Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  31 7706
*dette er ikke en tråd som erstatter helsevesen, jeg er allerede i et forløp hvor jeg har kommet til et punkt hvor jeg ikke klarer å finne svaret og søker derfor innspill fra folk som har erfaring med adhd-diagnose*


Hei, jeg er nesten ferdig med et forløp med å evt få en ADHD-diagnose hos en psykatriker. Jeg er 30 år. Aldri hatt andre diagnoser enn depresjon.

Min oppgave til neste konsultasjon er å finne ut om jeg vil ha en offisiell diagnose (hvis det er det jeg har) eller om jeg bare vil vite om jeg passer kriteriene. Dette er fordi, som psykiatriker kort forklarte, at det er fordeler og ulemper med en adhd-diagnose. Jeg sliter dog med å finne et ærlig overblikk over disse fordeler og ulemper. Jeg har søkt på nettet og finner bare vage poser fra adhd.no og andre lignende offisielle sider. Videre er det gamle forumposter (jeg vil gjerne vite hvordan det er nå i dag, ikke 2006) eller diskusjon om medisin.

Det eneste jeg har funnet er hva psykatriker sa selv ganske kort:

Fordeler:
- du kan få medisin som vil hjelpe deg med konsentrasjon, tankekaos, søvn og sånne ting
- du får litt mer rom/slack på NAV ifht å søke på jobber og sånt (får man det?)

Ulemper:
- forsikringer (de fleste blir dyrere og noen vil nekte å gi deg forsikring)
- førerkort - du vil ikke miste de du har, men du skal ha godkjenning fra psykiatriker for å få lov til å fornye eller ta nye sertifikater. Så her legges det mye vekt på at man har en god psykiatriker hvis man har adhd, men faktisk er god til å kjøre.
- å få en diagnose som vil følge deg resten av livet og som du ikke kan ta tilbake

Jeg merker at dette ikke er helt nok til å ta en avgjørelse. Jeg håper det finnes folk her på forumet som enten selv har ADHD-diagnose og kan fortelle om fordeler og ulemper og eventuelt folk som lever med/kjenner folk som har diagnosen og fortelle det de har hørt og sett.

Venter spent.
Sist endret av KjemikalieX; 1. februar 2020 kl. 21:48. Grunn: Ordnet så siste sammelslåtte havnet på riktig sted
Har ingen tips.. men har spørsmål, hvordan foregår intervjurunden med familie og venner? Føler det er litt flaut å dra de inn i en sånn sak.. og hvordan legger du det frem for fastlegen?
Dette med psykiater og førerkort som du sier, har jeg aldri hørt om.
Har du noe som kan verifisere dette?
Kjenner noen personer med ADHD/ADD, de fikk førerkort både før og etter diagnosen og har aldri måttet ha godkjenning fra psykiater.
Sitat av SleeperSeed Vis innlegg
Har ingen tips.. men har spørsmål, hvordan foregår intervjurunden med familie og venner? Føler det er litt flaut å dra de inn i en sånn sak.. og hvordan legger du det frem for fastlegen?
Vis hele sitatet...
det er ikke flaut å kreve behandling for helseproblemene sine i norge, spesielt når det er noe som har påvirket både deg og dine nære oppigjennom det hele som du ikke kan noe for.

er nok no lignende det du bør legge det frem som uansett om du har adhd el ikke, og er nok bare litt flaut om man egentlig prøver score stimulanter for rus
Sitat av Diamondlamp Vis innlegg
Dette med psykiater og førerkort som du sier, har jeg aldri hørt om.
Har du noe som kan verifisere dette?
Kjenner noen personer med ADHD/ADD, de fikk førerkort både før og etter diagnosen og har aldri måttet ha godkjenning fra psykiater.
Vis hele sitatet...
Da foreslår jeg at du skriver 2 ord i søkefeltet på google. «ADHD førerkort. Trykker enter, leser litt, gjerne fra Helsedir. om du fortsatt mener det samme.
Fikk selv diagnosen ifjor, og de fordelene og ulempene jeg kan komme på er som følger:
Fordeler:
- Helsesystemet vårt og samfunnet vårt forøvrig er bygget opp sånn at diagnoser utløser rettigheter, f.eks.:
- du kan få tilrettelagt undervisning, dette gjelder også på universitetsnivå.
- Nav har en mentor ordning man kan søke på, slik at man kan få innvilget et menneske som kan hjelpe med utdanning, ift å gjennomgå pensum og hjelpe en med å pugge, plukke ut hva som er viktig og hvor man bør legge inn mest innsats.
- Man kan søke om grunnstønad, hvilket tilsvarer ca 750kr i mnd, fordi vi ødelegger klær, sko og sengetøy med langt høyere frekvens enn de som ikke har diagnosen.

Ulemper:
- Det er noen yrker hvor de ikke nødvendigvis vil ha folk som har dårlig impulskontroll. Forsvaret og politiet var iallefall sånn at man ikke kunne få jobb der om man har ADHD. Dette bør dobbeltsjekkes, fordi jeg tror kanskje dette er blitt myka opp noe, og avhenger av graden av ADHD, og om man må ha medisiner eller ikke for å håndtere diagnosen. Det er jo antagelig ikke like lett å få tak i Ritalin om man er utstasjonert i Afghanistan f.eks.
Førerkort er ikke noe problem med mindre man har adferdsforstyrrelser/andre kompliserende diagniser i tillegg, det gjøres da vurdering om man får førerkort eller ikke.

Endel arbeidsgivere kan gi deg mer tilrettelegging og ofte kan man få tilrettelegging på utdanning etter behov.

Om du føler ADHD gir deg et svar på utfordringene og du ser flere fordeler enn ulemper med diagnose vil det jo kunne være verdt det.
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Man får faktisk et lite bidrag til sko og klær fra NAV også, om man har diagnosen. Begrunnelsen er morsom også.

https://adhdnorge.no/aktuelt/praksis...dsreglementet/

jeg har aldri giddet å melde det inn, men jeg skal gjøre det i februar, for hvorfor ikke?
Det er jo til en viss grad sant. Har andre ting jeg herper uansett om en sko overlever en uke over tiden.

ellers er den store greia medisiner, som for mange i denne gruppen utgjør en stor forskjell.
Sist endret av meaculpaUIO; 29. januar 2020 kl. 12:44.
Eolin's Avatar
Trådstarter
prøvde å lage sånn multi-siter, men fikk det ikke til. valgte så DIY løsningen :P beklager for at dere ikke blir tagga med brukernavn.

Har ingen tips.. men har spørsmål, hvordan foregår intervjurunden med familie og venner? Føler det er litt flaut å dra de inn i en sånn sak.. og hvordan legger du det frem for fastlegen?

hei, det kommer jo litt an på hva slags forhold du har til dine nærmeste og hvor åpne dere er med hverandre. for meg så stilte psykiatriker spørsmål og det var primært meg som skulle svare, men hvor da min kjæreste svarte også hvis det var noe han ville legge til eller hvor jeg ble usikker og sånt. viktig at man ikke tar det så innmari personlig, det er jo ikke det kuleste å høre at man roter og stresser med å komme ut døra og sånt, men det er bra at psykiatriker vil ha innspill fra andre enn selve pasienten mener jeg. gir et mer ekte innblikk? det kommer nok veldig an på om du har en psykiatriker som du føler deg komfortabel med og det samme med den personen du velger å ta med (det er også mulig å gjøre det uten hvis du ikke har noen).

Fikk selv diagnosen ifjor, og de fordelene og ulempene jeg kan komme på er som følger:
Fordeler:
- Helsesystemet vårt og samfunnet vårt forøvrig er bygget opp sånn at diagnoser utløser rettigheter, f.eks.:
- du kan få tilrettelagt undervisning, dette gjelder også på universitetsnivå.
- Nav har en mentor ordning man kan søke på, slik at man kan få innvilget et menneske som kan hjelpe med utdanning, ift å gjennomgå pensum og hjelpe en med å pugge, plukke ut hva som er viktig og hvor man bør legge inn mest innsats.
- Man kan søke om grunnstønad, hvilket tilsvarer ca 750kr i mnd, fordi vi ødelegger klær, sko og sengetøy med langt høyere frekvens enn de som ikke har diagnosen.

Ulemper:
- Det er noen yrker hvor de ikke nødvendigvis vil ha folk som har dårlig impulskontroll. Forsvaret og politiet var iallefall sånn at man ikke kunne få jobb der om man har ADHD. Dette bør dobbeltsjekkes, fordi jeg tror kanskje dette er blitt myka opp noe, og avhenger av graden av ADHD, og om man må ha medisiner eller ikke for å håndtere diagnosen. Det er jo antagelig ikke like lett å få tak i Ritalin om man er utstasjonert i Afghanistan f.eks.


takk for innspill
jeg hadde ikke særlige problemer på universitetet, men sliter kraftig på jobbmarkedet. tror ikke det vil hjelpe med å få en jobb med å si jeg har adhd, men jeg vet ihvertfall at hvis jeg har det så gir det mening hvorfor jeg ikke takler kontorjobb og hvorfor jeg har det så sykt vanskelig med å konsentrere meg osv. har det også vanskelig på disse jobbsøkermodulene og har derfor ikke vært en del av det systemet i mange år - skifter fra deltidsjobb til deltidsjobb...
morsomt at man får støtte til klær og sånt. tror 750 kr er det jeg maks bruker på et år så det ville jo vært kjekt å få litt ekstra å rutte med.

og jeg tror det er fremdeles vanskelig med politi og militæret for det er det som har dukka vagt opp når jeg har søkt rundt.

Førerkort er ikke noe problem med mindre man har adferdsforstyrrelser/andre kompliserende diagniser i tillegg, det gjøres da vurdering om man får førerkort eller ikke.

Endel arbeidsgivere kan gi deg mer tilrettelegging og ofte kan man få tilrettelegging på utdanning etter behov.

Om du føler ADHD gir deg et svar på utfordringene og du ser flere fordeler enn ulemper med diagnose vil det jo kunne være verdt det.


takk for svaret
ok, så du trenger ikke å få godkjenning hos psykiatriker med "vanlig" adhdh diagnose? det er jo kjekt. jeg liker veldig godt han jeg har som psykiatriker nå, men jeg vet at det er mer flaks enn hva man kan forvente... så jeg er redd for å flytte og få ny og at denne personen er helt vrang.

jeg vet ikke hva jeg føler. det er kaos. veldig ja nei ja nei ja nei. jeg er redd for å bli putta i en boks jeg egentlig ikke passer til. jeg er redd for å få medisiner som endrer meg til noe jeg ikke er. jeg er redd for at det egentlig bare er at jeg ikke passer inn og så får jeg medisiner som gjør at jeg bare blir passiv... samtidig hører jeg jo at medisiner har hjulpet mange folk. jeg sliter særs med søvn og kaos i hodet og med følelser hele tida. konstant rastløs og føler jeg ikke hører til noen steder. flytter mye på meg og har mistet ekstremt mye selvtillit og selvverd i løpet av årene som voksen...

Man får faktisk et lite bidrag til sko og klær fra NAV også, om man har diagnosen. Begrunnelsen er morsom også.

https://adhdnorge.no/aktuelt/praksis...dsreglementet/

jeg har aldri giddet å melde det inn, men jeg skal gjøre det i februar, for hvorfor ikke?
Det er jo til en viss grad sant. Har andre ting jeg herper uansett om en sko overlever en uke over tiden.

ellers er den store greia medisiner, som for mange i denne gruppen utgjør en stor forskjell.


hey, hvis du kan få litt støtte til flere sko så hvorfor ikke? jeg prøver å leve veldig minimalistisk for ellers mister jeg bare tingene.
Ulempe: kjenner folk som har fått underkjent helseattest i forhold til jobb offshore.

Fordeler er jo medisiner og et mere definert perspektiv på hvorfor man feiler eller sliter med det man gjør.

Jeg avsluttet min egen prosess mot Adhd-diagnose, etter et under middels møte med psykiater. Jeg bestemte meg for at det ikke spiller noen rolle hva diagnosen gir av goder, og valgte heller å endre andre faktorer i livet mitt.
Føler jeg har oppnådd noe.

Har og kjøpt ritalin og testet hvordan det var å gå på det over en lengre periode. Opplevde det som positivt på konsentrasjon når det gjaldt lese/skrive lengre tekster og noe i forhold til å klare å vise interesse ved typisk smalltalk eller lignende . Men ellers gav det meg lite og gjorde hverdagen mere kjedelig
Jeg kjenner selv folk som ikke ønsker en diagnose, fordi de mener det vil gjøre det veldig vanskelig å få jobb. Jeg vil jo selv tro at det er noe man generelt sett ikke akkurat trenger å meddele til en arbeidsgiver?
Sitat av hippitus Vis innlegg
Jeg kjenner selv folk som ikke ønsker en diagnose, fordi de mener det vil gjøre det veldig vanskelig å få jobb. Jeg vil jo selv tro at det er noe man generelt sett ikke akkurat trenger å meddele til en arbeidsgiver?
Vis hele sitatet...
Du plikter ikke å informere. Har bare møtt forståelse i min jobb Kommer an på hvor hardt rammen man er og tilleggsproblematikk.
Sist endret av OneofaMind; 29. januar 2020 kl. 16:50.
Mye gode svar her men tror du ta valget helt selv basert på hva dine tanker om fremtiden er. Uansett hva som skjer så vil nok noe falle på plass når du vet konkret hva du sliter med. Er folk med adhd som klarer seg godt uten medisiner, men som må feks lag seg nye måter å studere på, kanskje krever det mer innsats eller annerledes innsats for at ting skal falle på plass i hukommelsen. Mens andre får mer "tilgjengelig RAM" når de tar medisiner og de unngår hyppige og langvarige tankehopp noe som gjør det enklere å fokusere på en bestemt oppgave om gangen og dermed blir også ofte resultatet bedre siden fokuset kan holdes over lengre tid enn uten medisiner.

Ville uansett ikke følt noe negativt rundt det å søke hjelp eller finne praktiske løsninger eller metoder eller medikamenter for å avhjelpe adhd. Det finnes også noen kurs for de som får diagnose sent i livet som du kan finne ut mer om.

Adhd kan skape tonnevis av problemer for mange, og ikke alle klarer å løse problemene uten hjelpe eller uten medisiner. Se stort på det, dette handler om at du skal få et best mulig liv. Det målet er så viktig at hvordan du når målet spiller mindre rolle. Om du trenger tilpasning i arbeidsliv, studier eller medisiner betyr null og niks. Forsøk forskjellige ting og finn ut hva som virker for deg. Og forsøk å blåse i alt av stigma eller hva andre folk tenker og føler om akkurat dette. Dette er noe du blir nødt til å forholde deg til og det er du som må leve med plagene med adhd. Og får du kontroll over de negative sidene ved adhd så kan du fokusere med på de positive sidene. Feks det å kunne få laserfokus i mange timer om et smalt felt. Eller enorm arbeidskapasitet. Eller whatever du føler du gjør annerledes eller bedre enn andre. For det er garantert en hel del - men uten at du får dempet problemene fra adhd kan det være vanskelig å finne ut av hvilke styrker adhd gir.
Sist endret av _abc_; 29. januar 2020 kl. 17:06.
Sitat av Mandodiao Vis innlegg
Ulempe: kjenner folk som har fått underkjent helseattest i forhold til jobb offshore.

Fordeler er jo medisiner og et mere definert perspektiv på hvorfor man feiler eller sliter med det man gjør.

Jeg avsluttet min egen prosess mot Adhd-diagnose, etter et under middels møte med psykiater. Jeg bestemte meg for at det ikke spiller noen rolle hva diagnosen gir av goder, og valgte heller å endre andre faktorer i livet mitt.
Føler jeg har oppnådd noe.

Har og kjøpt ritalin og testet hvordan det var å gå på det over en lengre periode. Opplevde det som positivt på konsentrasjon når det gjaldt lese/skrive lengre tekster og noe i forhold til å klare å vise interesse ved typisk smalltalk eller lignende . Men ellers gav det meg lite og gjorde hverdagen mere kjedelig
Vis hele sitatet...
Tusen takk for ditt ærlige svar. Det setter jeg veldig stor pris på. Har vært innom psykologer av yms kvalitet så dette er faktisk første gangen jeg har en fin psykatriker - og det gjør meg jo veldig skeptisk til systemet og hvis jeg nå i framtida IGJEN vil få en dårlig eller mediocre psykatriker hvor jeg da har en diagnose...

jeg er også usikker på medisin, blir skeptisk når jeg bare leser at den er såå bra, men jeg hører jo fra folk som bruker den at de fremdeles sliter med å sove og for eksempel deg som føler at livet blir mer kjedelig. er det fordi du mister tanker? fordi du holder igjen? eller?

Sitat av hippitus Vis innlegg
Jeg kjenner selv folk som ikke ønsker en diagnose, fordi de mener det vil gjøre det veldig vanskelig å få jobb. Jeg vil jo selv tro at det er noe man generelt sett ikke akkurat trenger å meddele til en arbeidsgiver?
Vis hele sitatet...
jeg sliter selv med å finne ut av dette. hvis det er opp til meg forteller jeg jo ingen det men jeg tror ikke helt på at det er sånn. og jeg kjenner også flere som valgte å ikke få diagnosen så de ikke skulle bli forhindra på diverse arbeidsplasser.

Sitat av OneofaMind Vis innlegg
Du plikter ikke å informere. Har bare møtt forståelse i min jobb Kommer an på hvor hardt rammen man er og tilleggsproblematikk.
Vis hele sitatet...
men hva med de som sier de ikke ansetter folk med adhd? eksempel er jo politi og militær, men jeg har også hørt om de som har f.eks. store maskiner eller kjøretøy. jeg skjønner at noen med adhd ikke er de beste sjåfører, men for meg er det et av de få steder hvor jeg har 100% fokus. jeg har også motorsykkellappen og fikk vite fra kjørelærern at jeg var en av hans beste elever. å skulle miste dette fordi man blir putta i en boks er vanskelig.

Sitat av _abc_ Vis innlegg
Mye gode svar her men tror du ta valget helt selv basert på hva dine tanker om fremtiden er. Uansett hva som skjer så vil nok noe falle på plass når du vet konkret hva du sliter med. Er folk med adhd som klarer seg godt uten medisiner, men som må feks lag seg nye måter å studere på, kanskje krever det mer innsats eller annerledes innsats for at ting skal falle på plass i hukommelsen. Mens andre får mer "tilgjengelig RAM" når de tar medisiner og de unngår hyppige og langvarige tankehopp noe som gjør det enklere å fokusere på en bestemt oppgave om gangen og dermed blir også ofte resultatet bedre siden fokuset kan holdes over lengre tid enn uten medisiner.

Ville uansett ikke følt noe negativt rundt det å søke hjelp eller finne praktiske løsninger eller metoder eller medikamenter for å avhjelpe adhd. Det finnes også noen kurs for de som får diagnose sent i livet som du kan finne ut mer om.

Adhd kan skape tonnevis av problemer for mange, og ikke alle klarer å løse problemene uten hjelpe eller uten medisiner. Se stort på det, dette handler om at du skal få et best mulig liv. Det målet er så viktig at hvordan du når målet spiller mindre rolle. Om du trenger tilpasning i arbeidsliv, studier eller medisiner betyr null og niks. Forsøk forskjellige ting og finn ut hva som virker for deg. Og forsøk å blåse i alt av stigma eller hva andre folk tenker og føler om akkurat dette. Dette er noe du blir nødt til å forholde deg til og det er du som må leve med plagene med adhd. Og får du kontroll over de negative sidene ved adhd så kan du fokusere med på de positive sidene. Feks det å kunne få laserfokus i mange timer om et smalt felt. Eller enorm arbeidskapasitet. Eller whatever du føler du gjør annerledes eller bedre enn andre. For det er garantert en hel del - men uten at du får dempet problemene fra adhd kan det være vanskelig å finne ut av hvilke styrker adhd gir.
Vis hele sitatet...
det er derfor jeg måtte lage denne tråden. jeg klarer ikke å finne nok informasjon på hva som er konsekvensene da det er så vagt. jeg skjønner at det er veldig individuelt og at det er umulig å si nøyaktig hva som er best for meg. generelt har jeg det dritvanskelig med å ta valg fordi jeg bare alltid angrer og føler jeg feiler hele tida.

kanskje det hjelper å få medisiner. kanskje jeg får mer orden i hverdagen og klarer å fokusere bedre på å søke jobb og ikke føle at alt er umulig og at jeg er en totalt amøbe. jeg vet ikke. det ville også være digg å kunne sove ordentlig og oppleve ro i hodet uten tusen tanker hele tida. men jeg vil ikke bli passiv. det er litt samme tanken som å være i fengsel...

jeg er veldig glad for at du nevner de positive sidene for de synes jeg er kjempeviktige! spørsmålet jeg sitter og dveler på er om jeg mister noe av dette med medisin (jeg vet jeg kan velge å droppe medisinen selv om jeg får diagnose).

det er litt sånn.. jeg ser fordel hvis medisinen virker. hvis medisinen ikke virker så har jeg en diagnose som kun gir meg setbacks? jeg kan jo få vite at jeg passer kriteriene så jeg kan dermed få en uoffisell diagnose.. min psykatriker mener at det eneste som virkelig hjelper folk med adhd er medisin og han har også sagt at det virker veldig som jeg har adhd. det er på torsdag jeg skal møte han igjen.

tusen takk for alle svar så langt! føler meg litt mindre alene, men fremdeles veldig usikker.

(yay fikk til multisitat!)

mine tanker om framtiden har aldri vært særlig positive og jeg klarer ikke engang å vite hva jeg skal gjøre om et år. :/
Sist endret av Eolin; 1. februar 2020 kl. 17:59. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Når jeg skriver kjedeligere, så mener jeg at jeg har hele livet mestret kjedelig tilværelse med å flykte i dagdrømming, multitasking, impulser, kreativitet.

Dette dabbet ut på ritalin, men det skal sies at jeg sikkert kunne prøvd å være mere målrettet i å underholde meg selv i retning av å lese bøker (noe jeg ikke klarer til vanlig), gjøre produktive prosjekter, trene etc.

Så hvem vet. Viss jeg hadde gitt det tid og hatt en klarere visjon, kanskje det ikke hadde vært så ille.
Løsningen min sålangt har vært å skifte bosituasjon, si fra meg en lederstilling og fokusere på hva jeg bruker fritiden min på

Kan det hende at du har en depressiv periode nå? Og at du leter etter en quickfix?
Lag deg en liste over hva du er fornøyd med i livet ditt, og hva du ikke er fornøyd med.
Du vet at det ikke spiller noe rolle hva du skal gjøre om et år viss du er lykkelig i dag.
Du er iallefall ikke en amøbe, det ser alle som leser hva du skriver, du oppleves som smart og reflektert gjennom tekst

Kanskje er diagnosen og/eller medisiner løsningen og begynnelsen på et bedre liv. Men kanskje ikke. Det vet man ikke
Sist endret av Mandodiao; 1. februar 2020 kl. 18:21.
Lappen på mc trenger du ikke være bekymret for. Og såvidt jeg vet er det heller ikke umulig å kjøre dumpertruck eller trailer selv med adhd. Faktisk er det vel noen adhd tilfeller der kravet er at det MÅ huske medisinen sin for å ha lov til å kjøre. Det er kanskje adhd med pf i tillegg, eller kanskje det var for de med manglende impulskontroll.

Tror ikke du skal bekymre deg for hva du mister fremover. Tvert imot. Det finnes mange type medisiner mot adhd. Og kanskje må du teste flere før du finner en som passer for deg. Kanskje finner du ut at du ikke ønsker å bruke medisiner eller kanskje bruker du dem sporadisk når situasjonen krever det. At tankene flyter og du har 200 samtidige tanker i hodet er kanskje ikke den mest kreative situasjonen. Men siden du ikke kjenner noe annet skjønner jeg at du tenker slik. Om du får medisin som roer ned tempoet i hodet så blir det kanskje enklere å tenke lengre tankerekker? Ikke bare strøtanker og ideer, men å faktisk følge disse tankene. Reagere på tankene og ideene, igangsette handlinger for å nå målene disse tankene krever. Og siden du har adhd så vil du nok fortsatt ha en langt større arbeidskapasitet enn folk flest.

Vet ikke om politi og forsvaret avslår å ansette folk med adhd - om de gjør det tror jeg det blir begått en stor feil. Men livet er jo uansett langt mer enn politi og forsvar. Skulle det bli slik at disse dørene lukkes så åpnes det uansett nye dører. Og spør du meg så er nå jobb i etaten eller forsvaret drittjobber uansett.

En diagnose vil neppe gjøre livet vanskeligere på noen måte. Jeg tror bestemt at det vil være starten på et bedre liv. Et liv der du vil oppleve å klare å gjennomføre langt mer enn tidligere. Der du vil se at oppgaver du tidligere ikke har maktet plutselig blir akseptable eller kanskje til og med rett enkle å få til. Og i forhold til medisiner så velger du jo selv - du kan droppe dem fullstendig om du føler for det eller ta det når du har behov for maks yteevne og mer kontroll på tanker og arbeidsinnsats.

Kanskje kan du oppnå alt du ønsker uten medisiner, med bare nye måter å forholde deg til ting på. Feks nye måter å lære ting på. Endre hvordan du jobber eller studerer. Kanskje trenger du hyppige pauser eller fungerer best med litt lengre intensive økter? Jeg tror at om du fortsetter hos psykiater, sier ja til å forsøke medisiner så vil du bli kjent med deg selv på en helt ny måte og du vil få et nytt perspektiv på livet og alt hva det kan romme. Men valget det er bare ditt. Og du kan alltids endre mening og gjøre om på valget. Du bestemmer om du deler diagnosen med noen eller holder den for deg selv. Ingen arbeidsgiver har rett til å spørre om evt. adhd heller. Med mindre det er spesielle helsekrav for stillingen. Så det at du får en diagnose bør slik jeg ser det ikke bety noe negativt for deg hverken nå eller i fremtiden. Og sannsynligvis vil diagnose, kursing, evt. medisiner gjøre livet ditt ennå bedre enn det er idag. Lykke til hva enn du velger. Og føler du at du har valgt feil så bare gjør du om på valget senere.
Jeg fikk diagnosen da jeg var 15 ish og det har aldri vært et problem å ha det på papiret. Med unntak av militæret. Militæret, politiet og noen andre stillinger krever mer dokumentasjon, men den gjengse arbeidsgiver får aldri vite at du har adhd om du ikke forteller det selv.

Jeg har både førerkort og våpenlisens. Våpensøknadene blir godkjent uten problem (jakt).

Hvilke set backs er det du tenker en diagnose på papiret vil gi deg? DU forandrer deg jo ikke selvom du får en diagnose. Har du adhd, så har du hatt det hele livet.

For mange, meg inkludert, har medisiner hjulpet stort i perioder det har vært nødvendig. Jeg får også sovemedisin fast, fordi adhd gjør at jeg ikke sover.

Man kan søke grunnstønad fra Nav å få penger hver mnd (noe jeg syns er latterlig, det burde vært etter behov og ikke diagnose).
Kan være positivt i forhold til jobb i staten. De har jo inkluderingsdugnad, og da gjelder det å få folk som er "anderledes" for å fylle kvoten. Mulighet for mye tilretteleggelse.

Og innen for det private er Neurodiversity det hotte nye. Der tanken er at forskjellige "hjerner" er en fordel istedet for en ulempe slik det tradisjonelle synet er. Men har en mistanke om at dette er et mer akademisk ideal, enn dagens realitet.
Ulemper? Du innbiller deg at du har ADHD, noe som du tror er en unskyldning for handlingene dine. Du kommer ikke inn i militær, politi å vil heller ikke bli sikkerhetserklært

Sitat av 0bs Vis innlegg
Jeg fikk diagnosen da jeg var 15 ish .
Vis hele sitatet...

De kan enkelig ikke teste etter adhd når du er 15år, og det er vært mye forsket på. Spesielt da det er en innbilt diagnose.
Sist endret av Cloor; 2. februar 2020 kl. 18:08. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Cloor Vis innlegg
Ulemper? Du innbiller deg at du har ADHD, noe som du tror er en unskyldning for handlingene dine. Du kommer ikke inn i militær, politi å vil heller ikke bli sikkerhetserklært




(b)De kan enkelig ikke teste etter adhd når du er 15år, og det er vært mye forsket på. (B) Spesielt da det er en innbilt diagnose.
Vis hele sitatet...
Da regner jeg med du har noen skikkelige kilder for å backe up det? For du er fullstendig på jordet.
Sitat av Cloor Vis innlegg
Ulemper? Du innbiller deg at du har ADHD, noe som du tror er en unskyldning for handlingene dine. Du kommer ikke inn i militær, politi å vil heller ikke bli sikkerhetserklært




De kan enkelig ikke teste etter adhd når du er 15år, og det er vært mye forsket på. Spesielt da det er en innbilt diagnose.
Vis hele sitatet...
å jøye meg, jeg ser frem til å se kildene. Å viss du ikke kan vise til kilder, så er dette noe av de dummeste jeg har lest på lenge..
Cloor, kutt ut å trolle, og kom med saklig argumentasjon. Hvor har du dine påstander fra? Du påstår at ADHD er innbilding... Hverken jeg eller min sønn (13), innbildte oss at vi hadde diagnosen. Vi ble utredet i en langvarig prosess, pga store problemer på skole, jobb, og i dagliglivet. Denne utredningen ble foreslått for oss av det offentlige, og ikke noe vi fant på selv.
Mine påstander er fra personlig erfaring. Hadde mye energi som ung, ble tvangsdiagnosert av skole som 7åring, ble dyttet i meg masse medisinsk amfetamin... Noe som ikke hjalp annert en å gjør meg til en walking dead zombie uten matlyst. Hadde store problemer på skolen, gadd aldri noe, ble konstant sent ut av timen... Fikk heller ikke oppgaver eller å gjøre på når jeg ble sent ut av timen fra 1-7 klasse. Samme gjalt fra 8-10 klasse.

1mnd før jeg fylte 18år fikk jeg fjernet diagnosen etter å blitt vurdert på nytt av psykiatriker og sjefen hannes. Og begge 2 mente på å bli diagnosert med ADHD i en alder av 7 ikke ga noe tilstrekkeligt grunnlag på diagnosen.


Slet altid med mye energi noe som gjor at jeg startet med styrkeløft, klarer enda ikke å slite meg ut. Hadde store problemer med impuls kontrol, noe som ble bedre med alderen når man ble mer voksen...

Mens jeg ennå hadde ADHD diagnosen klarte jeg fremdeles å lære meg opp i alle fagene jeg aldri var til stede under på barne, ungdomskolen.... og jeg gikk ut av VGS med 5.1 i snitt.




Beklager på forhånd med dialekt, ønsker alle som har den innbilte diagnosen ADHD å få en ny vurdering hos psykiatriker og slutte å bruke det som en unskyldning på oppførselen din.
Sitat av Cloor Vis innlegg
Mine påstander er fra personlig erfaring. Hadde mye energi som ung, ble tvangsdiagnosert av skole som 7åring, ble dyttet i meg masse medisinsk amfetamin... Noe som ikke hjalp annert en å gjør meg til en walking dead zombie uten matlyst. Hadde store problemer på skolen, gadd aldri noe, ble konstant sent ut av timen... Fikk heller ikke oppgaver eller å gjøre på når jeg ble sent ut av timen fra 1-7 klasse. Samme gjalt fra 8-10 klasse.

1mnd før jeg fylte 18år fikk jeg fjernet diagnosen etter å blitt vurdert på nytt av psykiatriker og sjefen hannes. Og begge 2 mente på å bli diagnosert med ADHD i en alder av 7 ikke ga noe tilstrekkeligt grunnlag på diagnosen.


Slet altid med mye energi noe som gjor at jeg startet med styrkeløft, klarer enda ikke å slite meg ut. Hadde store problemer med impuls kontrol, noe som ble bedre med alderen når man ble mer voksen...

Mens jeg ennå hadde ADHD diagnosen klarte jeg fremdeles å lære meg opp i alle fagene jeg aldri var til stede under på barne, ungdomskolen.... og jeg gikk ut av VGS med 5.1 i snitt.




Beklager på forhånd med dialekt, ønsker alle som har den innbilte diagnosen ADHD å få en ny vurdering hos psykiatriker og slutte å bruke det som en unskyldning på oppførselen din.
Vis hele sitatet...
Joda, det er sikkert mange feil diagnoser der ute. Men det betyr ikke at ADHD er en "innbilt" diagnose... bare fordi du ble feildiagnotisert så betyr ikke det at alle andre er feildiagnotisert heller.
Sitat av Cloor Vis innlegg
Mine påstander er fra personlig erfaring.

Beklager på forhånd med dialekt, ønsker alle som har den innbilte diagnosen ADHD å få en ny vurdering hos psykiatriker og slutte å bruke det som en unskyldning på oppførselen din.
Vis hele sitatet...

Du det er godt mulig du fikk feil diagnose. Men selv om du fikk feil diagnose blir det veldig feil at du bruker det til inntekt for at adhd er en innbilt diagnose. Du snakker "en hel verden" imot nå. Inkludert fagpersoner, psykiatri-spesialister, psykologer og forskere.

Joda, det er noen forskere og også andre høyt utdannede mennesker som mener adhd er bullshit. Men så er det også mange som mener jorda er flat eller at vaksiner brukes for å overvåke og spore folk.

Har du noen gang snakket med folk som har fått et bedre liv etter at de fikk behandling for adhd? Det er temmelig brutale historier mange av dem har. Spesielt de som ikke fikk diagnose før sent i livet. Mange har slitt med depresjoner, selvmordstanker og aldri følt at de passer inn noe sted. De har kanskje fått sparken fra de fleste jobber, og sakte men sikkert mistet all tro på egne ferdigheter og at de noen gang skal klare å takle livet. Om det du sier stemmer så er det altså placebo som gjør at disse menneskene får et ok liv med forutsigbarhet og konsentrasjon straks de finner rett medisin og korrekt dose. Det høres veldig merkelig ut spør du meg.

Og folk som er under utredning burde jo uansett forsøke selv før de tar et valg fremfor å høre på random mennesker på et forum. De MÅ jo ikke fortsette å ta adhd medisiner om de ikke liker effekten av dem eller føler at bivirkningene er større enn gevinsten. De kan jo bare droppe å ta dem om de ikke liker dem. Følger de ditt råd så blir de kanskje ennå mer deprimerte eller blir suicidale.
Sitat av Cloor Vis innlegg
Mine påstander er fra personlig erfaring. Hadde mye energi som ung, ble tvangsdiagnosert av skole som 7åring, ble dyttet i meg masse medisinsk amfetamin... Noe som ikke hjalp annert en å gjør meg til en walking dead zombie uten matlyst. Hadde store problemer på skolen, gadd aldri noe, ble konstant sent ut av timen... Fikk heller ikke oppgaver eller å gjøre på når jeg ble sent ut av timen fra 1-7 klasse. Samme gjalt fra 8-10 klasse.

1mnd før jeg fylte 18år fikk jeg fjernet diagnosen etter å blitt vurdert på nytt av psykiatriker og sjefen hannes. Og begge 2 mente på å bli diagnosert med ADHD i en alder av 7 ikke ga noe tilstrekkeligt grunnlag på diagnosen.


Slet altid med mye energi noe som gjor at jeg startet med styrkeløft, klarer enda ikke å slite meg ut. Hadde store problemer med impuls kontrol, noe som ble bedre med alderen når man ble mer voksen...

Mens jeg ennå hadde ADHD diagnosen klarte jeg fremdeles å lære meg opp i alle fagene jeg aldri var til stede under på barne, ungdomskolen.... og jeg gikk ut av VGS med 5.1 i snitt.




Beklager på forhånd med dialekt, ønsker alle som har den innbilte diagnosen ADHD å få en ny vurdering hos psykiatriker og slutte å bruke det som en unskyldning på oppførselen din.
Vis hele sitatet...
Bare fordi du mener du ble feildiagnostisert/ vokste ifra diagnosen tidlig så betyr det ikke at alt bare er tøys. ADHD diagnosen er ikke basert på synsing, det er mange seriøse glupe folk som har lagt frem at dette faktisk stemmer, og det er tydeligvis konsensus blant fagfolkene da det er en anerkjent diagnose. Jeg kan delvis dele frustrasjonen med deg, det er ikke nødvendigvis enkelt å sette diagnosen og mange flere har den i dag enn før. Det er også store forskjeller imellom land. Men dette kan det være flere grunner til enn at det er en innbilsk diagnose, skal jeg spekulere så er det nettopp den tanken som er årsaken. At det finnes en del folk som ''lyger'' på seg en adhd diagnose er jeg ikke i tvil om heller, det er flere flotte goder som stimulerende medisiner på resept og bedre utgangspunkt for å takle en eksamen. Men dette gjør ikke at man bare kan avfeie hele diagnosen så enkelt, da må man trå faglig til og utøve forskning og undersøkelser og se om den blir godtatt. Og det har helt garantert blitt gjort, mange ganger - uten at det blir godtatt, siden det faktisk kom igjennom som en ekte diagnose med de medisinene som man får.

Jeg ble selv diagnostisert med ADHD i voksen alder. Div. lærere hadde ytret ideen til min mor flere ganger, men i likhet med deg så mente hun at det var en innbilsk diagnose. Under en undersøkelse hos psykolog grunnet et helt annet problem så oppdaget psykologspesialisten at han ville gjøre en liten sjekk på meg mtp. ADHD. Jeg sa ok og var veldig skeptisk til å få en slik diagnose så jeg var veldig forsiktig og tenkte nøye igjennom alle svar på spørsmål han gav meg. Det viste seg likevel at jeg hadde markant ADHD, og jeg har nå den diagnosen.

Du kan jo hevde så godt du kan at jeg er en innbilsk person, og at du vet mye bedre enn de doktorgraderte fagfolkene, men du vil tvilsomt bli tatt seriøst av noen, og er det noen som er innbilsk her, så er det deg...
Haha Cloor. Du er en morsom en.

Jeg fikk som sagt diagnosen som 15 åring og den er bekreftet to ganger i voksen alder.
Medisinene hjelper meg. Hvorfor de gjør det bryr jeg meg ikke så mye om!

Nå som jeg studerer deltid merker jeg enorm forskjell på med og uten medisin. Har jeg tatt medisin kan jeg lese hele dagen, skrive oppgaver og være strukturert. Har jeg ikke tatt medisiner kan jeg også lese hele dagen. Men jeg husker ingenting av det jeg leser, blir distrahert av den minste ting og blir fysisk uvel.

De fleste med adhd bruker heller ikke det som en unnskyldning.
Man er kanskje mer utfordrende som barn, men de fleste vokser da opp til å bli folk som alle andre.

Men det er klart, du har en erfaring som individ så da gjelder det absolutt alle andre ��
Jeg syns ikke det er vondt å brekke ribbein, så det er bsre syting og klaging når andre påstår at det er vondt. Godag mann økseskaft.
Sist endret av 0bs; 3. februar 2020 kl. 00:44.
Det er endel som 'vokser av seg' ADHD når de blir voksne, men over 50% av de som hadde det som barn har også utfordringer som voksne og mange tilfredstiller fremdeles kriteriene til diagnose. Hos barn, spesielt gutter ser man ofte flere symptomer hos de som modnes seint (gutter er ofte mer umodne mtp språk, adferd etc enn jenter) f.eks er det flere født i november/desember som får ADHD enn blant januar/februar-barna. Kanskje utsatt skolestart ville vært bedre for endel barn? Aktivitetsprosjektet i noen kommuner hvor man la inn fysisk aktivitet en time hver dag i skolen førte og til en halvering av ADHD-diagnoser, noe som tyder på at endel barn trenger å få ut uro gjennom fysisk aktivitet At noen feildiagnostiseres kommer man heller ikke utenom. Problemer som alvorlig omsorgssvik, overgrep etc kan gi adferd som minner om ADHD, gjør man ikke en grundig nok utredning kan man bomme grovt, og oppfølginga etterpå blir helt feil. Allikevel kan man ikke si at diagnosen er innbilt, mange av oss har reele utfordringer som ikke kan tilskrives tingene jeg nevner og hvor en ADHD-diagnose stemmer bra.
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Det er både en superpower, og en curse. Hvis du får kontroll over cursen, så ser du superpoweren bedre.
Sitat av Mandodiao Vis innlegg
Når jeg skriver kjedeligere, så mener jeg at jeg har hele livet mestret kjedelig tilværelse med å flykte i dagdrømming, multitasking, impulser, kreativitet.

Dette dabbet ut på ritalin, men det skal sies at jeg sikkert kunne prøvd å være mere målrettet i å underholde meg selv i retning av å lese bøker (noe jeg ikke klarer til vanlig), gjøre produktive prosjekter, trene etc.

Så hvem vet. Viss jeg hadde gitt det tid og hatt en klarere visjon, kanskje det ikke hadde vært så ille.
Løsningen min sålangt har vært å skifte bosituasjon, si fra meg en lederstilling og fokusere på hva jeg bruker fritiden min på

Kan det hende at du har en depressiv periode nå? Og at du leter etter en quickfix?
Lag deg en liste over hva du er fornøyd med i livet ditt, og hva du ikke er fornøyd med.
Du vet at det ikke spiller noe rolle hva du skal gjøre om et år viss du er lykkelig i dag.
Du er iallefall ikke en amøbe, det ser alle som leser hva du skriver, du oppleves som smart og reflektert gjennom tekst

Kanskje er diagnosen og/eller medisiner løsningen og begynnelsen på et bedre liv. Men kanskje ikke. Det vet man ikke
Vis hele sitatet...
Bare for å starte et sted. Det er ikke en quick-fix. Da ville jeg ikke laget denne tråden i tvil om jeg burde få diagnosen eller ei. Dessuten har jeg tenkt lenge over om jeg vil undersøke, ca 5 år. Jeg tar det veldig seriøst. Men du tar ikke helt feil, jeg er ganske sikker på at jeg er i en depressiv fase - jeg har vært der før - og det er en av grunnene til jeg er redd for å ta feil valg.

Interessant å lese om din opplevelse ifht dagdrømming osv. Jeg tar det med meg. Tusen takk for at du deler din opplevelse. Jeg skjønner at jeg aldri vet før jeg evt prøver selv. Tusen takk for alle dine innsikter.

Sitat av _abc_ Vis innlegg
Lappen på mc trenger du ikke være bekymret for. Og såvidt jeg vet er det heller ikke umulig å kjøre dumpertruck eller trailer selv med adhd. Faktisk er det vel noen adhd tilfeller der kravet er at det MÅ huske medisinen sin for å ha lov til å kjøre. Det er kanskje adhd med pf i tillegg, eller kanskje det var for de med manglende impulskontroll.

Tror ikke du skal bekymre deg for hva du mister fremover. Tvert imot. Det finnes mange type medisiner mot adhd. Og kanskje må du teste flere før du finner en som passer for deg. Kanskje finner du ut at du ikke ønsker å bruke medisiner eller kanskje bruker du dem sporadisk når situasjonen krever det. At tankene flyter og du har 200 samtidige tanker i hodet er kanskje ikke den mest kreative situasjonen. Men siden du ikke kjenner noe annet skjønner jeg at du tenker slik. Om du får medisin som roer ned tempoet i hodet så blir det kanskje enklere å tenke lengre tankerekker? Ikke bare strøtanker og ideer, men å faktisk følge disse tankene. Reagere på tankene og ideene, igangsette handlinger for å nå målene disse tankene krever. Og siden du har adhd så vil du nok fortsatt ha en langt større arbeidskapasitet enn folk flest.

Vet ikke om politi og forsvaret avslår å ansette folk med adhd - om de gjør det tror jeg det blir begått en stor feil. Men livet er jo uansett langt mer enn politi og forsvar. Skulle det bli slik at disse dørene lukkes så åpnes det uansett nye dører. Og spør du meg så er nå jobb i etaten eller forsvaret drittjobber uansett.

En diagnose vil neppe gjøre livet vanskeligere på noen måte. Jeg tror bestemt at det vil være starten på et bedre liv. Et liv der du vil oppleve å klare å gjennomføre langt mer enn tidligere. Der du vil se at oppgaver du tidligere ikke har maktet plutselig blir akseptable eller kanskje til og med rett enkle å få til. Og i forhold til medisiner så velger du jo selv - du kan droppe dem fullstendig om du føler for det eller ta det når du har behov for maks yteevne og mer kontroll på tanker og arbeidsinnsats.

Kanskje kan du oppnå alt du ønsker uten medisiner, med bare nye måter å forholde deg til ting på. Feks nye måter å lære ting på. Endre hvordan du jobber eller studerer. Kanskje trenger du hyppige pauser eller fungerer best med litt lengre intensive økter? Jeg tror at om du fortsetter hos psykiater, sier ja til å forsøke medisiner så vil du bli kjent med deg selv på en helt ny måte og du vil få et nytt perspektiv på livet og alt hva det kan romme. Men valget det er bare ditt. Og du kan alltids endre mening og gjøre om på valget. Du bestemmer om du deler diagnosen med noen eller holder den for deg selv. Ingen arbeidsgiver har rett til å spørre om evt. adhd heller. Med mindre det er spesielle helsekrav for stillingen. Så det at du får en diagnose bør slik jeg ser det ikke bety noe negativt for deg hverken nå eller i fremtiden. Og sannsynligvis vil diagnose, kursing, evt. medisiner gjøre livet ditt ennå bedre enn det er idag. Lykke til hva enn du velger. Og føler du at du har valgt feil så bare gjør du om på valget senere.
Vis hele sitatet...
jeg vil bare si tusen tusen takk for svaret ditt. Jeg har lest det mange ganger og du har mange gode poenger. Takk! Jeg drømmer ikke om en karriere i politi eller militæret, mer om det var andre steder også. Og det er beroligende å vite at jeg velger selv hvem jeg deler en evt diagnose med. Og selvfølgelig at jeg kan teste medisin og at det ikke er et permanent valg for livet selv om det føles sånn akkurat nå.. Tusen takk!

Sitat av 0bs Vis innlegg
Jeg fikk diagnosen da jeg var 15 ish og det har aldri vært et problem å ha det på papiret. Med unntak av militæret. Militæret, politiet og noen andre stillinger krever mer dokumentasjon, men den gjengse arbeidsgiver får aldri vite at du har adhd om du ikke forteller det selv.

Jeg har både førerkort og våpenlisens. Våpensøknadene blir godkjent uten problem (jakt).

Hvilke set backs er det du tenker en diagnose på papiret vil gi deg? DU forandrer deg jo ikke selvom du får en diagnose. Har du adhd, så har du hatt det hele livet.

For mange, meg inkludert, har medisiner hjulpet stort i perioder det har vært nødvendig. Jeg får også sovemedisin fast, fordi adhd gjør at jeg ikke sover.

Man kan søke grunnstønad fra Nav å få penger hver mnd (noe jeg syns er latterlig, det burde vært etter behov og ikke diagnose).
Vis hele sitatet...
Tusen takk for at du delte dine erfaringer. Det var betryggende å lese alt du kunne gjøre uten noen problemer (jakt, kjørekort) og at, for deg, har diagnosen hjulpet. Det er sant at hvis jeg får diagnosen nå så har jeg hatt den egentlig hele livet. Skjønner det. Bare usikker på om jeg har klart meg så lenge så burde jeg klare meg resten av tida også. Jeg vet det høres dumt ut. Jeg er usikker, så alle svar hjelper og ditt svar var veldig hjelpsomt. Tusen takk.

Sitat av iiconanii Vis innlegg
Kan være positivt i forhold til jobb i staten. De har jo inkluderingsdugnad, og da gjelder det å få folk som er "anderledes" for å fylle kvoten. Mulighet for mye tilretteleggelse.

Og innen for det private er Neurodiversity det hotte nye. Der tanken er at forskjellige "hjerner" er en fordel istedet for en ulempe slik det tradisjonelle synet er. Men har en mistanke om at dette er et mer akademisk ideal, enn dagens realitet.
Vis hele sitatet...
Morsomt innlegg! Jeg tror neurodiversity er mer et begrep fra akademika og noe man liker å si man er, men som kanskje ikke enda er innført ordentlig og rettferdig. Men det er jo sant at man har fordeler med et unikt team som ser ting fra forskjellige vinkler. Det er sånn jeg har arbeidet best på uni osv.

Sitat av Cloor Vis innlegg
Ulemper? Du innbiller deg at du har ADHD, noe som du tror er en unskyldning for handlingene dine. Du kommer ikke inn i militær, politi å vil heller ikke bli sikkerhetserklært

De kan enkelig ikke teste etter adhd når du er 15år, og det er vært mye forsket på. Spesielt da det er en innbilt diagnose.
Vis hele sitatet...
Ok. Du har hatt en dårlig opplevelse og jeg skjønner at det sugde. Men jeg ser hvordan du "argumenterer" og velger derfor ikke å bruke mer tid på deg.

Sitat av _abc_ Vis innlegg
Har du noen gang snakket med folk som har fått et bedre liv etter at de fikk behandling for adhd? Det er temmelig brutale historier mange av dem har. Spesielt de som ikke fikk diagnose før sent i livet. Mange har slitt med depresjoner, selvmordstanker og aldri følt at de passer inn noe sted. De har kanskje fått sparken fra de fleste jobber, og sakte men sikkert mistet all tro på egne ferdigheter og at de noen gang skal klare å takle livet. Om det du sier stemmer så er det altså placebo som gjør at disse menneskene får et ok liv med forutsigbarhet og konsentrasjon straks de finner rett medisin og korrekt dose. Det høres veldig merkelig ut spør du meg.

Og folk som er under utredning burde jo uansett forsøke selv før de tar et valg fremfor å høre på random mennesker på et forum. De MÅ jo ikke fortsette å ta adhd medisiner om de ikke liker effekten av dem eller føler at bivirkningene er større enn gevinsten. De kan jo bare droppe å ta dem om de ikke liker dem. Følger de ditt råd så blir de kanskje ennå mer deprimerte eller blir suicidale.
Vis hele sitatet...
Igjen, tusen takk. Akkurat dette du påpeker med depresjon, selvmordstanker, å føle seg utenfor og aldri passe inn osv. Det er en av mine kjerneproblemer. Ved siden av de der klassiske adhd-symptomene som jeg overhodet ikke har tenkt på før de siste åra. Det er også mange kvinner som ikke blir sett fordi de kan ha andre symptomer enn menn og voksne blir også ofte plassert i andre bokser som egentlig ikke hjelper hvis de har adhd.

Jeg sier til meg selv det du sier. At jeg kan ta kontroll over diagnosen. Jeg vet ikke før jeg prøver medisiner og få hjelp, men at det er opp til meg om det hjelper eller ikke. Og at en diagnose ikke behøver å være ødeleggende. At jeg heller kan bruke den som et verktøy på å forstå meg selv.

Tusen takk for alle dine innlegg. Jeg har lest dem mange ganger og setter stor pris på de.

Sitat av Relevant Vis innlegg
Jeg kan delvis dele frustrasjonen med deg, det er ikke nødvendigvis enkelt å sette diagnosen og mange flere har den i dag enn før. Det er også store forskjeller imellom land. Men dette kan det være flere grunner til enn at det er en innbilsk diagnose, skal jeg spekulere så er det nettopp den tanken som er årsaken. At det finnes en del folk som ''lyger'' på seg en adhd diagnose er jeg ikke i tvil om heller, det er flere flotte goder som stimulerende medisiner på resept og bedre utgangspunkt for å takle en eksamen. Men dette gjør ikke at man bare kan avfeie hele diagnosen så enkelt, da må man trå faglig til og utøve forskning og undersøkelser og se om den blir godtatt. Og det har helt garantert blitt gjort, mange ganger - uten at det blir godtatt, siden det faktisk kom igjennom som en ekte diagnose med de medisinene som man får.

Jeg ble selv diagnostisert med ADHD i voksen alder. Div. lærere hadde ytret ideen til min mor flere ganger, men i likhet med deg så mente hun at det var en innbilsk diagnose. Under en undersøkelse hos psykolog grunnet et helt annet problem så oppdaget psykologspesialisten at han ville gjøre en liten sjekk på meg mtp. ADHD. Jeg sa ok og var veldig skeptisk til å få en slik diagnose så jeg var veldig forsiktig og tenkte nøye igjennom alle svar på spørsmål han gav meg. Det viste seg likevel at jeg hadde markant ADHD, og jeg har nå den diagnosen.

Du kan jo hevde så godt du kan at jeg er en innbilsk person, og at du vet mye bedre enn de doktorgraderte fagfolkene, men du vil tvilsomt bli tatt seriøst av noen, og er det noen som er innbilsk her, så er det deg...
Vis hele sitatet...
Takk for ditt innspill. Det var litt sånn jeg også fikk mistanken. Ikke fra lærer, men fra nære venner og så senere kjæreste. Og jeg har vært så utrolig skeptisk (i flere år!), men hvis dette kan hjelpe - som det har med deg - så tror jeg at jeg velger å prøve hjelpen. Det er fint å lese at du har hatt en god opplevelse med diagnosen og at den har hjulpet deg. Vi får se hva som skjer med meg, men jeg vet at det er individuelt. Tror det er viktig at voksne er ærlige om å få diagnose i voksen alder og søke hjelp, så tusen takk for at du skrev om din prosess.

Sitat av OneofaMind Vis innlegg
Det er endel som 'vokser av seg' ADHD når de blir voksne, men over 50% av de som hadde det som barn har også utfordringer som voksne og mange tilfredstiller fremdeles kriteriene til diagnose. Hos barn, spesielt gutter ser man ofte flere symptomer hos de som modnes seint (gutter er ofte mer umodne mtp språk, adferd etc enn jenter) f.eks er det flere født i november/desember som får ADHD enn blant januar/februar-barna. Kanskje utsatt skolestart ville vært bedre for endel barn? Aktivitetsprosjektet i noen kommuner hvor man la inn fysisk aktivitet en time hver dag i skolen førte og til en halvering av ADHD-diagnoser, noe som tyder på at endel barn trenger å få ut uro gjennom fysisk aktivitet At noen feildiagnostiseres kommer man heller ikke utenom. Problemer som alvorlig omsorgssvik, overgrep etc kan gi adferd som minner om ADHD, gjør man ikke en grundig nok utredning kan man bomme grovt, og oppfølginga etterpå blir helt feil. Allikevel kan man ikke si at diagnosen er innbilt, mange av oss har reele utfordringer som ikke kan tilskrives tingene jeg nevner og hvor en ADHD-diagnose stemmer bra.
Vis hele sitatet...
Nettopp. Jeg er absolutt for at man skal prøve å leve så aktivt og naturlig som mulig. Ikke dope seg ned og kaste med diagnoser. Dette tar jeg veldig seriøst og jeg er klar over at ADHD diagnosen har blitt gitt litt for mye og at mange har blitt feildiagnosert. Det er ikke bra. For min del skulle skolen hatt mye mer bevegelse, mindre sittestilling og mer variasjon. Det tror jeg ville vært best for alle barn. Men uansett. Noen utfordringer har jeg prøvd å deale med på egenhånd og jeg innrømmer glatt at jeg som voksen ikke er så god til å passe på meg selv og at det ikke er usunt å søke hjelp.
Tusen takk for ditt innspill!
Håper du nå føler du kan ha litt mer ro rundt dette med diagnose eller ei. Du er jo den du er uansett hva du velger å gjøre. Og du er også skipper på din skute og bør ta valg som gjør at din hverdag blir best mulig. Hva valgene blir er ikke så viktig akkurat nå. Det viktigste er at du fullfører utredningen også finner du sammen med behandler en vei du ønsker å prøve ut videre. Også kan du selvsagt justere veien senere om det ikke passet for deg. Mange med adhd må teste masse forskjellig når det gjelder medisiner. Og det kan skape stor frustrasjon. Forsøk å tenke at dette gjør du bare for deg selv slik at du får det bedre fremover, og lettere takler alt livet byr på. Kanskje har du flaks og finner rett medisin og dose ganske raskt. Kanskje må du forsøke masse forskjellig. Og det er helt greit. Du har god tid og du gjør dette bare for deg selv. Dette er deg som tar ansvar for deg. Og du trenger ikke forklare dine valg til andre eller forsvare dine valg. Du trenger ikke engang fortelle andre om det i det hele tatt om du ikke er komfortabel med det. Ditt liv og dine valg.

Stå på videre. Er sikker på at du finner en måte å håndtere adhd'n som passer deg og det du ønsket ut av ditt liv. Husk at det også er positive sider av adhd - kan være greit å forsøke å minne seg på det på tunge dager. Lykke til
Sitat av Cloor Vis innlegg
Mine påstander er fra personlig erfaring. Hadde mye energi som ung, ble tvangsdiagnosert av skole som 7åring, ble dyttet i meg masse medisinsk amfetamin...
Vis hele sitatet...

Slutt med jugingen, en skole bestemmer ikke om en elev skal til utredning eller ei, det er det lege og foreldre som bestemmer.