Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  10 1000
Hei,

Sliter forferdelig med nedstemthet og selvmordstanker. Jeg er så lei av alt. Lei av at uansett hva jeg gjør, så er tankene der. Tankene om ensomhet, verdiløshet og at ingenting betyr noe. Tanken om at det finnes en utvei, den minste motstands vei, døden.

Jeg hater meg selv for dette. Selvbildet er helt ødelagt.

Hva gjør dere andre som sliter / har slitt med slike tanker? Hvilke alternativer finnes? Jeg er helt rådvill.

(Skrev det her flere ganger, men manglende konsentrasjon og tårer ødela det)
Da ere på tide å snakke med profesjonelle. Begynn med fastlegen og smør tjukt på. Det kan være lang ventetid på psykologer. Du MÅ etter min erfaring nevne selvmordstanker og gjerne noen planer du har for å gjøre det. Ruser du deg kan du bli henvist til ruspoliklinikken dps som kan ha kortere ventetid.

Og husk, selv om alt virker håpløst så varer det ikke evig. Det vil bli bedre. Stå på kamerat
Det er jævlig å ha det sånn. Vært der selv. Men prøv å tenk at du går igjennom ildprøven nå og lysere tider kommer hvis du battler deg igjennom gjørma. "The harder the battle, the sweeter is the victory"
Det ække lett i den situasjonen men ikke gi opp håpet bror. Pain ends
Trening er den beste terapien både som kur og som forebyggende, men noen ganger trenger man hjelp fra en profesjonell terapeut også.
Hvordan er det med søvn, mat og drikke? Får du nok?
Hva driver du med om dagen?
Prima Materia
Tarm's Avatar
Meditasjon & yoga gjør underverker.men med de problemene der så vile jeg ha tatt kontakt med noen du kunne snakket med og fåt orden på disse vonde tankene som surrer rundt i hodet. Dette er en vond tilstand som jeg håper du får orden på. Ønsker deg lykke til,dette kommer til og ordne seg skal du se.
Sist endret av Tarm; 4. juni 2020 kl. 22:24.
Døden er ikke et godt alternativ, nå er jeg av personlig oppfattelse at vi går videre et sted, men de følelsene og de underverkene som finnes i et jordlig liv de tror jeg ikke vi kan føle etter vi dør. Alternativet er at ting er helt svart, null og niks, noe som heller ikke er et særlig gøyalt alternativ sett i forhold til de mulighetene vi har på jorda med opplevelser, sanser, reiser osv. Selvom dette ikke er ting du klarer eller har råd til nå så kan du få det i fremtiden og bare det å sitte på en steinrøys å se utsikten kan få en takknemlig for øyeblikket.

Jeg har vært kulldeprimert og suicidal selv i mange år og i etterpåklokskapen er jeg litt irritert på meg selv for at jeg ikke gikk aktivt inn for en forandring tidligere. Jeg lærte i ettertid at ingenting løser seg av seg selv hvertfall og at man får ikke en reddende engel eller et mirakel dalende ned til en. Man må jobbe for å få det bedre og det er ikke særlig inspirerende når man har gitt opp og bare vil dø, men det fins faktisk fine småting i selv et shitty liv med kullsort psyke. De småtinga skal du holde fast i og dyrke! Et lite øyeblikk med venner hvor du ler, et lite øyeblikk når du spiser middag og innser at smaksevne er en velsignelse, et lite øyeblikk hvor du kikker på en fugl og føler fred og fascinasjon over flyteknikken, et lite øyeblikk du ser et barn smile på gata. Hope for humanity compilations på youtube, the nicest place on the internet, småting du sikkert ikke klarer å se poenget med nå først men som gradvis trener og programmerer hjernen din til å produsere mer serotonin og positive tankebaner. Dyrk det positive selvom du ikke kan føle det nå, unngå det negative. Det er samme greia kognitiv terapi går ut på og det fungerer i lengden fordi teknikkene faktisk endrer hjernen og det er det som er nødvendig når man er deprimert.

Trening er også en viktig humørbombe både for psyke og selvfølelse, yoga er en god form for trening, men du kan velge din treningsform om vekter, svømming, sykling eller kampsport er mer din greie. Og det å gå i skogen har også bevist effekt på angst og depresjon. Jeg drasset meg selv ut på gåturer og hadde som dagens gjøremål å enten trene eller gå tur i skogen. Jeg hata det den første måneden, slintra mye unna, men tvang meg til å få en fast rutine på det fordet og begynte å nyte det mer og mer. Når man klarer mål man har satt seg øker det mestringsfølelsen og dermed selvfølelsen etterhvert og

Er livet uutholdelig er det viktig å ha noen å snakke med, åpne deg opp til en god og sympatisk venn eller til en psykolog og ta grep om å karre deg opp fra grøfta med nye metoder eller sterkere disiplin enn hva du har prøvd hittil. Bestill time hos fastlegen og prøv antidepressiva, parallelt med at du tar tak i hverdagen din og hva du fyller den med, og mens du venter på plass hos psykolog.

Det BLIR bedre!

Mental helse støttelinje 116123.
Sist endret av celtseus; 5. juni 2020 kl. 00:05.
Takk for tilbakemeldinger!

Jeg går til DPS, har gjort det i 2 år og har brettet ut hele livet for terapeuten min. Føler likevel at det ikke kommer noen vei, selv om det har vært prøvd et bredt utvalg av forskjellige aktiviteter og rutiner. Nå er det en sannhet med modifikasjoner, for det er ålreit å snakke om hvordan jeg har det der og da, men med en gang jeg forlater kontoret, strømmer tankene på igjen. Disse tankene har jeg hatt hele livet (er 36 nå). På en annen side er jeg min egen verste fiende, og om det har vært progresjon over denne perioden er jeg garantert ikke den beste til å uttale meg om, iallefall ikke slik tankegangen er nå.

Jeg sover godt (heldigvis), og prøver å ha faste søvnrutiner med minimum 7 timer søvn. Står opp til ca samme tid hver dag (ikke alltid like lett), da jeg må på jobb. Mat klarer jeg ikke å ha faste rutiner på. Forsøker å lage mat til faste tidspunkter, og lage ordentlig middag for eksempel. Det er vanskelig å holde, og det ender fort opp med junk 3-4 dager i uken.

Når det kommer til fysisk aktivitet er det også noe jeg prøver å gjøre regelmessig, det være å gå tur, sykle eller bare komme meg ut en tur med fiskestanga.

De siste 3 månedene har ting bare sklidd helt ut, og nå klarer / orker jeg ikke å gjøre noe etter jobb. Selv om jeg har ting jeg skulle gjort, så blir det utsatt.

Jeg vet at døden er en dårlig måte å håndtere situasjonen på. Jeg har ikke lyst til å kapitulere. Jeg gir ikke opp, selv om det er bekmørkt. En stor del av bakgrunnen for dette er at ene søstra mi tok selvmord når hun var 19 (jeg 16), og de følelsene, smertene og spørsmålene vil ikke jeg påføre mine barn, venner og familie.

Igjen, takk for konstruktive og positive tilbakemeldinger! Prøver å svare på alt, men sikkert noe jeg har glemt, for konsentrasjon og fokus er skikkelig dårlig.

Forøvrig er jeg en skilt mann i midten av tredveårene med 2 flotte barn og et ellers stabilt liv.
Å ta livet ditt skal du ikke gjøre, brukogkast101 Hvertfall ikke før du har gjort et ordentlig forsøk på å få det bedre med deg selv og føle mer glede og spenning i hverdagen!
Jeg får selv hjelp av DPS i form av samtaler og medisiner. 2x5mg Valium om dagen. Kanskje det kunne vært noe for deg om stress og tankekjør er noe du sliter med.

Jeg har vært langt nede, så langt nede at tanker om selvmord ved hopp fra et høyt sted spant i hodet mitt daglig. Jeg hadde ikke lyst til å dø, men jeg hadde ikke lyst til å leve sånn som ting var i den perioden heller. Ambivalens.

Først vil jeg vite noen ting om deg:
- Hvordan er kostholdet? Ser du skriver at du spiser mye junk. Maten du spiser har mye å si for hvordan du føler deg. Hvor mange kalorier spiser du daglig?
- Hvordan har du det sosialt?
Da tenker jeg i forhold til venner og venninner, kjæreste, familie? Hvor ofte er du med de forskjellige? Har du et aktivt sexliv?
- Hvor ofte er du i aktivitet? Bra du sykler, går turer og fisker. Spørsmålet er hvor ofte? Og gjør du dette alltid alene?

Prøv dette her er du snill:
- Last ned skritteller og sikt på 10.000 skritt hver dag, minst.
Tren gjerne litt egenvekt rundt 3 ganger i uka. Push-ups, pull-ups, sit-ups, planken. Prøv flere varianter av nevnte øvelser.
Fortsett med syklingen! Gjerne litt høy intensitet og intervaller. Trening kan være sosialt også, tren med venner.
- Kosthold. Kutt ut junkfood! Spis sunt: Fisk, nøtter & rosiner, grønnsaker (frysedisken på butikken er full av grønnsaksblandinger og det er billig), grovt brød med variert pålegg.
Kaffe kan være en fin vekker, men ikke drikk så mye at du får angst og problemer med det. 100-400mg koffein om dagen.
- Vær sosial hvis du klarer. Bruk tid med venner og gjerne venninner. For oss menn er det en skikkelig selvtillitsboost å være med damer.
- Sexliv. (Om du ikke har en fra før) Prøv å finne en fast partner/kjæreste å ha sex med. Det sørger for at kroppen slipper ut massive mengder deilige hormoner som Oxytocin, Dopamin, Serotonin og det booster Testosteron som igjen gir bedre selvfølelse.

Prøv sakte men sikkert å følge disse rådene, så garanterer jeg at du vil føle deg bedre. Det vil riktignok ta litt tid. Fra noen uker til noen få måneder.
Hang in there så skal du se at tankene om døden blekner og livet blir bedre.

Livet blir ikke bedre automatisk, du må jobbe for det - i starten. Etterhvert som disse brikkene faller på plass vil du ØNSKE å gjøre tingene jeg nevnte over.
Heia heia! Du klarer det med litt innsats
Sist endret av krystallkongen; 5. juni 2020 kl. 08:52.
Virker som du har ganske god kontroll på livet
Mye av det krystallkongen nevner er ting jeg gjør selv, og det funker ganske greit. For min del hjelper det å distrahere meg selv så mye som mulig, så finn en hobby du tror du kan like. Mestring i hverdagen er viktig.
Du kan jo også ta med kidsa ut på tur når de er der.

En annen ting som har hjulpet veldig er å kutte ut sosiale medier. Spesielt Twitter. Er bare innom Facebook og sjekker om jeg har fått meldinger en gang iblant, that's it.
Er bare elendighet og blåste folk med rare meninger, og den negativiteten man kan komme over der er ikke sunt for toppen over tid.

Er mye fint å se på, og mye vakkert her i verden, men det er mange som ikke legger merke til det, de stresser ifra a til b hele dagen lang. Gjør som oksen Ferdinand og lukt på blomstene en gang iblant
Sitat av krystallkongen Vis innlegg
Å ta livet ditt skal du ikke gjøre, brukogkast101 Hvertfall ikke før du har gjort et ordentlig forsøk på å få det bedre med deg selv og føle mer glede og spenning i hverdagen!
Jeg får selv hjelp av DPS i form av samtaler og medisiner. 2x5mg Valium om dagen. Kanskje det kunne vært noe for deg om stress og tankekjør er noe du sliter med.

Jeg har vært langt nede, så langt nede at tanker om selvmord ved hopp fra et høyt sted spant i hodet mitt daglig. Jeg hadde ikke lyst til å dø, men jeg hadde ikke lyst til å leve sånn som ting var i den perioden heller. Ambivalens.

Først vil jeg vite noen ting om deg:
- Hvordan er kostholdet? Ser du skriver at du spiser mye junk. Maten du spiser har mye å si for hvordan du føler deg. Hvor mange kalorier spiser du daglig?
- Hvordan har du det sosialt?
Da tenker jeg i forhold til venner og venninner, kjæreste, familie? Hvor ofte er du med de forskjellige? Har du et aktivt sexliv?
- Hvor ofte er du i aktivitet? Bra du sykler, går turer og fisker. Spørsmålet er hvor ofte? Og gjør du dette alltid alene?

Prøv dette her er du snill:
- Last ned skritteller og sikt på 10.000 skritt hver dag, minst.
Tren gjerne litt egenvekt rundt 3 ganger i uka. Push-ups, pull-ups, sit-ups, planken. Prøv flere varianter av nevnte øvelser.
Fortsett med syklingen! Gjerne litt høy intensitet og intervaller. Trening kan være sosialt også, tren med venner.
- Kosthold. Kutt ut junkfood! Spis sunt: Fisk, nøtter & rosiner, grønnsaker (frysedisken på butikken er full av grønnsaksblandinger og det er billig), grovt brød med variert pålegg.
Kaffe kan være en fin vekker, men ikke drikk så mye at du får angst og problemer med det. 100-400mg koffein om dagen.
- Vær sosial hvis du klarer. Bruk tid med venner og gjerne venninner. For oss menn er det en skikkelig selvtillitsboost å være med damer.
- Sexliv. (Om du ikke har en fra før) Prøv å finne en fast partner/kjæreste å ha sex med. Det sørger for at kroppen slipper ut massive mengder deilige hormoner som Oxytocin, Dopamin, Serotonin og det booster Testosteron som igjen gir bedre selvfølelse.

Prøv sakte men sikkert å følge disse rådene, så garanterer jeg at du vil føle deg bedre. Det vil riktignok ta litt tid. Fra noen uker til noen få måneder.
Hang in there så skal du se at tankene om døden blekner og livet blir bedre.

Livet blir ikke bedre automatisk, du må jobbe for det - i starten. Etterhvert som disse brikkene faller på plass vil du ØNSKE å gjøre tingene jeg nevnte over.
Heia heia! Du klarer det med litt innsats
Vis hele sitatet...
Det er ikke noe jeg ønsker heller, men det er så svart, og har vært det i veldig mange år. I flere tilfeller har det vært barna som har stoppet meg, og det er en god ting.

Jeg har tidligere fått foreskrevet Sobril av lege, og gikk på det i 3 måneder (2x25/dag) for å ta det verste av uroen jeg hadde for et par år tilbake. Den følelsen jeg hadde etter å sluttet med de pillene (lot være å fornye resept) vil jeg ikke ha. Har ikke hatt trøbbel med angst på 15år, men det fikk jeg da i en periode etterpå. Er etter det skeptisk til medisiner som går på psyke og følelser, for jeg vil ikke pådra meg noe mer. Har snakket med psykolog om antidepressiva, men har ingen anelse om hvilke alternativer som finnes og hvordan de virker. Finnes sikkert like mange varianter der som smågodt på butikken.

Du beskriver det svært godt med ambivalens. Det er som man drar seg selv i begge retninger, og det er utmattende.

Kostholdet er vel over gjennomsnittet bra. Junk er kanskje ikke helt i sin rette betydning, men da tenker jeg å lette varianter som frossenpizza, mikromat og den typen ting. Når barna er hos meg, "tar jeg meg sammen" og lager middag hver dag, fordi de fortjener det. Det er gjerne fisk 2 ganger i uka (laks, ørret, fiskekaker/burger/pinner), kylling, pasta og slikt. Med poteter og grønnsaker, alt etter hva som passer. Jeg tror at noe av problemet ligger her, at jeg ikke ser poenget med å lage ordentlig mat til meg selv hver dag, alene. Kalorimessig ligger jeg nok under hva jeg burde, siden jeg skipper frokost, og livnærer meg på kaffe frem til lunsj. Lunsj består av grovbrød med ost og skinke, av gammel vane. Dette er jævlig dritt for jeg er glad i mat og å lage mat.

Sosialt er jævlig dritt. Jeg flyttet med eksen til andre siden av landet, og har ikke det jeg vil kalle egne venner her. De fleste jeg kjenner er felles venner, og når jeg har vært ute, eller gjort noe med de, så får jeg alltid høre det. Det har ført til at jeg har skapt en distanse der. Har flotte kollegaer på jobb, men vi omgås ikke privat uten at det er i jobbrelatert. Jeg hadde en kompis som var i samme situasjon som meg (far til en venninne av den yngste), men han flyttet sammen med eksen igjen, og det har vært liten kontakt etter det. Dette har gått inn på meg, for jeg føler at jeg mistet noe. Jeg fungerer bra sosialt, og folk trives sammen med meg (virker det som), men jeg savner det gode betingelsesløse vennskapet jeg har med kompisene hjemmefra.

Er lite med familie, da de bor langt unna. Det blir for det meste i forhold til ferier. Kjæreste har jeg ikke, og føler meg heller ikke klar for det da jeg har vært skilt under 1 år, og jeg var sammen med eksen i 14 år. Sexlivet er så som så. Var bedre før corona. En fast partner hadde vært mye bedre. Når jeg tenker meg om er sex-driven ganske så laber også, men det er ikke noe jeg tenker spesielt på. Har tilgang på sexpartner, men vi er på litt forskjellige plan. Hun er ute etter forhold, mens jeg er ikke det. Har fortalt henne det, og hun er fremdeles like påskrudd. Jeg klarer ikke å få meg til å gå for det, for jeg tenker og føler at jeg utnytter henne. I den situasjonen ser det ut som jeg blir drittsekken uansett om jeg prøver å være dønn ærlig.

Aktiviteten var bedre før corona. Alt falt litt i fisk i forbindelse med hjemmekontor og smittevern. Har ikke klart å ta det opp igjen. Tidligere prøvde jeg å få til 3-4 turer i uka i skogen, og det gikk tålelig greit. Noen ganger færre, andre ganger flere. Fiske har jeg ikke gjort siden før corona. Dette er ting jeg vet jeg burde ta opp igjen. Sett fra i dag, så er det sjeldent aktivitet. Finner ikke energi til det. Fikk til en liten søndagstur med barna i går til Verdens ende. Det var hyggelig. For det meste gjør jeg tingene alene, både på grunn av relasjonene (at eksen skal kommentere ting jeg gjør), og at jeg ikke har overskudd til å være sosial. Har trent grappling og kickboksing tidligere, og har lyst til å begynne med det igjen.

Tar rådene til etterretning. Frekventerer forumet under annet brukernavn til vanlig, men siden andre kjenner meg igjen under den andre brukeren bruker jeg en fjong throwaway. Du virker som en reflektert person som har vært ute en vinternatt før @krystallkongen. Setter stor pris på tilbakemelding og råd.

Ble litt klipp og lim, så håper det ikke ble helt usammenhengende.

Sitat av EvilSink Vis innlegg
Virker som du har ganske god kontroll på livet
Mye av det krystallkongen nevner er ting jeg gjør selv, og det funker ganske greit. For min del hjelper det å distrahere meg selv så mye som mulig, så finn en hobby du tror du kan like. Mestring i hverdagen er viktig.
Du kan jo også ta med kidsa ut på tur når de er der.

En annen ting som har hjulpet veldig er å kutte ut sosiale medier. Spesielt Twitter. Er bare innom Facebook og sjekker om jeg har fått meldinger en gang iblant, that's it.
Er bare elendighet og blåste folk med rare meninger, og den negativiteten man kan komme over der er ikke sunt for toppen over tid.

Er mye fint å se på, og mye vakkert her i verden, men det er mange som ikke legger merke til det, de stresser ifra a til b hele dagen lang. Gjør som oksen Ferdinand og lukt på blomstene en gang iblant
Vis hele sitatet...
joda, har grei kål på livet generelt sett. Har det jeg trenger, og en jobb jeg elsker, selv om ting er jævlig mørkt. Jobb er (dessverre) distraksjonen min, for jeg duger til det, selv om selvbildet og livslysten er på bunn. Når jeg husker på det pleier jeg å finne en ting å se på, lukte og høre. Det fungerer i noen tilfeller, og det er behagelig.

Sosiale medier er det lite av. Bruker facebook kun på pc. Leser lite nyheter (drittlei av all negativiteten og faenskapet i verden, får alltids høre om det som er nyttig via kollegaer i lunsjen). Eneste jeg har på telefonen er snap, og tinder. Får grei dose galskap her på verket.

Artig at du nevner Ferdinand, tok ikke referansen med en gang (har ikke sett filmen) men det er en av de få tingene jeg gjør. Syns det er befriende å bare gå i skogen og kjenne på lukta av våt mose, granabar og jord.

Takk for flotte råd!
Sist endret av brukogkast101; 8. juni 2020 kl. 19:48. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.