Sitat av
Deceptive
Hiver en brannfakkel inn i debatten her, og stiller 500-dollar spørsmålet; Er grunnen til at du røyker hasj i utgangspunktet, nettopp at du føler du ikke klarer helt å leve opp til forventningene folk setter til deg? Jeg spør rett og slett fordi jeg kom fra en familie hvor ingen hadde høy utdanning og er ett menneske som gjerne vil være "flink". Mutter har med andre ord masa hull i huet på en annen stakkar her om hvor jævlig viktig det er med utdanning etc etc, og joda, jeg fikk i mål en bachelorgrad i psykologi jeg. Allikevel husker jeg godt hvordan jeg holdt på å stresse meg halvt ihjæl på din alder, for jeg ante faen ikke hva jeg ville bli. Jeg brukte mer enn en kveld på utdanning.no for å finne ut av hva jeg ville bli, og kom frem til at jeg igrunn ikke ville bli noe, og holdt på å gråte meg forderva.
Det er jo det som er litt køddent med rus, for hvis du ikke får til noe da, så er det jo fordi du røyka hasj, tok amf eller drikker for mye. Det er en hendig syndebukk, som jeg fortsatt tar i bruk. Jeg har relasjonsskader og traumer av en annen verden, og nå har jeg blitt alkoholiker på veien. For hver gang jeg gjør noe feil (og det skjer stadig, ikke fordi jeg ikke vil annet, men fordi jeg vokste opp jævlig rart), unnskylder folk meg med at jeg jo "bare må slutte å drikke". Jeg tenker at det mest saklige her er å finne ut av hva hasj "fikser" for deg. Hvor trykker skoen, hva mangler du i ditt liv for å klare deg uten? Alle må finne sin vei gjennom krattet vi kaller livet, og det er køddent det, men du kan du. Det eneste menneske her i verden som vet best hvordan du er deg, er nettopp du. Så fortell vennene dine at du sliter med å si nei, er de faktisk venner, så spør de ikke mer. Jeg kjenner masse folk som har slutta med hasj jeg fortsatt røyker selv, og kommer de på besøk avklarer jeg på forhånd om det er okay for de å være rundt, og er det ikke det, så røyker jeg når de har reist. Ikke når de er her.
Du er herre i ditt liv, ikke fortell deg selv at du ikke kan, for i det du gjør det oppgir du kontrollen over eget liv. Det blir dårlig butikk. Så ta igjen kontrollen. Hvis du vil ha høyere utdanning eller fagbrev, er det helt opp til deg. Ingen av delene er bedre eller verre enn noe annet. Som Farmor pleide å si: "Vi trenger alle slag, hvis alle skulle være advokater hadde jo hele samfunnet falt sammen". Jeg heier på deg, og veit du finner ut av det, gitt at det er det du oppriktig vil
takk for svar, (kommer meg ikke inn i brukeren jeg skrev denne tråden med) skjenner meg veldig igjen i å ha vokst opp jævlig rart, har opplevd masse kaos som er grunnen til at jeg konstant har mange ting oppi hodet. innser at jeg har brukt rus som en slags "pausebutton", for jeg tenker ikke på så sinnsykt mye når jeg har røyket, bare positive tanker. rus har hatt noen gode påvirkninger på meg, skjenner selv at jeg har blitt mye mer moden i hodet og at jeg ser på livet annerledes enn det jeg gjorde før. perspektivet mitt har endret seg og jeg fokuserer bare på det positive, og det kommer fra en person som har strevet mye med depresjon og ville ikke annet enn å forsvinne.
men nå begynner de negative bivirkningene å vise seg, og det er det som har fått meg til å innse at jeg burde stoppe. tenker også mye på familien min og hvordan det hadde påvirket de hvis de fant ut av det. familien som har gitt meg så mange flere muligheter enn det jeg hadde stått med hvis vi fortsatt levde under krig i hjemlandet. det blir bare for dumt å kaste alle de mulighetene bort. så det er ganske mye familien, og jeg, forventer av meg.
det svarer litt på spørsmålet, men det tydelige er svaret ja. og jeg har egentlig ikke innsett det før nå. har vært ganske usikker selv på hvorfor jeg driver med det, men føler jeg kan relatere til dette. føler jeg er i en endless loop der jeg selv ikke føler jeg lever opp til forventingene, og planene jeg har satt for megselv i livet. så som sakt bruker jeg rus som en pause fra alle de tankene, men ender bare opp på stage 1 av den loopen igjen.
som du sier riktig, det er bare jeg som kan endre på dette ved å ta kontroll før det er nesten for sent. for når man virkelig vil, så klarer man det. og jeg vil virkelig komme meg ut av den loopen.