Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  16 1505
Blir liksom ikke bedre på dette med å kommunisere med mine medmennesker og ender stort sett opp med å ikke si en dritt når jeg er ute med folk. Noen som har noen tips jeg kan ta i bruk for å bli bedre?
Gjerne noe du selv har tatt i bruk og har hatt suksess med

Er kjipt å være han stille karen som aldri tør å bli kjent med nye folk, når jeg skal prate med folk irl så fryser jeg liksom opp og angsten kommer rullende på full guffe akkurat pga jeg ikke klarer å komme på noe vettug å si. Har jeg ikke noe vettug å si, så holder jeg heller kjeft. Blir en ond sirkel dette, har ikke akkurat godt av å isolere meg heller. Føler meg rett og slett som en idiot, det at jeg ikke klarer å knekke den nøtta der.

Er ikke noe problem når jeg sitter på Discord f.eks. Da er jeg pratsom som bare det. Er når jeg har en person foran meg at jeg sliter.
Eneste jeg kan anbefale er eksponerings terapi eller meditasjon/ yoga. Piller er ikke noe langvarig fix,det bare utsetter problemet og gjør det mye vøre når du skal av på dem.
Tenk over pusten din. Dette er utrolig vanskelig, men nyttig om du klarer. Fikk posta allerede med uhell, kommer mere seinere xD
Sist endret av knert1; 3. juni 2020 kl. 14:37. Grunn: Posta tidlig
127.0.0.1
EvilSink's Avatar
Trådstarter
Sitat av Tarm Vis innlegg
Eneste jeg kan anbefale er eksponerings terapi eller meditasjon/ yoga. Piller er ikke noe langvarig fix,det bare utsetter problemet og gjør det mye vøre når du skal av på dem.
Vis hele sitatet...
Piller holder jeg meg milevis unna. de fleste pillene jeg har prøvd har bare gitt meg andre symptomer istedet, vil heller ha angst enn paranoia, se ting som ikke er der og vrangforestillinger.
Så jeg går inn "tørt" hvis man skal si det sånn :P

Har drevet med meditasjon en stund nå og det hjelper veldig på ting og tang, men føler jeg ikke får noe ut av det mtp angsten. Eksponeringsterapi kan sikkert fungere, har ikke falt meg inn engang at det kan hjelpe selv om jeg vet hva det er.
Sitat av EvilSink Vis innlegg
Er kjipt å være han stille karen som aldri tør å bli kjent med nye folk, når jeg skal prate med folk irl så fryser jeg liksom opp og angsten kommer rullende på full guffe akkurat pga jeg ikke klarer å komme på noe vettug å si. Har jeg ikke noe vettug å si, så holder jeg heller kjeft.
Vis hele sitatet...
Akkurat dette med å ikke si noe om man ikke har noe vettug å komme med, vil jeg vel egt ikke se på som noe negativt. Finnes ikke mer irriterende enn folk som aldri holder kjeft, og bare chatter luft.
127.0.0.1
EvilSink's Avatar
Trådstarter
Sitat av Knekkmael Vis innlegg
Akkurat dette med å ikke si noe om man ikke har noe vettug å komme med, vil jeg vel egt ikke se på som noe negativt. Finnes ikke mer irriterende enn folk som aldri holder kjeft, og bare chatter luft.
Vis hele sitatet...
Nei, er vel ikke det, men hadde vært fint å kunne chatte litt luft en gang i blant også. Ikke alle samtaler trenger å være produktive.
Sitat av Knekkmael Vis innlegg
Akkurat dette med å ikke si noe om man ikke har noe vettug å komme med, vil jeg vel egt ikke se på som noe negativt. Finnes ikke mer irriterende enn folk som aldri holder kjeft, og bare chatter luft.
Vis hele sitatet...
Enig. Er bare at blir det stille er det en del som ikke tåler det, rett og slett. Forstå det den som kan. Men de blir rett og slett nervøse om ingenting blir sagt en liten stund.....
Personlig er jeg en ganske stille person. Men har definitivt blitt bedre over årene. Når du er ute med folk og vil snakke mer (uavhengig om de veldig kjente venner, eller nye kjente). Så er mitt beste tips å bruke mindre tid på å vurdere hva du skal si. Bare si det du tenker, i dag rekker du ikke å si ting- siden du tenker alltid 10+ ganger før du skal si en setning. Da er det også ofte for sent.

En annen ting kan være at du er redd for å gjøre narr/være frekk mot andre. Om du mistenker at en kanskje kan bli "sint" om du sier noe dumt, er det bare å le og si "hehe, mente det ikke sånn da".

Noe jeg har gjort i det daglige:
Jeg ser at noen folk er på det stedet- vanligvis tenker jeg bare at jeg i stedenfor snur nå til venstre (Da kommer jeg fortsatt til stedet jeg trenger OG jeg unngår å gå forbi de folkene).
Nå i dag, går jeg så og si alltid den veien jeg IKKE ønsker å gå. Da utfordrer jeg meg selv, og det går jo fint hver gang.


Etter jeg har begynt å snakke mer nå (fortsatt en "stille person"), merker jeg endelig at det er noen på jobben som sier enda mindre enn meg. Jeg kan se meg selv i de, og ønsker nesten å gi de tips. Men de lærer vel etter hvert

Håper dette hjalp noe, si i fra om det er noe annet jeg kan svare på.
127.0.0.1
EvilSink's Avatar
Trådstarter
Sitat av Shredded Vis innlegg
Personlig er jeg en ganske stille person. Men har definitivt blitt bedre over årene. Når du er ute med folk og vil snakke mer (uavhengig om de veldig kjente venner, eller nye kjente). Så er mitt beste tips å bruke mindre tid på å vurdere hva du skal si. Bare si det du tenker, i dag rekker du ikke å si ting- siden du tenker alltid 10+ ganger før du skal si en setning. Da er det også ofte for sent.

En annen ting kan være at du er redd for å gjøre narr/være frekk mot andre. Om du mistenker at en kanskje kan bli "sint" om du sier noe dumt, er det bare å le og si "hehe, mente det ikke sånn da".

Noe jeg har gjort i det daglige:
Jeg ser at noen folk er på det stedet- vanligvis tenker jeg bare at jeg i stedenfor snur nå til venstre (Da kommer jeg fortsatt til stedet jeg trenger OG jeg unngår å gå forbi de folkene).
Nå i dag, går jeg så og si alltid den veien jeg IKKE ønsker å gå. Da utfordrer jeg meg selv, og det går jo fint hver gang.


Etter jeg har begynt å snakke mer nå (fortsatt en "stille person"), merker jeg endelig at det er noen på jobben som sier enda mindre enn meg. Jeg kan se meg selv i de, og ønsker nesten å gi de tips. Men de lærer vel etter hvert

Håper dette hjalp noe, si i fra om det er noe annet jeg kan svare på.
Vis hele sitatet...
Ja, når du nevner det så er jeg egentlig redd for å gjøre noen nedfor eller sint. Synes det er ekstremt ubehagelig (altså, mer en normalt vil jeg si.) hvis jeg får noen til å føle seg dårlig, eller at de blir sinte på meg.

Jeg er kanskje litt mye inne i mitt eget hode nå når du sier det, jeg burde nok kanskje prøve å skru ned tankekjøret og heller gi litt mer faen.

Det med å ikke unngå folk var ikke så dumt, det skal jeg begynne å gjøre. Takk for gode tips
Lurer på , ble du sånn av cannabis røyking? Basicly sånn situasjon jeg var i når jeg røyket mye cannabis.
127.0.0.1
EvilSink's Avatar
Trådstarter
Sitat av Tarm Vis innlegg
Lurer på , ble du sånn av cannabis røyking? Basicly sånn situasjon jeg var i når jeg røyket mye cannabis.
Vis hele sitatet...
Nei det er jeg rimelig sikker på at det ikke er. er nok pga barndom, mishandling, at jeg var i feil miljø, hvor jeg så og gjorde mye dumt og fælt. Generelt et bortkastet liv med mye elendighet fram til jeg flyttet til noen andre i familien og kom meg unna alt sammen.
Jeg hadde en del forsvarsmekanismer som har brutt ned over åra, hvor tankene om alt sammen har kommet for full guffe og vil virkelig ikke gi seg. På en fucked up måte så var alt mye lettere før jeg kom meg vekk, da hadde jeg ikke tid eller mulighet til å faktisk la hjernen ta innover seg alt sammen. Var for opptatt med å overleve. Men jeg har det mye bedre nå sånn generelt, vil si det er bedre å slåss med eget hode enn alle andre rundt seg. Har bearbeidet mye, forbedret meg selv noe voldsomt, det er liksom de tyngste taka igjen før jeg kan fungere sånn OK/normalt i samfunnet. Har røyka mye cannabis gjennom tidene, men bortsett fra latskap og insomnia (noe jeg har fra før i tillegg.) så har jeg ikke hatt noen bivirkninger som jeg har lagt merke til. Var en stund jeg var småalkis, det derimot merket jeg godt på psyken.

Tja, var ikke meninga å gi ut en biografi her. men men...
Det som funka for meg var å eksponere meg for folk under rus, og ettervært ble det bedre. Kan ha noe med at jeg rusa meg mye og det å ha sosial angst var plutselig ikke så ille mtp alt det andre rus fører med seg.
Sitat av EvilSink Vis innlegg
Nei det er jeg rimelig sikker på at det ikke er. er nok pga barndom, mishandling, at jeg var i feil miljø, hvor jeg så og gjorde mye dumt og fælt. Generelt et bortkastet liv med mye elendighet fram til jeg flyttet til noen andre i familien og kom meg unna alt sammen.
Jeg hadde en del forsvarsmekanismer som har brutt ned over åra, hvor tankene om alt sammen har kommet for full guffe og vil virkelig ikke gi seg. På en fucked up måte så var alt mye lettere før jeg kom meg vekk, da hadde jeg ikke tid eller mulighet til å faktisk la hjernen ta innover seg alt sammen. Var for opptatt med å overleve. Men jeg har det mye bedre nå sånn generelt, vil si det er bedre å slåss med eget hode enn alle andre rundt seg. Har bearbeidet mye, forbedret meg selv noe voldsomt, det er liksom de tyngste taka igjen før jeg kan fungere sånn OK/normalt i samfunnet. Har røyka mye cannabis gjennom tidene, men bortsett fra latskap og insomnia (noe jeg har fra før i tillegg.) så har jeg ikke hatt noen bivirkninger som jeg har lagt merke til. Var en stund jeg var småalkis, det derimot merket jeg godt på psyken.

Tja, var ikke meninga å gi ut en biografi her. men men...
Vis hele sitatet...
Kjenner igjen det du beskriver, at det på mange måter er enklere når forsvarsmekanismene kjører for fullt. Det er jo det du kan. Det er å leve i en trygg, normal verden som er vanskelig. Den tilpasningen er mye mindre automatisk, og er noe du kanskje bør få hjelp til. Jeg tror du trenger en bra terapaut i livet ditt
127.0.0.1
EvilSink's Avatar
Trådstarter
Sitat av *pi Vis innlegg
Kjenner igjen det du beskriver, at det på mange måter er enklere når forsvarsmekanismene kjører for fullt. Det er jo det du kan. Det er å leve i en trygg, normal verden som er vanskelig. Den tilpasningen er mye mindre automatisk, og er noe du kanskje bør få hjelp til. Jeg tror du trenger en bra terapaut i livet ditt
Vis hele sitatet...
Jeg er på leting, men de jeg har møtt så langt har ikke vært noen bra match desverre. Skal faktisk møte en ny en så fort hun er tilbake ifra perm får krysse fingra.
Sitat av EvilSink Vis innlegg
Jeg er på leting, men de jeg har møtt så langt har ikke vært noen bra match desverre. Skal faktisk møte en ny en så fort hun er tilbake ifra perm får krysse fingra.
Vis hele sitatet...
Håper det blir bra! Selv om det er mye man kan gjøre med mindfulness og slike ting, så tror jeg det er vanskelig å få mye ut av det på egenhånd hvis man er veldig fastlåst i uheldige strategier.
Sitat av EvilSink Vis innlegg
Blir liksom ikke bedre på dette med å kommunisere med mine medmennesker og ender stort sett opp med å ikke si en dritt når jeg er ute med folk. Noen som har noen tips jeg kan ta i bruk for å bli bedre?
Gjerne noe du selv har tatt i bruk og har hatt suksess med

Er kjipt å være han stille karen som aldri tør å bli kjent med nye folk, når jeg skal prate med folk irl så fryser jeg liksom opp og angsten kommer rullende på full guffe akkurat pga jeg ikke klarer å komme på noe vettug å si. Har jeg ikke noe vettug å si, så holder jeg heller kjeft. Blir en ond sirkel dette, har ikke akkurat godt av å isolere meg heller. Føler meg rett og slett som en idiot, det at jeg ikke klarer å knekke den nøtta der.

Er ikke noe problem når jeg sitter på Discord f.eks. Da er jeg pratsom som bare det. Er når jeg har en person foran meg at jeg sliter.
Vis hele sitatet...
Har selv hatt dette problemet i alle år, men spesielt i voksen alder. Man føler seg nesten til bry for andre i ny og ned for at de hele tiden må dra igang samtalen. Noen perioder er værre en andre og andre dager er ikke sosial angsten til stede i det hele tatt. Det er også visse mennesker som trigger det mere en andre, feks folk det er lenge siden jeg har pratet med. Det mønsteret jeg ser som hjelper betraktlig for min del er nok søvn, trening og et ok kosthold. Det er viktig og være opplagt så hjernen er på topp! Det sosiale er også en kvalitetsvare. Dvs at jo mere man trekker seg unna det jo dårligere blir man på det. Kanskje det er en idé og finne en arena du er tryggere på? Min feks er kampsport. Sosial angsten min er aldri til stede der fordi alle som er der har det som en felles interesse og det er lett å holde samtalene flytende når man kan snakke om noe som intresserer seg, og noe man har peiling på som man kan snakke om med selvtilit. Og når man gjør det feks 3 dager i uken, så blir man mere komfertabel med å snakke med folk generelt utenfor sin arena også fordi man har fått litt trening i og holde øyekontakt osv. Et annet triks jeg bruker vist jeg treffer på noen er og få de inn på et tema om seg selv som de syntes er interessant å prate om, for da går kjeften demmes i ett og jeg trenger bare stå å jatte. Vist du feks røyker mye hasj hjelper dette svært lite også. Det var min nemesis i mange år, sosialt selvmord. Man nå eksponere seg for ting man syntes er ubehagelig. Har man høydeskrekk, hopp fallskjerm. Er man redd for slanger, dra til Oslo reptilpark og hold en. Er man redd for å prate med folk, så prat med folk! Tren hodet til at dette ikke er noe å være redd for! Alt kan trenes, men man må dedikere seg til det! Og det tar tid, men det blir definitivt bedre med tiden! Og vist man får følelsen av at du er til bry for andre når dere prater, så er jo den andre personen minst like mye til bry for deg! Blir det pinlig taushet er det ikke nødvendigvis din feil, det bare føles sånn!
Falt ut av skolesystemet og endte opp så redd at jeg ikke omgikk noen på lang tid. Kun eksponering som hjalp meg. Spesielt butikkjobb tok vekk siste rest med angst fordi plutselig hadde jeg ekspedert 100+ folk i løpet av en dag, og selv om to av de var ubehagelige ellerk kjipe forsvant de bare i mengden av helt ålreite møter. Bare gå forbi folk på gata ga meg panikkanfall, men nå er jeg en helt annen person. Blir oppfattet som svært sosial og selvsikker.
Sist endret av algernon; 6. juni 2020 kl. 19:30.