Hva er din og bedriftens erfaring med det?

Hvor stor er bedriften?

Du kan jo spørre deg: Hva er egentlig forskjellen på å skrive navnet sitt med en penn og med en musepeker? Rettslig sett er det veldig, veldig lite.

Med noen få unntak er det ikke knyttet formkrav til signaturer som etablerer juridisk bindende avtaler mellom private – det viktige er at partene har hatt som intensjon å inngå en avtale. Sånn sett kan godt et "ja, da gjør vi det, da?" og et "enig" over et smørbrød også konstituere en bindende avtale.

Utfordringen kommer selvsagt når en av partene enten mener at avtalen ikke har vært bindende eller at den ikke er inngått i det hele tatt, og en potensielt må trekke parten for retten for å få konstatert at en avtale foreligger. Da må en se på hva slags dokumentasjon en har sikret seg for at en avtale er inngått, og så må retten vurdere hvorvidt det er sannsynlighetsovervekt for om partene har inngått en avtale. Sånn sett vil trolig de fleste digitale løsninger være sikrere enn en enkel signatur på et papir, siden disse løsningene lagrer blant annet autentisering (f.eks. innlogging via ID-porten eller unik lenke tilsendt mail) og andre data som kan bidra til å identifisere (IP, fingerprint fra nettleser mv). Da vil en som i ond tro mener det er noen andre som har signert i ens sted måtte påberope seg å ha blitt utsatt for identitetstyveri – ellers vil det virke ganske suspekt.

Den andre utfordringen, at det er avklart at signaturen er ekte, men ikke hva den innebærer, er et vanlig avtalerettslig problem som er dekket gjennom mengder av rettslitteratur og dommer.