Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  1 575
Så jeg skal til samtale med fastlegen på tirsdag, pga angstanfall. Går hos psykolog en gang i uka. Min mors side har en god del psykisk sykdom, og jeg er livredd for at det skal utvikle seg til noe sterkere, tanta mi har en ganske alvorlig psykisk sykdom, og min mor har ganske kraftig helsteangst. Sitter jeg å bekymrer meg for ingenting eller er det logisk at jeg er bekymret for dette?
Det er helt vanlig og veldig smart at du er proaktiv. Jeg har en del psykiske lidelser i familien selv, og hadde vært godt tjent på å være mer proaktiv angående mental helse tidligere.

Angående psykiske lidelser, miljø og gennetikk
Det at du du har psykiske lidelser i familien gjør at du er mer disponert for det. Det at du i deg selv har angst over det faktum at familiemedlemer har angst (forenklet) i seg selv er nok et tegn på at du er litt disponert. Det du også burde vite er at selv om det finnes gener som er assosiert med psykiske lidelser, så er felles for alle at de de gjør deg mer disponert etter antall traumatiske opplevelser feks. At folk med visse gener har høyere sannsynlighet for å pådra seg psykiske lidelser hvis de miljømessige faktorer er tilstedet. Altså det er en korrelasjon mellom miljø og genetikk som ikke kan sees bort i fra.

DU vil ikke nødvendigvis få en psykisk lidelse fordi familiemedlemene som vokste opp i en mørkealder hva gjelder psykiske lidelser og behandling. Få deg en psykolog, jobb med han/henne, vær proaktiv, og du kan redusere risikoen betraktelig og veldig sannsynlig leve et helt fint liv. Faktisk så vil mer enn 50% av befolkningen få en psykisk lidelse iløpet av livet sitt og depresjon i seg selv er et av (ifølge mange studier det største) drainet på GPB fordi så mange folk ikke fungerer slik de har evne til. Genetikk eller ikke, vi er mange i samme båt, og det er hvordan du takler det som betyr hvilken vei det går for deg. Det er langt i fra et forhåndsbestemt faktum for deg eller de fleste andre!

Angående min erfaring og tilgjengelige værktøy
Jeg har bipolar og depresjon i familien. Har til tider vært deprimert og hatt angst uten å vite det. I dag har jeg det kjempefint. Gikk gjennom SSRI medisiner for å få meg tilbake på den riktige veien og det hjalp veldig for min del, men ikke noe jeg sier at er riktig i din situasjon. Mestringsstrategier, CBD, struktur og viktigst av alt fysisk aktivitet, det finnes en helt værktøykasse som ikke innebærer medisiner som kan hjelpe deg veldig mye.

Det beste tipset jeg (og leger, psykiatere) kan gi
Det eneste tipset jeg har lyst å gi deg som jeg føler er helt innabords: TRENING. Hvis du begynner med feks løping og litt styrketrening så vil på langt vei stave av psykiske lidelser og føle deg bra med deg selv. Det vitenskapelige grunnlaget for å si dette er mildt sagt ekstremt sterkt. Det å føle seg i god kondisjon, kjenne at kroppen fungerer som den skal, at du er frisk og langt utenfor faresonen for å utvikle noen sykdomer, samt den selvtillig og selvfølelseboosten som kommer fra denne mestringsfølelsen kan ikke undervurderes. Spesielt mtp håndtering av stress noe alle som er slik disponert har dårlige evner til å takle. Tok mer år med om og menn før jeg klarte det, selv om etter jeg begynte så er det så lett. Det er en 100% return rate på hva du putter inn og får ut.

Start med å jogge 3 km 3 trenger i uken uten å slite deg ut. Spesielt i begynelsen. Før det har gått en måned så vil du finne ut at 3 KM ikke gjør det sliten lenger en gang, og sakte øke til å jogge-løpe 3-5 kilometer 3-5 ganger i uken. Og slik fortsetter det. Etterhvert så vil du merke at når du IKKE trenger så føler du at livet ditt mangler noe. Og du vill oppleve at uansett hva livet gir deg av stress så kan du dra ta en skikkelig treningsøkt og møte det med en selvfølelse du ikke hadde før. Og uansett hva som skjer så er det ingen som kan ta vekk mestringsfølelsen du får fra det. Selvfølelsen din får flere ben å støtte seg på. Endorfinene/lykkehormonene flyter friere og imotsetning til folk som ikke trenger så vil ikke IQen din begynne å synke når du nærmer deg 40 år. Og, selv om det ikke er problemet ditt nå, så er det jævlig mye vanskeligere å ha helseangst når du vet at kroppen din i god form.

Det beste av alt. Det er ikke så vanskelig. Ikke gjør det vanskeligere enn det er. Ikke sett deg for høye mål. JOGG i en komfortabel hastighet 3 ganger i uken. Det er mer enn nok til å begynne med. Både for psyksisk og fysisk helse. Det er mange studier som beviser at de første 10 minuttene hvor du øker hjerterytmen er de mest gunstige (altså return on investment er høyest de første 10-20 minuttene. Og så skal du gratulere deg selv over å ha gjort dette og gi deg selv en klapp på ryggen. Etter et par uker hvor du gjør det, så vil du merke at du ikke lenger blir sliten slik som før, og at det ikke lenger føles ut som et ork, men at du liker effekten det gir deg, og at du naturlig får lyst til å løpe litt lenger og fortere når de 3km du begynte med kjennes ut som en gåtur i parken.

Hvis du er en sucker for "stats" som meg, så kjøp den fitbit til under 1000-lappen. Jeg synes det er utrolig motiverende og ha all mosjonen min registert på en applikasjon, og kunne titte på fremgangen jeg har hatt. De fleste mennesker er sucker for selvvaliderende stats, derfor WoW og slike spill er så populære, kjempefint å kunne bruke samme fremgangsmåte og værktøy med noe som trening.

I min egen erfaring så hjalp SSRI medikamenter meg med å handle stress litt bedre og komme meg ut av en litt depresiv sinnstilstand, men det var ikke før etter at jeg hadde trent i 2-3 uker at tåken virkelig begynte å lette. Nå kan jeg ikke se for meg livet uten. Og jeg er ikke et skikkelig veltrent beist eller noe. Fortsatt ganske tynn. Trener ikke så mye styrke pga en skade i håndleddet. Men når jeg ser på fremgangen min over de siste 3 månedene og antal kilometer jeg har løpt hver uke så vet jeg at kroppen min er i relativt god form og jeg kjenner effekten på humøret mitt.

Lykke til videre
Lykke til mordi123. Det er vanskelig å komme seg ut av en type sinnstilstand hvor man bekymrer seg mye og finner negative måter å se på alt. Men hvis du ikke allerede har den vanen foreliggende, vit at det er ingenting som bortsett fra tiltaksevne som står i veien de første ukene, og etter det høster du garantert effekt! Om du har noen spørsmål er du velkommen til å poste her eller ta kontakt på PM. Jeg og mange mange andre (også her på bruket) har vært akkurat der hvor du er nå og lever fine liv.
Sist endret av Realist1; 31. mai 2020 kl. 03:38. Grunn: Endret ihht brukers eget ønske