Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  42 4774
Anonym bruker
"Ond Behemoth"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Er det normalt med masse selvmordstanker fra tid til annen? Når jeg tenker meg om har jeg mer eller mindre hatt lyst til å gjøre det slutt på livet siden jeg var 15-16 år, nå er jeg snart 20. Har ikke hart slike tanker hele tiden, men fra tid til annen, flere ganger i måneden. Kan ikke huske at jeg var lykkelig siden rundt den alderen, føler alt jeg gjør hele tiden ikke er ekte, ikke bokstavelig talt, men føler jeg alt bare fordi det er normalt/vanlig, ikke fordi jeg vil. Alt jeg vil er å ruse meg hele tiden.

Har utrolig dårlig sosial liv, og føler jeg har gått glipp av det meste som andre på min alder har. Såklart ikke forsent å endre ting, men føler ingenting blir endra selvom jeg prøver.
Anonym bruker
"Ond Behemoth"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Må legge til at jeg ikke ruser meg, bare fra tid til annen.
Det er mer eller mindre 'normalt' å ha pågående selvmordstanker, noen har det oftere enn andre. Er usikker på hva du legger i 'normalt' men at mennesket i løpet av en livstid vil tenke på selvmord som en mulighet er nesten obligatorisk. I vårt samfunn så legges det utrolig mye press på individet fra starten av livet og det kan ikke sies at det avtar med tiden, mer det at du har erfaringer bak deg som gjør at du klarer å mestre livet og dets nedturer bedre. '

Det kan jo være at det er episoder nå som trigger disse tankene, kanskje er det sosial distansering og mangel på nærkontakt? Det kan også være at du over tid er blitt lei av tilværelsen og kanskje er du også deprimert? Det er langt ifra uvanlig å ikke være klar over at en falt inn i en depresjon, ofte finner man ut det lenge etterpå. Om disse tankene er gjengående og 'automatiske' (dvs. at du ikke klarer å stoppe dem) vil jeg be deg om å oppsøke en lege for henvisning.

Ett annet tips jeg kan gi deg er å ikke prøve å kontrollere disse tankene, tanker er noe som vil strømme gjennom hodet vårt hver dag til enhver tid. Du kan ikke stoppe dem, så det beste er å prøve å sette seg tilbake å observere tankene som strømmer. Kanskje også legge merke til hva disse tankene får deg til å føle? Hvordan har du tenkt å forholde deg til det fremover?
Selvmordstanker handler som regel om psykisk smerte. I seg selv er selvmordstanker ikke uvanlig, men hvis du starter å planlegge dag for dag over tid bør du finne noen profesjonelle å dele tankene dine med. Du er snart 20 år. Du har hele livet foran deg!
Finn noen å prate med, det er mye fint i denne verden. Slå mørket i trynet med knyttneven din å ta tilbake det livet du vil ha.
Klem.
EDIT: så først nå at du er glad i å ruse deg, å føler at du er isolert og ikke kommet like langt som de på din alder. Slutt å rus deg, det er den eneste grunnen til at du føler deg utenfor, det er dette som holder deg tilbake og hvis du ikke har innsett det enda er det virkelig på tide og se seg i speilet og innse at du har ett problem. Ikke ett uløselig problem, men det er virkelig på tide å ta din avhengighet seriøst.

Kroppen din vil ikke vente på at hodet ditt skal klarne opp, dette er helt klart ett varselstegn. Hør før det er forsent, bryr meg fint lite om hvilke(t) stoff det er snakk om, du har ett problem.
Er det "ekte" selvmordstanker; det vil si at du ønsker virkelig å ta livet av deg selv, eller er det tanker der du bare vil bli kvitt alt?

Det er ikke ofte jeg har den første, men jeg har hatt dem. Jeg har den siste nesten hver dag, eneste som hjelper er å komme seg unna ting litt. Om jeg tenker for lenge på selvmord så kommer dødsangsten og skremmer meg så mye at jeg blir redd for alt.
Sist endret av Herren med hatt; 28. september 2020 kl. 22:55.
Har hatt selvmordstanker siden jeg var 12 år gammel. Det er fint å tenke på, at hvis alt går til helvete så har jeg en utvei. Men det har foreløpig blitt med det. Vil tro det er en naturlig forsvarsmekanisme hos enkelte tapte sjeler.
Anonym bruker
"Ond Behemoth"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Takk for kloke svar!
Angående rus; Jeg ruser meg ikke, men jeg har erfaring med diverse stoffer og tanken på at det å ruse seg vil fjerne det vonde frister.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Takk for kloke svar!
Angående rus; Jeg ruser meg ikke, men jeg har erfaring med diverse stoffer og tanken på at det å ruse seg vil fjerne det vonde frister.
Vis hele sitatet...
Jeg kjenner den tanken godt. Har ofte tenkt om rus hjelper, eller hvertfall døyver alt det vonde.

Men det gjør det nok bare verre, jeg har kjent folk som misbruker rus, og de virker ikke glade.
Sitat av Herren med hatt Vis innlegg
Jeg kjenner den tanken godt. Har ofte tenkt om rus hjelper, eller hvertfall døyver alt det vonde.

Men det gjør det nok bare verre, jeg har kjent folk som misbruker rus, og de virker ikke glade.
Vis hele sitatet...
Ganske nøyaktig observasjon kan jeg attestere.
Tror det er ganske normalt.

Er litt eldre enn deg, men det skjer 3-4 ganger i måneden og det har det gjort siden jeg var tretten. For min del er det som regel i sammenheng med at jeg stresser over noe dumt som har skjedd/jeg har gjort, men det går som regel over dagen etter da jeg innser at jeg har overreagert kraftig.

Det er som regel ting jeg tror kommer til å påvirke fremtiden min permanent, men som jeg i etterkant innser ikke i nærheten er problematisk.


Men har hatt et par ganger selv der det har større deler av dagen har vært innom selvmordstanker dag etter dag. Har lært meg at quickfixen er å innse at man har GOD tid i 20-åra og at det er ganske normalt å føle seg usikker. Husk at det er heroinister, voldtektsofre, foreldreløse og seriemordere som klarer å snu livet litt som. Det løser seg ALLTID, uansett hvor dårlig det virker til å for deg der og da i tenkende stund. Bare prøv å tenk litt sånn ut dagen, så er dagen derpå mye mer håndterbar

Det birk4400 nevner eg også en tankestrategi du kan forme på din egen måte, men vær såklart litt forsiktig Jeg har min egen variant av denne (dog her bør du utvikle din egen strategi, om du i det hele tatt ønsker det)
Sist endret av KrølleBølleBrur; 28. september 2020 kl. 23:39.
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Du bør søke hjelp. Selvmordstanker som skjer relativt ofte og sammen med symptomer på depresjon er ikke noe du bør ta lett på. Jeg anbefaler fastlege.
Anonym bruker
"Rik Skoglemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hvis jeg svarer anonymt nå... er dette meg?

Det du beskriver nå er som meg... ingenting blir som det var når jeg var 13-16.. vil bare være rusa jeg..

ruser meg ikke mye nå.. i helgene men hadde ikke gjort meg noe å vært fjern 24/7 og da mener jeg bøtte bøtte 24/7, men vet at det ikke går for det går ikke rundt mtp spenn.. etc etc.

Må bare leve med at hele verden ikke kan være woodstock noe som hadde vært fett, men må jobbe litt.. så kan man kose seg i helgene..


------
Jobbe fem dager i uka for å leve i to.
Jeg har hatt selvmordstanker hyppig helt siden starten av tenårene. De har aldri forsvunnet. Det er strengt talt ikke normalt for alle, men for meg er det ganske normalt og en del av hverdagen, og tydeligvis for deg også.

Vil råde deg til å søke hjelp, du kan ha godt av å snakke med noen. Slike tanker er ganske tunge å bære på og om du er modig og tør å dele dem med noen du stoler på, så kan det lette på trykket. Snakk med fastlegen om alternativer, du kan ha god nytte av psykolog.
Det er hvertfall ikke unormalt. Er det ikke en av fem eller noe som har det i perioder gjennom livet? Har også hatt det jevnlig siden jeg ble ungdom. Har det iblandt enda men med hjelp fra psykolog, endret tankegang og livserfaring så vet jeg at de går over og at det kommer ting å glede seg over og være takknemlig over.
Anonym bruker
"Sinna Markmus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg har også hatt dette i perioder livet har gått til helvete. Sist jeg var gjennom en slik krise laget jeg en konkret plan for hva, hvor og hvordan, for å skåne familien fra å finne meg. Jeg la planen uten umiddelbare tanker om å gjennomføre, tenkte bare godt gjennom fra a til å.
Paradoksalt nok forsvant tankene etterpå, fordi det ga meg en følelse av full kontroll. Jeg har kontroll på livet mitt, og også døden om jeg vil, og dermed slo jeg meg til ro med det midt under den krisa jeg var gjennom.

Nå har jeg det godt igjen og den perioden er over, men jeg finner likevel trygghet i tanken på at jeg har den makten over mitt eget liv, og at jeg fant en måte som var skånsom for meg selv, og der jeg ville bli funnet etterhvert, dog ikke av venner og familie.

Oppsummert tror jeg ikke selve tanken er unormal, men du bør la det bli med tanken. PS: hjelpetelefonen til mental helse er ikke så dum, ålreite folk du kan snakke anonymt med og som skjønner litt hvordan du tenker. Jeg diskuterte med dem og fant ut at den følelsen jeg opplevde av kontroll ved å ha det gjennomtenkt, var ganske vanlig.
Anonym bruker
"Rik Skoglemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Mafakkaz Vis innlegg
Jeg har hatt selvmordstanker hyppig helt siden starten av tenårene. De har aldri forsvunnet. Det er strengt talt ikke normalt for alle, men for meg er det ganske normalt og en del av hverdagen, og tydeligvis for deg også.

Vil råde deg til å søke hjelp, du kan ha godt av å snakke med noen. Slike tanker er ganske tunge å bære på og om du er modig og tør å dele dem med noen du stoler på, så kan det lette på trykket. Snakk med fastlegen om alternativer, du kan ha god nytte av psykolog.
Vis hele sitatet...
Akk sånn som du og OP beskriver det har jeg det. hatt det siden jeg var 15-16, jeg er nå 32.

Aldri i min villeste fantasi hadde jeg fortalt dette til min fastlege eller psykolog, det å få suicidal eller suicidale tanker på papiret hos legen er en dødsdom. Alt av plager for å miste lapp, jobb etc etc holder jeg flust kjeft om. kun meg og mitt indre vet om disse problemene.

Jeg vil si det er normalt å ha selvmordstanker i ny og ne, men å la det gå så langt at det kommer ned på papir i offentlig register.. det skjer bare ikke.

Lev med det sier jeg, gjort det 16 år ish.
Anonym bruker
"Reflektert Mare"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Aldri i min villeste fantasi hadde jeg fortalt dette til min fastlege eller psykolog, det å få suicidal eller suicidale tanker på papiret hos legen er en dødsdom. Alt av plager for å miste lapp, jobb etc etc holder jeg flust kjeft om. kun meg og mitt indre vet om disse problemene.

Jeg vil si det er normalt å ha selvmordstanker i ny og ne, men å la det gå så langt at det kommer ned på papir i offentlig register.. det skjer bare ikke.

Lev med det sier jeg, gjort det 16 år ish.
Vis hele sitatet...
Det der er jo BARE PISS! Føles det bra å spre løgner og bidra til fler selvmord eller? Hva faen så provoserende bullshit om noe såpass alvorlig. Det er SELVFØLGELIG INGEN dødsdom eller ulempe med å fortelle lege og psykolog om suicidale tanker, det kan derimot være helt avgjørende for at man skal få det bedre og få den hjelpen man trenger! Det er ingen skam eller feil i å be om hjelp, og det går da for faen ikke ut over førerkortet eller jobben du er helt skada som sprer sånt piss av noe skremselspropaganda. Kjipt du nekter å søke hjelp selv men for faen ikke skrem andre fra det!!!
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Det der er jo BARE PISS! Føles det bra å spre løgner og bidra til fler selvmord eller? Hva faen så provoserende bullshit om noe såpass alvorlig. Det er SELVFØLGELIG INGEN dødsdom eller ulempe med å fortelle lege og psykolog om suicidale tanker, det kan derimot være helt avgjørende for at man skal få det bedre og få den hjelpen man trenger! Det er ingen skam eller feil i å be om hjelp, og det går da for faen ikke ut over førerkortet eller jobben du er helt skada som sprer sånt piss av noe skremselspropaganda. Kjipt du nekter å søke hjelp selv men for faen ikke skrem andre fra det!!!
Vis hele sitatet...
Suicidalitet _kan_ faktisk være avgjørende faktor for inndragelse av førerkort, og _skal_ vurderes i forhold til trafikksikkerhet og evne til å opptre aktpågivende og varsomt i trafikken. Tror du legen vil risikere skyld/uaktsomhet dersom han mistenker du kan finne på å vrenge bilen over i motgående?
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg

Aldri i min villeste fantasi hadde jeg fortalt dette til min fastlege eller psykolog, det å få suicidal eller suicidale tanker på papiret hos legen er en dødsdom. Alt av plager for å miste lapp, jobb etc etc holder jeg flust kjeft om. kun meg og mitt indre vet om disse problemene.
Vis hele sitatet...
Miste jobben av selvmordstanker, er du sprø? Du mister ikke lappen av selvmordstanker heller. Å ha tanker om selvmord gjør det ikke akutt suicidal, og ingen psykolog kommer til å få hetta av at du forteller det. Og om du faktisk ER akutt suicidal så er lappen det minste problemet ditt.

Skjerpings.
Anonym bruker
"Reflektert Mare"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av stranger Vis innlegg
Suicidalitet _kan_ faktisk være avgjørende faktor for inndragelse av førerkort, og _skal_ vurderes i forhold til trafikksikkerhet og evne til å opptre aktpågivende og varsomt i trafikken. Tror du legen vil risikere skyld/uaktsomhet dersom han mistenker du kan finne på å vrenge bilen over i motgående?
Vis hele sitatet...
Hvis 600.000 er suicidale så tar de førerkortet til max han éne som er psykisk utilregnelig med store tilleggsplager og som sier at "Jeg skal konkret ta bilen å kjøre meg ihjæl".
De tar IKKE førerkortet til de som er suicidale da hadde det vært få biler igjen på veien.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Hvis 600.000 er suicidale så tar de førerkortet til max han éne som er psykisk utilregnelig med store tilleggsplager og som sier at "Jeg skal konkret ta bilen å kjøre meg ihjæl".
De tar IKKE førerkortet til de som er suicidale da hadde det vært få biler igjen på veien.
Vis hele sitatet...
Jo, det kan de gjøre. Psykisk helse kan faktisk få konsekvenser på flere arenaer. At man skulle ønske det ikke var slik betyr ikke at ikke det er slik.
Anonym bruker
"Reflektert Mare"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av stranger Vis innlegg
Jo, det kan de gjøre. Psykisk helse kan faktisk få konsekvenser på flere arenaer. At man skulle ønske det ikke var slik betyr ikke at ikke det er slik.
Vis hele sitatet...
De gjør ikke det fordi man er suicidal nei. Eneste hvis det er akutt fare for at man kjører seg ihjæl og forteller at man har planer om det, men da vil man først og fremst heller bli innlagt enn fratatt lappen. Hvilke andre arenaer mener du? Nei har vært i systemet og kjenner det ut og inn. Man straffes ikke for å være suicidal og ha selvmordstanker MAN FÅR HJELP!
Sitat av stranger Vis innlegg
Jo, det kan de gjøre. Psykisk helse kan faktisk få konsekvenser på flere arenaer. At man skulle ønske det ikke var slik betyr ikke at ikke det er slik.
Vis hele sitatet...
Det er ingen som har sagt at ikke psykisk helse kan få konsekvenser på forskjellige arenaer. Det er snakk om hvorvidt tanker om selvmord gjør at du blir fratatt lappen, og til og med jobben. Det er direkte galt å påstå. Er du så ustabil at man anser deg som akutt farlig for deg selv og andre så mister du kanskje lappen, men da blir du forhåpentligvis også innlagt. Det blir du IKKE av å fortelle legen eller psykologen at du tenker på selvmord fra tid til annen og har gjort det i mange år. Selv om det helt sikkert finnes skrekkeksempler på folk som har blitt både innlagt, oppsagt og fratatt lappen på feil grunnlag, så det det overhodet ikke vanlig praksis.

Det er farlig å prøve å skremme folk fra å søke hjelp for sånne ting.
Sitat av *pi Vis innlegg
Det er farlig å prøve å skremme folk fra å søke hjelp for sånne ting.
Vis hele sitatet...
Jeg er enig i at anon uttrykte seg litt vel avvisende til idéen om å søke hjelp, og hvis magefølelsen tilsier at man egentlig bør dra med skallen til en fagmann, så bør man gjøre det. Jeg tror ingen egentlig er uenige med deg der. Akkurat som alle er enige om at dersom du bare er en liten rykning unna å dø, så er nokså inngripende tiltak både proporsjonale og rimelige. Men likevel er jeg ikke helt enig med deg på et kritisk punkt:

Du skriver dette:
Sitat av *pi Vis innlegg
Det er snakk om hvorvidt tanker om selvmord gjør at du blir fratatt lappen, og til og med jobben. Det er direkte galt å påstå. Er du så ustabil at man anser deg som akutt farlig for deg selv og andre så mister du kanskje lappen, men da blir du forhåpentligvis også innlagt. Det blir du IKKE av å fortelle legen eller psykologen at du tenker på selvmord fra tid til annen og har gjort det i mange år.
Vis hele sitatet...
Og dette:
Sitat av *pi Vis innlegg
Selv om det helt sikkert finnes skrekkeksempler på folk som har blitt både innlagt, oppsagt og fratatt lappen på feil grunnlag, så det det overhodet ikke vanlig praksis.
Vis hele sitatet...
For meg fremstår dette som en direkte selvmotsigelse. De "ett og annet skrekkeksemplene som helt sikkert finnes" er en fuckings jævla big deal for veldig mange! Det er godt mulig at du har helt, fullstendig rett i alt du sier - men mange folk har nå engang et sterkt inntrykk av at hjelp utenifra bare gjør vondt verre. For ganske mange har det vært livets mest sammenhengde lærdom. Det begynner med at man ikke skal være redd for å si fra til mamma når man har gjort noe galt (nope!), følges opp med å si fra til lærere hvis man mobbes (njet!) og rundes av med at helsesøster hjelper deg (LOL!) og ikke sladrer til foreldrene (BIG BUMMER). Alt det, og en god del ekstra er det mange som brenner seg hardt på før de rekker å begynne på ungdomsskolen. Senere i livet blir vi fortalt ting som at

  • det lønner seg å være åpen om narkotikabruk,
  • at politiet ikke er ute etter å ta deg, men å hjelpe deg,
  • at du skal være ærlig på sikkerhetsklareringsskjemaet, selv for for ting de ikke kan finne ut fordi ærlighet belønnes
  • osv. ad nauseaum
Psykolog og førerkort har gitt ganske mange en seriøs smell, og alle - absolutt alle - har lært at selv de mest velmenende sosiallærere kan feiltolke uskyldige tanker og hendelser til kafkaeske mareritt. Er det så forferdelig rart aversjonen mot å søke hjelp for noe man selv ikke oppfatter som et problem stikker dypt? Du skal brette ut om alt grumset som bor i de innerste avkroker av ditt dunkle sinn til noen som kan fucke deg opp-ned i rassen med en svidd agavekaktus. Da skal fordelene hjelpen gir være temmelig åpenbare, behovet selvinnlysende, mulighetene for misforståelser marginale og mottakerens gode intensjoner uangripelige. Det er et regnskap som for mange ikke ser veldig innbydende ut.

Og misforstå ikke! Jeg stoler faktisk på deg. Du virker oppegående, du har gjort leksene dine og du uttaler deg ikke uten grunn. Allright, dine råd om psykiatri er noe jeg, personlig, ville lagt vekt på. Hadde du bedt meg om å oppsøke en psykolog hadde vurdert det grundig, fordi du har huket av en del relevante bokser i mine bøker. Det er imidlertid en status du ikke kan forvente å ha hos alle. Da blir det feil å bare fastslå at det er uproblematisk å søke hjelp og at de som roper at man skal ligge unna er sprø. Deres posisjon er dessverre ofte såpass godt fundamentert på solide erfaringer til at den ikke bare kan avvises uten videre. Da blir du bare en av mange formyndende stemmer som messer på den samme slitte litanien om å ha tillit til ymse maktmennesker.
Sitat av Myoxocephalus Vis innlegg
For meg fremstår dette som en direkte selvmotsigelse. De "ett og annet skrekkeksemplene som helt sikkert finnes" er en fuckings jævla big deal for veldig mange!
Vis hele sitatet...
Vel. Jeg kan rote frem et og annet eksempel på folk som har fått amputert feil fot på sykehuset og byttet om babyen sin på fødestua også. Jeg vil fortsatt synes det er tull å fraråde folk å oppsøke sykehus for denslags tjenester.

Du ramser opp mye forskjellig som som jeg ikke mener. Jeg vil ikke anbefale folk ukritisk å fortelle om rus til hverken lege eller psykolog, det varierer veldig hvordan de tar det. Jeg vil muligens anbefale å søke hjelp hvis man trenger det selv om lappen kanskje ryker, men jeg vil ikke garantere at den ikke gjør det. At lærer og helsesøster sladrer til foreldre anser jeg som overveiende sannsynlig. At foreldre er et bra valg av folk å betro seg til... vel, det kommer mye an på foreldrene, de kan være de tryggeste eller de aller farligste å gå til.

Men at tanker om selvmord skal frata noen lappen har jeg rett og slett aldri hørt om, og at det skal koste deg jobben? Hvordan i alle dager skal det gå til? Det kalte jeg sprøtt, og det holder jeg på.

Vi snakker her ikke om å planlegge, men om å tenke tanken på selvmord, det er mer vanlig enn uvanlig ved en depresjon. Og folk blir ikke fratatt lappen fordi de har en depresjon.

Det er godt mulig at du har helt, fullstendig rett i alt du sier - men mange folk har nå engang et sterkt inntrykk av at hjelp utenifra bare gjør vondt verre. For ganske mange har det vært livets mest sammenhengde lærdom.
Vis hele sitatet...
Og nettopp derfor er skremselspropaganda uten rot i virkeligheten, som at det er en "dødsdom" at noen profesjonelle hjelpere får høre om selvmordstankene dine, utrolig farlig. Tror ikke det er mange forestillinger om psykiatri som fucker opp flere liv enn "bit det i deg og ikke si det til noen".
Sist endret av *pi; 29. september 2020 kl. 22:49.
Hvis folk har det så mørkt at de har konkrete planer om å kjøre seg i hjel,
vil de da stoppe opp å si til selv
"Nei vent nå litt, jeg har jo ikke lappen" ?

Kan ikke helt se hvorfor å miste lappen skulle være en logisk konsekvens her.
Ved rus, ja, men ved suicidale tanker er vel innleggelse det mest sannsynlige,
og hvis "å kjøre seg i hjel" er fremgangsmåten så er man jo også til akutt fare for andre.
Sitat av vindaloo Vis innlegg
Hvis folk har det så mørkt at de har konkrete planer om å kjøre seg i hjel,
vil de da stoppe opp å si til selv
"Nei vent nå litt, jeg har jo ikke lappen" ?
Vis hele sitatet...
Nettopp. Har du psykotiske episoder eller å andre måter er så ustabil at du kan gjøre sånne ting i affekt, så vurderer de kanskje at du ikke bør ha lappen. Med god grunn, vil jeg si.

Sitat av vindaloo Vis innlegg
ved suicidale tanker er vel innleggelse det mest sannsynlige,
.
Vis hele sitatet...
Mitt inntrykk er at det heller er vanskelig å få lov å bli innlagt når du virkelig er suicidal.
Sist endret av *pi; 29. september 2020 kl. 23:28. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av *pi Vis innlegg
Mitt inntrykk er at det heller er vanskelig å få lov å bli innlagt når du virkelig er suicidal.
Vis hele sitatet...
Sikkert riktig.

Har heldigvis sluppet å teste.
Tror du misforstod meg litt, *pi. Jeg sa ikke at du mener alle disse tingene, jeg sa at skillet ikke er opplagt for alle. Det er klart det er farlig å kategorisk fraråde folk å søke hjelp! Noe annet har jeg aldri sagt. Mange har imidlertid såpass gjennomgående negative erfaringer med "råd" og "hjelp" at de blir defensive bare de hører ordet bli nevnt. De trenger ikke å høre fra andre at man skal bite det i seg og holde kjeft, for det vet de allerede. De tar muligens feil, men lykke til å overbevise de om det. De du ønsker å råke når du tar på deg Tante Sofie-brillene vil imidlertid bare trekke på skuldrene, henvise til tidligere erfaringer og ignorere alt sammen.

Og ja, myter er farlige. De er dog ikke nødvendigvis totalt frikobla fra virkeligheten, og de har ikke oppstått i et vakuum, selv om de er helt feil. Folk flest mister ikke jobben om de lufter selvmordstanker for psykologen, det er greit nok. Men hva om de er lokførere eller piloter? Eller de som trenger en sikkerhetsklarering? Terskelen for å miste slike privilegier er lav. Det må den selvsagt være, uavhengig av hvor urettferdig det måtte føles, og de fleste arbeidstakere er hverken piloter, lokførere eller etterretningsoffiserer.
Sitat av *pi Vis innlegg
Nettopp. Har du psykotiske episoder eller å andre måter er så ustabil at du kan gjøre sånne ting i affekt, så vurderer de kanskje at du ikke bør ha lappen. Med god grunn, vil jeg si.
Vis hele sitatet...
Åpenbart korrekt; jeg har ikke lyst til å bli kjørt ned av en psykotisk sjåfør. Men hvis jeg bare var litt syk? Hadde det ganske ille, men ikke helt krise. Og ikke visste hvordan en psykolog ville reagere. Og hadde brent meg i situasjoner som for meg lignet fryktelig mye før... Er det da veldig rart at mange velger å holde kjeft, og heller gamble på at de skal klare å leve videre med problemene sine?

Jeg sier ikke at du tar feil, men ser du hvor disse tankene kommer fra? Ser du at mange vil tenke det er tryggere å holde kjeft enn å risikere å brenne seg nok en gang?

Hvilket bringer meg videre til neste moment:

Sitat av *pi Vis innlegg
Mitt inntrykk er at det heller er vanskelig å få lov å bli innlagt når du virkelig er suicidal.
Vis hele sitatet...
Mange opplever at hjelpen de får er mangelfull og utilstrekkelig. Det er vel også på dette punktet at psykiatri og kirurgi fremstår som motpoler; effekten av en operasjon er på godt og vondt tydeligere. Med psykiatrien er det lett å tenke at man risikerer å miste noe man vet man har, for en gevinst som kanskje ikke materialiserer seg. Igjen, jeg sier ikke at det er rimelig eller riktig. Det er opplagt en rasjonalisering i veldig mange tilfeller. Men man må nesten anerkjenne disse tankene og ikke bare avvise de som fremmer de som skakkjørte og uetiske idioter - de opplever neppe seg selv slik.

Jeg vil avslutte med å skryte litt av deg: Det at du ville informert noen om potensielle negative konsekvenser er bra. Det er sjeldent, i alle fall etter egne erfaringer. Det er sånt som gjør det lettere å tro på resten av det som sies. Jeg vil mye heller få høre "ja, du mister antakelig våpenkortet, men faen heller - det her er mye viktigere" enn å få den bekymringen viftet bort med "jada, det går bra". Altfor mange vil la være å gå inn på denslags og heller ta overraskelsen når den (kanskje) kommer, paradoksalt nok for å ikke skremme folk vekk. Det er respektløst, og det finnes neppe noen sikrere måte å indoktrinere folk til å ikke høre på andre enn seg selv.
Sist endret av Myoxocephalus; 4. januar 2021 kl. 21:37.
Kort sagt, eksklusiv impulshandlinger: Det er når den kjente frykten for å dø oppleves ved tanken på å leve at varsellampen bør blinke og man bør oppsøke legehjelp.

Selvmordstanker kan også handle om angst for å dø.

Jeg tenker uavhengig av hva bakgrunnen for tankene dine er, helt normale menneskelige tanker som «alle opplever» eller tegn på psykisk sykdom, kan en henvisning til psykolog være verdt et forsøk? Du laget denne tråden, det initiativet synes jeg du skylder deg selv, den ekstra forsikringen.
Myoxo:

Tante Sofie vil jeg nødig høres ut som. Du har rett i at jeg burde ha forståelse for at anon sikkert hadde sine grunner til å se verden sånn, og formulert meg mildere.

Jeg føler likevel ikke det kan bli stående som en sann påstand at det å fortelle om periodevise tanker om selvmord er noe som realistisk sett kommer til å bli en "dødsdom" for deg. Å ikke fortelle om det kan derimot bli en dødsdom, uten hermetegn.

Å gå til psykolog er en jævlig vanskelig og ubehagelig kneik å komme over. Men det stemmer ikke at det er ekstremt stor sjanse for at det fucker opp livet ditt og at behovet dermed må være enormt for at det er verdt risikoen. Det vil jeg ha sagt. Det er trygt å gå til psykolog, de vil deg det beste og hva enn slags mørke tanker og ekle følelser du har så har de trolig hørt det før. Så skal ikke jeg påstå at det ikke finnes uskikkede psykologer, men det finnes også leger som behandler ryggsmerter med analmassasje. Eller, det fantes, han mistet vel lisensen. Uansett, det å gå til psykolog er ikke å spille russisk rulett med livet ditt. Jeg forstår at noen tenker det om all form for hjelp, men det kan ikke få stå uimotsagt som et godt råd til trådstarter og andre lesere.

Rus er dessverre et unntak, der kan man risikere helt uproporsjonale reaksjoner hvis man møter feil person. Der bør man veie for og imot, og kanskje ta det litt gradvis og sjekke terrenget. Selv om jeg også mener det er feil å råde alle til å kategorisk la være å nevne det.

Jeg sier ikke at du tar feil, men ser du hvor disse tankene kommer fra?
Vis hele sitatet...
Jeg vet veldig godt hvor de kommer fra, og det er nok litt av grunnen til at jeg er såpass opptatt av å avkrefte dem.
Sist endret av *pi; 30. september 2020 kl. 01:23.
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Knut røneide sin sønn tok jo livet sitt, i følge sin far, som en reaksjon på å bli fratatt lappen for bagatellmessig hasjbruk utenfor førersetet.

Kanskje det ikke er ansvarlig lenger å anbefale folk å søke hjelp på generell basis, folk man kun kjenner via regisserte forumposter, der tabuene fortsatt styrer og folk kan pynte på og utelate sannheten.

Det var lenge stor motstand mot brev og telefon som lovlig eller grei måte å utføre en konsultasjon mot, det gjør seg gjeldende her

Kanskje det kun er ansvarlig å be folk med rus og andre tilstander oppsøke spesifikke behandlere, som man selv har kjennskap til?
Faktisk kjenner godt?

For når man ber dem søke hjelp generelt, dytter man dem i retning et sjansespill.

Der man selv risikerer ingenting, og kan agere hjelper.
Sist endret av meaculpaUIO; 30. september 2020 kl. 02:33.
Anonym bruker
"Flink Nise"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Orker ikke lese alt men jeg håper admins her sletter tråden siden den inneholder skadelig skremselspropaganda som kan være avgjørende for at andre tar livet sitt istedet for å søke hjelp.

Det skjer i snitt 1-2 selvmord i Norge hver dag, 2/3 av disse er menn. Årsakene forskjellige, homofili, barndomstraumer, mobbing, klinisk depresjon, schizofreni... Den største grunnen til at så mange tar selvmord er fordi de ikke tør å oppsøke hjelp tidlig nok, eller i det hele tatt. Det henger først og fremst sammen med at en del menn syns det er svakt å søke hjelp pga det forventes at menn skal være det sterke kjønn og en del menn blir derfor motstandere av hjelpeapparatet som vi ser noen i denne tråden som nesten utstråler en "Jeg har det dritt men er for kul for hjelp så til helvete med de nissene!"- holdning. Noen utstråler paranoid-schizoide symptomer også når de tror at systemet er bare ute etter å ta deg, ta lappen, ødelegge for deg og bruke ting mot deg. Det er ikke fakta det er sånn de med alvorlig sinnslidelse tror pga sinnslidelsen overbeviser de om det. Ikke hør på det!

Jeg har vært innlagt akutt pga selvmordsforsøk fire ganger, og på søkt langtidsopphold to ganger. Flere av gangene har jeg sagt at et alternativ kan være å kjøre 100km/t inn i en vegg og det har aldri hatt noe å si for førerkortet mitt! Som en eller annen skrev lenger opp så er det uansett ikke om man kjører med eller uten førerkort som hindrer en fra å kjøre bil om man først har bestemt seg for det.

I dag har jeg det btw bra psykisk. Selvmordstankene kommer og går litt iblandt men det sorte hullet som gjør at jeg hele tida vil handle for å dø det er borte. Jeg fikk hjelp av psykolog og hadde ikke vært her i dag om jeg ikke snakket med fastlegen om det.
Sitat av vindaloo Vis innlegg
Hvis folk har det så mørkt at de har konkrete planer om å kjøre seg i hjel,
vil de da stoppe opp å si til selv
"Nei vent nå litt, jeg har jo ikke lappen" ?

Kan ikke helt se hvorfor å miste lappen skulle være en logisk konsekvens her.
Ved rus, ja, men ved suicidale tanker er vel innleggelse det mest sannsynlige,
og hvis "å kjøre seg i hjel" er fremgangsmåten så er man jo også til akutt fare for andre.
Vis hele sitatet...
Det betyr jo ikke at man skal tilrettelegge for at personen skal beholde lappen, for så å eventuelt kjøre seg ihjel og tar uheldigvis med en barnefamilie i slengen.
Det er ikke særlig greit for en psykolog å ha det på samvittigheten heller når man hadde midlene til å potensielt stoppe det. Kansje ikke det stopper en som allerede er bestemt på å begå selvmord med et kjøretøy, men om personen er et sted blir ekstra trigget, for så å gjøre noe på impuls på bilturen hjem. Det er en reell situasjon, som kunna ha blitt ungått.

Litt usikker om jeg traff spikern her, men tolket innlegget ditt som at det ikke er hensiktsmessig å ta lappen sålenge man ikke har planer om å ta livet sitt spesifikt med bil eller kjøretøy. Poenget er at om man allerede har planer om å ta livet sitt, selv om det ikke er planlagt med spesifikt kjøretøy så kan mye skje impulsivt om man får en dårlig dag. Da er man faktisk til fare for seg selv og andre i trafikken.
Nå var ikke dette rettet mot TS, det er forskjell på å ha tanker om å ta eget liv og faktisk planlegge det.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Orker ikke lese alt men jeg håper admins her sletter tråden siden den inneholder skadelig skremselspropaganda som kan være avgjørende for at andre tar livet sitt istedet for å søke hjelp.
Vis hele sitatet...
Denne tråden inneholder farlig tankegods, ja. Og de oppfatningene har også blitt dratt frem og debattert. De motargumentene er mye viktigere. Farlige oppfatninger blir ikke borte ved undertrykkelse; de lever videre og sprer seg. Saklig formulert kritikk har langt lettere for å forsvinne, og det ville skjedd om vi sletta. Dette er derfor et soleklart eksempel på en tråd vi ikke sletter. Vi sletter ikke ting som er farlige, vi sletter ting som ikke kan diskuteres.

Jeg kan forøvrig legge til at jeg er langt mer enig med *pi nå enn jeg var innledningsvis - det er sånt som kan skje når man får belyst en sak fra flere sider.
Sist endret av Myoxocephalus; 30. september 2020 kl. 10:44.
Sitat av Passiv Vis innlegg
Litt usikker om jeg traff spikern her
Vis hele sitatet...
Tror ikke det..

Poenget mitt var at man kan kjøre bil også uten lappen,
Og at å ta den ikke forhindrer noen ting.

I tillegg forsøkte jeg å si at det er en dårlig helsemessig vurdering å ta den,
fremfor å behandle personen.
Sitat av meaculpaUIO Vis innlegg
For når man ber dem søke hjelp generelt, dytter man dem i retning et sjansespill.

Der man selv risikerer ingenting, og kan agere hjelper.
Vis hele sitatet...
Men å fraråde folk å søke hjelp kan ikke ha noen konsekvenser? Du sitter ikke selv på et forum og risikerer ingenting ved å ri din egen rus-kjepphest, mens den du snakker til kanskje har et reelt behov for hjelp for helt andre ting?
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Sitat av meaculpaUIO Vis innlegg
Knut røneide sin sønn tok jo livet sitt, i følge sin far, som en reaksjon på å bli fratatt lappen for bagatellmessig hasjbruk utenfor førersetet.
Vis hele sitatet...
Det er jo et helt annet fenomen enn det det faktisk er snakk om her. At politiet misbruker evnen til å inndra førerkort er ikke nytt. Det er likevel ikke relevant her - her er det snakk om hvorvidt man skal søke hjelp eller ikke.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Sitat av *pi Vis innlegg
Det er ingen som har sagt at ikke psykisk helse kan få konsekvenser på forskjellige arenaer. Det er snakk om hvorvidt tanker om selvmord gjør at du blir fratatt lappen, og til og med jobben. Det er direkte galt å påstå. Er du så ustabil at man anser deg som akutt farlig for deg selv og andre så mister du kanskje lappen, men da blir du forhåpentligvis også innlagt. Det blir du IKKE av å fortelle legen eller psykologen at du tenker på selvmord fra tid til annen og har gjort det i mange år. Selv om det helt sikkert finnes skrekkeksempler på folk som har blitt både innlagt, oppsagt og fratatt lappen på feil grunnlag, så det det overhodet ikke vanlig praksis.

Det er farlig å prøve å skremme folk fra å søke hjelp for sånne ting.
Vis hele sitatet...
Sent svar, fikk ikke med meg debatten som fulgte.

For å ta det siste først: Jeg har aldri forsøkt å skremme noen hverken til eller fra noe som helst.

Det eneste jeg forsøkte å få frem, var at å fortelle lege/psykolog om selvmordstanker kan få konsekvenser, også for førerrett for diverse førerkortklasser. That's it.

Fra Helsebiblioteket.no vedrørende førerrett og psykisk sykdom:
Helsekrav er ikke oppfylt ved psykisk lidelse eller svekkelse dersom liten sykdomsinnsikt, avvikende atferd, svikt i impulskontroll eller sviktende vurderings- og tilpasningsevne medfører trafikksikkerhetsrisiko.
Vis hele sitatet...
og
Det må utvises spesiell vaktsomhet hvis sjåføren blir vurdert som suicidal.
Vis hele sitatet...
Jeg føler vel egentlig sitatene taler for seg selv. Depresjon og avvikende atferd? Avvikende som i unormalt innesluttet, kortere lunte enn normalt, plutselig og tilsynelatende uforklarlig gråt etc? Check.
Sviktende impulskontroll? "Javel pasient, så de ble så frustrert at de slo i stykker speilet/skapet/veggen etc?" Check. Liten sykdomsinnsikt? Og så videre.

Med utgangspunkt i symptomkravene listet ovenfor, er det ikke vanskelig å se at man faktisk lett kan oppfylle disse, spesielt når det skal utvises særlig vaktsomhet dersom man vurderes som suicidal - som vel ikke er helt utenkelig dersom man uttrykker at man ikke lenger ønsker å leve?

Jeg presiserer igjen: Jeg sikter til hva som kan skje, og lege eller psykolog kan, og i gitte tilfeller skal, nekte førerrett, dersom du forteller om selvmordstanker i slik grad at du vurderes som suicidal.

At jeg påpeker dette er ingen skremmetaktikk fra min side, det er en saklig opplysning, så må folk selv handle ut fra det. Det er en oppfordring til å vekte hva man faktisk velger å si til behandler, hvordan man sier det, og hva man eventuelt velger å ikke fortelle om, på samme måte som du oppfordrer til å vurdere hva man vil si til lege f.eks. angående rusbruk. Intet mer, intet mindre.

Siden denne tråden egentlig døde ut for en stund siden ville jeg normalt ikke svart, men å vinkle det som at jeg forsøker å skremme folk fra å søke hjelp blir et for stort karakterdrap til at jeg vil la det henge i luften. Jeg vet ikke hvilket inntrykk du har av meg, men jeg er faktisk ikke pro sorg, lidelse og psykiske vansker. Jeg er derimot pro opplysning, så man kan møte livets realiteter på en så konstruktiv og selvhjelpende måte som mulig.

Ellers synes jeg både du og Myoxocephalus har en interessant og oppklarende dialog videre. Denne tråden er gammel, og jeg har ingen problemer med det du skriver videre, så jeg forventer ingen lengre respons vedrørende dette innlegget, bare for å ha sagt det.

Men når vi først er inne på det med karakter, så la meg få legge til at jeg synes du gjør en fantastisk jobb med å hjelpe folk som kommer til forumet med sine personlige utfordringer, med det som utvilsomt er et genuint engasjement. Jeg synes jeg ser brukernavnet ditt i hver eneste tråd som omhandler folks vanskeligheter, og svarene dine er alltid både gjennomtenkt og med en god dose empati. Du er virkelig en ressurs for forumet, og hvis man kan snakke om å faktisk gjøre en forskjell for folk, så kan jeg ikke tenke meg noen som oppfyller den rollen i større grad enn deg, så all ære til deg for det.
Sist endret av stranger; 4. januar 2021 kl. 21:00.
Sitat av stranger Vis innlegg
Fra Helsebiblioteket.no vedrørende førerrett og psykisk sykdomg
Jeg føler vel egentlig sitatene taler for seg selv. Depresjon og avvikende atferd? Avvikende som i unormalt innesluttet, kortere lunte enn normalt, plutselig og tilsynelatende uforklarlig gråt etc? Check.
Sviktende impulskontroll? "Javel pasient, så de ble så frustrert at de slo i stykker speilet/skapet/veggen etc?" Check. Liten sykdomsinnsikt? Og så videre.

Med utgangspunkt i symptomkravene listet ovenfor, er det ikke vanskelig å se at man faktisk lett kan oppfylle disse, spesielt når det skal utvises særlig vaktsomhet dersom man vurderes som suicidal - som vel ikke er helt utenkelig dersom man uttrykker at man ikke lenger ønsker å leve
Vis hele sitatet...
Det er mange nyanser av selvmordstanker, og tilbakevendende tanker/"ideation" som TS beskriver er vanligere enn mange kanskje tror. Psykologer er sannsynligvis den gruppen mennesker som blir minst stresset av å høre om det. Blir du vurdert som akutt suicidal, så blir du trolig fratatt lappen og forhåpentligvis innlagt også.

Når det gjelder sykdomsinnsikt, så er det et viktig punkt. Blir du vurdert som åpen om tankene dine og reflektert rundt dine egne symptomer, så vil psykologen trolig i mye større grad stole på din egen vurdering av hvilke dager du bør sette deg bak rattet og ikke. Psykologen merker om du er grunnleggende uærlig om tilstanden din. Stoler han på at du ville sagt det til ham om du ble oppriktig bekymret for deg selv, så viser han deg sannsynligvis mer tillit, ikke mindre.

Siden denne tråden egentlig døde ut for en stund siden ville jeg normalt ikke svart, men å vinkle det som at jeg forsøker å skremme folk fra å søke hjelp blir et for stort karakterdrap til at jeg vil la det henge i luften.
Vis hele sitatet...
Det jeg mente var skremsel var påstanden om at det å nevne selvmordstanker til psykologen er en dødsdom. Det innlegget var det en anonym bruker som skrev. Så svarte jeg deg og myoxo når dere forsvarte det innlegget, eller i alle fall protesterte mot oss som protesterte på det. Jeg mener altså ikke at du eller myoxo har noen agenda om å skremme bort folk fra helsevesenet, men jeg mener at det er uheldig å backe unyansert opp om påstander som overdriver risikoen.

Men når vi først er inne på det med karakter, så la meg få legge til at jeg synes du gjør en fantastisk jobb med å hjelpe folk som kommer til forumet med sine personlige utfordringer, med det som utvilsomt er et genuint engasjement. Jeg synes jeg ser brukernavnet ditt i hver eneste tråd som omhandler folks vanskeligheter, og svarene dine er alltid både gjennomtenkt og med en god dose empati. Du er virkelig en ressurs for forumet, og hvis man kan snakke om å faktisk gjøre en forskjell for folk, så kan jeg ikke tenke meg noen som oppfyller den rollen i større grad enn deg, så all ære til deg for det.
Vis hele sitatet...
Det var veldig fint sagt
Sist endret av *pi; 4. januar 2021 kl. 23:48.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Er det normalt med masse selvmordstanker fra tid til annen? Når jeg tenker meg om har jeg mer eller mindre hatt lyst til å gjøre det slutt på livet siden jeg var 15-16 år, nå er jeg snart 20.
Vis hele sitatet...
En skal ikke normalisere selvmordstanker, men at folk, og spesielt yngre menn, spekulerer i hvordan livet hadde vært hvis en ikke hadde vært her er mer eller mindre 'normalt'. Derimot det å stuke rundt i fire år å spekulere i selvmord vil jeg si er et ganske alvorlig symptom.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Har ikke hatt slike tanker hele tiden, men fra tid til annen, flere ganger i måneden. Kan ikke huske at jeg var lykkelig siden rundt den alderen, føler alt jeg gjør hele tiden ikke er ekte, ikke bokstavelig talt, men føler jeg alt bare fordi det er normalt/vanlig, ikke fordi jeg vil. Alt jeg vil er å ruse meg hele tiden.
Vis hele sitatet...
Hmm.. det er jo skikkelig trist å lese at du ikke har følt deg lykkelig på fire-ish år. Helt ærlig vil jeg si at det beskriver klassiske tilstander av depresjoner, en trenger ikke å være helt i kjelleren hele tiden for å klassifiseres som deprimert. Nå vet jeg ikke hvor mye kontakt du har med helsevesenet, men jeg vil oppfordre deg (understreket for intensitet) til å kontakte helsevesenet. Selv om du ikke ser det sånn nå; så kan og vil det her eskalere uten at du innser det.

Hvis du tenker tilbake til starten av disse tankene så hadde du kanskje ikke sett for deg at det skulle bli som det er nå? I og med at du spør så mange år etterpå så hadde du kanskje ikke tenkt at det ville bli såpass alvorlig som det er? Det er fult mulig du ikke innser hvor ille det er heller, men det er godt utenfor 'normalen'. - Glem alt det folk forteller deg om testosteron, det er ikke testosteron-mangel som er svaret på alt. Heller ikke b-vitaminmangel, enkelte ting er et resultat av dine omstendigheter og det er veldig normalt.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Har utrolig dårlig sosial liv, og føler jeg har gått glipp av det meste som andre på min alder har. Såklart ikke forsent å endre ting, men føler ingenting blir endra selvom jeg prøver.
Vis hele sitatet...
Igjen vil jeg understreke at du burde oppsøke profesjonell hjelp for det her, ikke aksepter å få cipralex, efexor eller lignende dritt kasta etter deg. Det finnes ikke en quick-fix, og du skal og burde få en henvisning til DPS så du kan følges opp med veiledning og vurdering for hva du trenger.

Det er ikke sånn at ''det må være ytterst nødvendig'' for at du skal være aktuell, hail Norway for ett system hvor vi alle har krav på å bli sett. Det systemet er bygd opp for å fange opp mennesker som du og jeg, og sannsynligvis mange andre her inne.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Er det normalt med masse selvmordstanker fra tid til annen? Når jeg tenker meg om har jeg mer eller mindre hatt lyst til å gjøre det slutt på livet siden jeg var 15-16 år, nå er jeg snart 20.
Vis hele sitatet...
Når jeg dro på legevakten, grunnet at jeg tenkte det var godt ut i overtid for å snakke med lege, eller var det psykolog? Om mine selvmordstanker når jeg nærmet meg midten av 20 årene, så sa han ihvertfall at alle mennesker har selvmordstanker. Hvis det er snakk om masse selvmordstanker, over lengre tid, så heller det kanskje mot det usunne spekteret. (merk deg at jeg ikke er utdannet helsepersonell, heller en erfaringskonsulent i livet på planeten jorden.)

Husker de hadde et sånt fargesystem, fra grønt, gult til rødt, eller noe sånt. For å klassifisere hvor akutt helseproblemet var. Når sykepleieren i skranken pekte på den for å finne ut hvor jeg lå så begynte jeg bare å gråte.


Ikke glem at 2020 har vært helt sykt. Unntakstilstand fra start til slutt.
Vanskeligere å dra seg opp av gjørma med slike omstendigheter.


Det finnes hjelp.
Sist endret av 1000bein; 5. januar 2021 kl. 10:16.