Noen her som har hørt om horus ?

"The Christian religion is a parody of a the workship of the sun, in wich they put a man called christ in the place of the sun, and pay him the adoration originally payed to the sun."

http://zeitgeistmovie.com/

Det som sies om 2012 greia er at mellom 1993 og 2012 er det et åpent vindu for oss av muligheter
fra Inkamedisin sine sider
Det er og har vært en stund en åndelig oppvåkning i verden.
Folk har begynt å forstå at religion egentlig er et politisk maktverktøy av en annen tid.
Religion benytter seg mye av frykt, og det hører ikke hjemme et sted som liksom skal forkynne kjærlighet og omtanke


Men mange, i mangel av åndlighet, bytter ut dette med matrealisme. Ikke særlig langvarig lykke...
og det er en gjennomgangsfaktor i vårt samfunn, "shopping gjør deg glad" bullshit sier nå jeg da...
Tilhører "liksom samfunnet" men det er en annen diskusjon

Det å trekke en sammenheng mellom åndelig opvåkning og 'religion' stemmer ikke helt med meg. Argumentet om at "religion har skapt mye kjipt" oppfatter jeg som helt meningsløst i denne sammenhengen. Det hender de som er svorne tilhengere av en religion ikke er det jeg kaller åndelige mennesker.
Slik jeg oppfatter verden er åndelighet noe man finner inni seg selv, ikke i en bok, og ikke i noe noen andre kan si til deg. Jeg er ikke i tvil om det er mer mellom himmel og jord( og i bevissthet og liv) enn vitenskapen noen gang kan avsløre. Jeg kan selvsagt ikke si "hva" det er, men jeg føler at verden ikke er bare styrt av fysiske lover osv.
Manger jeg snakker med om slikt sier at de vil se det før de tror det, eller at det må "bevises" før de tror det. Jeg tror vitenskapen slik den blir oppfattet i dag villeder folk til å tro at vi kan bevise noe som helst. Jo lenger man kommer inn i fysikkens verden jo mer usikkerhet blir det, og store spørsmål står ubesvart(Hva er masse? hva er energi? hva er tyngdekraft? etc).
For meg er dette en oppfordring til mer undring (og kanskje slik en inngangsport til det jeg vil kalle åndelighet), men mange lar seg som sagt villede til å tro at oppdagelsen av verden og det som ligger bak er mer eller mindre ferdig.

Edit: skrev litt mer

Shinobi: Det er faktisk større motstand mot irak krigen enn det noen gang var mot vietnamkrigen.
Demonstrasjonene er større, og folk er mye mer kritiske til regjeringen nå enn de var den gang.
At hippiegenerasjonen var så utrolig politisk er bare vissvass, og så stor var den heller ikke.
De aller fleste "hippier" var helt vanlige folk som bare fulgte kles og musikk moten, og verken brydde seg om LSD eller krig.
Hippieperioden er utrolig glorifisert, og det du ser for deg som hippier var en relativt liten gruppe folk.

Det er lett å se tilbake å tenke at folk brydde seg så utrolig mye mer før enn nå, men slik er det nok ikke.
Bare se på de store studendemonstrasjonene som har vært de siste årene i paris blandt annet. De var ikke langt unna det som var i 68. Problemet er bare at opptøyene blandt innvandrerungdommen tok fokuset til media.

Og den åndelige oppvåkningen du prater om, jeg tror nok du opplever at folk har en åndelig oppvåkning fordi du ganske nylig har hatt det selv, og du legger lettere merke til folk som tenker likt som deg, og du starter oftere samtaler om det, og du merker deg at du relativt ofte får respons.
Det var som når jeg var medlem av rød ungdom og var overbevist om at den kommunistiske revolusjon var rett rundt hjørnet. Jeg han utrolig mye med kommunister, og det var noe jeg tenkte og prata mye om.
Den har heldigvis ikke kommet, fordi folk stort sett står der de alltid har stått.

Edit: Med motstand mot krig og regjering tenker jeg kun på USA.

Det er nettop det.

Dess fler svar om virkeligheten som kommer, dess mer spørsmål kommer naturligvis. Men vitenskapen har iallfall kommet langt nok til at jeg synes at det er på høy tid å stryke teorien om en sint skjeggete mann på en sky, som sitter å klør i fingrene etter å kaste deg i evig fortapelse i et smertesirkus uten like.

Skjeggemannen er en enkel teori skapt av enkle tankeganger, men de som virkelig undrer over tilværelsen nå - som verken er ateister eller religiøse - kan nok sitte å klø seg i hodet en god stund fremover.

Jeg har innsett at søken om en absolutt sannhet er et altfor stort prosjekt til at jeg gidder å begynne på det en gang...


Det vil nok alltid finnes luringer som leter etter måter å få makt på

En ting som er litt morsomt er at alle snakker om "hvor langt vi har kommet".

Hvor langt vi har kommet mot hva? Hvor er vi på vei? Når er vi fremme?

Vi har ihvertfall kommet jævlig mye lengre når det gjelder å ødelegge planeten

Edit: og vi kan faktisk takke vitenskapen for det også.