Jeg har testet det meste av alle verdens eksotiske og mindre eksotiske rusmidler. Men sprøyter var jeg livende redd. Det strittet på en måte i mot med tanken på at man fører en nål inn i blodårene sine selv. Jeg har hørt det kan ligge en del elementer av selvskading bak, en slags fetish for enkelte. For andre så skal sprøyter være oppskrytt, mens mange hevder det ikke er noen vei tilbake når man først har startet.

Hvoran føles det og sette skudd på seg selv i starten? Hvor fort ble man vandt med det? Den psykiske biten med å føre nålen inn er den som høres verst ut.

Jeg gjorde det ikke før en gang jeg hadde tatt masse rivotril da føltes det plutselig kjempe greit og som noe som burde prøves. Hadde allerede brukt sprøyter i rumpa uten nåler så det var ikke så mye vanskeligere å spør om nål i tillegg når jeg skaffet meg pumper. Det var speed jeg brukte da. Tok jo ikke rivotril hele tiden når jeg først hadde fått smaken for det og det var mye lettere å skyte når jeg visste at det føltes bra så fort jeg gjorde det. Men fikk en litt ubehagelig følelse i begynnelsen før jeg stakk da men denne ga seg etter hvert

Synes det var en helt fantastisk følelse og skyte speed som jeg fra før av hadde blitt avhengig av og tok 2-3 ganger i uka. Sa til meg selv at ikke jeg skulle dra det lenger og tok bare sprøytet en gang i blant og ikke hver gang jeg tok speed. Men det ble jo oftere og oftere og så begynte jeg å selge speed og henge med andre som skøyt det så da var det hver dag i flere uker plutselig og så tre fire dager pause maks før jeg begynte igjen. Holdt det gående mer eller mindre i 2 år med noen pauser på et par uker maks.

Begynte også å skyte andre ting når jeg først hadde det som opiater og kokain. Var gjennom en periode jeg skulle absolutt skyte alt jeg fikk tak i , selv ting som er totalt mongo å skyte feks valium og xanax.

Idag så hater jeg de årene av livet og angrer på at jeg gjorde det. Har blitt kvitt avhengigheten for speed men fortsatt ikke helt klart å legge vekk sprøyter, tar jeg kokain ute på byen feks så blir det til at jeg sparer litt for å ta med hjem og skyte det. Slutta helt med speed og benzo da

Nålene jeg bruker er såpass tynne at jeg ikke kjenner noe når jeg fører de inn. Jeg ble vandt til det med én gang. Dvs, etter at jeg begynte med sprøyter så har jeg ikke sniffet etter droppet en eneste gang. Kan det injiseres, så skal det. Blir latere med tiden også, bryr meg mindre om "reglene". Bruker gjerne sprøyter om igjen, låner brukte sprøyter av andre om jeg ikke har, graver etter årer om jeg ikke får blodsvar... Helt ærlig så er jeg nesten mer avhengig av sprøyta, enn jeg er av stoffene jeg putter inn. Å føre nålen inn, å få blodsvar, å kjenne effekten momentant.... Jeg tror aldri jeg kommer til å klare å slutte. Det i seg selv gir en spesiell type high.

Hadde lyst til å oppleve det sagnomsuste kicket av intravenøs speed. Ble overrasket over hvor enkelt det var. Kicket er kanskje litt oppskrytt. Kicket er mer at det virker med en gang. Testa større og større doser etter hvert og har aldri vært mer speeda enn da jeg skøyt. Vanskeligere å holde kontrollen med nåla og bruken eskalerte. Hadde alltid utstyr på meg, hjemme eller i bilen 4-5 års tid. Det ble naturlig å bruke sprøyter og hadde ikke skam for å bruke dem. Sjokkerte enkelte venner på den måten. Testa heroin noen ganger i samme slengen så skyting brøyt grenser opptil flere ganger. Klarer meg nå fint uten nåla, aldri mer, det er avgjort.

Hvor mye bedre er Heroin injisert kontra røyking eller sniffing?

Ikke så mye bedre bortsett fra man trenger mindre. Får litt rush men ikke i nærheten av så bra som coke eller amf.