Sitat av
DonTomaso
bajjaz: Jeg er ikke uenig med deg i absolutt alt, bare for å ha det sagt. Jeg ser utfordringer og problemer også. Men jeg lurer på en ting: jeg ser at du har kjørt taxi i Oslo i mange år. Tror du det kan ha vært med på å forme ditt inntrykk av hvordan Oslo fungerer? Min far kjører også Taxi (i en annen by) og mitt inntrykk av taxisjåfører er at de i stor grad ser skyggesidene av byen, spesielt på kvelds- og nattestid. Det er da folk viser seg fra sin verste side med fyll, bråk, slåssing og vold. Jeg tror det at man ferdes i slike miljøer over en lang periode gjør at man etterhvert får en forestilling om at verden er jævligere enn den faktisk er. Hva tror du?
En taxi er en orkesterplass til et samfunns utvikling.
Som taxisjåfør blir du en folk kan betro seg til, en anonym forbipasserende folk kan betro seg til. Du er også flue på veggen til folks samtaler. Du ser også byen hele tiden til alle døgnets tider. Jeg kalte fronruta mi for wide-screen, full av underholdning jeg prøvde å ikke legge følelser i.
Jeg har en etnisk norsk bakgrunn, det i seg selv er kuriøst i en oslodrosje så samtaler starter ofte med det. Jeg er helt sikker på at den setningen jeg har hørt mest er "ikke at jeg er rasist men".
Osloborgerne er ikke rasister, de elsker vietnamesere som disker opp knallgod mat til en billig penge, høflig kinesisk service og åpner det en restaurant fra persia eller libanon så får de besøk.
Jeg er omtrent på alder med innvandringen, jeg husker de første pakistanerne som kom. De jobbet i minst tre jobber og sov i en kjellerbod.
Etterhvert kom kone og barn, kona var stort sett hjemme med døtrene men ellers så var alt helt åpent. Vi gikk i bursdag til hverandre og spiste hverandres mat, pakistanerne spiste pølse i bursdag hos oss, jeg tror ingen av oss helt forstod hvor forferdelig det var. Å spise pølse mener jeg.
Jeg så også disse barna bli utsatt for rasisme men den var ikke systematisk, de ble som regel tilbudt vennskap.
Allerede tidlig åttitall var disse blitt mange nok til å streife gatelangs og overfalle nordmenn. Den gangen ble det unnskyldt med at de reagerte mot rasismen de hadde møtt. men det har vedvart og vedvart. For noen år siden ble sønnen til en venninne av meg jaktet på av over tredve ungdommer bevæpnet med balltrær og landhockeykøller. Der var det altså to norske gutter på vei til en kompis i hva vi ser på som en av Oslos beste bydeler, som får denne gjengen etter seg med en gang de så dem borti veien. Det var helt tydelig at de var på jakt etter tilfeldige ofre for vold.
På gressplenen utenfor borettslaget en av mine kompiser vokste opp i barket to tamilske gjenger sammen, det endte med at den ene lå igjen med avhugget arm, rett foran barna som lekte, barna til de som selv har vokst opp i borettslaget.
Nå blir altså barna deres ranet på t-banen, omringet og banket opp av bevæpnete gjenger, døtrene blir voldtatt. I den samme bydelen de selv hadde en trygg oppvekst i, forskjellen vet alle hva er, mørkhudete rasister med forskjellige bakgrunn har blitt tilsatt. Dette blir altså ikke lenger stilltiende akseptert og folk har blitt forbanna. De bevæpner seg selv i deffensivt øyemed.
Den første somalieren jeg møtte, ble flyktning allerede under gulf1 krigen. Der ble familien hans kastet ut fra kuwait, de måtte gå gjennom ørkenen fratatt alt av verdier. Etter via via kom han til norge som kvoteflyktning, når jeg traff han hadde han bodd to år i Norge og snakket norsk helt flytende. Han behersket norsk høflighet til fingerspissen og syns Norge var et supert land. Jeg ble kjent med hele familien og syns de var helt supre, vakker kone og søster uten hijab.
Når det smalt i mogadishu kom det også masse somaliere, disse var hyperfremmedkulturelle og hadde masse å lære bare for å kunne bo i landet. Men de lærte fort, norsken kom raskt med deres nomadebakgrunn og jeg var på middag, spiste både spaghetti og lapskaus mens jeg nøt synet av en femtitalls husmor på et kjøkken fullt av moderne utstyr mens jeg svarte på alt de var nysgjerrige på om norge, nordmenn og norsk kultur. Det så ut til å kunne gå bra. Men nå sitter det en somalier på kjøkkenet å svarer på de samme spørsmålene på somalisk når de kommer. Han fyller dem også med fordommer mot oss vantroe, som spiser gris drikker alkohol og går nesten nakne i gata. Myndighetene har fulgt opp og gitt penger til segregerende tiltak som støtte til klubbdrift og lignende. De senere ankomne liker ikke meg de er negative til at mine venner har meg som venn.
Den største forandringen i mitt forhold til muslimer i mine omgivelser er 911, før det betød muslim: ikke drikke eller spise pølse.
Etter den smellen tok det mindre enn en uke før fientligheten seg inn, da var de plutselig krenket og konfronterende og det har bare tiltatt. Amerikanerne hadde selv fortjent det.
Kaka har alikevel muslimer i mine omgivelser tatt når de sier at "dere har sendt jagerfly og soldater til Afgahnistan" Tenk det, en fyr med norskt pass gir meg skylda for det som skjer i Afgahnistan. Muslimer selv skaper en segregerende vegg mellom seg selv og alle andre og gir oss nordmenn skylda.
Fyll, vold og tragedier er det som fyller det negative bildet om natta og det var det stort sett nordmenn som stod for. Når verdensbildet holdt på å knekke helt, sendte jeg mine tanker til de som kjører politiets svartemaje, det er selveste tragedieekspressen. Jeg tror at med en jobb som det tror jeg virkelig du tenker deg om før du setter barn til verden.
Sorry for det lange innlegget men jeg blir beskyldt for manglende forståelse for integrering, andre har sammenlignet meg med bootboys.