Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  17 2106
Hei Freaks,

Så en annen tråd som inspirerte meg til å lage min egen. Det kan bli litt TLDR men jeg skal prøve å holde det saklig.

Jeg er et-par og tretti år gammel nå, men fra 26 til 28-29 hadde jeg en veldig tung periode der jeg ble singel, mista jobben, ble periodealkis og flytta hjem til en forelder til slutt. Etter fulgte en periode med DPS, NAV og en prosess med å bli et normalt fungerende menneske igjen. Har gått ganske greit sånn sett.

Jeg var 29 da jeg flytta utenlands for å starte i ny jobb, noe som gikk over all forventning. Steig raskt i gradene, fikk god inntekt og hadde det fysisk, psykisk og sosialt utrolig bra fra jeg starta i Januar til ca November . Et av målene jeg hadde satt meg var å kunne invitere og betale for å få mine foreldre hit jeg er for å feire at jeg fylte 30, men også at jeg var i full jobb, hadde bra leilighet, ingen problemer med rus og alt var på stell.

Begynte å ta dette opp med en forelder i November, slik at de kunne gjøre seg klar for en tur i Januar. Har hatt et veldig nært forhold til spesielt min far, så jeg var litt overraska over mottakelsen av det jeg ville gi dem i julegave (fly og hotell) - det ble mest unnskyldninger for å ikke reise. Dyrt å reise, langt for noen få dager, går alltid mye penger til mat/drikke - dyrt øl på flyplassen tror jeg var den verste.

Jeg ordna da med reise likevel, for dette var dagen jeg skulle vise at det ble folk av meg og når jeg først går inn for det. Da jeg er utenlands får jeg et søsken til å overlevere gaven, iflg denne ble de mest brydd av den på julaften.

Snakker med far et par dager senere om løst og fast - deriblandt at han har kjøpt ny måtmotor til en av 3-4 båter han har (gårdsbruk) - selv om han etter eget usagn alltid har pengeproblemer.
I samtalen kommer i over på 30-årsdagen, og han sier de ikke kan reise da de ikke har penger nok til det og at det var langt for 4 dager (4 timers flytur).

Jeg ble ganske satt ut av dette, og har i ettertid nesten kuttet ut all kontakt med far, og delvis begynt å ødelegge for meg selv en periode, fordi alt jeg hadde jobba så hardt for var meningsløst når ikke engang foreldrene brydde seg. Så det ikke når det skjedde, men ser i etterkant at jeg begynte å drikke og ruse meg mer etter dette og mistet fokus i livet.

Har fortsatt kun sporadisk kontakt med familie etter dette, spesielt ettersom de reiste på langseilas kun 1 uke etter det tiltenkte oppholdet her.

Nå har jeg igjen kommet i gullposisjon med jobb og tilværelse ellers, og skjønner at jeg må sette meg mål for min egen del og ikke for andre, slik at jeg holder meg på den rette stien fremover.

Sikkert langsøkt og rotete innlegg, men er det noen som kanskje har vært gjennom lignende og har tips til hvordan man holder fokus på egen hånd?
Si til familien akkurat hva du tenker og føler. Om du da mister kontakten, så vet de hvorfor, og du vet at de vet. Kan ikke skade om det allerede er fucked.
Tenk på familien din som folk, med typiske feil og mangler, fremfor det glorifiserte bildet av foreldre mange aldri klarer å legge fra seg. Det er ikke din feil om de er rasshøl eller idioter. Vær ærlig og direkte om hva du føler og kutt dem ut for en tid om de ikke responderer på en oppegående måte. Ikke la de som tilfeldigvis har født og oppdratt deg dra deg ned i voksen alder, nå som du står på egne bein har de ikke en dritt de skulle sagt, men kanskje det også ligger noe dårlig samvittighet fra deres side her.
SammeFaenGårNokGreit
Absurd's Avatar
Kanskje faren din ser det som at du akkurat har kommet deg ut av rennesteinen også endelig når du tjener penger igjen, så bruker du det på noe han mener er bortkasta penger.

Ja jeg synes du overreagerer veldig. Og synes kanskje heller ikke du skal se en sammenheng i dette og ditt nylige rusmissbruk.
Men som han over sier er det nok viktig og snakke med far om dette.

Men liksom bare så jeg skjønner greia, du har bodd hjemme hos far i 3 år, også når du har flyttet hjemme fra igjen så har du brutt all kontakt med han fordi han ikke ville komme til deg, den dagen du ville at han skulle komme? November er da vel ikke så lenge før januar heller ..
Kan det være at gårdsbruket står i veien for reisen? Eller kanskje han rett og slett ikke vil at du skal "kaste" bort penger akkurat når du er på beina igjen. Nei ring faren din å si at du er glad i han og at du håpoer han kommer på besøk endag, du sier jo selv dere har et nært forhold, så dette føles helt sikkert like urettferdig for han - men uansett hjelper ikke prate med oss ring da far din da...
Sitat av mr.roundtree Vis innlegg
Si til familien akkurat hva du tenker og føler. Om du da mister kontakten, så vet de hvorfor, og du vet at de vet. Kan ikke skade om det allerede er fucked.
Vis hele sitatet...
Jeg har sagt en del, men møtt med misstro og ble ikke tatt på alvor. Sommeren før dette var de på besøk to uker, så reise er ikke et problem i seg. Da de var her ble det kjip stemning dog, da de oppførte seg som om de var på charterferie et sted sønnen tilfeldigvis bodde. Drikking hver dag, utflykter og, ja, sydenferie. Liten interesse for å ta del av hverdagslivet jeg selv har, og når jeg fikk nok av dagdrikking og sydenaktiviteter var det jeg som var problemet.

Jeg har tidligere slitt med flaska men roet ned betydelig, reagerte litt på den konstante drikkinga selv. Godt med øl, men kanskje ikke 12 om dagen i 2 uker.

Litt dramatisk, men jeg føler meg ganske sveket, spesielt av far som alltid har vært nærstående, og det har preget meg en del siden 30-årsdagen. I perioder gnager det mye.
SammeFaenGårNokGreit
Absurd's Avatar
Jeg må presisere at dette vet du best, og man skal ikke ha personer som fører til et usunt tankesett i livet sitt samme om det er familie eller ikke. Men sånn jeg først leste det er du glad i din far og han er glad i deg. det virker bare som det er en del i luften.
Her er et tidløst stalltips; lev som om faren din er død.
Befri deg fra hans / deres forventninger og kritikk å vær fri.
Sitat av Absurd Vis innlegg
Kanskje faren din ser det som at du akkurat har kommet deg ut av rennesteinen også endelig når du tjener penger igjen, så bruker du det på noe han mener er bortkasta penger.

Ja jeg synes du overreagerer veldig. Og synes kanskje heller ikke du skal se en sammenheng i dette og ditt nylige rusmissbruk.
Men som han over sier er det nok viktig og snakke med far om dette.

Men liksom bare så jeg skjønner greia, du har bodd hjemme hos far i 3 år, også når du har flyttet hjemme fra igjen så har du brutt all kontakt med han fordi han ikke ville komme til deg, den dagen du ville at han skulle komme? November er da vel ikke så lenge før januar heller ..
Kan det være at gårdsbruket står i veien for reisen? Eller kanskje han rett og slett ikke vil at du skal "kaste" bort penger akkurat når du er på beina igjen. Nei ring faren din å si at du er glad i han og at du håpoer han kommer på besøk endag, du sier jo selv dere har et nært forhold, så dette føles helt sikkert like urettferdig for han - men uansett hjelper ikke prate med oss ring da far din da...
Vis hele sitatet...
Har bodd borte i 3 år, og bodde kun 3 mnd hjemme hos han før egen leilighet i perioden med AAP/NAV. Første året hadde vi ukentlig kontakt, men ting ble veldig rart etter dette med 30-årsdagen. Pengebruken på fly og hotell for foreldre er da ikke sløsing?

Gårdsbruket er ikke i drift så reising går fint sånn sett.

Senere tids rusbruk har gått opp og ned, holder meg til cannabis nå om dagene.

Takker for svaret likevel, det kan godt hende jeg overreagerer, og at det er en filleting som har vokst ut av proporsjoner helt. Han fyller selv 60 samme dag jeg blir noen-og-tretti så jeg vurderer å ta et besøk hjemme den helgen.
SammeFaenGårNokGreit
Absurd's Avatar
Jeg er super enig i at det IKKE ER BORTKASTA, heller så er det super hyggelig gest av deg å vise at du tenker på familien din og vil møte dem, jeg prøvde bare å sette meg litt mer inn i hvordan kanskje han så på det. Og da beklager jeg missforståelsen jeg trodde du hadde bodd hjemme fra 26-29 år.

Jeg vet godt at foreldre kan være...spesielle i oppførsel... selv har jeg brutt kontakt med en av mine, og det har kun gjort min livskvalitet bedre. Beklager igjen om det hørtes overdreven kritisk ut, men jeg tenkte at det kunne være greit å iallefall ta opp noen av de poengene da jeg vet hvordan freak ofte reagerer i sånne her situasjoner.

Det viktigste er jo at du har det bra... Også føler jeg med deg. Ikke noe artig det her. I min egen familie nå så pågår det en stor rettsak som har blåst helt ut av proposisjoner, og faren min er så sliten... så for andre familie medlemmer så virker det som han ikke bryr seg ikke sant men han må gå å holde på dette hemmelig.

Så liksom iallefall bare prøv å ikke reager så mye for det er så ofte at en reaksjon kommer fra noe man har missfortått også bidrar det til å dra det opp i nye proposisjoner som for begge føles urettferdig.

Men som sagt det beste er jo bare å si det du har sagt her til far. Også er det en knall ide og dra ned til dem synes jeg.
Utifra det du forteller her, så virker du som en dramaqueen.

Hvis du bor i syden-land og dine foreldre bruker to av ferieukene sine på å besøke deg, så er det vel åpenbart at de oppfører seg som om de er på ferie? "De deltok ikke i mine hverdagslige aktiviteter"... Det du sier er basicall at dine foreldre hadde det for kjekt når de besøkte deg, og at du helst skulle sett at de leide deg på jobb mens de var der.
Sitat av Absurd Vis innlegg
Jeg er super enig i at det IKKE ER BORTKASTA, heller så er det super hyggelig gest av deg å vise at du tenker på familien din og vil møte dem, jeg prøvde bare å sette meg litt mer inn i hvordan kanskje han så på det. Og da beklager jeg missforståelsen jeg trodde du hadde bodd hjemme fra 26-29 år.

Jeg vet godt at foreldre kan være...spesielle i oppførsel... selv har jeg brutt kontakt med en av mine, og det har kun gjort min livskvalitet bedre. Beklager igjen om det hørtes overdreven kritisk ut, men jeg tenkte at det kunne være greit å iallefall ta opp noen av de poengene da jeg vet hvordan freak ofte reagerer i sånne her situasjoner.

Det viktigste er jo at du har det bra... Også føler jeg med deg. Ikke noe artig det her. I min egen familie nå så pågår det en stor rettsak som har blåst helt ut av proposisjoner, og faren min er så sliten... så for andre familie medlemmer så virker det som han ikke bryr seg ikke sant men han må gå å holde på dette hemmelig.

Så liksom iallefall bare prøv å ikke reager så mye for det er så ofte at en reaksjon kommer fra noe man har missfortått også bidrar det til å dra det opp i nye proposisjoner som for begge føles urettferdig.

Men som sagt det beste er jo bare å si det du har sagt her til far. Også er det en knall ide og dra ned til dem synes jeg.
Vis hele sitatet...
Jeg setter pris på at du er såpass direkte, det er jo det jeg etterspør også slik at jeg kan tenke meg om selv.

I vår familie har det vært skilsmisser, dødsfall, samværskonflikter og mye annet, så oppveksten var til tider utfordrende.

Jeg kjenner litt på at jeg må snakke ordentlig med han for alles del - helst vil jeg forstå hvorfor han gjorde som han gjorde, og muligens få ham til å innse hvorfor akkurat hans bekreftelse på at jeg hadde kommet meg på beina igjen var så viktig. Han hadde ikke troa i det hele når jeg reiste, så jeg gikk inn for å motbevise.

En stund tenkte jeg å 'ta igjen' når han fyller 60 men innser jo at det er utrolig tåpelig.

Sitat av Sjølvaste Vis innlegg
Utifra det du forteller her, så virker du som en dramaqueen.

Hvis du bor i syden-land og dine foreldre bruker to av ferieukene sine på å besøke deg, så er det vel åpenbart at de oppfører seg som om de er på ferie? "De deltok ikke i mine hverdagslige aktiviteter"... Det du sier er basicall at dine foreldre hadde det for kjekt når de besøkte deg, og at du helst skulle sett at de leide deg på jobb mens de var der.
Vis hele sitatet...
Heldigvis er jeg introvert så dramaet foregår mest i hodet, og iblandt på freak.

En slags mellomting av charterferie og familiebesøk var det jeg forventa, ikke at jeg skulle være guide og fikser i 2 uker. Her jeg bor er det en del forskjell på turisttilværelse og hverdagslivet, f eks er det ikke så vanlig å være full før lunch hver dag, selv om man har fri (noe jeg hadde når de var her). Det blir for mye å forklare, men oppførselen var utenfor det man gjør når man besøker ungene sine, selv om det er syden.
Sist endret av InnoPerp; 7. desember 2019 kl. 17:43. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Du er voksen selv om du er ungen dems. Utifra det du skriver så tenker jeg at kanskje det kom frem noe ved det forrige besøk som gjør at de ikke vil prøve igjen. Det høres ikke ut som du var spesielt fornøyd sist de var på besøk heller.

Mulig jeg er litt farga fordi foreldrene mine alltid har vært anti alt som har med sydentur og fylleklisjeer å gjøre, men jeg syntes ikke det er urimelig at du er irritert på folka dine som er fulle før lunsj når de er på besøk.
Er du helt sikker på at det ikke var noe passiv-aggressivt med den siste turen du inviterte de på? Eller noe som kan tolkes dithen.
Sist endret av Bothrops; 7. desember 2019 kl. 18:02.
Sitat av Bothrops Vis innlegg
Du er voksen selv om du er ungen dems. Utifra det du skriver så tenker jeg at kanskje det kom frem noe ved det forrige besøk som gjør at de ikke vil prøve igjen. Det høres ikke ut som du var spesielt fornøyd sist de var på besøk heller.

Mulig jeg er litt farga fordi foreldrene mine alltid har vært anti alt som har med sydentur og fylleklisjeer å gjøre, men jeg syntes ikke det er urimelig at du er irritert på folka dine som er fulle før lunsj når de er på besøk.
Er du helt sikker på at det ikke var noe passiv-aggressivt med den siste turen du inviterte de på? Eller noe som kan tolkes dithen.
Vis hele sitatet...
Besøket var helt greit det, sånn forutenom charter-vibbene og all drikkinga, spes når de veit at jeg tidligere har slitt med nettop

Det var ikkeno passiv-aggressivt med å invitere dem hit, og jeg begynte å ta det opp i god tid slik at det gikk å forberede seg.
Da virker svaret etterhvert ganske opplagt. De har vært på besøk der tidligere, og det gikk ikke så veldig bra. Utifra det du har fortalt så har de hatt både penger (kjøpte ny motor) og tid (dro på seilas en uke seinere). Når de prøver å unnskylde det hele vekk med at øllet på flyplassen er for dyr foreslår jeg at du spør dem helt direkte om det var noe, kanskje din oppførsel, ved den forrige turen som gjør at de ikke vil tilbake. Det svaret er det ingen på freak som kan gi deg.
Man burde ikke leve etter responsen fra andre,
da legger man fint opp til skuffelser som dette.

Skjønner ikke hvorfor det er så viktig for deg at foreldrene dine får se alt hva du har klart å fått til? Det du har fått til med livet har du jo gjort for deg og ditt eget velvære, og ikke for å tilfredsstille foreldrene dine, håper jeg ihvertfall..

Når du har brukt to tiår på å oppdra et menneske så tror jeg man er ganske glad for å kunne fortsette sine egne liv, synes ikke du at de har brukt nok tid på deg? Om du vil se dem så burde du dra til dem og som voksen så er det faktisk bare rimelig å rett at det du som må reise til dem.
Litt merkelig tråd egentlig. Du har jo mer enn nok å være stolt av nå. Du trenger jo ikke vise det fram? At du har kontroll, en bra jobb og lever ditt liv slik du selv ønsker er jo den egentlige gevinsten. Du har passert 30. Står på egne ben og har lagt rusen bak deg. Nå kan du skape deg det livet du ønsker. For deg selv. Ikke fokuser på alle andre, eller bry deg særlig mye om hva andre tenker eller føler. De har jo også akkurat vært på en to ukers hos deg. Som ble noe kleint. Kanskje de ikke ennå har vent seg til tanken om at du nå er rusfri? Eller at de føler at de må begrense sin drikking fordi du ikke drikker? Og kanskje ønsker de ikke å begrense drikkingen når de har ferie?
Det virker på meg som dine foreldre er i overkant tørste men kanskje er det helt vanlig for mange når det er på ferie å opptre som om de er 19 igjen?

Akkurat det med at de skal ta del i det daglige skjønner jeg ikke helt. Dere er all voksen folk nå, du også. Selv om du får besøk så trenger dere ikke henge 24/7? Rundt familie er mitt tips å ha null forventninger. Så tar man hyggelig samvær som en bonus. Og blir ting mindre hyggelig så finner man på noe annet, trekker seg tilbake eller hva man velger for å unngå familiedrama.

La nå mor og far leve sitt liv så fokuserer du på å gjøre det beste av ditt liv. Velger de seiltur fremfor å komme til deg så må du nesten akseptere det. Kanskje hadde de booket seilturen lenge før du nevnte denne gaven. Eller kanskje synes de at du bruker for mye penger om du spanderer turen på dem.
Vel, det er ikke unaturlig å bli lei seg når man føler foreldre ikke kan anerkjenne det man har oppnådd. Det er heller ikke deres plikt å gjøre noe som helst, så det som kanskje er synd er at de later til å ikke ønske det, det kan såre. Det å minimere kontakt er helt fint om man føler man tar skade av kontakten, f.eks følelsesmessig, og man trenger ikke fordele skyld på dem eller en selv for at det skal være riktig. Om man trenger svar kan man fortelle de hva man selv tenker er årsaken til at de ikke kommer, spørre om det stemmer, ofte vil svaret være forklarende da, og man blir ferdig med det enten det viser seg å være misforståelse, eller negativt. Det er klart det er kjipt å gå rundt å ikke vite hvor man har folk man er glad i.
Hvor bra foreldre de er og har vært må du vurdere. Jeg synes det er snodig å drikke seg full hver dag når man besøker sin nylig tørrlagt rusmisbrukersønn, og heller mot at de kanskje ikke blir nominert til århundrets foreldre, men jeg vet bare det du har skrevet her.

Uansett, dette er generelle tips til håndtering av vanskelige foreldre: for det første, skal du konfrontere dem så er det fordi du for din egen del trenger å få sagt hva du mener. Legg fra deg absolutt alle forhåpninger om at de skal være enig, forstå deg, og aller minst forandre seg. Det kommer ikke til å skje.

Det spiller heller ingen rolle, for fra nå av du skal du drite i hva de tenker og mener. Hvis de ikke gir deg anerkjennelse for at du drar deg selv ut av arbeidsledighet, alkoholisme og depresjon og får livet på kjøl igjen, så får du det nok aldri fra den kanten. Det sier mer om dem enn om deg. Let it goooo. Du kan ikke basere livet på anerkjennelse og omsorg fra folk som ikke er i stand til å gi det på en konsistent måte.

Det er ok å velge hvem man vil ha i livet sitt, og i hvilken grad. Du er 30 år, på tide å ta rattet selv.
Sist endret av *pi; 8. desember 2019 kl. 23:01.