Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  10 815
Tenkte bare og spørre evt få noen tips.

Jeg og samboeren/forlovede/min sønns mor har gått fra hverandre etter mange år.

Vi har delt og alt som er og dele.

Det har nå gått en mnd, jeg klarer enda ikke se fremover og mot noe nytt ei heller hverdagen.

Jeg ser min sønn ofte men jeg bor fortsatt i huset der alt begynte. (Hun bor hos mor/far i mens)

Er det noen som har noen vettuge tips på hvordan i helvete gå videre?

Per d d ser jeg ingen annen eller ny vei fremover.
En eller flere hobbyer som får deg til å tenke på andre ting, det er nok det beste tipset.
Det å sitte hjemme å tenke over det hele tiden hjelper ikke på noen som helst måte.

De fleste brudd tar tid å komme seg over, ting er gjerne kjipt i en periode og kjærlighetssorg kan fort vare en god stund men det betyr ikke at du aldri vil komme deg over det.

Selv har jeg hatt kjærlighetssorg i nærmere 3 år, prøvde å ruse det bort men det gjorde bare ting verre, begynte å game og trene, være med venner og finne på aktiviteter ofte.
Over tid forsvant sorgen og jeg har nå funnet meg ei ny fantastisk jente og har det bedre enn jeg kan huske at jeg har hatt på lang tid.

Lykke til, dette klarer du!
Trådstarter
Takk for godt råd.

Har ikke prøvd noen av de tingene da alle jeg kjenner er glad i rus. Jeg også til tider.

Tips til hobbyer da? Ikke en dritt som fenger annet enn og drikke vekk alt på engang.
Klarer ikke få hodet til og si stopp! 4 dager uten tanke kjør så hadde jeg nok vært på rett vei, men ser de i alt jeg ser. Hører ekko i huset fra barneskrik og latter.

1 mnd er kanskje ikke lenge, men vet ikke hvor mye lenger jeg orker. Er Stein hardt takk for tips i allefall.
Da det ble slutt mellom meg og kjæresten/samboeren var det som hjalp meg og komme meg ut og møte nye damer. Leste boken "How to win friends and influence people" og følte det gjorde en del for selvtilliten. Og det adrenalinkicket jeg fikk av a dra på dates fikk tankene på noe annet.
En annen ting som også hjalp var å lage ting av lær, overraskende enkelt, og er et kult materiale man virkelig kan bruke til mye(lomme bøker, kniv slirer osv). Fulgte leather crafts på reddit og hentet inspirasjon derifra, kom i gang med et starter set fra Amazon på 25euro og noen lær rester.
Trådstarter
Ja prøvd på det. Par ganger. Men klarer ikke danse og da er det ikke mange steder og finne de på. Prøvd tinder uten treff merkelig nok da jeg er en ok fyr
Men den boka hvor er den til salgs?

Kult at du klarte og komme deg videre på den måten. Det er gøy og høre det funker.

Lær ja, hvorfor ikke. Prøvd trekkspill og munnspill uten hell så hvorfor ikke lær
Helt normalt å ikke føle seg på topp etter et samlivsbrudd. Gi det tid, kan ikke forvente å komme over dette etter bare én måned. Dere har tross alt vært i lag ei god stund ettersom jeg har forstått. Da blir partneren en ganske stor del av livet. Det er på sin plass å føle seg nedfor og stuck. Føl på følelser, det er sunt, men ikke bli oppslukt av dem heller.
Har vært i samme båt. Det tar tid, men det blir bedre. Jeg fant etter et års tid en fantastisk dame og ble overrasket over hvor bra man egentlig kunne ha det, da det første forholdet var verre stelt enn jeg innså den gang. Nå har vi vært sammen i snart 7 år, hun er blitt mor til mitt andre barn og alt er veldig bra. Selv om det aldri blir optimalt å "dele" på et barn med den første barnemoren.
Kronisk irritert
mr.roundtree's Avatar
1 måned er ingenting. De gode nyhetene er at det sakte men sikkert går bedre fremover. Det skal ikke være lett å skille lag. Det er rett og slett helt forjævlig. Men ting blir bedre fortere enn du aner :=)
Jeg ville vurdert å flytte, å sitte i det samme huset hvor det tidligere var både dame og barn kan fort gjøre at det virker veldig tomt der.
Sånne ting kan ta kjempelang tid. Særlig når du skriver at dere har vært forlovet og har barn, er det jo en enorm omstilling i hodet. Som andre her skriver, kom deg ut å gjør ting. Vet ikke hvor aktuelt det er i din situasjon, men kunne det vært en ide å flytte? Hvis du har mye minner fra samboer og barn i huset kan det bidra til å gjøre det ekstra tungt. Eventuelt ta en lang ferie, kom deg ut av "hverdagsboblen" og se hvor mange muligheter som finnes der ute!
Å slite etter et samlivsbrudd tror jeg nok de aller fleste har kjent på en eller flere ganger i livet med mindre man er svært ung eller fortsatt står i sitt aller første forhold. Dessverre er samlivsbrudd en del av livets harde realiteter og vi må faktisk bare finne en måte å stå i det på. Ser hobby er nevnt. Avledning er ofte noe som hjelper mot tunge tanker. Og kanskje kan du sette lista svært lavt i starten. Ikke sett lista så høyt at det må bli trøbbel og nederlagsfølelse. Feks trening. I starten kan det være et stort nok mål å trene en dag eller to i uka. For når det går mye tid og tankekraft til å kjenne på savn, følelser etc så stjeler det litt mental kapasitet og det kan bli vanskelig å klare det en ellers klarer. Så små mål i starten. Uansett hva du velger. Det med motivasjon kan være tungt, og da kan små mål være det som skal til for å komme igang og få endringene til å vare og dermed bli en del av prosessen mot det å legge sorgen bak deg.

Nyt tiden sammen med barnet. Og fyll mer av tiden du nå sitter alene, fast i tankekjør og kaos med positive aktiviteter. Alltid tenkt at du skulle kunne spilt bokkfløyte/fiolin/chello/harpe eller synge falsett eller opera? Hvorfor ikke starte nå? Er det noen kurs du kan kaste deg med på? Typ lær å ta eskimo-rulle i kajakk? Ta microfly sertifikat eller danse folkedans? Kanskje likte du å tegne som barn? Kanskje en "tegne-pad" er noe for deg? Eller en håndfull canvas og malesaker? Eller du har likt fotball? Gubbetrim? Bare du vet jo hva som kan fenge. Men det finnes helt sikkert ymse tilbud du kan kaste deg med på. Da får du både "kommet deg ut", får vært sosial og får flyttet fokus vekk fra negativt tankekjør noen timer.

Dette løser seg nok lettere om du er villig til å gjøre en viss innsats for å få dempet tankekjøret. Men det krever gjerne stor grad av innsats i starten både for å komme igang og for å klare å fortsette. For melankolien har en tendens til å bli altoppslukende og så påtrengende at det er veldig lett å bli nær apatisk og handlingslammet og bare bli helt fast i tankekjørets jerngrep.