Jeg har ikke så god peiling på narkotiske stoffer, så må høre her.

Ei venninne fortalte hu hadde funnet mange poser med rester av amfetamin og noen med litt innhold i sokkeskuffen (!) til ektemannen. Han sa det var lenge siden har brukte det og var fordi det var så mye på jobb. Hu sa det kan stemme, fordi han var mye irritert på det tidspunktet, men hu er usikker på om han fortsatt bruker det.

Er det sånn at om man bruker amfetamin blir man mer irritert? Hvilke andre tegn kan man se etter? Hvis man sluttet helt for noen år siden, ville man ikke kastet posene?

Tja blir kanskje mer irritert dagen der på som med de fleste rusmidler..
Men rart han fremdeles oppbevarer det, er et tegn på at han ikke helt har valgt å slutte med det, evt ha det liggende hvis det trengs.

Amfetamin holder en våken lenge og blir veldig sliten dagene etter.

Siker på at det var amfetamin og ikke kokain? Det er ganske mye lettere å skjule bruken av.

Det høres ut som en ganske tynn unnskyldning å la noen poser med rester ligge om man angivelig har slutta for flere år siden for å si det forsiktig. Men ja, amfetamin kan absolutt gjøre en irritabel så hvis han plutselig var unormalt grumpy og man i kjølvannet av det finner rester så føler jeg de to handlingene snakker for seg selv.

Usikker. Hu sa det var amfetamin. Hva er forskjellen på de to? Virkning og bivirkninger? Og utseende?

Ja man kan bli irritert og aggressiv av både rusen amfetamin og kokain gir, og abstinensene man får noen dager senere.

For en som ikke er proff er det vanskelig å se forskjell på amfetamin og kokain. Den mest vesentlige forskjellen med rusen er at amfetaminrusen varer lenger. Jeg tenker at det spiller ikke noen rolle i det store og hele om det er amfetamin eller kokain når kjernen her er at han misbruker sterke rusmidler bak samboeren sin rygg og denne bruken påvirker hennes hverdag og sikkerhet negativt med tanke på at han blir aggressiv og hun må gå på tærne hjemme, og heller aldri kan vite når han ruser seg igjen. Brukere av disse stoffene mister også empati for sine nærmeste fordi rusen gjør de kyniske, og som du ser til løgnere. Det er åpenbart at han ikke har sluttet med stoffet når det ligger posevis i sokkeskuffen og det er strengt talt ingen unnskyldning at det var en stressende periode på jobb.
Både kokain og amfetamin er sterkt avhengighetsskapende og går utover hans egen psykiske helse og atferd som igjen går ut over samboeren, mange brukere av disse stoffene er "konger" for venner og kolleger men nedlatende og voldelige beist på hjemmebane.
Det er ikke urimelig av venninnen din å kreve at han tar urinprøver når hun vil det, for sin egen sikkerhet for å følge med på om han ruser seg. Om han protesterer og blir sint for dette forslaget så sier det seg selv at han er så sterkt avhengig at han er livredd for å bli avslørt og få konsekvenser for det. Urinstrips for amfetamin og kokain kan kjøpes på nett eller apotek, stoffet sitter i urinen i bare noen dager så om det avtales fast dag er det lett for han å ta stoffet en dag han vet det rekker å forsvinne fra urinen og fortsette misbruket. Så cluet her er å teste han spontant iblandt når man merker mistenkelige humørendringer. Enten det eller rett og slett bare slå opp og skåne seg for det å måtte passe på og vokte over og være mistenksom og krangle og måtte bli løyet til noe mere...

Tusen takk for veldig utfyllende, forklarende og godt svar! Skal ta med meg dette videre til min venninne. Visste ikke man kunne kjøpe tester for dette selv. Det var virkelig ikke en dum ide.

Amfetamin virker forskjellig på alle, om jeg tar amf blir jeg rolig, glad, snill mot alt og alle rundt meg. På kola blir jeg drit aggressiv og helt ute av kontroll og snakker med alt og alle rundt meg om tull.

Jeg sa ikke at alle ble aggressive eller at det ikke kan være forskjellig fra person til person, jeg sa at man KAN bli aggressiv. For det er en vanlig kjent virkning av amfetamin (og kokain) som veldig mange får og som kjennetegnes hos personer som bruker det.
Noen blir ikke det og især de som har adhd blir motsatt, og rolig, stille og snill av amfetamin, det er også amfetamin (eller det som heter methylfenidat) i adhd-medisiner pga dette.
Nå handler ikke denne tråden om deg personlig men var et generelt spørsmål om virkningen av amfetamin forhold til irritasjon og aggresjon og svaret er ja amfetamin kan ofte gjøre aggressiv, både i rusen eller som abstinenssymptom.

Et tips er at dere ikke blir ute etter å ta han og straffen han for bruken uansett om hun kan føle at dette bli rettferdig, for det kommer ikke til å løse noe som helst. Det er bedre at hun/du begynner og prøve å jobbe med grunnen bak at han ruser seg og at han får jobbet seg gjennom det vonde som skaper dette smerteutrykket. Jeg vet med meg selv, og mange andre at når man blir straffet eller rammet inn for rus blir det mer løyn, mer avstand mellom meg og den som skal hjelpe og mer utrygghet. Møt med kjærlighet og forståelse og jobb sammen for å finne en løsning for å komme seg ut av dritten, ikke prøv å tving eller press det funker heller ikke. Håper det ordner seg for han og kona as!

Ikke enig med han over!

Women are NOT rehabilitationcentres for badly behaved men

Hun skal da for faen ikke være psykologen hans bare fordi han ikke har giddet å gå til psykolog når "smerteuttrykket" hans startet. INGEN kan få noen til å slutte å ruse seg samme hva man sier, trøster, lytter, støtter eller hvor hardt man elsker. Ingen kan få noen til å oppsøke psykolog og åpne seg der heller. Noen går med på å gå til psykolog eller andre grupper og greier bare for at partner eller familie skal slutte å mase men de tar ikke nødvendigvis til seg behandlingen fordet. Ønsket om å slutte må komme fra dem selv og det holder ikke å ville slutte eller ville jobbe med evn traumer og, man må ville det NOK til å ta initiativet på egenhånd og til å stå i alt det harde arbeidet det krever. Det er ikke et arbeid noen kjæreste skal lastes for og må dra lasset til!

Fort gjort å sympatisere og analysere og stakkarsliggjøre personen men det er ekstremt skadelig å gjøre. Det er sånn damer i voldelige forhold holder på også "han elsker meg selvom han slår, det er bare det at han har hatt det så vanskelig i barndommen selv", "han har jo adhd så jeg kan forstå hvorfor han har kort lunte og slår", "bare jeg gir han enda mer kjærlighet, forståelse og tid så kan jeg sikkert endre han". Samme tankegangen med rus er ikke annet enn selvutslettende!

Ja de som VELGER å fortsette å ruse seg vil føle seg tvunget til å lyve mer og skjule mer men en som faktisk vil NOK(!) å slutte å ruse seg gjør nettopp det og har ikke mer å skjule eller lyve for.

Skjønner poenget ditt, men det var ikke meningen at kona skal være psykologen for mannen. Men at de skal finne en løsning ilag som passer for KONA og MANNEN samme hva den løsningen måtte være om det så er psykolog, rehab eller at de selv ordner det. Man skal heller ikke prøve å hjelpe i evigheter uten effekt, mannen må ta tak i ting selv og gjort noe med det. Han er tross alt voksen, og visst forandring ikke skjer så burde hun evt gå fra ham. Poenget mitt var bare at man ikke kan straffe eller tvinge fram ønsket atferd, men heller at man må jobbe med grunnen bak atferden. Beklager visst det ble dårlig formulert, det er for all del ikke synd på mannen.

Aldri si aldri. Hjalp en gang noen venner med litt sjauing under oppussing. Og på et baderom så rev vi ned noen gamle plater med noe slags plastbelegg utenpå. Flere av platene hadde slått seg om bulet ut. Når vi fikk tatt ned platene så lå det flere hundre om ikke tusenvis av brukte skrapelodd som var stukket inn i en av bulene. Skal si det ble huskestue i det hjemmet. Viste seg at dama til kameraten min var spillegal og hadde låst seg inne på do for å skrape loddene. Ble det tap forsvant loddene inn i veggen. Kanskje et rop om hjelp, eller kanskje avhengighet gjør folk så fjerne fra normal tankegang at de ikke tenker konsekvenser eller ikke bryr seg om det?

Poenget her er at amfetaminavhengige blandt annet har en ganske pikant måte å oppføre seg på knyttet til egen rusbruk. Et av veldig mange kjennetegn på speed er at du ljuger så du tror det sjøl og har i mange tilfeller ingen betenkeligheter med å tøye strikken ganske langt for hva som er innafor å prøve å komme seg unna med. Å hevde at flere poser samboer tilfeldigvis har ligget i sokkeskuffen skulle være flere år gamle er faktisk et prakteksempel på hvor langt sånn oppførsel kan gå når han vet han har en samboer som ikke har peiling på rus fra før. det er helt riktig at avhengige gjemmer ting på syke plasser men dette er etter meget stor sannsynlighet ingen levninger fra fordums rusdager.

Ja, jeg kan bare si at veldig mange lever et dobbelt -om ikke trippelliv, Og røyker rev og andre ting når anledningen byr seg. Kommer hjem og later som ingen ting. Det er nå engang sånn at virkningen av diverse stoffer er blåst helt ut av proporsjoner og det blir fort stigmatiserende å assosieres med inntak... Jeg røyker rev, så og si daglig, men skjelden før i 9-10 tiden på kvelden. Så det blir ofte et par stykker i løpet av kvelden. Og jeg er såpass samlet at det sjelden blir lagt merke til... Jeg vil si 2-3 øl ville være en større rus for meg, enn de to røyka... Politiet påstår jo at 140.000 kjører med rus daglig. I så fall går det jo sånn passelig greit for 139,993 av de, for det om... Av antall ulykker som skjer i løpet av en dag, er jo faktisk bare noen få med mistanke om rus. Resten er jo helt andre ting. Jeg har i en periode skrevet ned det som ble innrapportert via politilogg og lokalavis, og det var ikke engang høy fart i spesielt mange av ulykkene. Ved minste mistanke om rus og høy fart blir det jo skrevet om det, så er ikke enig i de påsatandene som ofte blir framsatt... Det som er håpløst det er når det blir oppdaget. Det er ikke synlig og ikke lagt merke til, hvis det ikke blir oppdaget, og om det blir det, er det full krise i landet og en kan like godt pelle seg bort til resten av de narkomane ved jenbanen i Oslo, Selv om en har røykt i årevis uten at det blir lagt merkes til, engang... Men å drikke seg snydens og bare drite seg helt ut og gjøre idiotiske ting på fylla, det er lovlig, så det er greit... Jeg mener bare at det i mange tilfeller er det like greit å holde kjeft, selv om det liksom skal være åpenhet og ingen løgner i forhold. Jeg synes det å leve et dobbeltliv er like greit som å holde et forhold på si, hemmelig... Noen ganger blir det bare for store bivirkninger å gå ut med det, og vil kunne lage så mye negativt at en dessverre tenker: Den som ikke vet, den intet frykter...