Hvis man drar til legen for poliklinisk nedtrapping av noe man tidligere har vært i behandling for:

Vil legen informere arbeidsplass? Vil man risikere noen form for tvang eller inngripen i livet som kan ødelegge noe?

Har ikke lappen så akkurat det er fullstendig likegyldig.

Eller vil det være minst pes å trappe ned ulovlig? Altså skaffe det man trenger illegalt og trappe ned.

Lappen ryker

Lege og sykehus har taushetsplikt om venfor arbeidsgiver så du skal ikke uroe deg for deg.
Man kan i noen tilfeller risikere å miste lappen men langt fra alle tilfeller

Det spørs egentlig, er du underlagt en strever kan det omhandle drøye konsekvenser. Selvfølgelig har du sluppet unna så er det en mulighet å ikke gjøre det til en utvidende sak og i tilfelle kan det og nedjustert være sunt har personlig erfaring av at arbeidsgiver ikke setter pris på folk som tripper i arbeidstiden.

Pyropop, har du noen ide om hvor stort omfanget av folk som bruker rusgivende medisiner og illegale substanser som en del av hverdagen er?
"Ikke setter pris på folk som tripper i arbeidstiden" blir å overdrive OG en grov forenkling av et innviklet og sammensatt problem som rammer en stor gruppe mennesker i varierende grader.
Og indirekte rammer det enda fler om problemet blir for stort til at individet klarer å takle det.
På grunn av tabu og stigmatisering vil jeg anta at en overvekt av personene dette gjelder gjør sitt ytterste for å holde dette hemmelig for omverden.

Jeg har for mye erfaring med for mange forskjellige rusmidler, og jeg har vært så langt ute å kjøre at ethvert menneske kunne sett det på lang vei.
Jeg har også blitt medisinert lovlig OG selvmedisinert illegalt med Benzodiazepiner og Subutex (rusgivende). I disse periodene har jeg opplevd en subjektiv OG objektiv forbedring av livet mitt. Delvis vellykket samtaleterapi, fått meg jobb og holdt meg i arbeid uten problem. Forbedret helse med stort fokus på trening og kosthold.

Det er ikke gitt at inntak av *insert rusmiddel/medisin her* innebærer tap av arbeidsevne og strengt tatt evne til å fungere som normalt.
Tvert i mot, det blir fort slik at man kun fungerer med det aktuelle rusmiddelet/medisinen i systemet.

Hadde vært utrolig interessant å se hvilke og hvor mye reseptbelagte medisiner som blir brukt av.. tja.. f.eks politikerene våre. Eller advokater og andre høystatusyrker.
Medisinering, selvmedisinering, rusbruk og rusmisbruk har fulgt menneskeheten så lenge vi har hatt psykoaktive stoffer.

I min personlige erfaring er umyndiggjøringen av mennesker med rusproblematikk et av de største hindrene for å effektivt håndtere og løse problemet.

Frykten for å få problemer med jobben/barn/selvbestemmelse/legejournal som dokumenterer ALT forhindrer så alt for mange fra å ta tak i det de sliter med mens det enda hadde vært relativt trivielt å fikse det.

Dog sier jeg meg enig i at en med selv begynnende eller "mild" rusproblematikk bør få midlertidig kjøreforbud.
Allikevel hjelper det ingen å potensielt rive i stykker familier, eller rive vedkommende ut av arbeid.

Det ER mulig å behandle rusproblemer på en skånsom måte, og en stor "silent majority" ville nok sagt seg enige med meg.

Rusproblemer kan med noen forbehold behandles poliklinisk slik at det ikke blir en for stor belastning ifht. arbeid, sosialt liv osv. I motsetning til hva for eksempel DPS i de aller fleste tilfeller påstår.

Det er utrolig vanskelig å få andre råd og annen hjelp enn "Du bør legges inn i flere uker (og dermed forsvinne mistenkelig lenge fra familien/din sosiale sirkel/arbeidet ditt) for at vi skal få bukt med dette!"

På avrusning var jeg utelukkende rundt mennesker jeg IKKE hadde godt av å omgås med i situasjonen jeg var i.

Da jeg derimot var stabil, poliklinisk, på lovlige resepter med samme typen stoffer jeg hadde misbrukt i Brugata tidligere ble livet litt sakte men sikkert bedre ettersom jeg hadde stabiliteten og motivasjonen til å ta grep.

Ja, Norge har kommet langt i forhold til resten av verden, men vi har fortsatt et stykke å gå

Nei lege kan ikke varsle arbeidsgiver, det er brudd på taushetsplikt.

Du sier du ikke har lappen så da trenger da er ikke det en bekymring.

Har du omsorg for barn vil barnevern bli varslet. Men bortsett fra det risikerer du ingen offentlig inngripen

Ingen barn, ingen kjøring.
Ingen rus på jobb.

Omfanget av rusbruken er forholdsvis liten.
Bare akkurat nok til at jeg innser at jeg er på feil vei og ønsker å stanse det.
Med riktig hjelp fra lege hadde det tatt kort tid OG jeg hadde sluppet belastningen det i sårbare øyeblikk er å oppsøke rusmiljøet.

Problemet er bare at jeg er redd for å sette i gang samme kjøret med DPS, fastlege og hele jævla behandlingsapparatet som tidligere har vært tilfellet.

Jeg har gått på en smell og lurer på om jeg skal handskes med det selv eller om det er "trygt" å dele dette med ruskonsulent og fastlege UTEN at det innebærer uprooting av all fremgangen jeg har oppnådd siden jeg i praksis var narkoman på gata i Oslo Sentrum.

På skrivingen skjønner nok noen hvilken bruker dette er, men jeg setter pris på om anonymiteten respektetes <3

Ingen kan tvinge deg inn på avrusning, sett dine egne krav til behandling og fortell om hva som ikke har funket før. Det er fullt mulig og få samtaleterapi med spesialist, si at du er villig til å ta prøver i tillegg f.eks. Jeg har fått en slik ordning å det fungerer veldig bra for meg, liker heller ikke å bli frarøvd friheten min og går heller ikke særlig overens med gamle knarkere som klager på alt og ingenting, har bare vært usunt for min del.

Jeg hadde med glede formulert problemstillingen og gitt dem en oppsummering av rushistorikken min. Samt mine erfaringer med å trappe ned på det aktuelle stoffet.

Sånn alt i alt er litt mål å ivareta de positive tingene i livet mitt - arbeidet og arbeidsplassen, leiligheten, sunne forhold til venner og familie som aldri har vært bedre enn nå.

Hvem bør jeg kontakte for at det skal tas størst mulig hensyn til å overholde taushetsplikten og tillitsforholdet mellom fagperson og pasienten, dvs meg?
Fastlegen jeg aldri har snakket med eller møtt før eller ruskonsulenten min i DPS?
Sistnevnte har vært med på alle oppturer og nedturer og vet at jeg har stor kapasitet til å følge medisineringsregime selv på egenhånd.

Enten klarer jeg det med medisinsk hjelp fra apoteket eller så klarer jeg det, med litt mer stress og risiko for tilbakefall, ved å ordne medisinen jeg trenger selv.

Er bare sånn fire ganger så lett med lovlig hjelp og resept.

Er vel helt idiotisk å informere arbeidsgiver, ettersom det ødelegger mer for avrusning, du må ha no å gå til når du er ferdig.. å sitte hjemme uten jobb er vel ikke det beste utgangspunktet.

Veldig bra skrevet. Takk