Jeg har de siste dagene lest flere artikler om arrangert ekteskap, og da den formen som går ut på å rekommendere, gi tips og bruke kontaktnettverk til å finne potensielle matcher. Det er IKKE snakk om tvang. Jeg har oppfattet, etter å ha lest innleggene til bla. Ckristine Koht, Frode Thuen og Kristine Grav Hardeberg (Se henvisning nederst i innlegget), dette som noe svært positivt, og det minner, som Hardeberg påpeker, om nettdating.

Jeg er likevel veldig åpen for andre synspunkter, og synes det hadde vært morsomt å få høre hva noen med et annet synspunkt mener om saken.

Anyone?



http://www.aftenposten.no/meninger/d...cle4001966.ece

http://www.aftenposten.no/amagasinet...cle3986501.ece

Om det reduseres til "spleising" så er for min del helt feil å legge det i kategorien "arrangerte ekteskap". Argumentet med at foreldrene kjenner deg godt er for meg helt fremmed. Jeg kjenner ikke til mange foreldre som hadde vært i stand til å spleise barna sine, selv ikke på en helt vanlig harmløs date. Kanskje andre kulturer har mer knyttede familier som åpner for nærere bånd også på den siden av livet, men her i Norge vil det være helt utenkelig.

Som jeg nevner i stådstarten, så er det typ sånn det fremstår i de tre overnevnte artiklene det er snakk om. Leser du Hardeberg (den øverste av de to linkene) vil du se at ARRANGERT ekteskap i India går ut på at familie, venner og kanskje til og med hele lokalsamfunn er med i jakten på den perfekte partner.

Noen andre med synspunkt?

Tull og rør. Dette er for folk som ser på ekteskap som en ren forretningsmessig affære. For oss idealister er det kjærligheten som står sterkest, og den finner du best SJØL.

Tja, hvem har vel ikke sittet og sett på kompisen/venninna som blir sammen med en person og hvor alt går til helvete og det var i bunn og grunn det man selv så ville bli resultatet helt fra början ... jeg tror det er dét Koht prøver å få fram, at spleising ikke nødvendigvis er en u-ting. Hun har valgt sterke uttrykk for å få fram poenget ('arrangert ekteskap'), men så er det jo Koht vi snakker om her, ikke Damli Åberget.

Joda, men så har du alle de tilfellene hvor noen faller for hverandre, og alle rister på hodet imens de tenker at dette holder nok ikke lenge. 90 år gamle dør de sammen når bussen mister veigrepet og de suser utenfor nordkapp. Så mye for at vennekrets vet en dritt om hvem du egentlig passer sammen med...

La folk stikke nesen i sine egne saker

En ting er å komme med råd og tips, en helt annen ting er arrangerte ekteskap...

Jeg tror vi i vesten er svært vanskeligstilt når det kommer til å forstå oss på andre kulturers syn på ekteskap. Her er den romantiske kjærligheten (nesten?) det største man kan oppleve, og vi kaller til og med den vi gifter oss med for "vår bedre halvdel", noe som andre ikke mener er nødvendig. Mitt inntrykk av folk som lever i kulturer der arrangerte ekteskap er naturlig er at de ikke trenger å gifte seg med sitt livs "store kjærlighet", de kan heller gifte seg med en person som det lønner seg å gifte seg med, og heller ha en søster, bror, venn eller tante som sin "store kjærlighet". Et menneskes "store kjærlighet" trenger på ingen måte være en vi er forelsket i, det mener jeg er noe vi i vesten selv har fått oss til å tro, hvem bestemmer egentlig hva som er mest verdt av morskjærlighet, romantisk kjærlighet og et ekte, godt vennskap?

Jeg kan også slenge på at jeg lett hadde latt foreldrene mine velge ut en eventuell ektemann for meg, dette kommer av at jeg har brukt svært god tid på å la de bli kjent med dem, samt å dele mange nye opplevelser og tanker med dem i min ungdomstid. Dette hadde jeg selvfølgelig ikke gjort hvis jeg ikke følte at foreldrene mine kjente meg godt nok

Trur du henger deg litt for mye opp i ordet 'arrangert ekteskap', for som jeg sa så er det vel strengt tatt ikke i den forbindelse (en famile som bestemmer over partnervalg) at eks. Koht bruker ordet. Det er rett og slett råd og tips, at folk skal tørre å si det de mener til de som de er glade i. Det er lov å bry seg uten å 'stikke nesa si i andres saker'.

Føler meg veldig enig her. Tror det er en veldig gjennomgående vestlig feil å oppfatte arrangert og tvangsekteskap som det samme. Arrangert ekteskap i mange østlige kulturer, f. eks India, er jo som Koht påpeker mye det samme som "vestlig" nettdating. Det går kun på råd og tips og ikke (skal iallefall ikke) tvang. Begge parter er frie til å gjøre som de vil med sin anbefalte partner.