Det er normalt at man ikke kan fordra presentasjoner. På høgskoler og universitet er det ingen presentasjoner du skal holde de første årene hvertfall. Av og til kan det hende foreleser ber deg diskutere med sidemannen. That's it.

Jeg synes ikke du skal velge utdannelse etter slike kriterier. Men kanskje du er introvert? Dette er også normalt, og ikke et problem. Selv studerer jeh økonomi, og det kan abefales. Interessant å vite hvordan samfunnet henger sammen, veldig god lønn, og du kan gjøre det så utfordrende som du bare klarer. Du skal nok klare å skaffe en fin jobb der du slipper å snakke foran store grupper uansett utdannelse. Velg noe du er interessert i.

Ved å ta en normal jobb som du tjener ca 250 000 på etter skatt, mot å ta en du tjener ca 1 mill før eller etter skatt .. da sier det seg selv at du slipper å jobbe i 40-50 år og kan gi deg ved 50-års alderen, kanskje enda tidligere!

Og vil igjen poengtere: Du vil aldri finne den perfekte jobben. Du må opp om morgenen, møte opp til tidene, gjøre andre oppgaver enn det du er utdanna til, hanskes med folk du ikke vil hanskes med, ta urettferdighet. Det kommer du ikke utenom uansett hvilken jobb du tar. Derfor kan du like gjerne ta den som har best betalt.

Det er jo faktisk derfor vi møter opp .. for å tjene penger.

Du finner kanskje ikke den perfekte jobben, så betyr det ikke bare du skal gi opp og ta det med høyest lønn. Siden man ikke kan få den perfekte jobben kan man prøve å få en jobb som man vil si er "Bra". Den har et par ting du ikke liker, men du gleder deg til å gå på jobb.

Bedre med en slik jobb enn å tjene litt ekstra mener jeg. I hvertfall om du tjener i overkant av 250.000 netto i året.

Husk at høyere inntekt pleier å bety høyere forbruk i de fleste tilfeller. Så du ender nok opp med å jobbe cirka like lenge, for å dekke forbruket. Med mindre du skal være sparsommelig resten av livet.

Takk for svaret! Leste litt om utdannelsen, og utifra hvordan du beskriver det er dette virkelig noe som kan være aktuelt for meg!

Når jeg tenker meg om, må jeg faktisk revidere uttalelsen min (beklager, man glemmer mye av så mange år med skolegang). Jeg har hatt et par muntlige presentasjoner, men bare en som har hatt noe å si (og det var kun med gruppe på seks foran to professorer, og det var ganske uformelt), og ved resten av dem har det vært helt valgfritt å ta en aktiv rolle i presentasjonen (store grupper). Det er alltid de som er glade i å prate i disse gruppene.

Ha i bakhodet (om du skulle vurdere det) at det er en knalltøff utdannelse ellers, som innebærer voldsomt mye arbeid over lange perioder. Det er ikke for alle, men om man er disiplinert og dyktig, går det fint.

Studerte selv på BI en gang i tiden, så om du skal ta økonomi (ev. markedsføring) er du rimelig safe der. I løpet av mine tre år måtte jeg det første året reise meg og presentere meg for klassen, tredje året holde et obligatorisk innlegg foran klassen og ha én muntlig eksamen foran én sensor og to gjestesensorer det avsluttende semesteret. Jeg husker dette veldig godt, da jeg også slet veldig (og sliter noe enda) med å holde presentasjoner og innlegg foran forsamlinger.

Jeg var derimot ganske bestemt på utdanningen jeg tok og valgte ikke denne utdanningen fordi jeg hadde vanvittig presentasjonsangst, men fordi det var dette som interesserte meg. Derimot, vil jeg råde deg til å ta et slikt kurs, selv om du selv sier at du ikke tror du vil ta det.

Selv tok jeg kurset til Siri Skyttemyr (http://talehjelperen.no/) i løpet av mitt 2. år i utdanningen, og kan virkelig anbefale dette på det varmeste. Det som er greit med Siri, er at hun har vært igjennom akkurat det samme selv og har gjennom flere år hjulpet andre med å komme igjennom dette. På kurset er man gjerne opptil åtte personer som alle sliter med samme problem, og det blir da på en måte uskadeliggjort om man skulle "dumme seg ut". Kurset har mye praktisk (oh yes, høres jævlig ut), som er veldig overkommelig og godt lagt opp.

Til tross for at man ikke blir kvitt frykten på dette 2-dagerskurset, lærer man flere utrolig gode teknikker, som vil hjelpe enormt på frykten etterhvert som man faktisk må stå foran mennesker å prate (for man må som regel det en eller annen gang).

Min anbefaling er derfor å ikke velge hverken utdanning eller karriere basert på dette, selv om jeg absolutt forstår hvorfor du gjør det. Jeg tenkte på det jeg også. I nesten uansett hvilken stilling du i fremtiden får, vil du enten i privat- eller jobbsammenheng en eller annen gang måtte stå foran en forsamling. Spesielt dersom man vil gjøre karriere, må man som regel på et eller annen tidspunkt, en eller annen gang, opp på talerstolen. Om man da har kviet seg og ungått dette hele livet, vil man virkelig gå på en smell når det seinere i livet uansett kommer til å skje. Ikke minst er det utrolig kjedelig å måtte tenke tilbake på alle mulighetene man har ungått og takket nei til, og alle opplevelsene man har gått glipp av, bare fordi man på et eller annet tidspunkt ikke gjorde noe.

Som jeg skrev innledingsvis, sliter jeg fremdeles noe med dette. Jeg liker ikke å stå å holde innlegg (selv for kun 3-4 personer). Men jeg har lært meg teknikkene for å beherske frykten og nervøsiteten, selv om den absolutt er til stede. Det gjør at jeg i det minste klarer å reise meg og jeg ungår ingenting, kun fordi jeg ikke liker å snakke i forsamlinger.

Beklager langt innlegg og muligens off-topic, just my two cents

Du trenger ikke engang å lære det. Bare å takle det. Så lenge man klarer å sette nervøsiteten og frykten litt på vent, akkurat i det øyeblikket man skal reise seg, så er det meste unnagjort. Taleteknikker, retorikk osv. får man ta en annen gang. Det har ikke noe å si. Alle kan snakke, og det er få som egentlig bryr seg om hva som blir sagt uansett.

For min del er det ikke selv presentasjonen, redselen for å si noe feil eller frykten for at jeg skal gjøre noe dumt som gjør meg nervøs. Jeg liker å si mine meninger, elsker å være midtpunktet i et selskap og forguder at folk holder et godt øye med meg og vet at jeg er til stede. Om jeg så midt i en presentasjon hadde snublet, glemt hva jeg skulle si, sluppet en fis, fått noe i øyet - hadde jeg ikke brydd meg nevneverdig. Det verste er at etter 2 minutter på scenen, så liker jeg egentlig å stå der og snakke - men man kan banne på at jeg er like jævla nervøs både rett før og i forkant av neste presentasjon.

Dette er nok forskjellig for de fleste, og du sliter kanskje ikke med det samme som meg, men det er dette et slikt kurs vil hjelpe deg å finne ut av, og ikke minst hvordan du kan bearbeide det

Wooops, leste visst ikke innlegget godt nok :P Ville fortsatt ambefalt matfag for folk som skal begynne på VGS da

Jeg tenkte på spill og programmering i VGS jeg skjønner du, og det finnes ikke desverre. Vet jo at universitet og høyskoler har sånt