Litt sent nå, og litt mye rødvin innabords, men prøver på et spørsmål likevel (kommer til å gruble lenge på dette i natt).

Ut fra hva jeg har lest, så er det fotoner som overfører den elektromagnetiske kraften.
At et elektron sender ut et foton, når det faller inn i en lavere bane, kan jeg på en måte skjønne, da fotonet i dette tilfelle består av differansen i energi mellom de 2 baner.

Det jeg virklig sliter med å skjønne, er når en permanent magnet f.eks. holder et objekt oppe over lang tid. For meg betyr dette en utveksling av fotoner (og derved energi). Jeg skjønner da ikke hvorfor ikke den permanente magneten en dag går tom for energi.

Mulig at den faktisk gjør det, men at det bare er meg som ikke har fått det med meg.

Spørsmål:
Hvordan skapes fotonene i magneten (mens den holder et objekt oppe)?
Er det en mengde elektroner som faller til lavere energibaner?

Du har nok misforstått en magnets virkemåte.

Et magnetisk felt oppstår når man har en elektrisk ladning i bevegelse, og i en spole eller elektromagnet benytter man seg av dette direkte, ved å kjøre en elektrisk strøm gjennom en lang leder som er kveilet sammen for å samle magnetismen fra hele lederen på et mindre sted. En permanent magnet fungerer litt annerledes, men den bygger i bunn og grunn på de samme prinsippene. Et elektron har en egenskap som kalles "spinn" – det er vanskelig å forklare akkurat hva "spinn" er, ettersom det ikke har noen makroskopisk ekvivalent, men det kan modelleres som en form for kvantisert dreiing om sin egen akse med enkelte modifikasjoner – og dette vinkelmomentet gjør at elektronet fungerer som en liten magnet i seg selv. I for eksempel en vanlig ikke-magnetisk klump med jern så er retningen på elektronenes magnetfelt helt tilfeldig distribuert, noe som gjør at de i det store og hele nuller ut hverandre. I en permanent magnet, derimot, så er disse elektronene vridd slik at alle de små "elektron-magnetene" peker i samme, eller tilnærmet samme, retning, og magneten får dermed et netto magnetisk moment.

Når magneten holder noe oppe, som en klump med jern, så skjer dette ved at magnetens feltlinjer legger seg gjennom jernklumpen og fører til at alle "elektron-magnetene" i jernet tvinges til å legge seg i samme retning som feltet – akkurat som en slik vindmåler-hane som står på enkelte takmøner tvinges inn i vindens retning. Hvis du tenker deg at du fører jernklumpen mot magnetens nordpol, så vil elektronene legge seg slik at jernklumpens sørpol vil peke mot magnetens nordpol, og du får en tiltrekkende kraft; tar du den mot magnetens sørpol vil jernklumpen danne sin nordpol i retning av magneten, og man får også en tiltrekkende kraft.

Det er altså ikke lagret noe energi i magneten, og det er dermed ikke noe energi som kan tappes ut. Den går ikke tom for energi av å holde noe oppe, nøyaktig som tyngdekraften ikke går tom for energi av å holde deg nede på bakken.

Jeg var i grunn klar over at det er slik en magnet fungerer. Mulig det er selve felt begrepet jeg ikke skjønner.
Trodde at den kraftbærende partiklen i et magnetfelt var fotoner, og dersom magneten hele tiden sender ut fotoner, så burde den jo "gå tom" en gang.

Leste et sted at man kunne forenklet tenke seg at spinnet på elektronene, sendte ut fotoner i en slags spiral, og at denne spiralen av fotoner griper fatt i elektronene i det objektet som blir påvirket av magnetfeltet.

Jeg ser dog problemet i spørsmålet mitt. Dersom et magnetfelt skulle "gå tom", så ville vel også masse generellt "gå tom", og ikke henge sammen lenger.

Fotoner er lys, og har nok lite med magneter å gjøre. Det er ingen kraftbærende partikler i et magnetfelt.

Vil gjerne vite hvor lang levetid det er i magneter, jeg.

Kjekt å kunne bruke magnetkraften fornuftig.

Godt svar Provo!

Vil tro at folk som ikke har hatt fysikk også klarte å forstå dette.
Kan selvfølgelig trekke inn indusering og what not, men svaret til Provo er mer enn godt nok til at spørsmålet ble besvart

I prinsippet uendelig. I praksis vil elektronia miste orienteringa si med tid og stunder, og spesielt ved kstern påvirkning som varme og slag.

Den videoen er forøvrig garantert noko fake med, for det kan ikkje fungere slik. Energien du treng for å føre ein magnet motpols inn i magnetfeltet er nøyaktig lik energien du får ut når du fjerner magneten. Men hey, det er jo praktisk med en klump leire som kan skjule ledninger...

Levetiden spørs på hvordan den behandles, med tanke på hvor sterke motsatt rettede magnetfelt den utsettes for. Dette omtales som magnetens hardhet – høy hardhet tåler mye, mens lav hardhet tåler lite.

Videoen du linker til er lureri, og det vil ikke fungere.

Provo.
Du sier at det ikke er kraftbærende partikler i et magnet felt.
Hva er det da som overfører kraften?
Vi ser jo at det er en kraft der så hva er det da?

Kaizen

Henger meg på denne. Mener å ha lest at det er fotoner som overfører kraften i et magnetfelt. Muligens var det snakk om virtuelle fotoner.
Fant denne linken http://math.ucr.edu/home/baez/physic...particles.html men sliter litt med å se konklusjonen av artiklen.

Oppfatter det som at virtuelle fotoner overfører den magnetiske kraften, og at de tilsynelatende kan bryte loven om bevaring av energi, i en kort periode. Likevel bryte de ikke loven om bevaring av energi pga Heisenbergs usikkerhetsrelasjon. De kan også bevege seg raskere enn lyset, men siden de ikke overfører noe imformasjon, så bryter de ikke den generelle relativitetsteorien.

Er sikkert litt på viddene når det gjelder min konklusjon, så ingen må ta dette for noen form for "sannhet".

Jeg tror det er en god idé å ikke blande kvantefysikk inn her, det forvirrer deg nok mer enn det hjelper på en forklaring.

Men det er vel der svaret ligger ?

Nei, det er basert på teorier og antakelser og vil vel egentlig ikke gi noe svar i seg selv.
De fleste velger å kun lese seg opp på klassisk felt-teori og stoppe der, da det krever skummelt mye forkunnskaper for å forstå noe som helst av standardmodellen. Men det er helt klart et svært spennende felt.

Trodde QED var en av de beste teoriene vi hadde, og at den nærmest er "bevist", men skjønner hvor du vil hen. Desverre har jeg andre programmeringsprosjekter på gang, så blir ikke så mye tid til å kose seg med fysikk desverre.

Man ser jo nesten litt for godt at det er noe fake med den.

0.36 så tar han å snurrer rundt på skiva, men LEDn er helt død, så tar plutselig skiva å øker farten og LEDn tenner.
Så prøver han å stoppe skiva litt opp, og så slukker LEDn og skiva stopper helt.

Og når han tar magneten nært, så starter til slutt skiva å rotere, og LEDn tenner ved lav hastighet..

Er ikke annet enn totalt bullshit =)

Men hva med elektronene som går rundt atomkjernen, hvor får de energien til uendelig rotasjon fra? Og hvis en permanent magnet kan manipulere vridningen av elektronene i metall, hvorfor ikke andre stoffer?

Dette handler om hvordan man forklarer kraftoverføringen i kvantemekanikken. Det er svært komplisert og endrer ikke hvordan magneter har blitt forklart over, men forklarer endringer i bevegelsesmengde for partikler i et felt på et helt annet nivå. Magneter vil uansett ikke gå tomme for energi uansett hvilken av forklaringsmodellene du bruker, og det er viktig å være klar over at virtuelle partikler ikke er det samme som reelle partikler.

Er vel egentlig dette jeg er ute etter å forstå, men antar at jeg støter mot en vegg av matematikk, som jeg nok ikke kommer gjennom, uten å legge mye tid i det. Den tiden har jeg desverre ikke, men likevel morsomt å prøve, å finne ut litt mer om hvordan ting fungerer.

De har ikke noe valg, og det er vanskelig å forklare. Hvis man gjør matematikken ser man at de normalt er i det laveste energinivået de kan ha. En endring i avstand eller dreieimpuls medfører en høyere energi, og det vil derfor være stabilt i den konfigurasjonen det har.

De gjør som regel det, hvis atomene i materialet har et netto magnetisk moment, men som regel i mye mindre grad og/eller på en annen måte. Materialene du normalt tenker på som reagerer sterkt med magnetiske felt er de som kalles ferromagnetiske, og de former magnetiske domener internt i materialet, og fungerer slik som jeg beskrev jern over her, og vil i tillegg ofte holde på magnetismen etter det eksterne feltet er fjernet – eksempler er jern og nikkel. Man har også såkalte paramagnetiske materialer, hvor atomene "lines" opp etter feltet, men mister denne retningsbestemmelsen så raskt det eksterne feltet er borte, og disse har ofte en veldig svak effekt – aluminium er et eksempel på dette. Det finnes også diamagnetiske materialer som setter opp et internt felt som er motsatt rettet av det eksterne feltet slik at man får en frastøtende effekt, men denne effekten er som regel veldig svak, med unntak av superledere – kobber er et eksempel på et svakt diamagnetisk materiale.

Er det slik at denne kraften er instant?
Jeg mener slik at den ikke bruker tid på å overføre kraften.

Jeg mener å ha hørt noe om noen detektorer som er satt opp i gedigene tanker med vann for å forsøke å finne det såkalte graviton, som teorien sier det skal vere mulig å oppdage. Eller Higgs boson...

Fant denne...
http://www.youtube.com/watch?v=FG-r-oTrBMM

Kaizen

Hva mener du da med "kraften"? Et magnetfelt, eller rettere sagt endringer i et magnetfelt, brer seg ut med lysets hastighet, hvis det er det du tenker på?

Så vidt jeg har forstått så vil direkte observasjon av gravitoner ikke være praktisk gjennomførbart, men hvis du har mer informasjon om disse detektorene så hadde det vært interessant å se. Higgs-bosonet er noe annet – nemlig en hittil ikke eksperimentelt bekreftet partikkel som gir andre partikler sin masse, som man håper på å finne i LHC.

Et felt... Det blir man ikke serlig klok av.
At det er et kraftfelt, ja, men hva utgjør denne kraften?

Etter hva jeg har forstått følger ikke magnetismen lysets hastighet.
Hvorfor skal det gjøre det om det ikke er et foton?

Husker ikke helt men tror det var i verdens dypeste insjø i rusland. Lake Bakal eller noe sånnt. Der hadde de senket ned sensorer som skulle oppdage et glimt når denne partiklen traff et atom i vannet.

Kaizen

Annet eksempel

Jeg er uansett villig til å teste dette selv, om jeg får tak i delene som trengs.

Du spør kanskje ikke meg direkte, men jeg forstår i hvert fall ikke spørsmålet. Kraften er et resultat av egenskapene til feltet og til partikkelen kraften utøves på.

Da har du forstått feil. Lys kan beskrives som et foton, eller som en elektromagnetisk bølge. Sistnevnte er en propagasjon av et vekslende sett elektriske og magnetiske felt. Hvis magnetiske felt propagerte i en annen hastighet en c, måtte lys også propagert i en annen hastighet enn c. En annen måte å se det på er at siden et elektrisk felt propagerer med hastighet c, så må også et magnetisk felt propagere med hastighet c, ettersom de to egentlig er samme fenomen.

Høres snodig ut. Fra Wikipedia om gravitoner:

Derimot kan man via måleinstrumenter for gravitasjonsbølger finne ut av en del om hvilke egenskaper disse gravitonene må ha hvis de finnes, men dette måles så vidt jeg har forstått med laser-interferometere.

Det er garantert bortkasta. Energien for å føre en magnet inn i magnetfeltet vil vere lik energien du får når magneten forlater feltet igjen. Det er elementær fysikk.

Dette med å få ting til å binde seg sammen med hverandre er ganske "kult" ellers også.
En permanentmagnet er vel det vi synes er merkeligst da vi ser noe "rart" i stor skala som skjer på elektron-nivå.
Brekker vi ned alt vi har rundt oss til den aller minste komponent så er det som gjør at ei brødskive henger sammen nøyaktig samme kraft som en permanentmagnet til jern.

Merkelig og kul verden vi lever i..

Jeg synes bare denne videoen passet perfekt i denne tråden haha...:

http://wimp.com/feynmanterms/

Feynman er blitt min favoritt, etter at jeg fant noen videoklipp av ham. Microsoft har et prosjekt (Tuva) som har noen videoer liggende. Finner jo også videoer med ham på youtube, og i piratbukta.

http://research.microsoft.com/apps/tools/tuva/