Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  48 5775
Så var det den tiden av året igjen, vinter og mørke-tider.

Imorgen har jeg bursdag og fyller 27 år. Istedenfor å være glad på denne dagen, blir jeg bare mer deprimert for hver bursdag jeg har, og er på randen til å gråte.

For hver bursdag, sniker også den vonde tanken om at for hvert år så er jeg nærmere døden. For hver gang jeg hører om noen kjente som har gått bort, kjenner jeg angst og stikk i hjertet., og mange spørsmål dukker opp i hodet mitt som: hvordan kommer jeg til å bli påvirket når noen av mine aller nærmeste går bort? hvordan er livet etter døden? og masse annet.

Jeg har alt jeg trenger i livet bortsett fra dame(dette er snart også i boks). Studier er fullført, og jeg har godt betalt lønn og leilighet. Men allikevel er jeg ikke lykkelig med livet.

Hva gjør jeg med dette?
Sist endret av random512377; 3. desember 2019 kl. 20:28.
Tja du har vel kommet til et punkt hvor du må ta en runde å klargjøre for deg selv hva du ønsker å prioritere, hva som er viktig for deg og kanskje en plan om å nå disse målene? Depresjon kan vel være ren kjemi. At du mangler noen kjemikalier. Eller det kan kanskje være at du ikke lever det livet du egentlig burde levd? Eksamenspapirer, god jobb og egen bolig er jo veldig bra spesielt mtp på alder. Du har tatt kloke valg. Men hva er det som virkelig betyr noe for deg? Kanskje er det ikke materielle gode, sikker og trygg økonomi eller den riktige jobben som gir deg det du egentlig ønsker? Kanskje har du en globetrotter inne deg? Eller organisk grønnsaksbonde, eller kanskje du er på feil hylle og burde vært lege, psykolog eller prest? Eller kanskje du trenger å gi noe til de som trenger, feks frivillig arbeid der du deler din tid og innsats?
Kanskje prøve det jeg gjorde. Når alt på utsida svikta så prøvde jeg å finne ut h a som har skjedd. (på innsida)
Mange måter å distrahere seg på. Sukker, sex, mat, skjerm osv. Eller så kan du begynne å face problemet med meditasjon, psykedelika etc. Jeg vet ikke helt løsningen, hater tanken om døden selv. Blir 30 om 20 dager, føler med deg. Slutt å heng deg opp og lev istedenfor. Livet har mye å by på, hobbier og mennesker, et hav av rus finnes det også. Men mulig rus kan ende i ennå dypere depresjon. Finn noe du brennen for, å hekt deg på det. Det hjelper meg ihvertfall. Samt jeg har fått et syn på døden etter en heftig syretripp, så jeg vet bevisstheten min er uendelig. Dermed er ikke døden like farlig lengre. Men noen ganger er det greit å tro at døden er farlig, jeg vet ikke hvordan livet ditt er Lykke til. Start med hobby da! Ikke rus.
En ting er sikkert, om du bruker mye av tiden på å bekymre deg over døden mens du er i livet er du allerede "død", det å dø tror jeg er veldig naturlig, tross alt like naturlig som å bli født, kroppen vet hvordan den skal handle når den tid kommer. Det å bekymre seg for døden når du lever er vanskelig, men enkelt forklart helt unødvendig. Det blir som å ha brønnen full av vann, men allikevel alltid være redd for å gå tom, den tørsten slukker ingen brønn.

Det som verre er, er at tanken på døden kan bli altoppslukende og snike seg inn i alle aspekter av det levende livet, hva skal du med noe som helst, når ingenting tross alt kan redde deg fra den harde virkeligheten at livene våre, objektivt sett er meningsløse og det siste vi får i denne meningsløseheten er intet mindre enn døden. Så forgjeves.

Det døden også forteller deg om du lytter, er hvor mye du gruer seg til å miste de du er glad i, den setter lys på de viktigste menneskene i livet ditt og gir deg muligheten til å bruke den tiden du har på det du kjenner betyr mest for deg, utnytt det. Ikke kast bort tid på døden eller de som allerede er død, bruk tiden på de som enda lever og som du vet er viktig for deg

Med det sagt, døden er min nærmeste følgesvenn og jeg blir aldri kvitt han, så jeg blei like godt venner med han, han vil egentlig bare hjelpe deg med å akseptere og bearbeide det som kommer til oss alle en dag, en av de få tingene alle levende deler, døden.
Sist endret av Kloakk; 3. desember 2019 kl. 20:49.
Høytfungerende idiot
wormhole's Avatar
I den alderen du er i er det ikke uvanlig i det hele tatt å bli engstelig/deprimentert over tanken på at ungdomstiden er et ferdig kapittel og at det venter en voksentilværelse som ikke virker spesielt givende eller noe du føler deg klar for. Mange av vennene mine har fortalt om å bryte ut i gråt på 30-års dagen sin pga slike tanker. Mennesker har en tendens til å romantisere fortiden i overdreven grad (minnene våre spiller oss ofte puss om hvordan ting egentlig var), og kjenner selv på dette stadig vekk (er 29 nå). Hva som kan fungere er svært individuelt, så vanskelig å kunne gi noen generelle tips, men mye handler kun om aksept. Hvordan du kan komme frem til den er du nok selv best egnet til å svare på, men skal gi deg et tips som funker for mange (meg selv inkludert): ikke tenk for langsiktig (en litt mindre klisjeaktig måte å si "lev i nuet" på). Fokuser på hva du skal gjøre de neste dagene, også får fremtiden bare bli som den blir. Den blir ekstremt sjeldent slik du har planlagt, eller slik du frykter den skal bli uansett
Sitat av giroud2 Vis innlegg
Hva gjør jeg med dette?
Vis hele sitatet...
Går til legen.

Hvis det er noe du har slitt med lenge og du ikke ser noen åpenbare livsttilsproblemer som ligger til grunn som du kan fikse opp i, så skaffer du deg hjelp. Dette er veldig vanlige problemer som det finnes ulike typer behandling for, alt etter hva som er det underliggende problemet.
Sist endret av *pi; 3. desember 2019 kl. 21:03.
Gratulerer, du har oppnådd alt alle forventer at du skal oppnå. Nå er det 40 år med slit igjen før du blir stuet inn på ett underbemannet sykehjem. Eller du kan gjøre noe som gjør deg lykkelig.
Anbefaler 1 stykk motorsykkel. Det hjalp meg i samme situasjon, og greit å gjøre det før alderen der folk tenker det er midtlivskrise på gang. Trenger ikke være motorsykkel, men som du sier at du har god lønn og dermed økonomisk mulighet til å prøve noe nytt. Ikke det at materielle goder = lykke, men heller at materielle gode--> mulighet til å prøve noe nytt ---> mestring ---> Selvrealisasjon (bom baby! toppen av pyramide)
Høytfungerende idiot
wormhole's Avatar
Sitat av *pi Vis innlegg
Går til legen.

Hvis det er noe du har slitt med lenge og du ikke ser noen åpenbare livsttilsproblemer som ligger til grunn som du kan fikse opp i, så skaffer du deg hjelp. Dette er veldig vanlige problemer som det finnes ulike typer behandling for, alt etter hva som er det underliggende problemet.
Vis hele sitatet...
Støtter denne. Samtaleterapi kan fungere noe, men slik du beskriver det virker det som om SSRI kan være en god løsning. Vet mange ikke er spesielt positive til det, men det kan faktisk gjøre underverker. I mine øyne vært et forsøk.
D-vitaminmangel er ofte en medvirkende årsak til vinterdepresjon. Du kan ta en blodprøve for dette hos fastlegen din. Det finnes også dagslys-etterliknende lamper som en kan han på og se i en liten stund om dagen for å motvirke vinterdepresjon.
Life sucks and then you die. Er ikke så mye å gjøre med, men måten du takler det på har du kontroll over.
https://en.wikipedia.org/wiki/Stoicism
Begynn å reise til andre land, eller utforsk Norge, sålenge du har kapital og tid. Opplevelser og gode minner er alfa og omega for livskvalitet.
Jeg prioriterte sparing, huskjøp, dame osv fra jeg var 18->25, men sleit med depresjon, gikk med følelsen "er dette virkelig alt?"

Nå tar jeg 1 uke ferie annenhver måned sånn ca, og besøker ett nytt land hver gang.
annen kultur, nye opplevelser, fantastiske lokale mennesker, mat osv, og livskvaliteten er betraktelig bedre, hjernen og kroppen trenger stimulasjon. Det er viktig å belønne seg selv, hvorfor skal man ellers jobbe og tjene penger?
Første gang jeg møtte faren til kjæresten min, som jobber i begravelsesbyrå så ble jeg bedt om å hjelpe om å flytte et lik fra en kiste til en annen og så inn i kjøleskapet. Hele situasjonen var overraskende beroligende og synet på denne døde gamle damen ga meg en overveldende følelse av at døden faktisk er en grei ting.

Nå er jo dette en litt vanskelig situasjon å havne i, men utenom trening mestring av diverse hobbyer, så vil jeg si at det å eksponeres for døden har en veldig avgjørende effekt på hvordan man tenker om døden. Og da mener jeg ikke når man opplever å miste sine kjære eller observere et drap, kanskje gå på kirkegården og reflekter litt. Jeg har slitt mye med suicidale problemer og hadde en periode der jeg endte opp med å være mye på kirkegården, og refleksjonene jeg gjorde hjalp for frykten min mot å bli gammel og så videre. Og jeg har en liten tro at hvis du går på en kirkegård med et problem og reflekterer på det så finnes det sjeler eller lignende der som hjelper deg på et ubevisst plan. Det er lov å håpe ihvertfall.
Du er deprimert og burde soke behandling.
Sitat av birk4400 Vis innlegg
Første gang jeg møtte faren til kjæresten min, som jobber i begravelsesbyrå så ble jeg bedt om å hjelpe om å flytte et lik fra en kiste til en annen og så inn i kjøleskapet.
Vis hele sitatet...
Ikke for å spore av, men dette synes jeg var en frisk forespørsel første gang man treffer svigersønn/datter!
Livet er en gave, gitt med forsvinnende små odds. En del av den gaven er å levere den tilbake når vi er ferdig med den.

Jeg synes det er en vakker tanke å ha, at vi skal vende tilbake til alle de familiere energiene som vi forlot for å leve og lære her. Frykt ikke døden for døden er den eneste veien hjem <3

Du må ta ibruk potensialet ditt, vær lidenskapelig og medmenneskelig. Skap nestekjærlighet og finn gleder i små enkle ting. Slipp det materialistiske jaget som samfunnet skyver oss i ryggen med og fri degselv fra frykt.
Gjest
Trådstarter
Takker for mye fine innspill, greit å få på bursdagen min
Og selvfølgelig, gratulerer så mye med dagen
Sitat av *pi Vis innlegg
Ikke for å spore av, men dette synes jeg var en frisk forespørsel første gang man treffer svigersønn/datter!
Vis hele sitatet...
Ja i tillegg var han en gang verdensmester i pølsespising. Han var med på Truls Oppdrag Norge, veldig spesiell fyr.
Kjenner meg godt igjen i denne, dog minus dødsangsten da jeg er mer mot det suicidale når jeg er deprimert. Ikke en aktiv lengten etter døden, mer en likegyldighet.

Har du mål i livet? Noe å spare til, jobbe for, trene til eller annet? Har selv opplevd at selv med alt på stell er det meningsløst om man ikke har et mål med det man holder på med - noe som man kan se sin egen fremdrift i jo lenger og hardere man jobber for det. Det hjelper på følelsen av meningsløshet for meg i alle fall.

20 minutter solarium i uka kan gjøre godt for kropp og sjel. Gjerne en god spliff i forkant, så kan man drømme seg bort til hvite strender og tenke på en litt anna måte.

Flein eller syre kan hjelpe for å nøste opp løse tråder i hodet og få et bilde av hva man selv må gjøre for å få det bedre.

Gratulerer med overstått forresten! Håper dagen tross alt ble god. At fødselsdager betyr mindre og mindre jo eldre man blir er vanlig. Etter 30 slutta jeg stort sett å tenke på det.
Gjest
Trådstarter
Sitat av InnoPerp Vis innlegg
Kjenner meg godt igjen i denne, dog minus dødsangsten da jeg er mer mot det suicidale når jeg er deprimert. Ikke en aktiv lengten etter døden, mer en likegyldighet.

Har du mål i livet? Noe å spare til, jobbe for, trene til eller annet? Har selv opplevd at selv med alt på stell er det meningsløst om man ikke har et mål med det man holder på med - noe som man kan se sin egen fremdrift i jo lenger og hardere man jobber for det. Det hjelper på følelsen av meningsløshet for meg i alle fall.

20 minutter solarium i uka kan gjøre godt for kropp og sjel. Gjerne en god spliff i forkant, så kan man drømme seg bort til hvite strender og tenke på en litt anna måte.

Flein eller syre kan hjelpe for å nøste opp løse tråder i hodet og få et bilde av hva man selv må gjøre for å få det bedre.

Gratulerer med overstått forresten! Håper dagen tross alt ble god. At fødselsdager betyr mindre og mindre jo eldre man blir er vanlig. Etter 30 slutta jeg stort sett å tenke på det.
Vis hele sitatet...
Takk for tips! Godt å vite at jeg ikke er den eneste som sliter med dette problemet

Jeg får i meg nok D vitamin gjennom daglig omega 3, men kanskje jeg skal ta litt mer regelmessig solarium for å se om det hjelper.

Sitat av thisisfifty Vis innlegg
Begynn å reise til andre land, eller utforsk Norge, sålenge du har kapital og tid. Opplevelser og gode minner er alfa og omega for livskvalitet.
Jeg prioriterte sparing, huskjøp, dame osv fra jeg var 18->25, men sleit med depresjon, gikk med følelsen "er dette virkelig alt?"

Nå tar jeg 1 uke ferie annenhver måned sånn ca, og besøker ett nytt land hver gang.
annen kultur, nye opplevelser, fantastiske lokale mennesker, mat osv, og livskvaliteten er betraktelig bedre, hjernen og kroppen trenger stimulasjon. Det er viktig å belønne seg selv, hvorfor skal man ellers jobbe og tjene penger?
Vis hele sitatet...
Ja du sier noe her. Jeg føler også at jeg ikke har reist nok som jeg burde, og dette er noe jeg skal forsøke å ta tak i fremover hvor jeg skal reise så mye som mulig. Dette vil nok lette litt på depresjonen, men at den forsvinner helt 100% er jeg tvilsom på.
Sist endret av random512377; 9. desember 2019 kl. 09:41. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Ta kontakt med fastlege, få henvisning til VOP
Reising kanskje ikke fjerner depresjonen, men kan uten tvil være med på å endre tankemønster til det positive. Man får sett problemene sine fra et annet perspektiv, store problemer kan bli små osv.

Det er derimot vanskelig å tviholde på denne følelsen når man kommer hjem igjen imo.

Jeg reiser mye og ser alltid frem mot neste tur og det gir meg motivasjon og livsgnist.
Selv om jeg har vært deppa ser jeg frem mot tur, for da tror jeg liksom at alt automatisk skal bli bedre.

Men jeg har også hatt reiser hvor det har blitt verre.
Vært alene på andre siden av verden og følt på ensomheten og meningsløsheten med alt.
Har hatt lange perioder hvor tanken på døden har skremt meg så mye at det opptar all tiden i døgnet, spesielt på vinterstid.

Det er ikke noen quickfix på dette, men det kan gå over.
Det som har hjulpet meg er å være minst mulig alene og ha så lite tid som mulig til å sitte å gruble.
Samtidig har jeg møtt ei jente som gir livet mening (klisjé, I know).
Trening føler jeg hjelper en del.
Holder meg også unna alkohol eller andre rusmidler (spesielt hasj).

Har følt meg generelt bra i noen år nå.
Har selvfølgelig noen kjipe dager, men det har vell alle.
Veldig lett å overfokusere på at man ikke har det bra, noe som gjør at spiralen fortsetter.

Hvis du har hatt det sånn veldig lenge bør du vurdere å kontakte en lege.
Men for meg er det absolutt siste utvei. Mest fordi jeg ikke ønsker å bli satt på et C-preparat som gir meg et flatt følelsesliv og andre bivirkninger.

Håper du får det bedre
Sitat av Lusmisbruker Vis innlegg
Men for meg er det absolutt siste utvei. Mest fordi jeg ikke ønsker å bli satt på et C-preparat som gir meg et flatt følelsesliv og andre bivirkninger.
Vis hele sitatet...
Det er ikke gitt at du blir "satt" på medisiner om du går til lege. Du kan f eks be om henvisning til psykolog. Jeg har i allefall aldri følt på noe medisineringspress.
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Hvis legen sier de vil sette deg på antidepressiva kan du bare si det som du er: at du har reservasjoner mot det, og helst ikke/slett ikke vil. De kommer ikke til å holde deg nede og stappe i deg SSRI, liksom.

Når det er sagt kan de også hjelpe. Ingen med en hjernestamme vil påstå at noe eksisterende antidepressivt middel er ideelt, men det er en grei sjanse for at minst ett kan funke for deg, og ikke alltid med de verste skrekkscenarioene fra bivirkningslista.
Nei selvfølgelig blir man ikke tvunget til å gå på anti depressivt middel, men sjansen er stor for at det er løsningen. Det er jo ærlig talt ikke så mye annet å tilby en som er deprimert, hvis man skal se på løsninger med dokumentert god effekt.

Og ja, mange finner en medisin som virker og har få bivirkninger. Samtidig er det mange som prøver forskjellige typer medisiner og doseringer uten at ting blir bedre, men derimot opplever store problemer tilknyttet bivirkninger man kan få.

Jeg sa bare hva som føles riktig for meg.
Hadde jeg ikke kommet meg ut av depresjonen selv, så hadde jeg også blitt nødt til å prøvd medisinering.
Er antidepressiva eneste løsning for å heve serotoninnivået i synapsespaltene? Hva med sunn mat og fysisk aktivitet? Begynn gjerne dagen med en Yoga-økt, bare det gir en utrolig god effekt. Gå lange turer i dagslys og unngå stillesittende aktiviteter.
Sitat av Lusmisbruker Vis innlegg
Nei selvfølgelig blir man ikke tvunget til å gå på anti depressivt middel, men sjansen er stor for at det er løsningen. Det er jo ærlig talt ikke så mye annet å tilby en som er deprimert, hvis man skal se på løsninger med dokumentert god effekt.
Vis hele sitatet...
Man tilbyr jo terapi også. Hva som har dokumentert effekt og ikke virker å variere i hver artikkel jeg leser.
«Det er jo ærlig talt ikke så mye annet å tilby en som er deprimert, hvis man skal se på løsninger med dokumentert god effekt.»

Jeg blir alltid like inponert over anonyme brukeres kunnskap om psykologi, samtaleterapi og ikke minst effekten av medisiner.
Kan du legge ved en kilde som hevder at medisiner uten samtaleterapi er bedre enn samtaleterapi og medisiner?
Jeg er enig i at effektstørrelsene fra begge behandlingsformene er langt fra perfekte, men det du hevder her mener jeg nå at er det reneste vås.
▼ ... mange måneder senere ... ▼
Gjest
Trådstarter
Enda et år, enda en bursdag.. Idag fyller jeg 28, men istedenfor å være glad, får jeg nesten lyst til å heller felle en tåre...Så utrolig rart at det har blitt sånn..
Gratulerer med dagen.
Ta på alvor å innfinne deg med døden, fra og med i morgen. Bursdag er en feiring av at du lever, til tross for at du en gang skal dø, til tross for at du en gang ikke levde. Det er mye å hente i filosofi, (og i psykedelika) i dette prosjektet, men det viktigste er å lære seg å ikke stritte i mot.
Du er ikke alene. Jeg har hatt det slik i over 10 år og prøvd å løpe ifra det lenge. Konklusjonen var lenge at jeg like greit kunne ta mitt eget liv, da jeg ikke ville leve et helt liv i ulykke og jeg skulle dø en gang uansett. Rus, medisiner og spiritualitet gav meg litt skylapper, men dragningen mot døden var der fortsatt.

Etter at et samboerskap var mer destruktivt en produktivt og tiden var inne igjen for å starte på nytt på egne ben, så søkte jeg etter noe nytt og større enn meg selv. Det ble til å flytte til en økolandsby og være med på å bygge opp et micro-samfunn, der visjonen er å være selvberget og leve tettere og mer i harmoni med naturen står i fokus.

Det har vært en vanskelig omstillingsprosess, men det har gitt meg en dypere mening, og jeg er med andre mennesker som har/hatt det tøft og ser meg for den jeg er.

Jeg sier ikke at dette nødvendigvis er løsningen for deg, men kanskje du søker noe med en dypere mening enn den lykke-pakken som passer for mange, men ikke alle?

Gratulerer med dagen broder, dette er den første dagen i resten av ditt liv.
Sist endret av Bioelektrisk; 4. desember 2020 kl. 15:03.
Ja gratulerer så mye med dagen. En viss melankoli tror jeg nok mange kjenner på når fødselsdagen kommer. Spesielt ettersom årene går. Om dette er noe som også plager deg i hverdagen utover denne tiden på året så ville jeg nok valgt å ta en prat med fastlegen, kanskje be om en henvisning til psykolog og forsøkt å jobbe litt den veien for å se om det letter på svartsynet. Om dette primært skjer kun en gang i året på denne tiden av året så tror jeg bare du får ta det som prisen av å ha blitt voksen.
Sitat av giroud2 Vis innlegg
Enda et år, enda en bursdag.. Idag fyller jeg 28, men istedenfor å være glad, får jeg nesten lyst til å heller felle en tåre...Så utrolig rart at det har blitt sånn..
Vis hele sitatet...
Jeg tror, og har hørt at det ikke er fullstendig unurmalt
Jeg er riktignok noen del eldre, men vi har hatt en del fødselsdager å glede oss til frem til nylig.

SPOILER ALERT! Vis spoiler

13 år -> nærmere grensen til å pule og kjøre moped lovlig.
15 år -> Enda nærmere grensen til å pule og kjøre moped lovlig.
16 år -> Kan pule og kjøre moped lovlig -> meh.
17 år -> Svært nær grensen til å drikke og dra på byen lovlig.
18 år -> Kan å drikke og dra på byen lovlig, men rimelig begrensa.
19 år -> Kan dra på noen utesteder på byen lovlig.
20 år -> Kan dra på noen fler utesteder på byen lovlig, samt drikke sprit(?).
20 år -> Same precidure as last year but a couple of new exceptions.
21 år -> Same precidure as last year but a couple of new exceptions.
22 år -> Same precidure as last year but a couple of new exceptions.
23 år -> Same precidure as last year but a couple of new exceptions.
24 år -> Same precidure as last year but a couple of new exceptions.
25 år -> Same precidure as last year but a couple of new exceptions the other way.
25 år -> Same precidure as last year but with a couple of new exceptions the other way.
26 år -> Du er voksen. På tide å vise det!
... år -> Du er voksen. På tide å vise det!


bottom line; Vi har hatt noe andre har fortalt oss å glede oss til. På tide å finne ut hva du faktisk gleder deg av...
Og, ja det er vanskelig. Jeg har hverfall ikke funnet ut av det, men jeg begynner å innse at det medmenneskelige er viktivere for meg, kanskje ikke for deg, men sånn er det.. Livet har ingen fasit, men vi har milepæler vi gleder oss til/over en stund. På tide å sette egne I guess(?).

Jeg har som ingen andre noen fasit på livet. Det må nok desverre oppdages selv.
Og, ja. Jeg har nok tatt noen øl før dette ble skrevet. Ta det med i beregningen.
Sist endret av NAPse; 5. desember 2020 kl. 04:56.
Det snodige er att vi er redd for å dø når vi har det jævlig. men når vi har det bra, så tenker vi ikke på det.

Ett lite paradox.
Som deg. Ikke fordi jeg går nærmere døden, men fordi tiden som «ung og vakker» nærmer seg slutten mer og mer. Denne gikk bort med depresjonen. Det er egentlig forventet at jeg har barn, hus/leilighet og jobb men jeg driver og tar igjen de unge årene.

Jeg også er redd for hvordan jeg vil reagere når mamma dør. Evt min bror og. Og hvordan jeg selv skal dø. Og ikke minst, tiden før døden. Skal man lide mye, hvor fælt det er å bare ha graven å se frem til. Ikke vits å sikte mot noe karriere, søke noe nytt, for du er gått ut på dato.

Sitat av Alf Vis innlegg
Det snodige er att vi er redd for å dø når vi har det jævlig. men når vi har det bra, så tenker vi ikke på det.

Ett lite paradox.
Vis hele sitatet...
Jo det gjør vi. Det er slik dagen klapper sammen. Har det bra, til man tenker over at «oi! Jeg føler lykke!! , men... er det vits? Skal dø en gang, vits med alt slitet?»
Sist endret av Dreamliner91; 6. desember 2020 kl. 19:09. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Synes dere selv att dere fortjener å være lykkelige da??
Sitat av Alf Vis innlegg
Synes dere selv att dere fortjener å være lykkelige da??
Vis hele sitatet...
Nei jeg synes ikke. For det er folk født i de fattigste delene av kloden, sulter, går 30 min 1 vei for å hente skittent vann med et barn på ryggen, 30 min tilbake. Det er folk som blir handicapet etter ulykker. Noen mister barnet sitt. Noen må dø ung av kreft.

Jeg har verdens velfungerende kropp. Full av energi, bra utseende og legger ikke på meg av noe. Likevel så nedstemt og sint på meg selv. Fortjener ikke å være lykkelig da nei.
Sitat av Dreamliner91 Vis innlegg
Nei jeg synes ikke. For det er folk født i de fattigste delene av kloden, sulter, går 30 min 1 vei for å hente skittent vann med et barn på ryggen, 30 min tilbake. Det er folk som blir handicapet etter ulykker. Noen mister barnet sitt. Noen må dø ung av kreft.

Jeg har verdens velfungerende kropp. Full av energi, bra utseende og legger ikke på meg av noe. Likevel så nedstemt og sint på meg selv. Fortjener ikke å være lykkelig da nei.
Vis hele sitatet...
Har du en tendens til å tenke hele helheten og "føle" med logikk?

Jeg skjønner att det er vanskelig å finne noen mening med livet om det er slik du opererer.

Hvis problemet ligger fysiologiskt i hjernen så kan det være vanskelig å få stimuli av "normale" milepeler som jobb, hus, fet bil, fet kjærring og fete barn.

Vanskelig å komme med gode råd, men det er garantert en hensikt med din eksistens. Din måte å analysere Verden er nødvendig for oss andre som går med skylapper mot samme mål og samme mening.

Jævlig synd att du må ha det vondt. Det beste for deg er å klare å elske deg selv på tross av de privelegier du er født med. Privelegier du faktisk kan bruke til å gjøre ting mere rettferdig.

Håper du shønner meg.
Skjønner at det her er vanskelige ting å mestre. Livet er fult av forestillinger om hva det kan, burde og skal være men som jeg sa i tidligere tråd så er det ingenting som blir som du forestiller deg. Hvis det er en eller annen form for trøst så er ikke enda ett år her på planeten det samme som at du er nærmere døden.

Du kan dø når som helst, av hva som helst. Det er ikke en grunn til å sitte med mer frykt, men en god grunn til å ta det dag for dag og innse at det er enkelte ting du ikke har kontroll over, rett og slett.
Sitat av Alf Vis innlegg
Har du en tendens til å tenke hele helheten og "føle" med logikk?

Jeg skjønner att det er vanskelig å finne noen mening med livet om det er slik du opererer.

Hvis problemet ligger fysiologiskt i hjernen så kan det være vanskelig å få stimuli av "normale" milepeler som jobb, hus, fet bil, fet kjærring og fete barn.

Vanskelig å komme med gode råd, men det er garantert en hensikt med din eksistens. Din måte å analysere Verden er nødvendig for oss andre som går med skylapper mot samme mål og samme mening.

Jævlig synd att du må ha det vondt. Det beste for deg er å klare å elske deg selv på tross av de privelegier du er født med. Privelegier du faktisk kan bruke til å gjøre ting mere rettferdig.

Håper du shønner meg.
Vis hele sitatet...
Er redd jeg blir «tatt» for å kapre tråden nå, men jeg svarer på det du skriver.

Veldig! Jeg er 75% logikk, 25% følelser. Tok en personlighetstest på gøy en gang. Var min far som anbefalte testen. Hans svar stemte veldig med han. Jeg var visst sjelden til kvinne å være. 5% av verdens befolkning har denne! Var bare nok en bekreftelse på hvor uvanlig jeg er skrudd sammen. . Nå kjenner jeg noen som er 75% følelser og disse ser svake ut for meg. De er magneter på psykopater osv dessverre, og jeg forstår hvorfor.

Verden blir aldri rettferdig, så det målet har jeg lagt fra meg.
Fysiologisk i hjernen ja.. jeg er ikke deprimert i utgangspunktet. Det er nok heller det at jeg uansett hva jeg gjør skal «normalfolk» pirke hele tiden. Jeg er aldri passe.
Stemmer nok, jeg synes det er klaustrofobisk slik samfunnet vil ha oss. Sitte på rumpa og lese bøker i all evighet. «Jeg studerer» er det beste du kan si til folk. Så skal du treffe en partner, få barn når fast jobb og hus er på plass. Ski i påskeferien! Husk kvikklunsj og brunost. Stresse litt i blandt. Bli sliten og ikke orke å være sosial. «Har så jævla med gjeld at jeg må jobbe så! Så har jeg barna i tillegg!» «Huset er ute på dato, vi må pusse opp!». Nei denne historien er jeg lei av.. Jeg blir ikke stimulert isåfall, men da er det grunn til diagnose.
Sist endret av Dreamliner91; 6. desember 2020 kl. 23:59. Grunn: Mitt svar blandet seg i noen andres
Sitat av Dreamliner91 Vis innlegg
Er redd jeg blir «tatt» for å kapre tråden nå, men jeg svarer på det du skriver.

Veldig! Jeg er 75% logikk, 25% følelser. Tok en personlighetstest på gøy en gang. Var min far som anbefalte testen. Hans svar stemte veldig med han. Jeg var visst sjelden til kvinne å være. 5% av verdens befolkning har denne! Var bare nok en bekreftelse på hvor uvanlig jeg er skrudd sammen. . Nå kjenner jeg noen som er 75% følelser og disse ser svake ut for meg. De er magneter på psykopater osv dessverre, og jeg forstår hvorfor.

Verden blir aldri rettferdig, så det målet har jeg lagt fra meg.
Fysiologisk i hjernen ja.. jeg er ikke deprimert i utgangspunktet. Det er nok heller det at jeg uansett hva jeg gjør skal «normalfolk» pirke hele tiden. Jeg er aldri passe.
Stemmer nok, jeg synes det er klaustrofobisk slik samfunnet vil ha oss. Sitte på rumpa og lese bøker i all evighet. «Jeg studerer» er det beste du kan si til folk. Så skal du treffe en partner, få barn når fast jobb og hus er på plass. Ski i påskeferien! Husk kvikklunsj og brunost. Stresse litt i blandt. Bli sliten og ikke orke å være sosial. «Har så jævla med gjeld at jeg må jobbe så! Så har jeg barna i tillegg!» «Huset er ute på dato, vi må pusse opp!». Nei denne historien er jeg lei av.. Jeg blir ikke stimulert isåfall, men da er det grunn til diagnose.
Vis hele sitatet...
Nå er det ikke sånn at en personlighetstest er avgjørende for hvem du er og kommer til å være resten av livet. Det her var èn test, ble den her tatt på internett? Det at du fikk en bekreftelse for hvor uvanlig du er skrudd sammen basert på èn test sier til meg at du sannsynligvis er mer enn 25% følelser.

Det blir for meg som at en leser horoskop og tror at alle ens verdier, livssyn, personlighetstrekk og skjebne er skrevet i ''stein'' og at en lever livet sitt deretter.
Sitat av Dreamliner91 Vis innlegg
Er redd jeg blir «tatt» for å kapre tråden nå, men jeg svarer på det du skriver.

Veldig! Jeg er 75% logikk, 25% følelser. Tok en personlighetstest på gøy en gang. Var min far som anbefalte testen. Hans svar stemte veldig med han. Jeg var visst sjelden til kvinne å være. 5% av verdens befolkning har denne! Var bare nok en bekreftelse på hvor uvanlig jeg er skrudd sammen. . Nå kjenner jeg noen som er 75% følelser og disse ser svake ut for meg. De er magneter på psykopater osv dessverre, og jeg forstår hvorfor.

Verden blir aldri rettferdig, så det målet har jeg lagt fra meg.
Fysiologisk i hjernen ja.. jeg er ikke deprimert i utgangspunktet. Det er nok heller det at jeg uansett hva jeg gjør skal «normalfolk» pirke hele tiden. Jeg er aldri passe.
Stemmer nok, jeg synes det er klaustrofobisk slik samfunnet vil ha oss. Sitte på rumpa og lese bøker i all evighet. «Jeg studerer» er det beste du kan si til folk. Så skal du treffe en partner, få barn når fast jobb og hus er på plass. Ski i påskeferien! Husk kvikklunsj og brunost. Stresse litt i blandt. Bli sliten og ikke orke å være sosial. «Har så jævla med gjeld at jeg må jobbe så! Så har jeg barna i tillegg!» «Huset er ute på dato, vi må pusse opp!». Nei denne historien er jeg lei av.. Jeg blir ikke stimulert isåfall, men da er det grunn til diagnose.
Vis hele sitatet...
Kjipt for deg, men jeg mistenker att vi er av samme ulla
Sitat av Alf Vis innlegg
Kjipt for deg, men jeg mistenker att vi er av samme ulla
Vis hele sitatet...
Og hvor vellykket er du? Eller er du slik enstøing som liksom ikke har noen venner? Jeg kan ikke si noe for deg.
Men jeg føler meg svak som blir feiet av banen pga teite nevrotypikere. Altså, at andre er så avgjørende for hvordan livet blir.
Sitat av Dreamliner91 Vis innlegg
Og hvor vellykket er du? Eller er du slik enstøing som liksom ikke har noen venner? Jeg kan ikke si noe for deg.
Men jeg føler meg svak som blir feiet av banen pga teite nevrotypikere. Altså, at andre er så avgjørende for hvordan livet blir.
Vis hele sitatet...
Einstøing fra andre dimensjoner. Ensom uansett hvor mange som måtte være rundt meg.

Resultert i mange dumme valg i håp om å kjenne på min eksistens. Valg som støter bort andre,og som har gjort att jeg er en EKTE freak.

Har forlengst sluttet å prøve å imponere andre med etterligne deres ambisjoner i livet, og har resignert i min egen bobble der jeg overbeviser meg selv att så lenge jeg kan dø med god samvittighet, så er min misjon i livet fullført.

Men det finnes fortsatt små øyeblikk av det som kan defineres som lykke. Det kommer i form av humor. Sort sort humor
Sitat av Alf Vis innlegg
Einstøing fra andre dimensjoner. Ensom uansett hvor mange som måtte være rundt meg.

Resultert i mange dumme valg i håp om å kjenne på min eksistens. Valg som støter bort andre,og som har gjort att jeg er en EKTE freak.

Har forlengst sluttet å prøve å imponere andre med etterligne deres ambisjoner i livet, og har resignert i min egen bobble der jeg overbeviser meg selv att så lenge jeg kan dø med god samvittighet, så er min misjon i livet fullført.

Men det finnes fortsatt små øyeblikk av det som kan defineres som lykke. Det kommer i form av humor. Sort sort humor
Vis hele sitatet...
Ok, fint du trives, men sånn vil ikke jeg ha det.
Sitat av Dreamliner91 Vis innlegg
Ok, fint du trives, men sånn vil ikke jeg ha det.
Vis hele sitatet...
Trives og trives, men det handler mye om å gjør det beste ut av hva man har og er.

Det kommer med livserfaring