Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  17 2975
Hei! Jeg lurer på om også andre har det slik at de liker bedre å enn å faktisk bli fjern... blir liksom «lei meg» vær gang jointen er ferdig mens mange virker som de bare vil innta sitt prefeterte rusmiddel (kjappest mulig) og vente på rusen. Har det også litt sånn med cola. Ikke Emma eller benzo da, siden inntaket ikke er digg, og at jeg bruker benzo av helsemessige grunner. Men jeg røyker og røyker ikke likevel, siden jeg liker ikke å være «alt for fjern» ... andre som har det sånn med rus? (Kan legge til at jeg har fortid med bruk av egnt alle rusmidler, men i hovedsak minus, cola og cannabis. Da alle ved røyking. Men sluttet med dette rundt 18 års alder og er nå i slutten av 20 årene. Når jeg nå i sjeldne festlige anledninger tar cola, snorter jeg det selvfølgelig, da å ta frem «base-utstyr» hadde vært så sykt far fetched men cola for meg er egnt ganske kjedelig og ender ikke opp med å ta så sykt mye.. samme med alkohol. Jeg er jo bruker, men bruker på et veldig stabilt nivå. Kan man funke sånn hele livet? Betyr mitt forhold til rus at jeg faktisk kontrollert kan ruse meg? Eller lurer mitt avhengige hode meg til å tro at jeg har kontroll og kan bruke sporadisk. Jeg var 4 år helt uten rus å må si det var et mye værre liv slik jeg ser det. Jeg har klart å oppnå såkalt «suksess» tiltross for at jeg røyker og tar sobril, og føler jeg kan leve sånn livet ut. Med suksess tenker jeg på mtp utdanning, eget firma, eier bOlig osv. Hvor naiv er jeg egnt? Jeg har jo sett det gå galt med så mange men føler meg litt «hevet» over det. Syns det er lett å ikke bare ta masse sobril da jeg feks kun tar det jeg har behov for. Med røyking kan man jo alltids røyke mindre men det hindrer meg jo ikke i livet mitt slit jeg ser det. Alle tanker velkomne! Mitt første innlegg her inne so be kind
Tror du er smart som har innarbeidet deg en sånn holdning. Den virker som den kan bidra til moderasjon noen ganger.
Er også i slutten av tyveårene, gjeldsfri og eier av enebolig, godt betalt jobb.

Har også stilt meg samme spørsmålet av og til. Er mitt forhold til rusmidler veldig usunt?

Jeg vil si at mitt bruk rundt ulovlige rusmiddler er mer ansvarlig og «sunt» enn mitt bruk av lovlige (kun alkohol). Og jeg har en holding til alkohol som er ganske gjennomsnittlig, i hvertfall der jeg kommer fra. Typ «fylla» 1-4 ganger i uka. Og tar ei øl eller to noen ganger i ukedagene.

Jeg trur belønningssentralen i mitt hode kommer veldig lett i ubalanse. Det gjør det kanskje hos mange andre og bare dem ikke er oppmerksom på at det er rusen som gjør det.

Det er spesielt stimulantene som setter meg i ubalanse. Og jeg bruker de kun i kombiansjon med alkohol. Mest Cola men har også prøvd amf og tidligere var jeg fan av å ta en ritalin eller to i kombi med alkohol.

Sist jeg var ute pga julebord og diverse så ble det ut både fredag og lørdag. Tok det ganske easy likevel men jeg blir så sykt fyllesyk uansett. Så for å ha sjanse for å kunne komme meg ut lørdagen og så tok jeg 2stk conserta. Gikk hjem kl 01 og var en moderat form, full kontrol.

Dagen etter føler jeg meg bedre enn jeg gjorde dagen før, men problemet med slike stimulanter er a jeg mister livslysten og blir deppa i mange dager etterpå. Har nå gått i 4 dager 0 motivasjon og ser ikke meningen med livet. Hadde jeg vunnet 5 millioner i Lotto så hadde jeg ikke blitt glad av det heller.

Jeg har sett dette mønsteret på alle stimulantene jeg har inntatt spesielt Cola. Nå fikk jeg tydelig bekreftet at det er vel så ille, om ikke verre, med conserta/ritalin. Aldri om jeg skulle medisinert ungen min med noe sånt!

Sporet litt av tråden. Jeg røyker ikke, kun hvis jeg er skikkelig fyllesyk. Men syntes det er skummel. 3 trekk kan gå helt fint. 4. Trekket kan gjøre at jeg nesten går i psykose.

I min verden ville jeg optimalt sett holdt meg unna alt av stimulanter (uten MDMA), benzo(bruker aldri heller)opiater (bruker heller aldri) og kun holdt meg til alkohol max typ 12ganger i året. MDMA typ max 3ganger i året. Psykedelika også typ 8-12 ganger i året.
Har det selv sånn at selve handlingen i form av å innta rusmidler har vært mer av grunnlaget for min avhengighet, fremfor rusen det gir meg, spesielt med tanke på cola og røyking. Klarer ikke slutte å røyke før jeg er alt for fjern, klarer ikke slutte å snorte før jeg sitter sammenkrøpet som en ball fordi det knyter seg i brystet.

Samme hvor fjern jeg er har jeg fortsatt lyst til å røyke, samme gjelder med colaen, kjenner at jeg har fått i meg alt for mye, men vil fortsatt ha følelsen av å dra det inn.
Sist endret av FlyvendeVaffel; 5. desember 2019 kl. 17:45.
Har det slik selv, det er dopamin som "lurer" deg til å innta stoffet. Man får faktisk mer dopamin like før og mens man inntar et rusmiddel, enn etter. For hjernen har fått det den trenger, da gidder ikke den å slippe ut mer dopamin til deg.
Sitat av Mekaniker Vis innlegg

Jeg har sett dette mønsteret på alle stimulantene jeg har inntatt spesielt Cola. Nå fikk jeg tydelig bekreftet at det er vel så ille, om ikke verre, med conserta/ritalin. Aldri om jeg skulle medisinert ungen min med noe sånt!
Vis hele sitatet...
Men nå er det vel slik at du bruker/har brukt disse stoffene rekreasjonelt fremfor å korrigere en ubalanse i samråd med helsepersonell?

Sier vel seg selv at det er ingen som hadde gitt en såkalt "party-dose" med amfetamin til et barn med ADHD.
Sitat av Marriese Vis innlegg
Men nå er det vel slik at du bruker/har brukt disse stoffene rekreasjonelt fremfor å korrigere en ubalanse i samråd med helsepersonell?

Sier vel seg selv at det er ingen som hadde gitt en såkalt "party-dose" med amfetamin til et barn med ADHD.
Vis hele sitatet...
Min «partydose» er vanligvis på samme størrelsesorden som den man ville gitt til et barn/ungdom.
Interessant dette. Jeg er i midten av tyveårene og når jeg var ca 18-20 så misbrukte jeg cannabis daglig. Det startet som en greie i helgene, men etterhvert som jeg flyttet ut fra foreldre eskalerte det til daglig bruk over 1 år. Brukte MDMA også ca 4 ganger over en periode på 4-5 måneder. Fikk litt nok og flyttet hjem igjen før jeg sparte penger og dro på en språkreise. De siste 4 årene har jeg ikke rørt MDMA og trappet kraftig ned på røykingen, hvor jeg nå har vært 1 år uten å røyke i det hele tatt. Har hatt et moderat forbruk av alkohol.

Nå har jeg deltidsjobb og studerer. Ting går egentlig riktig veien, og landet nylig internship i en ganske bra bedrift. Men jeg merker at jeg kjeder meg. Har lyst til å røyke, kanskje ta litt MDMA. Er bare redd for at det skal eskalere og at ting skal gå i dass. Klarer man å ha et kontrollert forbruk? Jeg sliter vel litt med moderat angst til tider og litt sosial angst også, men det er til å leve med og er ikke noe jeg opplever konstant.

Har heller ikke funnet ut om det er røykingen som egentlig har trigget angsten. Den har sikkert blitt bedre mens jeg har holdt meg unna, men er ikke akkurat borte. Så er veldig i tvil på om jeg egentlig burde røyke igjen nå som jeg har vært 1 år unna eller om jeg bare burde holde meg unna og fortsette i samme spor. Jeg isolerte meg litt og holdt meg unna de personene jeg har bare røyket med. Mistet kontakten med de, men nye bekjentskaper ordner seg som regel ganske enkelt for meg og nå studerer jeg og har fått nye venner. Vanskelig å si, men jeg er snart ferdig med siste eksamen og det er ofte da tankene om å røyke og en sprekk kommer.. Gjerne nå rundt juletider og om sommeren..

Jaja beklager om jeg stjal tråden eller om dette ble litt OT.
Sist endret av Nullmening; 5. desember 2019 kl. 20:02.
Høytfungerende idiot
wormhole's Avatar
Kjenner meg igjen i den forstand at jeg fortsatte å røyke bønner i lang tid etter at det begynte å gi meg stort sett negative opplevelser. Alltid kos og sitte med et par kompiser med en joint som går rundt, selv om jeg bare tok et trekk eller to. 10 minutter senere skulle jeg bare ønske at jeg hadde latt vær.

Kanskje litt off-topic, men hadde det veldig sånn med sigaretter. Mistet sansen for å ta meg en røyk (utenom på fylla) for ganske lenge siden, men pleide alltid å ha en pakke i lomma. Særlig i perioder der det var mye stress med studier, var det å gå ut i 5 minutter for å ta en sigg en egen form for meditasjon. Dette begynte jeg å gjøre ellers også, men kun på kveldstid. Det var noe med stillheten og det å bare ta en time-out hvor det bare er deg og tankene dine som gav meg en utrolig ro i sjela. Røyken i seg selv kunne jeg egentlig fint klart meg uten, men det var liksom en del av greia. Har en følelse at det er sånn for mange også.
Til TS: Hvis du har et "moderat" bruk og ikke føler at det hindrer deg eller ødelegger for deg i livet så ser jeg ingen grunn til at du ikke kan forsette. Det er ditt liv og om ting fungerer for deg som du gjør det nå så er det bare å kjøre på egentlig..

For min del ble det med røyking litt for destruktivt og jeg er litt redd for å havne i samme loopen.Følte også at det hindret meg og holdt meg litt tilbake. Jeg hadde jo jobb i den perioden og røyket aldri før jobb eller på jobb, men sånn ellers var det røyking det gikk i. Jeg er usikker på om jeg klarer å ha et fornuftig bruk om jeg skulle startet igjen. Jeg er også typen som drikker meg dritings når jeg skal ut på byen, og klarer ikke å stoppe før jeg blir overstadig beruset. Så det er mulig jeg ikke har det i meg å ha et fornuftig bruk.
Sist endret av Nullmening; 5. desember 2019 kl. 22:35.
En ting er sikkert, det blir en del av deg når du har røyka en viss del år på rad. Selvoppfattelse overlater jeg til hver enkelt.
Sitat av meaculpaUIO Vis innlegg
En ting er sikkert, det blir en del av deg når du har røyka en viss del år på rad. Selvoppfattelse overlater jeg til hver enkelt.
Vis hele sitatet...
Ikke for å kverrulere, men kan du ikke si det om hva som helst? Hvis jeg har drukket alkohol, gått på ski eller sett nok anime så vil det naturligvis bli en del av meg. En del jeg savner hvis den blir borte.
Hvis man skal se på en selv som en samling av hva en har gjort så vil det meste havne i den kategorien.
Selvoppfattelse er notorisk upresist og stemmer nesten aldri(hvis det kan stemme?). Man trenger feedback fra andre.
Sist endret av Bothrops; 6. desember 2019 kl. 17:58.
For min del føler jeg at jeg holder mitt forbruk stabilt, men øker i perioder jeg har mer problemer. Føler vel ikke at røyking hjelper på noe, pga det er ulovlig så gir det meg noe angst knyttet til røyking/konsekvensene ved sndre handlinger osv. Så er jo absolutt downsides. Keg sliter bare sykt med for mye engergi og er liksom alltid «for mye» om jeg ikke røyker. Jeg er 28 og har røyket siden jeg var 11, så har vel 17 års jubileum�� Med endel opphold da. Det lengste på 4 år. Jeg kan ikke påstå at livet i de fire årene var bedre eller mer strukturert. Jeg har både tatt eksamen feks i perioder med og uten røyking og karaktermessig så har jec ikke gjort det dårligere når jeg røyker. Jeg utsetter riktignok mer av arbeidet lg jobber litt mer i «skippertak», men med samme følelse av kunnskap og kontroll. Men samtidig føler jeg jo det ikke er bra og røyke så mye fordi det også er et rusmiddel og er lett sånn at man holder seg mer til de som bruker når du gjør det selc. Men gubben er anti da, eller røyker ikke lengre. Han sluttet for 7 år siden da han fikk mye angdt og ble lat osv. Jeg tror kanskje det ikke funker sånn på meg pga adhd eller noe lignende. Sobril leser man mye skrekkhistorier om men for meg har det blitt min livspilar. Jeg har klart å starte et eget firma mens jeg studerer 100%, så føler at jeg mestrer livet. Samtidig er jeg jo en bruker. Jeg røyker myyye... og som han ene skriver så er det en del sv meg værtfall. Inkludert i hvordan jeg definerer meg tilogmed�� ikke ag jeg går rundt å sier at jeg røyker men jeg prøver heller ikke å skjule det å er åpen om det med de fleste. Ang røyking og angst så gjør det det ofte værre. Fordi man må stresse over flere ting. Feks: man må ut å kjøre, er man påvirket, eller man skal reise bort lenge og kan ikke ha med elns. Andre faktorer rundt røyking kan også gi angst. Men for meg gir det ikke meg angst. Det roer meg ned. Men om det er bærekraftig vet jeg ikke?
Sitat av Mekaniker Vis innlegg
jeg har en holding til alkohol som er ganske gjennomsnittlig, i hvertfall der jeg kommer fra. Typ «fylla» 1-4 ganger i uka. Og tar ei øl eller to noen ganger i ukedagene.
Vis hele sitatet...
Vel per definisjon så er du jo "alkis" med et slikt mønster. I de verste ukene så drikker du altså alkohol 6 av 7 dager. Kropp og hjerne har vil nok ha veldig godt av at du bremser litt. Spesielt siden du også tar andre rusmidler i tillegg.

Sitat av Mekaniker Vis innlegg
Jeg trur belønningssentralen i mitt hode kommer veldig lett i ubalanse. Det gjør det kanskje hos mange andre og bare dem ikke er oppmerksom på at det er rusen som gjør det.
Vis hele sitatet...
Tenker du har helt rett og du trigger jo suget etter mer i det omfanget du bruker rusmidler. Nå er tanken tenkt. Du vet hvilken vei det bærer om du ikke endrer mønster. Klarer du gjøre noe med det før dette er blitt en ukontrollerbar avhengighet? Er du mann nok til å gi deg selv den egenomsorgen du faktisk ser ut til å trenge i forhold til rusbruken?


Sitat av Mekaniker Vis innlegg
Det er spesielt stimulantene som setter meg i ubalanse. Og jeg bruker de kun i kombiansjon med alkohol. Mest Cola men har også prøvd amf og tidligere var jeg fan av å ta en ritalin eller to i kombi med alkohol.

Sist jeg var ute pga julebord og diverse så ble det ut både fredag og lørdag. Tok det ganske easy likevel men jeg blir så sykt fyllesyk uansett. Så for å ha sjanse for å kunne komme meg ut lørdagen og så tok jeg 2stk conserta. Gikk hjem kl 01 og var en moderat form, full kontrol.

Dagen etter føler jeg meg bedre enn jeg gjorde dagen før, men problemet med slike stimulanter er a jeg mister livslysten og blir deppa i mange dager etterpå. Har nå gått i 4 dager 0 motivasjon og ser ikke meningen med livet. Hadde jeg vunnet 5 millioner i Lotto så hadde jeg ikke blitt glad av det heller.
Vis hele sitatet...
Om jeg var i dine sko ville jeg nok først redusert all rus. Kanskje startet med å kun inta alkohol 1 gang per uke max 2. Og lagt inn hvite uker hver måned. Og jeg ville nok droppet stimulantene. Kanskje spart stimulantene til den ene store festivalen om sommeren?

Om du endrer mønsteret nå før det er blitt en steinhard avhengighet kan du sikkert fortsett å kose deg med rus nå og da i årene fremover. Om du heller velger å kjøre samme mønster du gjør nå til du er en hekta rusmisbruker så må du kanskje kutte ut all rusbruk. For alltid. Verdt å tenke på.
Sist endret av _abc_; 8. desember 2019 kl. 17:52.
Anonym bruker
"Redd Esel"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Nullmening Vis innlegg
Til TS:
For min del ble det med røyking litt for destruktivt og jeg er litt redd for å havne i samme loopen.Følte også at det hindret meg og holdt meg litt tilbake. Jeg hadde jo jobb i den perioden og røyket aldri før jobb eller på jobb, men sånn ellers var det røyking det gikk i. Jeg er usikker på om jeg klarer å ha et fornuftig bruk om jeg skulle startet igjen. Jeg er også typen som drikker meg dritings når jeg skal ut på byen, og klarer ikke å stoppe før jeg blir overstadig beruset. Så det er mulig jeg ikke har det i meg å ha et fornuftig bruk.
Vis hele sitatet...
Har lik holdning som deg. Røyka hver eneste dag i 4-5 år, flytta hjemover og fikk meg jobb. Røyker ikke før eller i arbeidstiden heller, men er ganske rask til å komme meg hjem til bongen.
Sitat av Bothrops Vis innlegg
Ikke for å kverrulere, men kan du ikke si det om hva som helst? Hvis jeg har drukket alkohol, gått på ski eller sett nok anime så vil det naturligvis bli en del av meg. En del jeg savner hvis den blir borte.
Hvis man skal se på en selv som en samling av hva en har gjort så vil det meste havne i den kategorien.
Selvoppfattelse er notorisk upresist og stemmer nesten aldri(hvis det kan stemme?). Man trenger feedback fra andre.
Vis hele sitatet...
Det er graderinger av "blir en del av deg også".
Tror mange av de som røyket fra 15-30 har et litt mer
kritisk syn på det enn mange som kun har brukt et
par år. Se hva du gjorde med feedbacken.
Motsatte deg den. For det er jo feedback
for alle som røyker hva andre mener om
røyking som hobby og konsekvens.

Dette er eksepsjonelt såre greier - jeg har vært dypt engasjert i legalisering og vært gjennom hele den" perioden" der.
I dag spør jeg meg selv litt: "hva fikk jeg igjen?" Var det en del av min reise mot å bli voksen?
Hva slags identitet er det egentlig å i så stor grad definere seg selv gjennom sin befatning med cannabis?
Sist endret av meaculpaUIO; 9. desember 2019 kl. 11:22.
Sitat av meaculpaUIO Vis innlegg
Det er graderinger av "blir en del av deg også".
Tror mange av de som røyket fra 15-30 har et litt mer
kritisk syn på det enn mange som kun har brukt et
par år. Se hva du gjorde med feedbacken.
Motsatte deg den. For det er jo feedback
for alle som røyker hva andre mener om
røyking som hobby og konsekvens.
Vis hele sitatet...
Ok anse meg som eid mtp feedbacken din Blir fort defensiv i sånne tilfeller, selv om jeg ikke ser helt hva jeg skulle lære av den. Jeg var forsåvidt enig i det du sa, ville bare utdype og "ikke kverrulere" hehe
Er litt mer usikker denne gangen siden du valgte å skrive i dikt form

Man burde klart ha flere knagger å henge identiteten sin på enn ei plante. Den typiske stoner stereotypen med cannabis tattis og blader på hatten er forhåpentligvis bare en rebelsk fase for de fleste. Det har blitt mer en bakgrunnsgreie her, som har en tendens til å overdøve forgrunnen når den er døll.

Hva slags identitet er det egentlig å i så stor grad definere seg selv gjennom sin befatning med cannabis?
Vis hele sitatet...
Kjenner meg ikke helt igjen i dette, men det er kanskje et poeng du satte på spissen
Sist endret av Bothrops; 9. desember 2019 kl. 19:29. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Jeg vil bare presisere at jeg henger meg selv på mange flere knagger enn «røyker». Men jeg tror også folk ikke skjønner «alvoret» med hasj før etter mange år. Jeg har klart å slitte med alt, mens den «ufarlige» hasjen sniker seg alltid tilbake. Jeg ser ikke for meg at jeg noengang skal slutte for alltid... også er jeg litt redd for at jeg kommer til å spise mye mer piller om jeg slutter. Noen med angst som har sluttet i en kjip periode? Jeg spiser benzo daglig, men veldig jevn dose på ca 75-100 mg sobril og kanskje en valium på kvelden