Denne opplevelsen er fra noen år tilbake og er en av de psykedeliske turene som jeg husker godt.

Jeg og min tidligere kjæreste hadde bestemt oss for å teste nye syreblottere på 400ug, kjøpt på dark web.

Vi pleide ikke være så nøye på når og hvor vi tok det og denne gangen tok plass i kjellerrommet mitt på ca 4x8 meter, lite rom med musikk og ledstriper med farger. Vi la tabsa på tunga ca 03:00 og etter ca 40 min begynner ting å ta av og jeg begynner å merke at det blir ekstremt vanskelig å holde en samtale. Enten så var det så åpenbart hva ho skulle si eller så visste jeg hva ho skulle si før det kom ut. Jeg kunne kjenne leppene mine beveget seg og etterlignet hennes når hun snakket. Rett etter den tanken spør hun meg "Er det bare meg eller er det sant at vi ikke trenger å bruke stemmen for å snakke sammen?" Jeg begynte å bli usikker på hva jeg hørte, ho spurte om det på en måte som om noen hadde tipsa ho mens ho satt der om at ho ikke egentlig trengte å bruke stemmen for å snakke. Så skjer det uforklarlig ting, og fra dette punktet er det som om effekten dobler seg for hvert minutt som går.

Alle tonene fra musikken sammen begynte å hope seg sammen og jeg kunne ikke høre forskjell på de lenger, over lengre tid fikk jeg for meg at de ble lysere og lysere som om det kom en topp snart hvor noe uventet kom til å skje. En slags tikkende bombe. Jeg prøvde å overtale henne til å skru av musikken før det ble for høyt, men i det jeg sier det høres det ut som lyden blir forsterket, jeg putter fingrene i øra og ZAP! Alt ble stille, hun la telefonen på bordet og vi blir sittene å se på hverandre i noen sekunder, hele stemningen var snudd på hodet, var sikker på at musikken var bryteren. Ble sittende rettet mot ho og henne mot meg med veldig seriøse ansiktsutrykk på oss begge. Veggene og taket ble delt opp i hundre tusen skjell som pustet og endret seg som huden til "Mystique" fra X-men. Rommet ble til ett virkelighetshologram og vi kunne se rett igjennom det. Begge ble freaka ut og det rare er at det føles ut som en delt opplevelse. Får gåsehud av tanken bare, følelsen av at jeg var meg selv, men på ett annet punkt i tidslinjen og jeg "studerte" ansiktet hennes som om at det var første gang jeg hadde sett ett "moderne" menneske.

Ble helt satt ut og det var umulig å rettet fokuset på noe i tankene, for hver gang jeg hadde tatt en god titt rundt meg og på henne, var det som om synsfeltet mitt bare var en TV og noen trykka villt på kanalskifte. Selv i kaoset føltes det ut som noe annet hadde kontroll på hva vi opplevde og at det var en plan. Vet ikke hvor lang tid, men vi "hoppa" inn og ut av "alternative virkeligheter" sikkert flere tusen ganger. Som om vi fikk tildelt en hvis tid til å oppleve virkelighet på andre tidspunkter enten i fortiden eller fremtiden. Føltes ut som transporteringen av oss gjennom historien varte i evigheter og vi ble etterhvert vant til det.

Det var som om vi hadde innsett at vi ikke hadde kontroll på det vi opplevde så vi bare bøyet oss til "maktene" som styrte det, og betrygget oss med at det var noe som passet på oss i stormen. Jeg levde feks med kjæresten min på ett uvvist årstall hvor hun var prinsesse i ett gammelt monarki. Annet eksempel, vi var på noe som så ut som ett fremtidig museum hvor det var høy sikkerhet rundt viktige objekter eller tekster fra en fortid som vi ikke hadde opplevd enda. Selvom det var mange episoder så måtte vi gjennomføre valg som om vi faktisk spilte den rollen vi fikk for oss at vi var i. Denne turen gjennom tid føltes ut som evigheter av år, hadde ikke noe kontakt med hvordan man opplever tid som ett edru menneske, men det var på en måte greit.

Ut av ingenting kommer høy fugleplystring som bare tredobler seg etter hver tone, som sender oss begge i sjokk. Lydene blir skarpere og skjærer i ørene, og det forsterkes med at det føles ut som om 100 måker flakser amokk rundt oss. Og jeg følte måkevinger klappe til meg i bakhode og ryggen. Vi var ett helt annet sted i hode, men fuglekaoset fikk meg til å huske at det er magnet kontakten på døra oppe som kan gi flere lyder og melodier når noen går igjennom døra. Først blir jeg lettet over at det bare var mindfuck, og skal til å roe ned kjæresten min som sliter med å finne mening på noe og organisere ord. Jævlig stressa for at ho ikke forstår det med fuglelyden, også plutselig ett helt nytt nivå stressa når jeg skjønner at det er pappa som har gått igjennom døra oppe som ikke skulle komme hjem før dagen etter. Hjertet banket en meter ut forran brystet mens jeg prøvde å holde lydnivå nede mens ho fortsatt "drifta" i fortvilelse gjennom virkelighetene. Jeg følte at alle tanker og følelser ble kastet rundt mellom de fire veggene som ekko og som bygde opp ett høyt ladet ekkokammer. Ble etterhvert så forurenset for en frisk hjerne å være inne på det rommet, så vi tok på oss skoene og småløpte ut. Vi begge var sikker på at vi hadde mistet vettet og at sinnsforstanden var vrengt for godt.

Sjekket telefonen og klokka var 08:00 som også knaket godt i hodet når vi fremdeles ikke hadde stabla mening og fornuft angående perspektiv på tid og rom etter kjellerkaoset. Stokka beina bortover gangstien som om det var første gang vi var utsatt for jordklodens miljø, vanskelig å høre, se, orientere meg rundt i mitt eget nabolag osv. Loka rundt i timesvis fremdeles litt usikre på om dette var den riktige virkeligheten eller om vi hoppa tilfeldig av i denne.

QUOTE='[protus];3686635']En heftig ut gitt. da vet man hvor lost det er mulig å bli på 400 mic, har bare prøvd rundt 250.
Men faren kom hjem på ordentlig ? Hvis sant, så er det slikt du skal gardere deg bombesikkert mot at hender.
En tredje person som var sitter hadde nok vært lurt ?[/quote]

Vi var vant til å ture på dette tidspunktet og gikk alltid greit alene, men de 400ug tabsa der var ikke til å sammenligne med hva vi forventet..

Godt ikke fattern heller ble den eksterne personen, det kunne blitt en mørk trip