Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
AbonnerSkjul
Host1.no - Webhotell fra 29,-, virtuell server fra 249,-. 15% rabatt med rabattkode "nFF". Besøk oss på Host1.no!
  13 1705
Anonym bruker
"Slank Margyge"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
16. august 2022
La oss si du har kommet hjem rusa elns og du tror at foreldrene dine la merke til det. Er det da best å fortsette å tro at de vet, selvom de ikke sier noe?
Eller er det best å late som om du ikke var det helt til det motsatte er bevist. altså de tar det opp eller liknende? Hva ville du gjort? Evt hva er mindre stressende for deg å gjøre
Anonym bruker
"Slank Margyge"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
16. august 2022
Kan også gjelde andre ting, ikke bare rus. Men noe som da man kan få konsekvenser for. Best å leke uskyldig eller skyldig før noen har sagt noe/før man blir tatt?
Anonym bruker
"Sammen Gigant"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
16. august 2022
Hvorfor skulle man erkjenne seg skyldig eller opptre som om de vet når du ikke vet at de vet? Da legger du jo hele kortstokken på bordet før noen i det hele tatt spurte. Why liksom?
Anonym bruker
"Nummen Småskogmus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
16. august 2022
Ovenfor foreldre/foresatte; vær ærlig. Jeg lekte uskyldig i ca 17år.
Nå vet hele familien det, og støtter meg når jeg vil slutte eller ha en pause.
Og det viktigste, jeg trenger ikke være forsiktig med hva jeg sier.

Jeg har latt min far lukte på hasj, og se meg skyte en liten dose heroin.(med miligramsvekt for å presisere at jeg er svært nøye på å ikke ta for mye.)

Nå vet de jeg sitter her med pipa å fyrer en rev, eller sover. Jeg har lagt de tyngre stoffene bak meg nå.
halfagram
Hat
247 54
16. august 2022
"Er det da best å fortsette å tro at de vet, selvom de ikke sier noe?" Vel, kjære deg. Hva er det du tror da? Jeg tenker hvis du virkelig tror at foreldrene dine la merke til, så har du allerede svart det spørsmålet selv og kommet frem til at du du tror dem vet. Ellers hadde man vel kanskje ikke helt trodd/visst det. Om det er for din egen del, så stiller du et umulig spørsmål, der hvor det virker som du tror at vi andre her kan gi deg en betryggelse på at "Nei, det stemmer ikke blablabla".

Jeg står akkurat ved det anonym over meg her sier om ærlighet ovenfor foreldre. Jeg har mesteparten av livet hatt et veldig ærlig forhold med foreldrene mine, hvor jeg har vokst opp med å føle at jeg kan si alt til dem. Litt sånn som den ene bestevennen man sier alt til. Det finnes en mellomting for jeg kan skrive under på at det er jævlig mye jeg bare kunne la være å sagt. Men de stoler og tror på hver eneste ting jeg har å si, for de vet at det er den personen jeg er av natur og de er aldri mistenksom på meg eller ikke trodd på meg, litt pga nettopp det. Vil jeg tro. Jeg dømmer ingen for feil de har gjort tidligere i livet, men kunne ikke tenkt meg å ta den 200 lappen som ligger under sofaen deres og ingen vet om det. Bryte tilliten og krosse foreldrene slikt ville bare økt sjansen for hvor vanskelig det hadde vært å stå opp enda en dag.

Takk Mamma og Pappa <3
Sist endret av halfagram; 16. august 2022 kl. 06:26.
Sæd
Rip 8-4-23
445 250
16. august 2022
for meg så hjalp det og komme clean og bare inrøme at jeg hadde et problem. det var en stor byrde som ble tatt av mine skuldre og jeg kunne endelig slappe av , istedet for og prøve og skjule misbruket vær eneste dag.. veldig bra for meg , men veldig dårlig stemning i resten av familien tho.. så vet ikke.. du får nesten finne ut av det selv.
Sist endret av Sæd; 16. august 2022 kl. 08:30.
OneofaMind
382 105
16. august 2022
Mange som ruser seg tror de greier å holde det skjult/holde maska, jeg tror nok mange i familiene vet, men ikke tørr spørre/konfrontere, men å tro at folk ikke merker at det er noe, er nok naivt. Jeg er for åpenhet i de fleste tilfeller, å forsøke å skjule ting for så å bli avslørt, kan oppleves som mer tillitsbrytende er min erfaring.
Anonym bruker
"Flirende Sirene"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
16. august 2022
Jeg er en av de som har vært noe jævlig på kjøret. Jeg er rusavhengig.

Nå, etter 14 år har jeg funnet ut at å være ærlig mot familien er best. De blir skuffet når jeg røyker hasj, men det blir bare et sukk og så er det glemt, vi snakker ikke mer om det før et par måneder senere, da spør de om jeg har sluttet.

Lyver jeg eller noe, så mistenker de at jeg har tatt noe verre enn hasj.

Bare la være å være den som sier noe, men vær ærlig hvis de spør.
Anonym bruker
"Forferdet Vågehval"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
16. august 2022
I etterkant av å ha bodd hjemme å hatt mistenkelige foreldre kan jeg si det hadde vært mye bedre om de konfronterte meg men tok det opp på en grei måte. For det at de hele tiden mistenkte meg førte til at jeg møtte de mistenksomme blikkene og skeptiske dømmende oppførselen når jeg ikke var rusa også, og det fortsatte sånn hver gang jeg kom på besøk i mange år etter jeg flytta ut også. Det ble så ubehagelig at jeg stoppa å komme på besøk og slutta å svare tlf så jeg fikk veldig dårlig forhold med familien.

Hvis de heller bare hadde spurt rett ut hva er det med deg, er du rusa, hva tar du, hvordan har du det, hvor ofte gjør du det og vi kunne hatt en åpen dialog om det så hadde jeg kunnet vært ærlig og de hadde fått mer tillitt til meg enn når vi aldri snakka om det og de mistenkte meg hele tiden.
Når jeg var 15 hadde jeg jugd og sagt nei om de spurte meg om jeg var rusa men i 20 åra var det ganske åpenbart og jeg ga faen så jeg hadde svart ja da. Faktisk hele den greia med at vi aldri snakket om det plager meg fortsatt i dag, for enda kan jeg merke skepsisen og den ekstra kontrollen i blandt selvom det er årevis siden jeg ble rusfri (og ikke kan fortelle dem det siden vi aldri snakket om problemet mitt) og er godt voksen nå og det er ikke kult.
Anonym bruker
"Flirende Sirene"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
16. august 2022
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jeg er en av de som har vært noe jævlig på kjøret. Jeg er rusavhengig.

Nå, etter 14 år har jeg funnet ut at å være ærlig mot familien er best. De blir skuffet når jeg røyker hasj, men det blir bare et sukk og så er det glemt, vi snakker ikke mer om det før et par måneder senere, da spør de om jeg har sluttet.

Lyver jeg eller noe, så mistenker de at jeg har tatt noe verre enn hasj.

Bare la være å være den som sier noe, men vær ærlig hvis de spør.
Vis hele sitatet...
En ting til jeg glemte å legge til: Når jeg drikker alkohol, så er det en svært høy risiko for at det går galt. Jeg har Borderline, og det er nok en av årsakene til at alkohol skal jeg være FORSIKTIG med. Sprit gjør at det skjer noe negativt i løpet av kvelden.

På grunn av dette, så bestemte jeg meg for leeeeeenge siden at hvis noen gir meg en ordre eller irettesetter meg i fylla, så skal jeg lytte til og akseptere det umiddelbart uten krangling eller spørsmål.

«Dra hjem!» - Jeg sier okei, tusen takk, og drar hjem umiddelbart.

«Slutt å drikke nå» - Okei, her har du lommeboka mi, behold den til det er trygt.

«Slutt å argumentere / krangle» - Okei, tusen takk. Jeg setter meg ved et annet bord. Ha en fin kveld.
krystallkongen
krystallkongen's Avatar
2.187 1.712
16. august 2022
Om du har kontroll er det bedre at færrest mulig vet.

Folk ser ned på rusbruk.

Har gjort store og positive endringe i livet mitt samtidig som jeg har selvmedisinert med "rusgivende" stoffer.

Umulig å merke på meg.
Man merket det bedre om jeg var uten medisiner og begynte å få abstinenser. Fungerte bedre med min dose med mitt drug of choice enn jeg fungerte uten.

Men etter å ha kommet av er ting enda bedre enn da jeg selvmedisinerte.
Sist endret av krystallkongen; 16. august 2022 kl. 14:56.
TheCrow
43 28
16. august 2022
Hat meg for det jeg faktisk er, enn å elske meg for noe jeg ikke er.

I alle forhold så er ærlighet veien , enten det er med foreldre, venner eller kjæreste.

Dropp masken

Si hva du føler

Vis hva du er
Anonym bruker
"Slank Margyge"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
16. august 2022
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
I etterkant av å ha bodd hjemme å hatt mistenkelige foreldre kan jeg si det hadde vært mye bedre om de konfronterte meg men tok det opp på en grei måte. For det at de hele tiden mistenkte meg førte til at jeg møtte de mistenksomme blikkene og skeptiske dømmende oppførselen når jeg ikke var rusa også, og det fortsatte sånn hver gang jeg kom på besøk i mange år etter jeg flytta ut også. Det ble så ubehagelig at jeg stoppa å komme på besøk og slutta å svare tlf så jeg fikk veldig dårlig forhold med familien.

Hvis de heller bare hadde spurt rett ut hva er det med deg, er du rusa, hva tar du, hvordan har du det, hvor ofte gjør du det og vi kunne hatt en åpen dialog om det så hadde jeg kunnet vært ærlig og de hadde fått mer tillitt til meg enn når vi aldri snakka om det og de mistenkte meg hele tiden.
Når jeg var 15 hadde jeg jugd og sagt nei om de spurte meg om jeg var rusa men i 20 åra var det ganske åpenbart og jeg ga faen så jeg hadde svart ja da. Faktisk hele den greia med at vi aldri snakket om det plager meg fortsatt i dag, for enda kan jeg merke skepsisen og den ekstra kontrollen i blandt selvom det er årevis siden jeg ble rusfri (og ikke kan fortelle dem det siden vi aldri snakket om problemet mitt) og er godt voksen nå og det er ikke kult.
Vis hele sitatet...
Dette kjente jeg meg veldig igjen i. Er så utrolig slitsomt å hele tiden bli mistenkt for å ruse seg uten at noen sier noe direkte til meg. Er mere snoking i ting/på rommet mitt. eller spørsmål for å se om jeg snakker sant aka «avhør» med 100 spørsmål eller jeg har vært ute bare for å ta meg i løgn.

Å være ærlig om rusbruken sender jeg meg selv rett på instu og innblanding med barnevernet. For modern har nulltolleranse mot sånt. Er så å si under 18. Tror hun bare ikke vil og tørr å innse at jeg ruser meg.

Så det å hele tiden bli mistenkt sliter så jævlig på psyken, er konstant rundt stress, angst og overvåking fra mamma(som gjør at jeg ruser meg mer og forholdet vårt er jævlig??). vurderer faktisk å flytte pga dette. til faren min langt bort. Han har ikke samme frykten som gjør at jeg faktisk kan slå meg til ro uten å være redd for at jeg har gjort noe galt, selv når jeg er edru.

Har lyst til å være åpen om det men det er faktisk ikke mulig da mamma hadde stempla meg som narkis og alt hadde blitt 100 ganger værre.
Anonym bruker
"Bekymret Villsvin"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
16. august 2022
Personlig vet ikke foreldrene mine så veldig mye den dag i dag til tross for at jeg i over 20 år har brukt ulovlige alternativer til alkohol. Men jeg må presisere at jeg har hatt suksess med å ikke bli missbruker og med stor respekt ovenfor simulantene. Jeg har i senere tid fortalt at jeg har røykt litt cannabis i mine yngre og at jeg i nyere tid bruker ayahuascha og annen psykidelia til selvutvikling. Resten vet de ikke. Det selv om jeg og en gang var pillefjern til de grader å ble konfrontert da jeg bodde hjemme tidlige i 20 årene. På et vis er jeg glad jeg ikke gav foreldrene mine mer bekymringer, holdt mest mulig lav profil osv. På en annen side hadde det vært godt å være ærligere med dem i nyere tid. Men jeg har ikke den værste samvittigheten av å ikke fortelle det til en generasjon oppfostret på et syn ovenfor alternativer til alkohol som deres forgjengere hadde det ovenfor homofili. Det en ikke vet, har en ikke vondt av. I fare for at det høres ut som en klisje, vil jeg likevel skylde på samfunnet for at det ikke alltid er lett å være ærlig angående alternative rusmidler. I stillhet nyter jeg fremdeles noen ganger alternativ rus for meg selv med god samvittighet.