God dag.

Dette er altfor ubeskrivelig for meg så eg har lite og si om det så eg berre spør.
Det blir nok berre antagelser og filosofering i denne tråden.

Men gallaksen vår vokser 24/7 og alt som vokser må ha ein slutt/ein ende.
Kva skjer når du kommer deg til enden av galaksen vår, kva er der, stopper det og kva ser du...? :P


La oss sei at dette er galaksen våra som vokser, med stjerner og slikt.
Og her er slutten/enden/veggen på galaksen vår.



https://imma.gr/20617

Kva er der/det?

Forvirra og det svir hjernen min sakte av å tenke på det! :P

Galaksen vår ekspanderer fordi hele universet ekspanderer. I takt. Det finnes rundt 100 milliarder galakser, om jeg ikke tar feil.

Spørsmålene du stiller trenger dog ikke å ignoreres for det, tenkte bare du ville ha faktaen rundt det

Melkeveien (vår galakse) vokser ikke (iallefall ikke nevneverdig). Utenfor Melkeveien er det stort sett ingenting bortsett fra andre galakser, om enn forferdelig langt unna.

Ser ut til at du blander galakser og universet. Noe du ikke burde gjøre.


Endring: I helvete så fort folk svarer

Tror du blander universet med galakser.

Jeg lurer på omtrent samme tingen, men plundrer alltid med å formulere meg, men skal forsøke.

Vet vi sånn sirka hvor i universet bigbang skjedde?
Etter hva jeg vet er microwave radiation likt hva enn retning man ser.
Er det slik at vi kan se like langt tilbake i tid samme hvilken retning man ser ut fra kloden?
Tenk at det finnes en sivilisasjon i de galaksene hvor vi ser det fjerneste lyset i fra.
Vil de kunne se like langt, en gang til i, samme retning?

Kaizen

Fyllingz: Har du i det hele tatt lest svarene du har fått? Utenfor galaksen er det masse rom, og andre galakser. Kanten av Melkeveien er ikke enden på alt. Galakse og univers er to helt forskjellige begreper.

Sjekk ut den her:
http://www.youtube.com/watch?v=0fKBhvDjuy0

Nei, hvorfor skulle den det? Sengen din blir ikke automatisk større selv om du bygger ut soverommet.

Det er jo veldig vanskelig å si noe helt sikkert om, men det som er den ledende teorien er at det ikke eksisterer noe "utenfor universet". Med det mener jeg at hele konseptet "utenfor universet" er ugyldig, fordi universet har ingen "vegg". Det har et endelig volum, men ingen ytre grense. Akkurat som overflaten på en kule har et begrenset areal, men ingen kant. Blåser du opp ballen, så vil overflaten bli større og større, men i en todimensjonal verden finnes det ikke noe "utenfor ballen", nettopp fordi den todimensjonale overflaten kurver tilbake på seg selv; og det samme gjelder det tredimensjonale rommet.

Følgelig eksisterer det heller ikke noe midtpunkt i universet, og alle punkter vil se ut som de er universets midtpunkt sett fra punktet selv.

Det fungerer ikke helt slik. Se for deg en ballong eller en ball, slik som over. Når den er tom for luft tegner du mange prikker med like lang avstand mellom hver over hele ballongen, og så blåser du den opp. Overflaten vil utvide seg mer og mer, men man kan ikke si at denne utvidelsen begynte et spesielt sted. Universet omfatter alt rom og dermed all utstrekning, og ettersom man i øyeblikket Big Bang fant sted ikke hadde utstrekning, kan man heller ikke si at det startet i det eller det punktet. Man kan derfor si at det startet "over alt".

Ja.

Det spørs på om det observerbare universet er like stort som hele universet, og hvor mye større "hele universet" er enn det observerbare universet. Men det betyr ikke at om de er i de galaksene du beskriver så vil de se en svart vegg, eller noe sånn, som du kan se av forklaringen over.

Det de snakker om her er Big Rip. Det er da snakk om (bare det jeg har fått med meg fra dokus) at alt av materie vil til slutt bevege seg så raskt at de til slutt blir revet fra hverandre. Ikke at galakser selv blir større, bare at alt vi akselere raskere og raksere.
Dette pga summen av gravitasjonen til "phantom dark energy", vil til slutt bli større enn den samlede gravitasjonen til massen vårt univers er bygget opp av (som vi kjenner) i dag.

Nå føler jeg egentlig at jeg allerede skriver langt utenom det jeg husker av div dokumentarer, men siden ingen har svart på dette enda så tenkte jeg at jeg kunne gi det en shot.

Men ut i fra det jeg har fått med meg, så er, i følge Einsten gravitasjon en effekt av at masse distorter romtid. (?) Vet ikke helt hvor jeg vil hen her men dette høres for meg rart ut. Hvordan vet "dark energy" eller hva du vil kalle det (som ekspanderer universet) at, nei dette er en galakse, dette rommet skal ikke ekspanderes, men bare det imellom galaksene.. høres rart ut.. bare tenker høyt her.

Liten utdypning: "Strong interaction", eller på norsk "fargekraft", er den kraften som binder sammen kvarker til å forme protoner, nøytroner og liknende (baryoner), samt at den binder protoner og nøytroner sammen til å danne en kjerne. Det som holder elektronet til kjernen, og molekylene sammen (og følgelig veggen oppe), er elektromagnetismen – en annen fundamentalkraft.

Tyngdekraften er så svak i en så liten skala at den i sammenlikning med de andre fundamentalkreftene i denne skalaen ofte kan sees helt bort i fra – de andre tre kreftene er 10²⁵ (svak kjernekraft), 10³⁶ (elektromagnetisme) og 10³⁸ (fargekraft) ganger sterkere. Svak kjernekraft og fargekraft fungerer imidlertid bare over svært korte avstander, og siden elektromagnetisme både er tiltrekkende og frastøtende så blir den utliknet i stor skala, mens tyngdekraft som kun er tiltrekkende dominerer i stor skala.

@Fyllingz: Selv om at det er mange gode svar i denne tråden vil jeg dele en tanke med deg.

Du tenker slik...
http://i.imgur.com/u5aii.png

Hva med å prøve slik...
http://i.imgur.com/RM0Ws.png

Det jeg mener er at det ikke er noen ende, selv om at vi har antatt et cirka midtpunkt av alt mtp. den massive graviteten/tiltrekningskraften som kommer herfra.

Håper jeg ikke er på ville veier, men midtpunktet er noe av det jeg minnes fra The Universe (bildene er min tankegang).