Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  12 2055
RedPanda standing by
robhol's Avatar
I forbindelse med psykiatritråden de siste dagene tenkte jeg det kunne være en god idé å opprette denne.

Tråden er ment å være et sted der man kan lufte følelser og tanker. Og tanker rundt følelser. Kort eller langt, detaljert eller ikke - det er opp til deg.

Hva gjør deg glad? Hva bekymrer deg?
Hva gjør deg trist? Hva gjør deg forbanna?

Jeg vil foreslå noen retningslinjer:
  • Freak er ikke helsepersonell.
    Det korrekte svaret er nærmest alltid "ta kontakt med legen/psykolog/annet kvalifisert personell". Å dele erfaringer er flott, å gi konkrete råd bør man være forsiktig med.
  • Diskusjoner om selve tingene man bekymrer seg over bør ikke diskuteres her, men heller spinnes ut i egne tråder. Dette for å unngå at ting sklir ut. Vær så snill å unngå "soapboxing", dette er ikke stedet.
  • Vær obs på at å "overtale bort" følelser sjelden funker noe særlig, selv om det er en naturlig idé. Ting som virker som løsninger kan være veldig mye lettere eller vanskeligere fra person til person, og løsninger er ikke alltid det man er på utkikk etter ved "lufting".
  • Hvis du vurderer "tough love"-tilnærmingen, snu 180° og ta opptil flere skritt vekk fra tastaturet.

---

Jeg tenkte jeg kunne begynne, i åpenhetens navn.

Min egen "utfordring" er depresjon, og at jeg generelt er misfornøyd med tilværelsen. Begge har vist seg litt tricky å behandle. Hint av sosial angst kompletterer bildet og sørger for en velbalansert opplevelse, eller ikke.

Jeg merker at ting har blitt en del tyngre over de siste ukene, og bekymrer meg litt over "trenden". Det kommer i veien for en del ting jeg har lyst til eller burde gjøre, og er frustrerende i seg selv.

Corona og tilhørende isolasjon er mye i vinden for tiden, som problemet som forsterker alle andre problemer. Etter månedsvis med hjemmekontor og (enda) mindre sosialisering enn vanlig må jeg si det begynner å virke som et poeng. Jeg vet ikke om det skal få all skylden i mitt tilfelle, men jeg tror ikke det hjelper noe særlig.
Jeg har det bra. Corona gjorde at enkelte planer ikke kunne utføres nå, og det er egentlig helt greit. Blir innmari stresset over at jeg ikke er over alt og føler jeg går glipp av noe. Tenker meg alltid dit jeg ikke er. Nå er det ganske likt for alle, noe som er litt beroligende.
Men jeg vil ha tilbake vanlige dager igjen, da dette her begynner å bli veldig kjedelig.
Riktig medisin gjør at jeg har det bra. Jeg får sammenhengnde søvn (mange år siden) jeg har stabilt humør og er faktisk interessert i å lære.
Før diagnose og medisin var jeg bare lettere sur, irritabel, lei av livet. Ingenting var utfordrende nok på samme tid som jeg ikke mestret det lille jeg helst burdte gjort. Takler sikkert den nye hverdagen bedre etter hvert nå som jeg går på medisin
Ragga riddim raver
Kult innspill, åpenhet er bra! Jeg har ofte problemer med å være 100% åpen selvom jeg fronter at man skal være det, som kanskje er et paradoks, men det er vel heller det at jeg vet det er jeg som eventuelt bare har noen rare sperrer. Selv på et anonymt forum er dette litt stressende selvom det ikke er noe å stresse over, så nå skal jeg benytte denne posten til å være åpen.

Akkurat i dag går det bra. Dvs, skal møte en god kompis jeg ikke har sett på et par år i tillegg til bestekompisen min. Har aldri klart å kvitte meg med reiåsefeberfølelsen fra da jeg var kid så det kribler noe jævlig i magen og jeg er rastløs riktig nok, men det er bare fordi jeg gleder meg sånn! Jeg driver og krangler med Nav om dagen så humøret går litt opp og ned, og corona isolerer som kjent noen og en hver så det hjelper ikke på. Har blitt en del GHB den siste tida men tenker jeg skal gi meg med det helt, tenker å kaste det jeg har igjen etterpå. Jeg har til tider et rusproblem må jeg vel ærlig innrømme, har hatt en røff oppvekst (tidvis i hvert fall) som innhenta meg mer enn jeg hadde forestilt meg da jeg skjønte hva som foregikk, uten at jeg skal hijacke tråden med akkurat det. Uansett, grunnen til at jeg krangler med Nav er at jeg har krav på ung ufør som en sikker inntekt siden min blindhet gjør at jeg har nedsatt jobbkapasitet for å gi meg en sikker inntekt så jeg i framtida kan ta opp lån for å kjøpe leilighet osv. Skal jobbe på siden men det er ikke bare bare å finne seg jobb når man ikke ser, både som følger av arbeidsgiveres vegring mot å ta i mot synshemmede og tilbudet der jeg bor, har ikke penger til å bo i hovedstaden atm. Går på tiltakspenger men søker nå også sosialhjelp i vente på at søknaden skal behandles søknaden om ung ufør altså. For lite AAP har jeg også fått i alle disse åra så jeg skal gå for å få tilbakebetalt det også. Da er det frustrerende når man har et system som så konsekvent unngår å svare på det jeg spør om eller komme med intetsigende ordsalater av noen møkkasvar når de først kommer med noen og viser generelt 0 forståelse for min situasjon typ, at all! Det har nå gått så langt at jeg har kontaktet advokat, en som etter sigende kan det han driver med og han er Hvist en kløpper på å ta Nav på kynismen deres. Digg å prate med en så imøtekommende, rett på sak kar som det lyser lang vei at vet hva han holder på med. Dere som tror det bare er å knipse for å få stønader trenger enten en reality check eller har hatt griseflaks, særlig med innstrammingene som den blåblå regjeringa nå har kommet med. Hadde det ikke vært for jævlig snille besteforeldre med penger hadde jeg kanskje vært på gata by now, worst case men det kunne absolutt vært et faktum. Så det er det jeg har fylt dagene med konstant helt fra slutten av Februar er det vel, om jeg ikke husker helt feil, korttidsen min er blitt svekka etter litt for mye røyking opp gjennom. Bedre nå som jeg har holdt det til et minimum men merker at det har gjort skade. Jeg som ellers har hatt og har på en del punkter fortsatt, autisthukommelse på ting jeg brenner for finner det provoserende.

Søknad om legater skal jeg også sende inn for jeg må få kommet i gang med å lage musikk. Det er to ting jeg føler jeg med hånda på hjerte kan si jeg kan/mesterer, musikk og mennesker, flink til å lese folk og er flink sosialt. Alt annet går under kategorien tvilende. savner også kjærlighet, har møtt ei dritbra dame for en tid tilbake (ett år for å være presis), og hun er det beste som har skjedd meg på lang lang tid. Vi er veldig like som person men corona og det faktum at jeg instinktivt har en irrasjonell frykt for å føle meg som en masekopp gjør at jeg har drøya og drøya med å skrive. Nå skal jeg faen meg benytte anledningen til å gjøre det rett etter jeg har fullført dette innlegget for jeg vet hun vil si ja og jeg vet vi vil få det fett! Håper jeg da, hehe. Hun er lik som meg på det punktet merker jeg, faktisk enda verre og det høres kanskje litt rart ut, men det får meg til å føle meg trygg. Det her er ikke noe jeg snakker med hvem som helst om, men det er ikke bare bare å skaffe seg dame når man ikke ser alltid. Vi er alle utstyrt med fordommer, jeg også så jeg klandrer ingen men det er deilig å ha ei i bakhånd som godtar meg fullt og helt for den jeg er. Å Hooke som blind er fullt mulig så klart, men du må regne med å bruke litt mer tid på å lære deg greiene enn dine seende kompiser rett og slett. det er ikke oss blindinger som blir incels for å si det sånn, vi vet at vi er annerledes og jobber utifra det utgangspunktet. Mange søker imidlertid til en symshemma partner da mange føler en trygghet i det som er fullt forståelig men miljøet er ikke stort og jeg har litt andre preferanser enn andre blinde eller svaksynte på noen punkter kan man si. DA er det faktisk digg å vite at i mer frigjorte miljøer ser man forbi sånt.
Vet ikke om dette fulgte trådens kriterier men jeg tror det, i hvert fall sånn jeg forsto OP.

Jo, en ting til for faen! Neste Onsdag skal jeg inn til Ullevold sykehus for å kartlegges, muligens gentestes. Det har seg nemlig sånn at øyesykdommen jeg har LCA, forskes på i forbindelse med genterapi, som enkelt fortalt betyr at jeg kanskje, men bare kanskje skal kunne få se! vi vet ingenting enda men fy faen så spennende det er! Å faktisk kunne se har vært drømmen hele livet og nå er jeg ett skritt nærmere! det har blitt gjort suksessfulle behandlinger i statene, men jeg må ha såkalt mutante gener for at det skal funke.
Jeg svarer med et rungende "vet ikke helt"! Men jeg begynte å grine av å lese overskriften, så det er kanskje et signal, haha. Det er så mange som sliter med drøye ting her inne at det er litt overveldende av og til, men det er fint at de orker å skrive om det og får (i all hovedsak) omtenksomme svar.

Forstår godt at lockdown har vært tøft for mange, kan se for meg perioder i livet der det vil være direkte farlig. Ingen vet hvor mange som har hatt det sånn nå og hvilke konsekvenser det får på kort og lang sikt. Forhåpentligvis holder det seg mer åpent nå, og årstiden gjør det lettere å sosialisere utendørs. Håper det hjelper litt for deg også, Robhol. Så håper jeg du lander den dama, Equimanthorn, og oppdaterer oss etterpå Og ikke minst at den gentesten har ønsket resultat! Ser du absolutt ingenting nå, sånn at du ikke vet hva det er å se, liksom? Må være bra sykt å plutselig få en ny sans!

Oppfordrer alle, meg selv inkludert, å gå ut og stille noen dette spørsmålet i virkeligheten også.
Sist endret av *pi; 27. mai 2020 kl. 14:36.
Jo takk som spør, kan vell ikke klage.

Ting går jævlig bra om dagen, har gått å ventet på permittering pga. Corona og på fredag kom endelig beskjeden og det var deilig!
Skulle uansett ha ferie nå straks, men noen uker ekstra skader ikke og endelig fikk jeg tid til overs slik at jeg kan fullføre de 10talls prosjektene jeg har gående, har en uvane hvor jeg feilberegne hvor lang tid ting blir å ta fordi jeg tar aldri med den perfeksjonisten jeg er i regnestykket og tenker at det går nok fort, 4-5 timer så er det gjort, 4-5 timer blir fort 40 timer selv om jeg egentlig kunne sagt meg ferdig etter 5, men jeg klarer ikke la små ubetydelige feil være å må derfor pirke til det er godt nok i mine øyne.

Jeg har en bekymring om dagen, skal jeg fortsette å slave for andre og fylle lommene deres med penger eller skal jeg begynne for meg selv?
Denne corona permitteringen er jo en gylden mulighet til å gjøre nettopp det, ta et skritt utfor stupet og se om jeg klarer det.
Bekymringen bunner i om jeg har det som skal til?
Har jeg disiplin nok?
Har jeg nok kompetanse eller burde jeg jobbe videre for å opparbeide meg mer kompetanse?
Hvordan starter man en bedrift?
Hva koster det?
Hvordan skal jeg få kunder til å komme til meg?
Hvorfor skulle de velge meg?
Selv mener jeg at kvaliteten på arbeidet jeg gjør er bedre enn hva de fleste bedrifter kan eller gidder å levere.
Alt er så overpriset iforhold til kvaliteten eller mengden på arbeidet og jeg føler jeg kunne gjort bedre arbeid til bedre pris.
Men hvordan formidler jeg det til kunden?
Hva om jeg tar en jobb og så viser det seg at jeg ikke er så flink som jeg tror?

Det er stort sett det jeg tenker på om dagen, men det er en annen ting også.
Dama mi, har jeg valgt riktig?
Hun er straight som en pinne og det er ikke jeg, men jeg har fortalt henne alt og sagt det akkurat som det er, jeg lever på begge sider av loven og ofte et dobbelt liv, men av en eller annen merkelig grunn så har hun akseptert dette uten noe om eller men.
På en måte har jeg skutt gullfuglen her, men føler fortsatt at jeg helst skulle hatt en dame som hadde samme interesse for rekreasjonelle rusmidler som jeg har, det er ikke moralsk riktig av meg dra henne inn i det, man må ville inn i det av egen interesse og fri vilje, ikke fordi jeg liker det.
Det er definitivt et savn der og jeg merker at jeg blir dratt mot damer som jeg vet har det uten at jeg gjør noe med det.
Det er ikke rettferdig ovenfor henne og vi har pratet så og si ordrett om det jeg skriver nå og fortsatt så står hun ved min side, er jeg dum eller?

Humøret og livssituasjonen er egentlig på topp om dagen, jeg har brukt de tre siste årene på å gå fra et tiår med overflødig rus, gjeld over ørene, depresjon, angst og generell mistrivsel til det veikrysset jeg står i nå og må si jeg er ganske stolt over meg selv.
Men jeg har mer å gi, må bare finne ut hva, hvor og hvordan?

Så for å ta et avsnitt til dere som har tatt dere tiden til å skrive og kanskje lese denne veggen med tekst, for å si det så pent som min Serbiske venn som er noe overrasket, begeistret og på kanten til fortvilet over det rolige tempo til Nordmenn, "Bare slappe av, ikke stress".
Jeg skjønner at corona setter hindringer i veien, men det går over og ting går sakte men sikkert tilbake til normalen, bisniss as usual.
Equimanthorn sin problemstilling kan jeg ikke engang forestille meg, det å ha godt syn, noe som de aller fleste tar forgitt kan være så dyrebart for andre, tror ikke dyrebart var ordet jeg ville skrive, men jeg vokabulæret mitt ga meg ikke noe bedre, uansett så må jeg bare ta av meg hatten for deg og ønske deg lykke til!

Om noen faktisk leste alt jeg skrev og kanskje har et innspill på "problemene" mine så må de gjerne slenge meg en PM.
Ragga riddim raver
Sitat av *pi Vis innlegg
Jeg svarer med et rungende "vet ikke helt"! Men jeg begynte å grine av å lese overskriften, så det er kanskje et signal, haha. Det er så mange som sliter med drøye ting her inne at det er litt overveldende av og til, men det er fint at de orker å skrive om det og får (i all hovedsak) omtenksomme svar.

Forstår godt at lockdown har vært tøft for mange, kan se for meg perioder i livet der det vil være direkte farlig. Ingen vet hvor mange som har hatt det sånn nå og hvilke konsekvenser det får på kort og lang sikt. Forhåpentligvis holder det seg mer åpent nå, og årstiden gjør det lettere å sosialisere utendørs. Håper det hjelper litt for deg også, Robhol. Så håper jeg du lander den dama, Equimanthorn, og oppdaterer oss etterpå Og ikke minst at den gentesten har ønsket resultat! Ser du absolutt ingenting nå, sånn at du ikke vet hva det er å se, liksom? Må være bra sykt å plutselig få en ny sans!

Oppfordrer alle, meg selv inkludert, å gå ut og stille noen dette spørsmålet i virkeligheten også.
Vis hele sitatet...


Tusen takk, *pi, det håper jeg også! Lover at jeg skal gi dere en aldri så liten update. skriver til henne nå, var i Oslo en tur og fikk gutta hjem hit så nå har jeg en ekstra god grunn til å smile! Jepp, jeg er helt 100% blind og har vært det hele livet. Ja, det vil være utenfor min fatteevne så klart og jeg er utrolig spent! Som mor mi så fint sa det, vanligvis har vi lett etter nøkkelen og ikke funnet den, nå har vi funnet en som kanskje passer. Jeg som har erfaring i hopetall med psykedelika fra før av ser litt på dette som en slags next level trip og jeg tror sånn sett jeg er mye bedre rusta enn veldig mange andre i samme situasjon. Både dame og fullt syn er nesten litt for godt til å være sant, men jeg er en positiv nihilist så vi får håpe på det beste!
Hei alle freaks, føler av og til at vi er et eget lite samfunn her.
Jeg har det ganske så bra for tiden.
Trapper ned på medisiner, egentlig mot min vilje, men jeg følger opplegget.
Ellers er det vår med masse hage arbeid, såing og utplanting av diverse grønnsaker. Det er enormt tilfredsstillende å dyrke eget krydder, salat og grønnsaker.
Jeg planlegger en liten sopptur om ikke så lenge. Er nok avhengig av å være alene en dag eller to.
Klem fra Betty
jeg har det helt ok, har nettopp fått meg ny kjæreste og har det bedre nå etter att jeg fikk henne, jeg har litt mer energi i kroppen nå og jeg merker att ting går lettere. jeg håper bare hun ikke velger å forlate meg på noe tidspunkt, for da vet jeg ikke hva som vil skje. hva som helst kan ødelegge dette for meg, og det skremmer meg virkelig.

takk for att jeg får være en del av dette samfunnet, det er virkelig en glede!.
Hei på deg nork, rart navn?
Håper at det går skikkelig bra med dama, ingenting er så kipt som å være alene.
Nå skinner sola fra skyfri himmel, skal på bobiltur i pinsen med min kjære.
Jeg har gjort mye dumt gjennom disse årene vi har vært sammen, men han har ikke dumpa meg. Det tror jeg er av flere grunner. Han er glad i meg, setter pris på at jeg alltid er der, går godt over ens med hans barn, voksne. Jeg holder styr på hus og hjem, fin arbeidsfordeling. Jeg er nok litt for empatisk, tar de svakeste parti uansett.
Vel dette var vel litt av en digresjon, men sånn har jeg det i dag.
Klem fra Betty
Sitat av Nurse Betty Vis innlegg
Hei på deg nork, rart navn?
Håper at det går skikkelig bra med dama, ingenting er så kipt som å være alene.
Nå skinner sola fra skyfri himmel, skal på bobiltur i pinsen med min kjære.
Jeg har gjort mye dumt gjennom disse årene vi har vært sammen, men han har ikke dumpa meg. Det tror jeg er av flere grunner. Han er glad i meg, setter pris på at jeg alltid er der, går godt over ens med hans barn, voksne. Jeg holder styr på hus og hjem, fin arbeidsfordeling. Jeg er nok litt for empatisk, tar de svakeste parti uansett.
Vel dette var vel litt av en digresjon, men sånn har jeg det i dag.
Klem fra Betty
Vis hele sitatet...
Du virker så snill, god, huslig og, ja som du sier selv - empatisk Håper du får en fin bobiltur med mannen i ditt liv (forhåpentligvis)!

Min tur, min tur!
Jeg har det bra!
Fint vær, så og si nykter, økonomien ordner seg, dama og jeg har det fantastisk sammen og familierelasjonene samt svigerfamilierelasjonene bedrer seg uke for uke.

Jeg er fornøyd
Sitat av *pi Vis innlegg
Jeg svarer med et rungende "vet ikke helt"! Men jeg begynte å grine av å lese overskriften, så det er kanskje et signal, haha. Det er så mange som sliter med drøye ting her inne at det er litt overveldende av og til, men det er fint at de orker å skrive om det og får (i all hovedsak) omtenksomme svar.

Forstår godt at lockdown har vært tøft for mange, kan se for meg perioder i livet der det vil være direkte farlig. Ingen vet hvor mange som har hatt det sånn nå og hvilke konsekvenser det får på kort og lang sikt. Forhåpentligvis holder det seg mer åpent nå, og årstiden gjør det lettere å sosialisere utendørs. Håper det hjelper litt for deg også, Robhol. Så håper jeg du lander den dama, Equimanthorn, og oppdaterer oss etterpå Og ikke minst at den gentesten har ønsket resultat! Ser du absolutt ingenting nå, sånn at du ikke vet hva det er å se, liksom? Må være bra sykt å plutselig få en ny sans!

Oppfordrer alle, meg selv inkludert, å gå ut og stille noen dette spørsmålet i virkeligheten også.
Vis hele sitatet...
Samme reaksjon av overskriften. Var forøvrig det spørsmålet jeg fikk stilt første legetimen jeg hadde før jeg kom i behandlingsløpet jeg er i nå.
Knakk helt sammen, jeg er ikke en som griner lett, så å si aldri.
Gikk inn med mange helseplager, noe som viste seg å være kroppens reaksjon på sterk angst, depresjon og ptsd over lengre tid uten at man gjorde noe med det.

Koronakrisen har vært dyster, var isolert lenge, ble fortsatt syk og samboer også som fikk testet seg for oss begge.

Dette utsatte selvfølgelig også behandling så alt ble mørkere.
Går fortsatt nesten ikke ut selv om jeg ukentlig setter mål for å utfordre meg selv. Vanskelig når man ikke kan møte folk på vanlig måte enda, så blir som oftest solo i storbyen.

Har så langt klart å holde meg unna lykkepillene dog dem vil at jeg skal prøve dem snart da det kan gi en bedre fremgang. Prøvd ut litt av hvert så langt for å få sove uten at man har funnet en kur.
Stoppet å røyke grønt under tørken, fikk meg litt for en stund tilbake og tar en iblant på kvelltid da man ligger å vrir seg.

Tankesettet er slikt det har vært siden november. Mørkt, dystert men ingen planer om å gå videre i fantasiene. Er mest som en dressmann i tåken som gir meg dårlige råd jeg prøver å overse.
RedPanda standing by
robhol's Avatar
Trådstarter
Takk for all delingen så langt, og for kommentarene både til meg og andre. Jeg håper det er nyttig for folk.

Min lille oppdatering: jeg har tatt et første steg mot å være litt mer sosial igjen, jeg merker det gjorde godt i sjelen. Jeg merker også at ting er noe lysere enn de har vært, selv om ting er langt fra 100% solskinn.

For min del er hovedbekymringen min nå at jeg skal gå tom for ting å gjøre - jeg vet av erfaring at kjedsomhet er en "trigger" for meg.
Dessuten er jeg som regel akutt klar over min egen mangel på et romantisk liv, og dette er ikke noe unntak - det er rart at jeg fortsatt lar det gå inn på meg, egentlig. Alt i alt virker det som om noe underbevisst bør lære seg å ta et jævla hint.
Jeg har også vært permittert en stund, men alt i alt var jobbhverdagen så meningsløs at det er like greit å slippe. Surt med begrenset inntekt, men det var en belastning det er godt å være kvitt, foreløpig.
Ragga riddim raver
Hmm, trengte bare å ventilere litt så jeg vil si det er få tråder som passer bedre enn denne akkurat nå.

Så i dag kom jeg hjem fra Oslo universitetssykehus. som nevnt tidligere i tråden var jeg der for å gentestes da min øyesykdom er kompatibel (eller det skjer i hvert fall ekstremt mye på den fronten for tida) med genterapi. Ble tatt en haug med tester på, scanna øya mine og tappa meg for ganske mye blod så føler meg ganske sløv og litt kvalm, digg at jeg hadde ei lita bønne som feiring/trøst da jeg kom hjem, den var god å ha nå!

Så, siden jeg hadde like liten peiling på hva som skulle skje som noen annen så viser det seg at jeg for det første må ha de rette genene som beskrevet i førsteposten men også at en sånn behandling pr nå ikke utføres i Skandinavia, da ingen land her vil bruke penger på det enda. Dette kan så klart endre seg men foreløpig, hvis jeg ville ha hatt Max fortgang i sakene måtte jeg ha dratt til statene på egen regning som fort ville ha kosta et par mill, det har ikke jeg for å si det sånn. Ikke overraskende men nå er jeg i alle fall i registeret deres og har sagt meg villig til å delta i forskning så jeg er faktisk ett skritt nærmere å få syn, det kan forøvrig bare være at jeg blir svaksynt men fullt syn kan også være en mulighet. Så alt i alt en jævlig spennende dag!

Pælma GHB'n har jeg gjort og, ikke da jeg sa jeg skulle gjøre det men i forgårs. Føles jævlig bra og ha gjort det faktisk, ikke noe mer hard drugs på denna karen på veldig veldig lenge! Redd for å si for alltid for jeg kjenner meg selv, men det føles digg og gjøre noe sånt! Oppskrytt som faen er GHB også så på lang sikt vet jeg jeg ikke går glipp av noe selvom hodet mitt prøver å fucke med meg.

Tusen takk til deg også, kjelldriver, glemte å takke deg sist, gikk litt fort i svinga. det er imponerende at du har klart å finne ei straight dame som virker å være såpass tolerant ovenfor dine egne eskapader i rekreasjonell rusbruk men jeg forstår så klart at det kan ha en slags dempende effekt å vite at hun ikke av fri vilje er hypp på å joine. Hun jeg snakker om er på samme nivå som meg i tillegg til å dele noe av den samme musikksmaken så jeg har forhåpentligvis skutt en gullfugl, time Will show. skal møte henne snart og vurderer faktisk og ta en alvorsprat med henne face to face siden kjemien har bygd seg opp og bygd seg opp, krysser fingra!