Jeg studerer nanoteknologi på universitet, og holder på å skrive en oppgave om nanoetikk nå, fordeler og ulemper, farer og etiske problemstillinger, og så videre. Vet ikke helt hva jeg skal si, men hvis du har noen konkrete spørsmål så kan du jo slenge dem ut, så kan jeg eller noen andre prøve å svare. Jeg er ganske fersk på studiet, så det er langt fra all verdens ting og tang jeg kan.

Utdanningen består hovedsaklig av diverse fag fra flere forskjellige naturvitenskapelige grener. Det er denne kombinasjonen av fag som utgjør nanoutdanningen. En av de sterkeste fordelene med denne utdanningen er vel den svært gode bredden i utdanningen. Man får studert mye innen både matematikk, fysikk, kjemi, molekylærbiologi osv. Kort sagt gjør dette at man er aktuell til en svær bråte jobber etterpå. Man kan ansettes til å gjøre veldig mange forskjellige typer jobber fordi kompetansen er så bred. Veldig fordelaktig!

Jeg var egentlig godt i gang med å forklare om oppbyggingen av selve studiet nå, men måtte ta en titt inn på UiBs nettsider (ser du er fra vestlandet, regner med det er UiB som er aktuelt da ) og fant dette. Ta en titt selv, det forklarer det vel like godt som jeg kan selv.

http://www.uib.no/studieprogram/BAMN-NANO#oppbygging

Her er en annen fin side, som er relativt nylig opprettet. Ser den er blitt lagt ut som link på intranettet ved universitetet, så jeg kan jo dele den her med dere. Veldig nyttig og informativt dersom du vil ha et innblikk i nanoteknologi.

http://nano.teknologiradet.no

Noe av det viktigste du leser på den siden, er kanskje dette:
En ydmyk erkjennelse
Usynlighetsdrakter, drakten til Spiderman og en heis ut i verdensrommet. Frem*stillinger av nanoteknologi er ofte krydret med slike, mer eller mindre realistiske, eksempler. Det er fort gjort å bruke for mye krydder. Vi oppfordrer derfor til å lese både denne siden og annet stoff med et kritisk blikk.

En annen ting; det virker som svært mange som hører om nanoteknologi tror at det er en egen "ting", på en måte. Noen har spurt meg "men hva bruker du en nanoteknologi til?". Nanoteknologi er faktisk ikke noe annet enn verktøy og teknologi som er veldig lite. Det kan være hva som helst, eneste kravet er at teknologien er på dette lave størrelsesmålet, noe som også gir det særegne egenskaper. For noen hundre år siden kunne relativt store maskiner med relativt store komponenter, være høyteknologi. Senere har funksjonelle komponenter blitt mindre og mindre, særlig etter at datamaskiner trådte inn i vitenskapsmiljøet (og samfunnet forøvrig, forsåvidt). Først ble det så smått at størrelsesordenen var en millimeter eller to. Så har vi klart å lage det mindre og mindre. Teknologi der komponentene var så små at de var på størrelse med et hårstrås diameter. Og teknologien har utviklet seg enda mer, og blitt helt nede på mikrometernivå. Dette er ekstremt lite. Men nå har faktisk utviklingen gått enda lenger, og vi er helt nede på nanometernivå (altså en tusendels mikrometer, eller en milliondels millimeter). Dette er en så liten lengde at det kun går noen få atomer innenfor denne lengden. I universitetets informasjonhefte, under "Mål og innhold" i Bachelor-Nano, står det følgende: "Teknologiske nyvinninger har gjort det mulig å måle og systematisk endre strukturer og prosesser som skjer på en skala fra 0,1 til 100 nanometer." Det vil si at teknologien vi utvikler, består av ganske få atomer per "komponent". For en liten sammenligning, stjeler jeg denne fra nanosiden jeg linket til over; "Nanoteknologien opererer på en skala fra 100 nm, som omtrent tilsvarer størrelsen på virus, ned til størrelsen på atomer, ca. 0,1 nm. Til sammenlikning er tverrsnittet av et hårstrå ca. 100.000 nm. Størrelsesforholdet mellom en nanopartikkel og en fotball er omtrent som forholdet mellom en fotball og jordkloden." Vi snakker med andre ord om noe som er jævlig lite. På dette nivået ser vi til og med at "normale" fysiske lover svikter, og det er nødvendig med kvantefysikk for å forstå de kvantemekaniske lovene som gjelder, og være i stand til å utnytte dette som ønsket.

Nok en gang siterer jeg studieheftet; "Med en bachelorgrad i nanoteknologi har du et godt grunnlag for å gå videre på masterstudium i nanovitenskap. Dersom du avslutter studiene etter fullført bachelorgrad, er det bredden i realfagsbakgrunnen som er ditt største konkurransefortrinn." Det er med andre ord, som sagt, en veldig bredde i bachelorgraden, og du lærer litt av hvert, både matematikk, fysikk, kjemi, molekylærbiologi, og du har også tatt en hel del valgfag, som f.eks. biomedisin, toksikologi, petroleumsteknologi, nanoetikk, og til og med fag som odontologi kan snike seg inn i studiumet. Du får også mye laboratorieerfaring, noe som kommer veldig godt med, og du lærer deg godt å tolke og behandle resultatene av forskningen på riktig måte. Du får med andre ord et godt fundament som dekker veldig mye, og du blir aktuell til veldig mange forskjellige typer arbeid senere. Dersom du liker realfag generelt, vil jeg anbefale dette studiet uansett! Nanokullene opptrer også veldig som en klasse, nesten sånn som på videregående (der man selvsagt kan velge helt selv hvor mye man gidder/ønsker å delta), og i forhold til f.eks. rene mattestudier, som har sinnsykt mange studenter, så blir det et helt annet samhold. Det arrangeres ofte mye sosialt, så det er alt i alt et veldig kjekt samfunn, noe som forsåvidt egentlig er gjengs for store deler av fakultetet, såvidt jeg har skjønt, men du får i alle fall ikke noe mindre glede av nano, for å si det slik. Og hvis du ikke er en veldig sosial person, men heller liker å studere alt på egenhånd (noe som selvfølgelig er helt greit), så er også dette helt mulig. Noen er med på absolutt alt som skjer, mens andre ikke er med på noen ting, og man ser dem kun på det helt obligatoriske. Valgfriheten er veldig stor.

Som sagt, anbefaler nano!

Hehe, du skal ikke se bort i fra at det er noen som ønsker å ta en liten snarvei, nei. Men det er jo ingenting i veien for en diskusjon om dette temaet, og når det først er diskutert og lagt ut på internett, må jo dette opplyses som en kilde på lik linje med andre benyttede kilder. Ideer til rent skriftlig egenprodusert materiale kan jo selvsagt plukkes opp litt "for" lett, men om en diskusjon/tråd om dette kan være til hjelp, ser jeg ingen grunn til at det er noe galt å ha tråden åpen.

Takk for svar til nå. Interessant Høres kult ut med nano-utdanning.
spelley: jeg ber ikke om noe svar på en skoleoppgave. Det jeg spør om er folks tanker om nanoteknologi. Og da med risiko og fare i tankene. Folks kommentarer på dette er ikke noe som kan brukes i en skoleoppgave akkurat.

Savner litt svar på hva dere tror om den mulige risikoen? Jeg klarer ikke helt bestemme meg, om det er en liten risiko vi må ta fordi de positive konsekvensen kan være så store. Det er vel uansett svært vanskelige å stoppe en teknologi fra å brukes..