skal man studere kjemi, hvilken type kjemi (organisk, uorganisk, teknisk elektrokjemi...) og hvordan er miljøet for det på det aktuelle stedet. Jeg vil tro at NTNU trekker det lengste strået i mange tilfeller, men ikke alle - uten at jeg skal påstå at jeg har den hele og fulle oversikten nå 20 år etter...

Ellers så kan jeg anbefale NTNU Gløshaugen som studiested på det sterkeste. Høye inntakskrav gir et stimulerende studiemiljø med motiverte studenter. Stedet har et historisk sus over seg, noe som gjør at man nærmest føler man er en del av noe større. Noe de fantastiske linjeforeningene - noen av dem nærmere 100 år gamle - er med på å forsterke. Det er noe med å gjennomføre de samme, gamle ritualer (vel, de som ikke har blitt ødelagt av nyere generasjoners politiske korrekthet og krenkbarhet) som håpefulle studenter har gjort siden før krigen, høre vandrerhistorier om tidligere studenter mange tiår tilbake - som kanskje til og med dukker opp på årsfesten som alumni - og synge de samme sangene som er sunget like lenge. Det gir en tilhørighet som jeg ikke har vært i nærheten av å kjenne på andre studiesteder - og det har blitt noen... Og Trondheim er en fantastisk studieby. Akkurat stor nok til å tilby et yrende studentliv, og akkurat liten nok til at det er litt vanskeligere å forsvinne i den store mengden. Og så Samfundet, da. Blir nesten blank i øynene her jeg sitter
Sitat av Xasma Vis innlegg
Ei heller sa jeg oppgaven ikke kunne være teknisk. Jeg sa at dersom man vet master er målet, vil svært få eller ingen bry seg om bacheloroppgaven, forkortet til: sløseri. Er du uenig i dette?
Vis hele sitatet...
Ja, jeg er dypt uenig i dette. Si du har to studenter som sysler med noe fysikkrelatert, og begge har 20 valgfrie poeng siste semester. Student A velger å ta kurs i tungregning og et annet i funksjonsanalyse - begge med oppgaveløsing, forelesninger, eksamensforberedelser og eksamen. Altså studier på vanlig måte. Student B velger i steden å ta en prosjektoppgave. En oppgave som godt kan omhandle både funksjonsanalyse og tungregning, men her blir det altså egne litteratursøk, diskusjoner med en veileder, praktisk arbeid med stoffet og skriving som erstatter det vanlige opplegget. Sløsing?

Noen lærer best slik, andre sånn. Noen synes det er digg å gjøre ting på en litt annerledes måte og at det er en fin forsmak til masteroppgaven, noen synes det er pes. Folk er forskjellige. Men sløsing? Nei, du kan ikke bruke oppgaven til noe i etterkant. Det kan du ikke med master- eller doktorgrad heller; de blir ikke akkurat lest i filler. Men akkurat som det kan være fint å bla gjennom gamle eksamensnotater - om ikke annet så av ren nostalig - så kan det være artig å lese gjennom en slik oppgave også. Begge deler er papirsøppel som ble produsert av noen som en gang forsøkte å lære seg noe vanskelig, og som blir arkivert sammen på loftet til forfatteren dør og barnebarna må bære driten ut i containeren.
Sist endret av Myoxocephalus; 21. november 2019 kl. 16:06.
Det at noen her snakker som om at bachelorskriving er bortkastet virker jo som de ikke vet helt hva de snakker om. Dette halvåret med skriving var det året jeg lærte mest på min bachelorgrad, både det å skrive på et høyt faglig nivå, men også det å lære noe nytt på et mye dypere nivå enn tidligere, i tillegg så har man et 10 poengsfag ved siden av bacheloroppgaven, så vil si at dette halvåret var langt ifra bortkastet.
Det halvåret med skriving var det året du lærte mest? Brukte du ett helt år på noe som normert tar et halvt år?
Sitat av bashfoo Vis innlegg
Det halvåret med skriving var det året du lærte mest? Brukte du ett helt år på noe som normert tar et halvt år?
Vis hele sitatet...
Come on... Han lærte mest det hele året, grunnen til at han gjorde det var at han brukte et halvt år av dette hele året på skrivingen.
Et helt år er et helt år, selv om du går over evne kun deler av det.

Et skoleår går fra august til juni. Et helt skoleår. Bruker man kun vårsemesteret på en oppgave og lærer masse kan man fortsatt se det som en del av hele året.
Sist endret av moret; 20. november 2019 kl. 19:09.
Hvis du har litt over gjennomsnittlig kapasitet så åpner oppdelt løp for forskjellige kombinasjoner av ingeniørdisipliner. Mens bachelor er ren matte gjennom samordna opptak, står studiesteder fritt til å vurdere individuelle tilfeller. Dette betyr at eksempelvis krav om bachelor og/eller arbeidserfaring med programmering ikke faktisk hindrer en med bachelor innen mekaniske fag å ta master innen programmeringsrelaterte disipliner.

Husker jeg for en del år siden spurte Vidarlo på PM hva han mente var den beste kompetansen man kunne ha. Han svarte med et eksempel fra der han da jobbet og illustrerte hvordan det å ha kompetanse innen flere felt er noe som er både praktisk i arbeidshverdagen og ekstremt ettertraktet i jobbmarkedet.

En ting til.. En klassisk oppfatning er at analoge studier ved NTNU i Trondheim og andre studiesteder i realiteten er langt mer krevende og omfattende ved flaggskipet.

Når jeg studerte bachelor fikk jeg 2 "A"'er, den ene på en oppgave og den andre på en eksamen. Tilfeldigivis den eksamenen hvor foreleser hadde valgt å bruke siste års eksamen fra NTNU. Før vi fikk forklaringen snakket vi studenteri mye om hvordan det tok halvparten så lang tid og var langt enklere spørsmål enn alle tidligere gitte eksamener i faget.

Videre vil jeg legge til at du bør gjøre litt research før du eventuelt velger å studere ved NTNU's forlengelser av 2016. Sammenslåingen ble gjort totalt uten hensyn til dynamikken blant de ansatte.
Se for deg dette:
2005-2015: Publisert et par ganger.
2014-2015: Internasjonale eksperter hentes inn fra rundt om i verden i forbindelse med større budsjett og større forventninger.
2015->: Sementert maktstruktur forblir uforandret, omringet av overlegen kompetanse uten strategisk tilhørighet og konstant presset for publiseringsfrekvens på mange tusen prosent av hva de har levert hele sin karriere.

Om det så oppstår konflikt er det uklart hvor ansvaret for å løse den ligger og de som under normale omstendigheter ville handlet i henhold til forventnigner til akademikere ved NTNU står nå i en situasjon der det viktigste er å sikre egen rygg. Tar du så i betraktning at minst ett av stedene allerede var blant best i Norge på å levere utilfredse studenter så står du igjen med et jævla vepsebol-.

EDIT: Presisering av klossete formuleringer: "
2005-2015: * Publisert et par ganger.
2015->: Sementert maktstruktur forblir uforandret, * (er) omringet av overlegen kompetanse uten strategisk tilhørighet og * (er) konstant presset for publiseringsfrekvens på mange tusen prosent av hva de har levert hele sin karriere.

*Gamlegutta ved originalt studiested
Sist endret av Tøffetom; 21. november 2019 kl. 04:49. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.