Jeg hadde anbefalt deg å lese hele artikkelen du linker til. At man har en "sjel" som veier 21,3 gram blir for søkt.

At mennesket har bevissthet er for øvrig sikkert, og det er vel dette som menes med "sjel" til vanlig (?). Men jeg ser ingen grunn til at denne bevisstheten skal leve videre etter at alle de bakenforliggende biokjemiske prosessene er avsluttet. Jeg stiller meg sterkt tvilende til at hjernens nevroner på en eller annen måte "lever videre" etter å ha undergått celledød.

Den eneste måten som vi beviselig lever videre på, er at atomene i kroppen vår gjenbrukes på et eller annet vis. Karbon kan brukes til så mangt.

De gamle grekerne snakket om sjel som essensen av en person og delte sjelen i tre deler; logos, themos og eros. Platon og Sokrates så på dette som noe uavhengig av det fysiske legemet, men Aristoteles gikk bort fra dette synet. Dette til informasjon.

Det kan vi.

Recap:

Antakelser:
1: mennesker har inspirasjon
2: inspirasjon er ånd
3: ånd er sjel

Dette gir at mennesker har sjel.

Men, godtar vi alle disse tre antakelsene?

Det spørs nok hvilken dagsform vi er i. I dag er det fredag, så i dag kan jeg godta det.

Jeg leste hele artikkelen, men det vekket alikevel min interesse.
Såvidt jeg vet er det ikke gjort forsøk i nyere tid heller, skulle da vel være mulig med dagens teknologi og kunne få målt dette på en human måte?
Om noen vet noe mere om forsøk gjort i nyere tid eller lignende ville vært intressant.

Alt er energi, av energi oppstår materie.
Materie er energi i fast form, men fremdeles energi.
På den måten ser jeg at det er en og samme sak.
Energi er konstant og kan ikke oppstå av ingenting.
Alt som eksisterer er energi så for meg er ånd energi ergo materie.

Og dette strider mot Wikipedia's definisjonen av åndelighet. Hvis du er uenig i denne definisjonen, kan du komme med din egen?

Er det ikke det jeg nettop har gjort?
Mener du virkelig at wikipedia har svaret på hva åndelighet er?

Energi er konstant og kan ikke oppstå av ingenting.
Alt som eksisterer er energi , materie er energi.
Tanker,følelser, bevisthet osv mener jeg er en energier som igjen fører til materie.
På samme måte fører materie til energi, fram og tilbake.

Når du er glad i en person kan det føre til en klem.
Følelsen glad, er energien, klemmen materialsert via energien.
Følelsen elske blir materialsert til kyss, kos elske osv.
Altså energiene våre materialserer seg hele tiden.
Så jeg ser på åndelighet som energi, som tar form hele tiden via materie.
Håper jeg fikk forklart hvordan jeg ser det =)

følelser er kjemi i hjernen din. hvordan man skal klare å få noe ånd eller materie ut av dette ville jeg like å se en forklaring på. ånd er noe man ikke kan se eller beskrive, ergo dreier det seg om tro, og som med all tro fordamper den i sannhetens bennende hvite lys.

for eksempel

for en god stund siden trodde alle at jorden var flat, dette trodde de så sterkt på at det ble en akseptert sannhet. helt til en gubbe seilet rundt jorden og kunne bevise at den er ikke flat, den er rund. i det øyeblikk dette ble en akseptert sannhet fordampen troen hos ganske mange mennesker som dugg for solen.

Så wiki gir deg svar på hva er meningen med livet?,er vi alene i universet?, fins det en gud?, osv.. ja satt på spissen, men du forstår vel det at wiki ikke gir deg ett svar på noe det egentlig ikke er ett svar på, som hva er åndelighet?
Derfor våger jeg og prøve gi mine tanker omkring temaet og ikke en wiki link med her er svaret.

Alt er energi, det vil du før eller siden muligens oppdage.

Hva består en følelse, tanke, bevisthet av?
Tror vi kommer til ett svar som kan peke i retning av energi.

Det er ikkje et svar, det er sirkelargumentasjon. Ref. nedanfor:
Det er fortsatt ikkje en definisjon av energi du kjem med her. Som alle andre eg har sett som preiker fagre ord om energi så er det svært lite konkrete påstander du kjem med her.

Vennligst hold total synsing langt unna forum om vitenskap og forskning.

Tenker slik her og ^^

Og det gir på ein måte meining med dejavu. Men må bare spør, "hadde vi flaks som blei *smart*? Kunne det like gjerne vere zebraer?"

"Sjel" og "åndelighet" er begreper, ikke spørsmål. Begreper er definerte nettopp for at folk skal snakke om det samme, slik vi ikke gjør. Du finner ikke svaret på meningen med livet på Wikipedia, men du finner teorier som prøver å svare på det.

Hvis din definisjon på en ting avviker fra common consensus så snakker du om noe annet enn alle andre.

Når det gjelder resten av innlegget ditt: what slashdot said.

Definisjonen av åndelighet på norsk wikipedia synes jeg var mangelfull, den snakker utelukkende om åndelighet i en religiøs betydning. Engelsk wikipedia har en bedre definisjon (spirituality). Spirituality can refer to an ultimate or immaterial reality;[1] an inner path enabling a person to discover the essence of their being; or the “deepest values and meanings by which people live.” I artikkelen Secular spirituality så står det at [p]roponents (of secular spirituality, min anm.) make a case for a form of secular spirituality in which the motivation is simply to live happily and/or to help others, which demonstrates how such a motivation can lead to a spiritual life based on the development of qualities very like those prized by many religions.[1]

Uansett, selvsagt er følelser, tanker og bevissthet resultatet av mekanismer i hjernen, men det betyr ikke at vi i alle sammenhenger må se på disse opplevelsene slik, snarere tvert imot, det er jo nettopp disse opplevelsene av å være til, bevisst, forelsket, nysgjerrig, trist, glad, søkende som gjør livet til noe mer enn bare instinkter. Vi bør undersøke disse opplevelsene ikke bare fysisk, men også metafysisk, som nettopp opplevelser vi har. Å redusere selve livet til de minste byggestenene er i mine øyne feigt og grenser til nihilisme da det i ytterste konsekvens fjerner all mening og gjør livet meningsløst.

W.B. Yeats sa at It takes more courage to examine the dark corners of your own soul than it does for a soldier to fight on a battlefield. Og det er kanskje sant, det er ikke bare lett å undersøke seg selv, hvorfor du gjør det du gjør, hvorfor du tenker som du gjør, hvorfor du lever det livet du gjør, og er det livet verd å leve, er det et godt liv for deg og de rundt deg?

Og det var dagens løse tanker.

Vi er den eneste rasen som kommer til å skape vår egen utryddelse en dag...

Det heiter utslipp og vi er snart halveis


Men er det mange som veit at jorda har har mykje høgare CO2 utslipp enn i desse dager?

Sorry for oftopic

Tror at både dyr og mennesker har sjeler.
Jeg er ikke kristen!
Hva skjelen er vet jeg ikke.

http://www.helgeland-arbeiderblad.no...cle5135649.ece

Snåsamannen har en sjel...

Om denne var myntet på meg; Fin! Jeg er et barn.. (<3 hersketeknikk)

Det beviser vel ingenting. Dessuten vet jeg hva du tenker, men velger å ikke røpe min visdom. Og skulle jeg ta feil, er dette kun en del av fantasien. Jeg regner med at du forstår at jeg ikke har et slikt narsissistisk syn på tilværelsen, men at det uansett er fullt mulig, og umulig å motbevise? Du kan jo drepe meg, men det vil heller ikke bevise noe, da alt du opplever kun vil være fantasi.

ja den var en klam og litt lei nøtt å knekke den der

edit: det eneste jeg kommer på blir å kopiere deg, DU er og har alltid vært en del av min fantasi og alt du sier etc etc etc, men føler den blir litt for "cheap", hverken elegant eller genialt bare å kopiere deg, men kanskje det eneste som har noen effekt.

Hvis du ikke vet hva det er, hvordan kan du tro på det? Du har sannsynligvis en forestilling om det er.

Vet du at sjelen ikke er en bøtte med havregrøt? I såfall har du en idé om hva sjelen ikke er og da kan du bruke eliminasjonsmetoden.

Hvis man klarer å legge fra seg sin "mightier then thou"-holdning, og innse at selv om vi (trolig) er de smarteste på jorda, er vi nok ikke de smarteste i universet. By a long shot. Mennesker er først og fremst utstyrt med et vanvittig ego, deretter hukommelse, og fortellerevne.

Noen sier at oppdagelsen av språk var det som definerte livene våre. Uten språk ville vi trolig tenkt fint lite på hva meningen med livet er. Uten å tenke fremtid/fortid ville vi alle levd i nuet. Enkelte stammer har overlevd i titalls genrasjoner uten å ha inkludert fortid og fremtid i vokabulæret. Deres virkelighetssyn vil være helt adskilt fra vårt, men de fungerer.

Og hvem sier egentlig at vi er de smarteste på jorda? Vi er de fremste på oppfinnelser, utnyttelser osv. Men ta delfinen som et eksempel. Vi har begrenset kommunikasjon med dem såklart, men kanskje de via sitt eget syn på verden ikke har behov for det vi selv anser som fremgang: teknologi, hjelpemidler, hus, strøm.. Kanskje er det flere dyrs måte å tenke på som gjør dem smarte, ikke hvor mye de kan finne opp. Hvor mange kriger har delfiner startet? Maur gror egen sopp på sopp-farmer i maurtua og bruker det som mat for hele kolonien. De er BØNDER. Er det så fryktelig annerledes enn menneskelige bønder?

Og hvem vet hvilke sanser vi ikke er utstyrt med? Folk som tar DMT og hevder å se andre dimensjoner, prate med vesner laget av geometriske former og kjærlighet, kanskje de har mer svar enn noen andre på hva annet som er der ute?

Vis en hund et korttriks og den vil såklart SE kortene, men ikke forstå hva du forsøker vise. Den ser det jaggu i svarthvitt også. Vi er alle forskjellige, og ved å anta at vi er utstyrt for å se hele verden slik den er og kunne forstå den ved ord vi har utviklet, er utrolig naivt. Kanskje vi ikke som enkeltmennesker eller raser ser de samme fargene engang, men har blitt lært hva som skal hete hva. Min rød kan være din grønn, uten at man anser noen av oss som fargeblinde.

Kanskje finnes det et svar på hvorfor vi er her, men at svaret er som et korttriks for hunden. Kanskje vi ikke er i stand til å forstå grunnen i det hele tatt, uten å måtte tolke den på en måte vi er kjent med (og dermed feile).

Folk snakker om at vi MÅ ha en sjel, for vi kjenner følelser for andre mennesker, får dårlig samvittighet osv. Mye av dette er ren kjemi. Når du får et barn og føler en intens kjærlighet for barnet ditt, er det virkningen av et stoff i hjernen din kalt oxytocin, som en gang i tiden hindret deg fra å spise barnet ditt når du var sulten. Viljen til å beskytte kjæresten din med livet, eller bli sjalu når hun/han dumper deg, kommer av et instinkt som sier at du må finne en å parre deg med. Det er ego. Hvis du tenker hardt på det, er alt du gjør en egoistisk handling. Jeg vil gå så langt som å si at hvis du gir livet ditt for en annen, har du blitt lurt av en kombinasjon av instinkt og stoffer i hjernen. En følelse av at du vil få en belønning for din gode dåd. Gjør en god gjerning, og du vil forvente å bli ansett som snill og dermed bli behandlet godt (forsvarsmekanisme), eller bli belønnet (mat el.). Uansett hva som skjer, ville jeg selv trolig gitt livet mitt for en jeg elsker, vel vitende om at jeg feiler som "effektiv organisme".

Så hvorfor er vi her? Trenger du virkelig en grunn? Se på mennesker fra et perspektiv. Vi har mangedoblet oss på de siste hundre årene. Vi tømmer naturlige ressurser, vi kriger (reagerer) med hverandre, vi fødes og dør lynraskt i forhold til jorda og universets levetid. Sett fra utsiden, er vi en kompleks bakterie, et virus. Vi er ikke stort mer viktig enn en fyrstikk som antennes, en leverpostei som går over "best før" datoen, eller en stjerne som brenner ut. Men alikevel er det fantastisk mye glede å finne for oss i verden. Nok et triks for å få oss til å utvikle oss såklart, men: Vi kan, som en sammenslått rase, samarbeide og gjøre vår "antente fyrstikk" vare evig. Vi kan endre vår egen "kjemiske reaksjon" med universet. Vi, som en organisme, kan drepe oss selv her på planeten, eller bevege oss utover i universet. Vi er et voldsomt uforutsigbart stoff. Og DET, for meg, er det største mirakelet man kan håpe på. En uviktig organisme på en uviktig planet, som kan gjøre akkurat det vi vil.

Jeg liker å tro det er mer til oss enn hva det tilsynelatende ser ut som.. For jo vi er fysiske kropper, som fra rundt 25 årsalderen gjør sitt eget "seine selvmord", ja eller den går hvertfall i hva vi kan kalle en fallende graf på helsesiden...

Det som også er sikkert er dette: Vi er ikke bare molekylene og atomene i kroppen vår: For i virkilghet er det like mye "rom" mellom hvert eneste av våre atomer i samme skala som det er "tomrom" mellom stjernene på himmelen...

Så er vi bare atomer og molekyler? Nei, for vi er også "rommet" mellom! Det vil aldri være mulig for sovende å snakke med en våkent sinn, så jeg vil egentlig ikke diskutere så mye her, men det er helt klart mer enn overlevelse og selektivt utvalg som spiller inn på vårt mennesklige liv..

Bevissthet kan finnes uten at man har det selv, alt som ER utgjør bevissthet, ja iallefall i den forstand jeg kan ordlegge meg, de fleste vet vel at språk er en svært innsnervet måte å formidle sine tanker på, ja det er den beste pr.dags dato, men det gjør den allikevel ikke særlig god..

Det er sikkert nevnt 14 ganger i tråden allerede; men hvorfor i all verden er det logisk for noen at vi har en "sjel"? Dette er jo menneskeskapt vrøvl på lik linje med religion

Det er som Dexter to årsaker til at vi lever:

1. Overleve
2. Reprodusere

(Kanskje vi bare er en haug med replicators som vi ser i så mange sci-fi filmer

Folk må da få mene hva dem vill, hva er det som sier at vi ikke har en sjel?

Ett eller annet sted vil man støte på en irredusibel. Forklaringene innen vitenskap er jo bare relativt sett ekstremt nøyaktige observasjoner og kalkulasjoner og teorier man ser at passer godt med utfallet av situasjoner.

Og jeg må også legge til at et argument for at vi har en sjel er at folk har ut-av-kroppen-opplevelser. Veldig interessant. Kjenner en som har hatt det, morfaren min kjenner en og jeg har lest en del opplevelser. Men til gjengjeld har jeg da litt problemer med å forstå hvordan folk kan bli grønsaker. Men det kan jo være "feil i forbindelsen" for alt jeg vet.

Men konseptet sjel er så uhåndgripelig at jeg ikke vet hva jeg skal tenke om det... Men mitt livssyn samsvarer ganske godt med Bill Hicks sitt sitat; “Today a young man on acid realized that all matter is merely energy condensed to a slow vibration, that we are all one consciousness experiencing itself subjectively, there is no such thing as death, life is only a dream, and we are the imagination of ourselves. Here’s Tom with the weather.”

Og at bevissthet kan være det grunnleggende elementet i verden.

Kall det ønsketenkning om dere vil. Men i lys av folk som har psychic-opplevelser synes jeg ikke det virker usannsynlig. Dessuten er det mye bedre enn blind religiøs tro.

Jeg tror at idéen om at det eksisterer en sjel, er uløselig forbundet med det faktum at vi mennesker har et behov for å være kreative. Det er en "evig" drivkraft i oss som tvinger fram nyskaping, uansett hvor store vanedyr vi har blitt. Utforskningstrangen gjør at vi må jobbe, se TV, spille, lese bøker, prate, jogge, skrive eller lignende, bare for å holde det gående. Går vi lenge uten noen form for nyskaping (noe som omtrent bare gjøres med bevisst styring), så mister dagene sin glød. Det begynner å røyne i kantene, og den eksistensielle revolusjonen, som alltid ligger dvalende der nede i dypet, kravler seg lenger og lenger opp, helt til du får prata ut med venninnene eller kjøpt deg radeon hd 5970: hvis du ikke henta motorsaga denne gangen.