Jeg leser i avisa i dag om en person som snylter på nav...Vedkommende går på arbeidsavklaringspenger og vet ikke hva å gjøre ut av livet sitt...

Dette er nå en ting....altså:vet ikke hva å gjøre ut av livet sitt.

Når man går ut av ungdomsskolen blir man stilt for ett slags valg-man skal velge vgs linje/retning for senere i livet og det ER ikke alltid like lett å vite i en alder av.... er det 16 ca man er når man går utifra barneskole/begynner på vgs? Det er ikke like lett for alle å vite hvilken retning man vil velge videre i livet.

Men så kommer det til det at man blir værende hjemme...Mange velger kanskje å ta ett år med å jobbe!? Valgene er helt sikkert forskjellige.
Men uansett... etter hva jeg har forstått er det endel som til slutt ender opp i nav.... Og FLERE jeg vet om...jeg vil kalle det MANGE i grunn. velger å holde seg til å gå på NAV... Fordi det lønner seg..............

Selv er jeg 50% varig ufør og har hele veien prøvd å komme meg frem og opp...Noe jeg ser på som naturlig å ønske... å komme seg frem og opp mener jeg.
Så leser jeg om ungdommer som FORBLIR hjemme og mottar NAV penger... De velger dette istedenfor å PRØVE seg ut i forskjellige yrker. Klart de velger å bli hjemme å motta arbeidsavklaringspenger fremfor å jobbe!?

I fjor så ble vedtaket mitt i NAV "satt". Da fikk jeg vedtaket: du er 50% varig ufør og kommer til å få så og så mye i pansjon fra trygdekassa. Det så jeg på som en bra ting. .Da var det ute av verden, en mindre ting å tenke på.
Samtidig/samme år så fikk jeg fast ansettelse i jobben der jeg hadde jobben som ekstra hjelper en god stund.

Vedtaket i NAV med å få fast varig 50% ufør+fast ansettelse i staten gjorde at jeg gikk ned 80 000,- kroner(!!!!!!!)
Altså istedenfor å være en ekstrahjelper+å gå på arbeidsavklaringspenger så gikk jeg til å få faste vedtak/fast stilling=80 000,- satt ned i lønn i året.

Hva er greia med NAV? Dette får meg til å undre over hvem som styrer reglene her.

Jeg har en nabo som er født i 84, han har gått på arbeidsavklaringspenger i 3 år nå (får utbetalt mer enn jeg noensinne har fått utbetalt) og er nå så oppegående at han FINT kunne jobbet 100%. Han innrømmer selv at jo ja..joda han kunne ha jobbet 100%...men hvorfor gidde det når han får penger rett i fanget for å sitte hjemme?

Dagens ungdom?.... Jeg er selv en av dagens ungdom...Jeg er født i 85-men kunne ALDRI tenkt meg å sitte hjemme hver dag istedenfor det å gå ut å jobbe.Det gir meg en slags mening i livet ved siden av venner/familie. Jeg føler man TRENGER å komme seg ut å den mestringsfølelsen man får ved jobb. Men det er nå mine tanker.

Grunnen til dette innlegget er egentlig at det provoserer meg.. Han som bor en etage under meg... som ikke gjør en døyt for å få penger i fanget...At han får mer penger ned i fanget sitt enn det jeg gjør som hele (mitt korte) liv har jobbet...Jeg har kjempet for å komme meg opp av rullestolen og det å komme meg opp å gå psykisk. Imens sitter han der å bare sanker inn penger fra NAV.

Han skryter til og med av at han kan holde på slik i ca 8 år/altså FEM år til.

Jeg blir så provosert....

Har dere der ute noen tanker om dette? Er det feil av meg å bli forbannet for dette? Jeg kjenner det koker over.. så jeg "bare" trengte å skrive det ned.Beklager et sikkert kjedelig innlegg...Men jeg måtte få det ut ett sted hehe...


Takker på forhånd for svar!

(Jeg har flere ganger tenkt på at...gud hvor deilig det hadde vært å tystet på han...men det er vel slemt..i guess...!?)

Bare tyst på han du.
Kjenner jeg også blir iritert over sånn jævla tilbakestående idioter som skal snylte på alle andre.

Noen svindler NAV bevisst ja... Svindler jeg? Har vært NAV-klient drøyt et år nå. Jeg fikk 'sparken' i firmaet jeg jobbet for i 15 år fordi jeg stod på min arbeidsavtale (som riktignok arbeidsgiver fikk ugyldiggjort..). Har jobbet i drøye 30 år for to forskjellige arbeidsgivere. Nå har jeg passert 50 og så vidt jeg forstår er jeg uaktuell på arbeidsmarkedet grunnet alderen.
Jeg trives med 'NAV-lønna' og det faktum at jeg ikke 'stjeler' en arbeidsplass for unge som trenger en sånn plass. Så jeg er vel en snylter jeg også da?

Kjenner jeg blir litt provosert selv, men innlegget hans er et interessant innsyn i bakgrunnen til at så mange i Norge har sine inntekter fra staten uten å jobbe.

Folk har så store forventninger til hva de skal jobbe med. Det skal så mye til for å gjøre folk tilfreds med tilværelsen. I alle fall når man ser rundt seg og ser vellykkede mennesker i alle bauger og kanter. Det er nok blitt slik at nesten ingen lenger føler seg tilfreds før de har en jobb man gleder seg til å gå til hver dag samtidig som man tjener en halv mill i året.

I Norge er det mer eller mindre ingen arbeidsledighet så du vil ikke "stjele" arbeid fra noen. Hvorfor prøver du ikke å få deg en jobb? Er det for stress i forhold til å få pengene fra meg?

Det er vel "legit", så man utnytter jo bare rettighetene sine. Systemet som er galt med, ikke personene.

Et samfunn sine støtte ordninger burde kunne stole på sine klienter, det er ikke alltid det er så lett å skille mellom de som behøver og de som ikke behøver i NAV saker.
Der er vell derfor vi har så mange som utnytter denne mulighet i Norge.

Blir en smule lei meg når jeg ser hva deler av utbyttet av de 180 timene jeg jobber i måneden brukes til.

Meg?Jeg har en jobb jeg GLEDER meg til å gå til...Jeg er 50%varig ufør i en alder av 26(ulykken skjedde i 2000).Jeg GLEDER meg hver ENESTE(!!!!)dag til å stå opp og å gå til en jobb jeg stortrives i. Det er halve livet mitt.Den korte perioden i løpet av livet mitt som jeg kan jobbe.Og jeg skulle så GJERNE ha kunnet bidratt mer på jobb...men begrensningene ligger der i form av den skaden jeg har.....

woff: Jeg føler ikke at du er innunder den gruppa jeg prøver å få frem her...pga alderen din...Det som irriterer meg er UNGE... De på min alder.....altså 26 år...som velger å gå til NAV å få arbeidsavklaringspenger...(jeg skjønner jo hvorfor..de får jo godt utbetalt for å ikke gjøre noen ting) men mener ikke å peile inn deg innunder den gruppen! Det blir en annen sak når det er en annen aldersgruppe og personer som har jobbet x-antall år/gjort det meste/mye av plikten sin her i samfunnet.

Det som irriterer meg er de unge/(oss unge) som velger å gå til NAV. Jeg skjønner de jo godt.Herremin de får jo bedre utbetalt enn ja som jeg fortalte i midt tilfelle..hvor man har omsider strebet seg til en utdannelse,god jobb i staten,+vedtak i NAV om 50% ufør... Det er dette som provoserer meg.Hvem i all VERDENS land er det som har laget disse reglene? Jeg blir helt.... Lever vi ikke i Norge? Fy f***!!! Beklager ordlyden.Men dette provoserer meg så til de grader... Og ikke minst han som bor en etg under meg som er en av de som snylter.

.... Jeg klarer ikke å få ro over meg selv imens han snylter å får alle disse pengene for å gjøre ikke en eneste ting...

Jeg tror/innbiller meg at NAV kanskje setter folk i ett slaks tiltak...og glemmer de!? Det virker nesten slik.Vedkommende i etg under meg her har som sagt gått på disse arbeidsavklaringspengene i 3 år..og skryter av at han kan få de i HVERTFALL åtte år....Er han glemt i systemet?....

Noe burde gjøres...Slikt kan det ikke fungere..... Vi/Norge hiver penger ut av vinduet!!!


(er fortsatt provosert og sint...hehe..beklager om jeg skriver slemt...jeg tror ikke det.men ikke meningen å støte noen....uten om trygdesvindlerne i tilfelle....)

Du er nok dessverre en av snylterne, men har fortsatt krav på de pengene du får. En "mild" snylter.

Mange som gjør det slik som deg, da mange klarer seg helt fint på penger de får tildelt av Nav i 2 år(?) etter de har fått sparken/sagt opp.

Det blir ikke det samme som jeg nevner her... Det er en form for svindel...Men da har vedkommende i hvertfall hvert ute i jobb og gjort noe... Det jeg snakker om er unge som ikke GIDDER å gjøre noe for samfunnet for de kan jo bare høste penger hos NAV.

Hvis man vet at noen snylter på nav, så er man faktisk forplikta til å si ifra. Hvis man ikke gjør det så er man sånn jeg ser det medskyldig i trygdesnylting og mister dermed retten til å klage over dette. (Jeg tror det rent teknisk er sånn juridisk også, men er ikke sikker.)
Jeg er litt lei folk som klager over snyltere og sier at de kjenner en haug folk som snylter, snakker dritt om nav og mistenkeliggjør trygda folk, og så står og ser på uten å gjøre noe med det. Det er meg og deg det til slutt går utover! Vi får mindre i trygd fordi det er fler å dele på, og vi blir mistenkeliggjort (ihvertfall jeg som har en usynlig funksjonshemming).

Når det er sagt, så er det jo ikke alltid sånn at de som sier de kunne tatt en jobb, men ikke gidder, faktisk kunne det. Noen er mer syke enn de takler å forholde seg til, sånn at de juger, eller ikke innser det selv.
Har opplevd folk som tror de kunne gjort både det ene og det andre mens vi som står rundt ser at det ikke ville gått. Da er det bra at nav holder dem i tiltak, men folk kan lett tro på dem og tenke at nav tar feil.

Jeg forteller NAV om naboen min i morgen....!!! Jeg ønsker ikke å være medskyldig i trygdesvindel...Det du sa gav meg i grunn ...nok en GRUNN til å tyste på han

Jeg er enig...Men det jeg skulle frem til med denne tråden er snyltere iblandt ungdom...Og hvem som setter disse reglene...Hvorfor skal det være mulig for alle og enhver å kunne gå til NAV å trekke ut penger uten grunn!?

Det er nesten slik at jeg unner ham å bli syk, med en smertefull lidelse, men bare nesten...
Ta deg en prat til med ham om du føler for det, si hva du mener, og appeller til samvittigheten hans.
Hjelper ikke det, støtter jeg deg fullt ut i å rapportere ham.

Jeg håper at NAV i tiden fremover kjører en like hard offensiv mot den gruppen som urettmessig snylter på aap/uførepensjon,
som de bla. har gjort mot endel "alenemødre" som også slesket til seg ytelser de ikke hadde krav på.

For hver svindler som finnes svekkes dessverre troverdigheten til de som virkelig trenger hjelpen fra NAV. De må slite enda mer for å bli trodd.
Og ingen er da vel tjent med at funksjonsfriiske mennesker sitter hjemme på baken? Aller minst dem selv...

Tilrettelegging for "tvangsarbeid" for de som er arbeidsføre, er tidligere utprøvd i liten grad.
Blir dette gjort på en god måte ville både (tvangspassiviserte) asylsøkere, lettere psykisk/fysisk syke,
samt arbeidsledige kunnet få bevare verdighet og stønader i bytte for innsats, og trolig lettere kunnet komme ut i vanlig arbeid.
Tenker da f.eks. på oppgaver som ellers ikke ville blitt utført, fra å være pasientvenn til pakking/ produksjon av gaveartikler,
evt. utnytting av deres kompetanse på andre, kreative måter. (Kursvirksomhet f. eks.)

Hvorfor skal jeg gi meg? Han får penger av Nav mens han prøver få seg en ny jobb. Han sier jo selv at han ikke orker søke seg ny jobb siden han er fornøyd med de pengene han får. Nav stoler på at du aktivt søker etter ny jobb. Har selv hatt AAP over en kort periode, men fikk meg ny jobb.

Hadde han fortalt Nav at han ikke aktivt søker seg ny jobb så er jeg rimelig sikker på at han hadde blitt satt på sosialstønad, eller måtte skaffe seg en legeerklæring.

Du høres bare sjalu ut i mine ører! Din tyster!!

merkelig at det er så mange som tror at det er bare å rusle inn på nav å skuffe til seg penger!, er ikke bare å få penger på nav og i de aller fleste tilfeller er det lite penger!

en vanlig gjennomsnitts nordmann gidder ikke å
dra
på nav uten grunn!

Du får lite penger og det er flaut å fortelle andre at mann ikke jobber og det å sitte hjemme hver dag blir etterhvert kjedelig!

Om du ikke gjør bestrebelser på å finne deg en jobb er du en snylter ja.
Bare si fra dersom du har flere spørsmål.

Ikke stjeler en arbeidsplass... Det er et tilbakestående utgangspunkt. Om du sitter på rævva di og ikke gidder å forsøke å komme deg i arbeid er du en latsabb.

Nå får du gi deg.

Det er ikke menigen at velferdsstaten skal dele ut penger til folk som ikke gidder jobbe. "Utnytte systemet" er noe helt annet enn å lyve og gi feilaktige opplysninger for å oppnå fordeler.

Den holdningen provoserer meg. Hva vet du om deres situasjon? Har du noen form for kompetanse innenfor psykologi? Ta for eksempel posttraumatisk stresslidelse. Jeg har som treåring sett min far forsøke å drepe henne ved å legge seg godt plantet over henne med kveletak rundt halsen hennes. "Gå opp på rommet ditt, vennen". Jeg har blitt som lite barn dratt med til kompiser av nevnte far, som gikk på metadon og var fullstendig sprø. Det må også nevnes at han fikk psykose av amfetaminen han kjørte i seg, eller hva svarte det var. Han så dukker på bakken og i trærne med avrevne hoder og lemmer. Jeg drømmer om avhugde hoder i bassenger fylt med blod. Trenger jeg egentlig utdype noe mer her? Ting er ikke så svart/hvitt. Det gjelder å se ting litt nyansert. Det er ikke rart enkelte ikke klarer å fungere i hverdagen. Men det er de som virkelig prøver, og ikke gir opp som skal få hjelpen de trenger. Ingen kan hjelpe deg om du ikke er villig til å gjøre noe selv. Min tanke er at man skal oppsøke hjelp, bli frisk og få oppfølging økonomisk underveis slik at man faktisk han fungere i hverdagen og få det livet man alltid har drømt om. En sjanse.

Tenk på alt det du har betalt i skatt de siste 30 åra, du. Du har jo så og si betalt inn til staten det du lever på nå.

Sikkert noen som snylter, men man skal være forsiktig å si at han og hun burde jobbet. Enkelte sykdommer er ikke like synlig som en brukket fot. Du kan ikke se på meg at jeg har vært alvorlig syk og er kronisk syk. Er ingenting annet jeg kunne tenke meg enn å jobbe fult slik jeg har gjort fra jeg var 16. Men når legene nekter meg, så er det vanskelig å føle at jeg bidrar slik jeg vil. Men på en annen side så syntes jeg ikke det er særlig lukrativt å gå på arbeidsavklaringspenger.

Kommer aldri til og føre meg opp som ufør, rett og slett fordi jeg føler at jeg svikter samfunnet.

Nå utgjør ikke jeg en stor del av samfunnet, jeg har ikke en viktig rolle eller noe, og samfunnet kunne nok fint klart seg uten meg, men jeg får en utrolig mye bedre følelse av at jeg jobber og tjener penger, jeg gjør vertfall det jeg kan for at vi skal ha ett samfunn som fungerer.

Alle som tror at det å jobbe automatisk gjør at du bidrar er en illusjon som arbeidsgiveren deres gir dere så han skal slippe å jobbe. Vi er alle ett felleskap og eneste måten og måle om det du gjør bidrar eller ikke er om flere eller færre får det bra av det du gjør.

Klart du skal kunne føre deg opp som ufør. Når som helst. Det er da for svarte derfor du betaler skatt i form av bla arbeidsgiveravgift, til folketrygden osv, osv.

....Dersom du har krav på det og ikke _greier_ annet.

Poenget er bare at dersom du gjør det fordi du ikke "gidder" å jobbe, så er du en slyngel som såfremt du blir avslørt fortjener å bli fratatt alle rettigheter hos NAV umiddelbart.

jeg forstår ikke hvor alle får penger fra med nav... jeg har gått arbeidsledig i 8 måneder med 0 penger fra nav, jeg har klart å fått en ekstrahjelps jobb på 33% som utgjør ca 3500-4000 kroner måneden. Jeg forklarer nav at jeg ikke klarer og betale for bil og hus, mat eller varme. Virker for meg som de gir blanke faen. De sente meg på jobbsøkingskurs noe som jeg deltok på, nå etter det er ferdig så gjør de ikke noe. Jeg søker og sender presentasjonsbrev hver eneste dag, men er vel ikke så attraktiv på jobbmarkedet siden jeg er ung og uerfaren..

det ble jo tatt opp i media og? dette og "NAVE" hvorfor får alle penger fra nav? jeg får ikke en dritt.

Har ikke sett det ordet bli brukt siden jeg leste Donald på 90-tallet.

Det handler vel ikke om hva man fortjener her i livet, man får det man får. Og diverse mennesker kommer alltid til og få mer en deg. Tror man kan legge til rette for hva vedkommende "gidder" å gjøre for seg selv i et velferdsforhold med NAV.

Formulerte meg litt feil, kommer aldri til og føre meg opp som ufør med mindre jeg faktisk er det

Kjenner også jeg blir provosert. Vet ikke hva han vil i livet? Hvem faen vet det?

Det man gjør da er å fikse en jobb. Hvem vet, kan hende han blir distriktleder for Tine om fem år, viss hadde søkt på den lagerstillingen de lyste ut..
Kanskje han finner ut at han vil gå tilbake på skolen.

Og hvordan lønner det seg å være på NAV? Da må de aldri ha hatt jobb før, å ikke vite bedre.

Det er iNGEN grunnen til og vere ufør viss mann ikke mangler begge armer og begge bena.
Annet er snylting og shit.

Ikke?
Det er faktisk enkelte folk der ute som er så kraftig psykisk skada at det er ett problem og gå på butikken.

Noe unyansert, synes jeg. Det er visse mennesker som ikke har psykisk helse til å følge en normal arbeidsrytme. Det finnes også mange helseproblemer som er usynlig; Jeg har ryggproblemer, f.eks. Sånn ca. en gang i året slår den seg helt på tverke, og jeg blir mer eller mindre invalidisert i en ukes tid. Nå er ikke det direkte relevant her, men poenget er at jeg har full forståelse for at mennesker som opplever slikt kontinuerlig ikke har mulighet til å jobbe. Selv klarer jeg knapt å reise meg opp fra stolen når det pågår som verst.

Vis ikke man mangler armer og bein ser jeg ikke noen grunn til å ikke kunne sitte i kassa på kiwi

Det er noe med at man ikke skal utsette mennesker for unødvendig lidelse. Mennesker som lider av visse psykologiske lidelser vil ikke (avhengig av alvorlighetsgrad) ha godt av å bli tvunget til å jobbe.

De eneste som provoserer meg er friske folk som ikke gidder å jobbe, enten de har mistet jobben og ikke gidder å finne en ny på to år, eller kroniske latsabber som elsker å leve på andres penger (gjennom sosialhjelp).

Min erfaring er at nesten alle som går på NAV fortjener pengene de får. Det er også fortsatt en del mennesker som er for stolte til å gå på NAV, men som sikkert kunne fått noen kroner ekstra derfra dersom de hadde ønsket det selv.

Idioter som utnytter systemet fører til at kostnadene for velferdsstaten øker. Når kostnadene øker må sjenerøse ordninger innskrenkes, noe som ikke bare rammer idiotene, men også alle andre.

Gitt at 7,8% av inntekten går til folketrygden (10% av næringsinntekt) og et noe større beløp fra arbeidsgiver (~12% alt etter hvor i Norge) - så må du vel jobbe omlag fem år før du har betalt for et år med full lønn fra NAV. Gitt at AAP er omlag 2/3 av tidligere lønn, så kan man jo ta i litt og si 6 år.

30 år med pensjonsgivende inntekt vil vel da ikke holde til mye mer enn 5 år med inntekt fra NAV - gitt at man ikke benytter seg av andre tilbud fra folketrygden.

Skulle man finne på å bli syk og benytte seg av helsevesenet (med dekning) så rakner selvfølgelig hele regnestykket.

Er enig med deg der, mange jeg vet om som snylter bestemt (gidder ikke engang å få seg jobb når de har muligheten der). Men jeg syns det er dumt å angripe bare ungdommen når vi et stort antall innvandrere som også lever av staten og ikke gidder å arbeide. For det er også en gruppe som lever på nav og sosiale bidrag. Har mange venner med innvandrerbakgrunn og ser at det går igjen.

Sånn som uføretrygda fungerer i dag, så kommer det ikka bare an på om man teoreisk er i stand til å kunne utføre en eller annen hvilken som helst liten jobb. Man må også ha en reell sjanse til å faktisk bli ansatt et sted.

Det er dette punktet som gjør at det blir for vanskelig for noen. For eksempel kan de kanskje jobbe 30% i snitt - men de aner ikke når de kan jobbe og når de ikke kan. Det er ingen som ønsker å ansette noen som ikke kan fortelle når de kan jobbe.
Har du en funksjonshemming/sykdom så stiller du ofte bakerst i jobbsøkerkøen fordi du er en risiko for arbeidsgiver (du blir kanskje mye sykemeldt, kanskje vi må bruke tid og penger på tilrettelegging etc).

Altså kan du ha arbeidsevne men ikke inntektsevne - og det er inntektsevne som ligger til grunn for navs avgjørelser.

Det er derfor det er så viktig at alle bidrar for samfunnets beste, også arbeidsgivere. (Men sånn som regelverket er i dag, så har jeg stor forståelse for at arbeidsgivere ikke ønsker å ta unødig risiko med ansettelser.)

Er veldig enig i det du skriver (og syns det TS beskriver høres rart ut), vil bare nevne at det går an å få AAP mer enn fire år.

Beklager at jeg ikke har fulgt opp.. Joda, jeg søker på stort sett det som er ledig og jeg har ingenting i mot å jobbe, men saken er den at jeg nok antagligvis er 'for gammel' da jeg aldri engang har blitt innkalt til intervju.. Veldig få arbeidsgivere som foretrekker noen over femti mot nyutdannede som ikke setter noe krav... Greit nok at APJens tror at det er lett å få seg jobb som eldre her i landet, men her i distriktet funker det ikke sånn!

Nå håper jeg nesten du får deg en skikkelig psykisk knekk så får vi se om du er like tøff i trynet da.

Trådstarter (og en del andre der ute): Hvorfor la slikt destruktivt sinne tre frem i dere og mørklegge kvelden? Om dere tror flesteparten av disse unge trygdede slynglene er superfornøyde med tilværelsen sin i mens de ”ler hele veien til banken” og alt bare er fryd og gammen, ja så bør dere nok tro om igjen. Jeg tenker at det har sine dypere grunner til at enkelte bare kan gi opp det å være ute i jobb eller skole sammen med andre mennesker, og i stedet velge å bli hjemme, gjerne helt alene, og motta tabubelagte støttepenger fra staten…

Jeg tror mye av denne bølgen med trygdet ungdom kan skyldes hvordan det moderne samfunnet er blitt. Fra første dag er alt bygd opp som et slags mekanisk system man skal gjennom. Dette passer ikke for alle. Bare ta en titt på barna som får slengt diagnoser som ADHD etter seg. Selv om vi i dag har et samfunn hvor man kan være åpen om det meste til hverandre, så er det ikke lenger slike nære små lokalsamfunn som var vanligere før. I stedet har vi nærmest et eneste stort et, der folk farer lange veier på kryss og tvers av hverandre hver eneste dag. Naboer samarbeider ikke gjennom hverdagen, og har ellers lite felles kontakt. Dette fantastiske ”fellesskapet” som Jens Stoltenberg prater om ser jeg fint lite til. Jeg har nok en helt annen oppfatning av hva et fellesskap faktisk er. Og jeg tror det er nettopp her problemet for mange ligger. Vi føler oss ikke som en del av et fellesskap – en stamme om man vil. Opplever hele dette store ”jaget” som svært unaturlig og ubehagelig. Ja unødvendig komplisert. Og henger man ikke med på bølgen, ja så faller man av. Da lurer ofte depresjon og angst like rundt hjørnet. Og man blir kalt syk, selv om man innerst inne kan være frisk som få.

Dette er mine tanker, og kanskje virker de helt fjerne og utenkelige for dere der ute som lystig spretter av gårde på skole og jobb som om det skulle vært den mest naturlige tingen i verden - men slik er det nok ikke for alle og enhver. Dessverre registrerer jeg ofte at det da er veldig lett for enkelte å slenge ut hjernedøde fraser om at man skal ”se å ta seg sammen” og ”komme seg ut i noe”, uten noen som helst forståelse for hvordan andre mennesker opplever verden.

Jeg føler meg gjenfødt fra en annen tid,
der små lokalsamfunn stod i fokus.
Har vanskeligheter med å tilpasse meg.
Prøvd jeg har, men mislyktes.
Gang på gang.

For et fantastisk reflektert utsagn! Du er vel en av dem som hadde blitt fly forbanna om jenta i kassa på kiwi plutselig måtte avbryte arbeidet sitt og trekke seg unna pga panikkangst?

Vil du virkelig mennesker som er suicidale, angstplagede, paranoid-schizofrene, osv, hele dagen og aldri klarer å tenke på noe annet en sin egen lidelse skal tvinges inn i yrker som forverrer tilstandene dems?

Ja kanskje jeg er sjalu? For at har møtt motgang i livet og har blitt nødt til å kjempe meg frem og opp i systemer og i det hele tatt.Klart at det er enkelt å tenke på de som har hatt det lett hele livet og bli sjalu.

Men samtidig så er jeg glad for at jeg ikke er den personen i underetagen her... Man trenger å føle at man mestrer og klarer noe her i livet.Det har i hvertfall gitt MEG mye. Men i tunge stunder så har jeg vært sjalu-ja!


______________
Trådstarter (og en del andre der ute): Hvorfor la slikt destruktivt sinne tre frem i dere og mørklegge kvelden? Om dere tror flesteparten av disse unge trygdede slynglene er superfornøyde med tilværelsen sin i mens de ”ler hele veien til banken” og alt bare er fryd og gammen, ja så bør dere nok tro om igjen. Jeg tenker at det har sine dypere grunner til at enkelte bare kan gi opp det å være ute i jobb eller skole sammen med andre mennesker, og i stedet velge å bli hjemme, gjerne helt alene, og motta tabubelagte støttepenger fra staten…

Jeg tror mye av denne bølgen med trygdet ungdom kan skyldes hvordan det moderne samfunnet er blitt. Fra første dag er alt bygd opp som et slags mekanisk system man skal gjennom. Dette passer ikke for alle. Bare ta en titt på barna som får slengt diagnoser som ADHD etter seg. Selv om vi i dag har et samfunn hvor man kan være åpen om det meste til hverandre, så er det ikke lenger slike nære små lokalsamfunn som var vanligere før. I stedet har vi nærmest et eneste stort et, der folk farer lange veier på kryss og tvers av hverandre hver eneste dag. Naboer samarbeider ikke gjennom hverdagen, og har ellers lite felles kontakt. Dette fantastiske ”fellesskapet” som Jens Stoltenberg prater om ser jeg fint lite til. Jeg har nok en helt annen oppfatning av hva et fellesskap faktisk er. Og jeg tror det er nettopp her problemet for mange ligger. Vi føler oss ikke som en del av et fellesskap – en stamme om man vil. Opplever hele dette store ”jaget” som svært unaturlig og ubehagelig. Ja unødvendig komplisert. Og henger man ikke med på bølgen, ja så faller man av. Da lurer ofte depresjon og angst like rundt hjørnet. Og man blir kalt syk, selv om man innerst inne kan være frisk som få.

Dette er mine tanker, og kanskje virker de helt fjerne og utenkelige for dere der ute som lystig spretter av gårde på skole og jobb som om det skulle vært den mest naturlige tingen i verden - men slik er det nok ikke for alle og enhver. Dessverre registrerer jeg ofte at det da er veldig lett for enkelte å slenge ut hjernedøde fraser om at man skal ”se å ta seg sammen” og ”komme seg ut i noe”, uten noen som helst forståelse for hvordan andre mennesker opplever verden.

Jeg føler meg gjenfødt fra en annen tid,
der små lokalsamfunn stod i fokus.
Har vanskeligheter med å tilpasse meg.
Prøvd jeg har, men mislyktes.
Gang på gang.

^^^^
Trist du har opplevd dette!! Og det er ikke slike tilfeller jeg snakker om. I dette tilfellet så snakker jeg om en person jeg kjenner godt og jeg VET at han snylter. Og i og med at HAN snylter...så regner jeg med at det er fler her i landet. Han er nok neppe alene om dette tenker jeg.

_______________________________
Sitat: Originalt skrevet av WeedwackerVis innlegg
Det er iNGEN grunnen til og vere ufør viss mann ikke mangler begge armer og begge bena.
Annet er snylting og shit.
Sånn som uføretrygda fungerer i dag, så kommer det ikka bare an på om man teoreisk er i stand til å kunne utføre en eller annen hvilken som helst liten jobb. Man må også ha en reell sjanse til å faktisk bli ansatt et sted.

Det er dette punktet som gjør at det blir for vanskelig for noen. For eksempel kan de kanskje jobbe 30% i snitt - men de aner ikke når de kan jobbe og når de ikke kan. Det er ingen som ønsker å ansette noen som ikke kan fortelle når de kan jobbe.
Har du en funksjonshemming/sykdom så stiller du ofte bakerst i jobbsøkerkøen fordi du er en risiko for arbeidsgiver (du blir kanskje mye sykemeldt, kanskje vi må bruke tid og penger på tilrettelegging etc).

Altså kan du ha arbeidsevne men ikke inntektsevne - og det er inntektsevne som ligger til grunn for navs avgjørelser.

Det er derfor det er så viktig at alle bidrar for samfunnets beste, også arbeidsgivere. (Men sånn som regelverket er i dag, så har jeg stor forståelse for at arbeidsgivere ikke ønsker å ta unødig risiko med ansettelser.)

Sitat: Originalt skrevet av FarmerJoe
Er du i det heletatt klar over hva som må til for at han kan få innvilget en slik periode på, AAP? Kan forøvrig også nevne at man ikke motta AAP lengre enn fire år.
Er veldig enig i det du skriver (og syns det TS beskriver høres rart ut), vil bare nevne at det går an å få AAP mer enn fire år.

^^^^
Ja jeg er klar over dette...Jeg har selv vært der i startprosessen av min "trygdekarriere". Noe må til og han hadde det som skulle til, men nå er den grunnen borte fordi han har gjort noe med det.

En annen ting..vil bare nevne det at NAV er ikke så raske heller.. Har hørt om flere tilfeller der det går laaaaaaaaaaaaaAAANG(!!) tid før de får folkene ut i arbeid eller hva nå enn de skal frem til. I mitt tilfelle så var det at jeg skulle møte min saksbehandler i NAV en gang annenhver uke å SPISE PÅ KAFE IMENS VI SNAKKET OM HVA VI SKULLE GJØRE. Dette varte å gikk-uten at vi kom frem til noe.Heldigvis hadde jeg en oppegående mor som sa fra at nei vettu hva... nå må noe skje snart...få jenta ut i jobb eller ett eller annet(var yngre på den tid så jeg hadde ikke greie på dette..heldigvis tok mor tak). Først da skjedde det noe.
__________________----
Ignored Det handler vel ikke om hva man fortjener her i livet, man får det man får. Og diverse mennesker kommer alltid til og få mer en deg. Tror man kan legge til rette for hva vedkommende "gidder" å gjøre for seg selv i et velferdsforhold med NAV.
^^^^
ja det vil alltid være noen som får mer.Men jeg synes det er frustrerende at en som sitter på ræva og gjør ikke en dritt skal få mer enn en som jobber og står på!!!!

Kom med oppdateringer på fyren da.

Men om man er så psykisk skada at man ikke kan gå på butikken, og da bruker man ikke penger, og trenger ikke penger fra NAV. Og problemet eksisterer ikke.

Problem solved. Neste.

For et fantastisk reflektert innlegg! =) U go girl..

Er du så dum eller spiller du? nesten så jeg begynner å lure her.