Hei, etter avsluttet døgnopphold i rusbehandling for ca 9 måneder siden har jeg nå sprukket for andre gang. Den første gangen jeg sprakk hadde jeg ikke en nubbesjanse til å klare å stoppe på egen hånd og var dermed helt avhengig ekstern hjelp i form av avrusning på RAM på Aker Sykehus,

Denne gangen trakk jeg i nødbremsen mye tidligere, ba om hjelp og bestilte fastlege-time før det utviklet seg til å bli fullstendig crazy igjen.
Til tross for at jeg nettopp har fått ny fastlege da den forrige gikk av med pensjon, kjenner hun godt til mitt rusproblem. Jeg har valgt å være helt åpen. Med årene har jeg gått fra primært være alkoholiker til å bli mer og mer narkoman og et typisk hverdagsmisbruk for meg nå i denne runden består av 4-6 halvlitere øl, 2-4 mg Xanax eller tilsvarende mengde av andre benzoer og ca et halvt gram heroin (nasalt inntak), eller tilsvarende mengde av andre opioider/opiater.

Grunnen til at jeg nevner inntaket mitt, er at formålet med fastlegen i morgen er å ikke havne på avrusning, men forhåpentligvis finne en nedtrappingsplan, Min fastlege ha tidligere jobbet innenfor rusfeltet, så jeg tror ikke hun prinsipielt er i mot nedtrapping utenfor institusjon.

Jeg prøvde selvfølgelig å trappe ned selv før jeg ba om hjelp, men gatas og mine kontakters utvalg av "medikamenter" er jo svært begrenset og ofte svært potente.
Det som bekymrer meg er om hun kommer til å bli med på nedtrapping på to forskjellige medikamentgrupper, altså benzodiazepiner og opioider samtidig og lurer på om noen her inne har erfaring med å gjøre dette i samarbeid med deres fastlege uten å måtte dra på avrusning?

Og, om så, måtte dere argumentere/kjempe hardt for å overbevise legen om at det var en god løsning og hvorfor der ville la seg gjennomføre?

Jeg føler det blir velig avgjørende hva jeg sier i morgen og hvordan jeg presenterer forslaget. Det finnes jo mange hjelpemidler og metoder i en slik prosess ,som kan gjøre at legen føler hun har kontroll. For eksempel hyppige urinprøver, henteordninger på apoteket hvor man bare får tilgang til dagens dose, flere legetimer, peth-test etc.

Alternativet mitt er at jeg istedenfor lyver for henne og sier at det kun er benzodiazepiner jeg har sprukket på, det er tross alt, etter min menig, de jævligste (og farligste) abstinensene jeg har opplevd. Så får jeg får jeg heller prøve å få tak i noe subutex, Oxy depot, temgesic tramadol, drikke mer alkohol etc, eller gå cold turkey med alt det innebærer av faenskap

Dette ble langt og kanskje jeg overtenker situasjonen for mye, min fastlege vet tross alt at jeg ønsker total rusfrihet, at jeg har vært ærlig med henne og at jeg har en voldsom motivasjon for å få til å leve rusfritt.

Som nevnt, hadde jeg satt veldig pris på noen betraktninger og meninger rundt problemstillingen, også fra dere som ikke har vært i en tilsvarende situasjon.

Jeg gleder meg til den dagen jeg eventuelt klarer å leve nykter og edru uten de kontinuerlige rustankene og uten de sinnsyke periodene hvor russuget er på det mest intense. Jeg må innrømme at det å være rusavhengig opplever jeg som meget slitsomt og til tider ensomt.

Takk til dere som gadd å lese dette, ønsker alle en god natt!

Jeg tror du har mest og vinne på å være helt ærlig med legen, som du har vært tidligere. Hvis du har vært helt ærlig hele tiden med legen, hvorfor kaste bort den tilliten dere har bygd opp? Det å ha en på laget er for meg helt essensielt for det å bli bedre med de problemene jeg sliter med når jeg spør om hjelp.

Jeg mistenker at den tanken du har om å få nedtrapping på kun benzo er misbrukeren i hjernen din som prøver å lure deg, så det blir lettere å fortsette misbruket av opioider og alkohol.

Men du kompis: Du har jo for fanden tenkt over dette ganske godt, det beviser jo at du er på bedringens vei. Det er NÅ du må smi, mens jernet er varmt. Det faktumet at du har "dratt i nødbremsen" er enda et bevis på at du er på vei, det er omtrent ingen som klarer å slutte med disse tinga her uten hjelp, og det er når de kun har én avhengighet. Se tilbake på der DU har vært, og nå, og fortsett framover. Har full tro på at du kommer til å klare det til slutt med den tankegangen du har vist i posten din. Hvor lang tid det tar er ett jævla fett, det er forskjellig for alle. Gi deg selv en klapp på skulderen for at du både ønsker og søker hjelp!

Jeg har dessverre ikke noen argumenter du kan bruke, men er du ærlig med legen OG deg selv, så er jeg sikker på at du klarer å smi sammen noen solide argumenter på egen hånd for den behandlingsformen du ønsker selv. Du er åpenbart ikke en dum person, selv om du har gjort noen dumme valg gjennom livet.

Jeg driver og å overtenker et legemøte i forkant på hva jeg skal si og hvor ærlig jeg skal være mtp videre medisenering eller nye medisiner jeg tror vil hjelpe, jeg ville bare tatt møtet på strak arm, enten så går det din vei eller ikke, men legen vil nok ikke la deg brå-seponere, gå utifra det.

Ingen råd å komme ned, men støtter de andre i å være ærlig med legen, spesielt siden hun kjenner deg allerede. Egentlig bare si det du skrev. Lykke til å håper du kommer deg ut av dette.

Takk for dette! Jeg satt og leste svaret ditt på t-banen på vei til legen og bestemte meg deretter for å være helt ærlig med legen. Hun tok meg på alvor, ga meg kred for at jeg fortalte henne alt og sa at alle får hennes tillitt når de legger alle kortene på bordet.

Etter det snudde hun pc-skjermen og sammen laget vi en nedtrappingsplan i excel på både opiater og benzo for en uke. Jeg fikk på mange måter styre både tempoet og mengde selv. Hun stilte et krav: jeg måtte bruke antabus under nedtrappingen. Det blir ny legetime om en uke og da skal vi vurdere hvordan og om nedtrappingen har fungert.

Det er godt å vite at disse legene også finnes. Man hører jo så mange skrekkhistorier der ute (ofte på freak.no også faktisk) om at det å være ærlig med sin fastlege bare virker mot sin hensikt. Å bli møtt av sin fastlege på denne måten gir jo utrolig mye motivasjon også.

Jeg har en "bra" lege sånn sett, så bra å se att det ordner seg. har du samme lege over lengre tid og bygger tillitt så er min erfaring at man ikke blir nekta legemidler som f. eks valium osv om det er krise. Men vet det varierer.

Dette med nedtrapping når det er snakk om legemidler man har skaffet ulovlig så er det høyest usikkert hvordan legen vil reagere med tanke på nedtrapping på ulovlige medisiner.
Jeg var avhengig for noen år siden av benzoer for første gang og gikk til fastlege med ønske om nedtrapping og så seponering.

Tror det var Rivotril jeg var avhengig av, muligens rundt 4 mg x 3-4 per dag. Det gikk helt greit. Vi laget en nedtrappingsplan og så fikk jeg ett par resepter på Valium som jeg skulle bruke til nedtrapping.
Men da jeg var avhengig av oxy i fjor og tok kontakt på helsenorge med ønske om nedtrapping og seponering så ble svaret nei, fordi jeg hadde skaffet meg disse ulovlig. Eneste måten å få nedtrapping på var om jeg lot meg bli innlagt til avrusning.
Det kan også være fordi jeg fra før av i flere år nå har vist liten vilje til til å slutte helt med rus. Det er alltid snakk om å trappe ned, seponere, holde meg unna i noen måneder før jeg begynner på igjen.

Som jeg flere ganger har sagt til fastlegen som jeg hadde frem til rundt Desember i fjor er det uaktuelt å slutte 100% med rus så lenge jeg har så store problemer med det jeg tar det for (angst og mye utmattelse), for det blir som å behandle symptomene fremfor sykdommen. Skulle jeg derimot bli frisk fra "sykdommen" så er jeg ekstremt motivert for å slutte med rus, eller å iallefall redusere forbruket med minst 80 eller 90%. Samtidig så er det ingen alternativer verken fastlege eller psykiatrien har å tilby meg. Det eneste de bryr seg om er å få meg til å slutte med rus før jeg skal få tilbudt noe annet, som f.eks. Medisiner faktisk fungerer. Men alt som fungerer skikkelig er utelukkende A- og B-preparater. Og så vidt jeg vet er det ingenting effektivt som virker i kategorien C-preparater.

Jeg ble litt positiv når jeg ble kjent med Lyrica. Første gang jeg fikk tilbudt det så var det fortsatt C-preparat og det ble da nesten kastet etter meg. Men når jeg så på bivirkningsprofilen og at det var et C-preparat så trakk jeg med engang konklusjonen at det sannsynligvis var like effektivt som antidepressiva. Da jeg testet det ut første gang så var det blitt B-preparat og jeg fikk det da i forbindelse med avrusning fra benzoer mens jeg var innlagt på den lokale psykiatriske institusjonen. Fant fort ut at det var veldig effektivt mot angst, faktisk bedre enn både, Valium, Rivotril og Xanax/Xanor. Er også veldig effektivt for depresjon/tristhet. Problemet er at man får toleranse mye raskere enn man til og med får på benzoer. Til gjengjeld så går toleransen raskt ned, nesten like raskt som med smertestillende.

Så det har nok mye å si hvor stor motivasjon man også har med å slutte og om målet er kortsiktig eller langvarig.
Spørs også på legen. Jeg har nettopp fått byttet til ny fastlege igjen, etter å ha måttet ha en lege som jobbet i kommunen i flere måneder nå. Tror ikke dette er en lege som eier mye empati.

Stilte meg selv faktisk følgende spørsmål flere ganger: Hvorfor ble han lege?

Det var iallefall ikke for å hjelpe personer som meg selv, altså personer med en del psykiatriske diagnoser og rus avhengighet. Kunne egentlig ha valgt en nesten hvilken som helst lege så lenge det ikke var han. Men ser i ettertid at det ikke nødvendigvis han som var så kald, for det virker som om alle på det legekontoret var slik. Så det kan heller ha vært reglene legene på det legekontoret plikter seg til å følge. Noe som isåfall nærmest går ut på at rus avhengighet= A- og B-preparater er helt uaktuelt om man så har kreft eller har ulidelige smerter som skyldes noe annet. Skjønner nå iallefall hvorfor så mange pasienter på dette legekontoret forlater legen raskere enn det nok tok å bytte til denne legen.

Ble faktisk veldig redd for å få noe som inkluderte smerter mens jeg hadde denne legen. Ved kreft ville jeg blitt livredd.. ikke for døden, men smertene som jeg ikke ville fått noe som helst hjelp med. Noe de tydeligvis kan nekte, å gi smertedempende behandling altså.
I dagens Norge så er det tydeligvis mye viktigere å unngå for nærmest en hver pris at en pasient blir avhengig av A- og B-preparater enn det er å gi best mulig smertedempende behandling.

Like sykt er det at en lege raskt mister lisensen eller retten til å skrive ut A- og B-preparater dersom man f.eks. Skriver ut morfin til en pasient og denne pasienten f.eks. Blir avhengig. Men ingen reaksjon dersom pasienten f.eks. Tar selvmord fordi en lege nekter å skrive ut noe som er sterkere enn paracet og ibux.

Skrev for første gang en tilbakemelding om legen på legelisten.no, hvor jeg advarte andre rus avhengige om å bytte til denne legen.
Tror jeg også advarte mot å bytte til han dersom man hadde mye psykiatri i bagasjen.

Må bare si at det er gull verdt med sånne advarsler på den siden.
Desverre skulle det vært mange fler, spesielt når det kommer til rus, det er enten eller på hva slags lege man møter, men møter man en med fordommer mot rus er man fucked.

Jeg har for første gang en lege jeg er super fornøyd med, han vet min historie, å han er genuint interessert i å hjelpe meg så sant han kan.

Jeg har for første gang spurt om Benzo (sobril) for første gang på 5 år, å jeg ble møtt med hjelp der å, tross tidligere benzo avhengighet, så det vises stor forsiktighet, men han skjønte jeg trengte det nå.

Det samme på områder der andre leger ville gjort seg vanskelige.
Men gruer meg virkelig til han slutter, da blir det spennende å se hva jeg får utdelt.

Vet ikke om det betyr så mye at en random kæll på nettet sier det men: Jeg er meget stolt over at du valgte å gjøre det sånn. Jævla bra jobba, rett og slett.

Er det "lett" å få lyrica på resept som deponering av benzomisbrik om man foreslår det til legen?

Einsteindragon, så tusen kan ikke ha noe med psykiatriske plager og gjøre.

Du har flere ganger begynte på deponering og nedtrapping for så å hoppe i det igjen....

Høres jo ut som om du er skoleeksempel på noen som burde på avrusning...

Som jeg flere ganger har sagt til fastlegen som jeg hadde frem til rundt Desember i fjor er det uaktuelt å slutte 100% med rus så lenge jeg har så store problemer med det jeg tar det for (angst og mye utmattelse), for det blir som å behandle symptomene fremfor sykdommen. Skulle jeg derimot bli frisk fra "sykdommen" så er jeg ekstremt motivert for å slutte med rus, eller å iallefall redusere forbruket med minst 80 eller 90%. Samtidig så er det ingen alternativer verken fastlege eller psykiatrien har å tilby meg. Det eneste de bryr seg om er å få meg til å slutte med rus før jeg skal få tilbudt noe annet, som f.eks. Medisiner faktisk fungerer. Men alt som fungerer skikkelig er utelukkende A- og B-preparater. Og så vidt jeg vet er det ingenting effektivt som virker i kategorien C-preparater.

Hele dette avsnittet skriker til meg at jeg må ruse meg for å glemme, istedenfor åfaktisk ta tak i det.

Og med en slik holdning er det jo ikke rart at legen sier nei til deg, i tillegg til at du gang på gang tydeligvis har brutt den tilliten som er vist deg.

Dette er freak og jeg "plager" hvem jeg vil, bare påpeker den typiske knaker logikken, hvor man kommer med unnskyldninger for alt som hindrer en i å faktisk gjøre noe med problemet.

Du døyver bare smerten, uten Rusen så vil det kanskje være mulig og stoppe smerten, eller i hvertfall og få riktig medisin. Minst mulig rus i journalen? Er nok forsent det utifra hva du selv skriver.

Og jeg går bare ut i fra mine erfaringer og hva du skriver i mine svar, kan ikke noe annet. Hadde jeg vist hvem du var, så ja så hadde svarene kanskje vært annerledes, kanskje ikke.

H*n kom med sin historie for å hjelpe trådstarter, ikke for å motta dritt fra deg. Stikk av

Og jeg svaret på den logikken han kom rundt dette i en tråd som handlet om å søke hjelp