Jeg har brukt mye MDMA.

MDMA er falskt, du føler på følelser som ikke er ekte, men kjemisk fremkalt, og som får deg til å oppføre deg på en ikke-genuin måte.

Det med kjemisk fremkalte følelser gjelder forsåvidt alle rusmidler, men MDMA er ekstra bad. If you know you know.

Nei, du elsker ikke den bekjente personen du sitter og stuker med og den samtalen dere har som føles så jævla dyp er noe forbanna vrøvl.

Ekkelt rusmiddel.

"3 knips"

"460mg"

Hva faen er det jeg leser?

Og hva faen er det dere tenker med? Har dere ingen respekt for psyken deres eller faktumet at dere skal leve i forhåpentligvis mange tiår til?

Bruk hjernen, og la i samme slengen vær å misbruke den.

Jeg tok jævlige mengder med MDMA nesten hver helg i 9 måneder og da startet jeg gjerne kvelden med 150-200mg.
Gjerne enda et drop litt senere og til slutt en liten 30-50mg stripe i nesa for å opprettholde rusen et par timer til.

Husker en kveld jeg tok 90mg fordi jeg og en venninne bare hadde 200mg igjen, og det endte opp med å bli en av de beste kveldene på MDMA jeg noensinne har hatt.
Etter droppet angret jeg fordi jeg tenkte det var bortkastet og kom til å bli kjedelig, men det ble den beste rullinga jeg har hatt.
Vi var faktisk sammenhengende og greide å prate og kose oss.
Det var da jeg innså hvor feil jeg hadde brukt dette rusmiddelet.

Det var også etter den kvelden jeg begynte å researche MDMA og doseringer og fikk enorm angst mtp. dosene jeg hadde brukt de 9 månedene som ledet opp til den kvelden.

Dagene etter rulling gikk som regel i røykings dagen lang og jeg levde en livsstil hvor pengene var svarte (slapp å forholde meg til jobb) og vennene mine også griseruste seg i festsammenheng.

Sluttet med MDMA og kuttet røykingen på samme tid.
Det tok litt tid før jeg følte meg noenlunde normal igjen etter alt dette, og den første måneden opplevde jeg nattesvette og dårlig apetitt, mest sannsynlig som følge av røykeslutten.

Jeg hadde gått ned i vekt og lå på rundt 60kg og var på mange måter et vrak.

MDMA er ikke bra. Det er i beste fall en hyggelig kveld, men sunt er det ikke. Bra for psyken er det som regel ikke i rekreasjonell sammenheng.

Anbefaler ALLE som bruker MDMA å teste lavere doser (60-100mg) og se hva dere synes - jeg innså at det ga meg en mye finere opplevelse enn rullinga med 200mg ++

Nøkkelord:

Konsekvenstenking.

Skadereduksjon.

Og så klart: less is more. Som regel.

Nei, det visste jeg ikke.
Kult du bragte det på banen.

Men hva om man har tenkt til å trene og leve lenger enn 20 uker?
Hvem blir størst til slutt: Han som kjører en variant av
"live fast die young" eller han som evner å tenke langsiktig, fornuftig og å se de aktuelle variablene og handler deretter?


Poenget mitt er mer rettet mot det større bildet og det lange løp, for/mot, derav kort innpå personlighetstrekk som evne/ ikke evne til å utsette nytelse mm.

Og nei, større doser gir ikke nødvendigvis større rus, det er absolutt et tak på hvor mye kroppen kan ta opp og utløse til en hver tid.

La oss si større doser ga større rus; da var poenget mitt at "stor og større rus" ikke er synonymt med bra/best eller optimalt.

Jeg prøver å formidle noe som er utrolig spennende - at det eksisterer et paradigme som later til å være hevet over "rusa" når det kommer til å konsumere "rus"midler.
Jeg ønsker å peke til at det finnes noe større og bedre der ute - en liten og til dels uoppdaget perle av et nabolag hvor folk har gjort seg vekk med merkelapper som "rus" og "rusmiddel", og heller lener mer mot "fornuftig bruk", "medisin", "redskap" osv.
Antar man kan se det som en takning på et slags fremtidig eller fiktivt Utopia, for å bruke sterke ord.
(så kan man alltids argumentere for at folka i det metaforiske nabolaget er en gjeng med elitistiske og skinnhellige rusmisbrukere i forkledning)

Dette er selvfølgelig ikke en tese jeg har balletak på, men jeg oppfordrer folk til å prøve å revurdere hele sin oppfatning av dette med bruk/misbruk og doseringer.

Ta noe så "banalt" som cannabis.
Det finnes nok av huer som bare blazer-yo til røyken står utav ørene på dem og synes det er fett.
Men hvor mange her har egentlig prøvd å med forsiktig overlegg eksperimentere med dosering, typ starte ørsmått og over lang tid - uker / måneder prøve seg frem trekk for trekk og kjenne godt etter?
Jeg vil gjette at det er forsvinnende få.

Min erfaring er hvertfall at det finnes en sweetspot for meg, hvor jeg opplevde å få alle de gode effektene av cannabis bare mangedoblet, samt ingen downsides.
Ja, jeg kunne absolutt pøst på med masse bøttetrekk og blitt helt sausa stein i huet den kvelden(og resten av uka), men jeg foretrekker absolutt den mye mer sunne, gøyale, produktive, økonomiske og holdbare måten å gjøre det på.

Er det en grunn til at det slettes innlegg i tråden?