Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  18 3013
Hei jeg har vært plaget av angst hele livet, og fått diagnosen PTSD, generalisert angst, og personlighetsforstyrrelse.

Jeg har gått til psykolog i over et år og går dit fortsatt. Plages i tillegg med reumatisme. Har ikke søkt om uføre men har ikke blitt tilbudt det heller. Jeg mottar AAP nå, men lurer på hvem jeg bør snakke om uføre?

Pga plagene mine er sånne ting vannskelig og ta opp. Noen som har vært i en slik situasjon? Hvordan gikk dere frem, takk for svar.
Er du for syk til og jobbe? Er du det så kan du vel søke.
nav via fastlege.

bør komme deg igang med det asap, da aap ikke varer evig og alt av dokumentering om tilstanden din må gåes igjennom skikkelig før den uendelig lange ventetiden (behandlingstid kaller nav det) fra nav etter søknad er sendt inn.

søknaden vil da gåes gjennom av nav/navlege el no i den duren, så viktig at dokumentasjon er på plass da de vil lett avslå om de har en minste ting å pirke på (som f eks at ikke alle behandlingsalternativer er prøvd ut, ikke prøvd nok tilrettelegging for aktivitet/arbaid, osv osv). selv ved avslag lar de det gå fort et halvt år før du får svaret, akkurat som om de bevisst prøver gjøre det så jævlig som mulig å få det godtatt..

start tidlig via fastlegen din og smør deg med masse tålmodighet, og lykke til
Det er nav som bestemmer, så må du dokumentere for dem. PTSD og PF i seg selv gir ikke rett til noe, det er funksjonsnivået ditt som avgjør. Ville først og fremst snakket med psykologen din om det, regner med det er hen som er best i stand til å gi en pålitelig beskrivelse av situasjonen din. Og så fastlegen om reumatisnen så klart.
Sitat av Munted Artist Vis innlegg
da de vil lett avslå om de har en minste ting å pirke på
Vis hele sitatet...
Tja, noen som vet noe om kravene for uføre har blitt noe lettet på i det siste? Jeg vet det tidligere er mange med virkelig utfordrende plager som har fått avslag. Men i det siste har jeg sett flere og flere av hva jeg tenker er arbeidsfør få innvilget uføretrygd. Av alle i min krets som får trygd tør jeg bare peke på 2 som virkelig er å anse som ufør.

Så, med alle gamere, udugelige og hasjisjer jeg kjenner som får trygd, så kan det ikke være SÅ vanskelig?
Jeg er vell på grensa til å kunne bli ufør fikk jeg inntrykk av, og kravet nå til dags er lavere enn før virker det som. (Jeg er absolutt ikke kandidat for uføretrygd, men kunne satt meg på bakbeina)
Vet folk som mottar trygd som fult mulig kan jobbe, men har "angst" osv.
Trådstarter
Tusentakk for mange gode svar, da skal jeg klare å ta dette videre. Før jeg ble syk jobbet jeg i mange år uten noe sykefravær, var typen som dro på jobb med influensa å alltid stilte opp.

Jeg vil heller jobbe og tjene bra enn de ca 19k man får i mnd av ufør.
Det tror jeg de fleste son er ufør vil. Desverre er de alltid noen som ødelegger for andre.
Sitat av Investigathor Vis innlegg
Tja, noen som vet noe om kravene for uføre har blitt noe lettet på i det siste? Jeg vet det tidligere er mange med virkelig utfordrende plager som har fått avslag. Men i det siste har jeg sett flere og flere av hva jeg tenker er arbeidsfør få innvilget uføretrygd. Av alle i min krets som får trygd tør jeg bare peke på 2 som virkelig er å anse som ufør.

Så, med alle gamere, udugelige og hasjisjer jeg kjenner som får trygd, så kan det ikke være SÅ vanskelig?
Vis hele sitatet...
nå kjenner jeg ikke noen "udugelige gamer hasjisjer", så det vet jeg ikke.

men snakker av egen erfaring med at jeg som har et søvnproblem som ikke kan behandles forsvarlig og alt av tilrettelegging ikke er tilstrekkelig for mitt tilfelle her på bygda, så tok det noen avslag og sinte leger og spesialister til for å få det gjennom den tjukke skallen på legen som jobber for nav.

selv saksbehandleren min fra nav så dette etter samtaler med legen min osv relativt fort, og med alt av dokumenter og utprøvde tiltak osv så var det veldig vanskelig å få gjennom jo.

skal sies at søvnproblemet mitt er såpass sjeldent at det kun finnes 1/2 i norge som kan noe om dette (han jobber 2 uker i norge så 2 uker i danmark), så at en lege som har 0 peil på dette stiller spørsmål kjønner jeg, men når hen da ikke vet så burde de jo se hvem som har dokumentert mitt problem og kontaktet den personen el en annen med kompetanse innenfor diagnosen, men det ble aldri gjort.
Trådstarter; av ren nysgjerrighet lurer jeg litt på hvorfor du mener uføretrygd er det rette for deg? Tenker du det vil hjelpe på utfordringene, eller mener du det vil bli lettere å leve med utfordringene med den sikre inntekten? Hvilke andre tiltak vil du kunne gjøre for å håndtere vanskelighetene i det daglige? Kan dagen din være såpass vanskelig at uføretrygd vil gjøre den mer levelig, eller tror du det kan forverre situasjonen dersom du blir sittende hjemme?

Nå er det litt vanskelig å direkte lese seg til intensjonen i spørsmålene mine, men de er ment i beste mening og interesse for det du skriver om. Jeg har kanskje gått litt for lenge til psykolog selv forstår jeg nå.


Munted artist; Vet ikke helt hvordan jeg skal reagere egentlig. Har vært vitne til liknende situasjoner du selv beskriver. Mennesker med reelle plager som setter en stopper for en verdig hverdag får avslag og må ha nærmest en heltidsjobb bare for å få det de har behov for. På den andre siden de jeg beskriver over, mennesker jeg i bunn og grunn ikke forstår hvorfor har fått uføretrygd.
Sitat av alboo Vis innlegg
Jeg vil heller jobbe og tjene bra enn de ca 19k man får i mnd av ufør.
Det tror jeg de fleste son er ufør vil. Desverre er de alltid noen som ødelegger for andre.
Vis hele sitatet...
Pass på å sjekk om du gjennom tidligere arbeidsgiver var tilknyttet en eller annen form for pensjonsordning som gir rett på uførepensjon i tillegg til evt uføretrygd. Type Statens pensjonskasse eller KLP. Mulig det finnes andre også. Det KAN, avhengig av arbeidsgiver, når du ble syk, om du har vært sammenhengende syk osv også utløse rettigheter mens du er på AAP.

Ellers så er veien til uføretrygd via fastlege og NAV først og fremst. Fastlege må i prinsippet støtte ditt syn, så start der. NAV har føringer på hva som skal være prøvd før du kan søke. Jeg ville ikke nølt med å ta kontakt med NAV å diskutere dette der også. Hvis de plutselig finner ut at det er noe de vil du skal gjennomføre først - feks en mer formell arbeidsevnevurdering, så går månedene fort og plutselig får man ikke mer AAP. Når legen støtter deg (og indirekte også andre behandlere siden fastlegen ofte baserer seg på dette) og NAV lokalt mener det som bør prøves er prøvd, så skriver de en rapport. Denne gjennomgås av en annen avdeling hos NAV. Godtas rapporten kan du søke om uføretrygd, og søknaden vurderes så nok en plass.

Til de som tror/påstår at det har blitt lettere å få uføretrygd i det siste basert på at man kjenner noen... Vel, det holder ikke. Kanskje dere ikke kjenner dem så godt som dere tror? Man får ikke uføretrygd uten å ha store utfordringer. Nå er det en gang slik at om man får uføretrygd ikke bare avhenger av betydelige helseutfordringer, men også om det er mulig å finne passende arbeid. Er man syk vil aktuelle jobber innsnevres fra begge ender: Både hva personen klarer og hva et arbeidssted vil ta i mot og evt gjøre tilpasninger for. Dette varierer sterkt både geografisk og over tid. Hvis kabalen ikke går opp blir det uføretrygd, men i bunnen ligger uansett alvorlige helseutfordringer.
lidran; Nå forstår jeg at mine opplevelser ikke er representativt for hvordan realiteten muligens er. Ei heller kjenner du den konkrete personer/saker jeg refererer til i detaljer, så diskusjonen i så måte vil ende med å være luftig. Men jeg vil likevel tillate meg, basert på min ervervede kunnskap og kjennskap, å stille spørsmålstegn vedrørene "påstanden/spørsmålet" om det er lettere å få uføretrygd per i dag enn tidligere.


For å fylle deg litt inn: Jeg bor ett sted der vi er flere med helsemessige og medisinske utfordringer. Vi spiser fire måltider om dagen sammen, vi bor side om side, vi røyker på samme benk og drikker kaffe fra samme trakter. Vi engasjeres og involveres i hverandres hverdag og helse. Du har helt rett i at vi ikke kjenner hverandre som brødre, men noe vet vi om hverandres både somatiske og psykiske helse og plager. Noen får man ekstra god kjennskap til.
Når person A har langvarige store somatiske helseplager som "tvinger" medkommende på uføretrygd klarer å opprettholde sunne aktive fritidshobbyer og ha en tilrettelagt jobb. Mens person B uten synlige eller selvfortalte relevante vansker, på spørsmål om hvorfor vedkommende ikke arbeider svarer "e gidde itje". Da er det litt lett å klø seg litt i hodet og spørre, hvor lett er det egentlig å få uføretrygd?
Sitat av Investigathor Vis innlegg
På den andre siden de jeg beskriver over, mennesker jeg i bunn og grunn ikke forstår hvorfor har fått uføretrygd.
Vis hele sitatet...
Det at du ikke forstår det er i seg selv ikke noen garanti for at det ikke er en god grunn. Det er jo ikke alle sykdommer man nødvendigvis snakker med alle om.

Jeg kjenner også et tilfelle som munted artist sitt (det var en annen ordning enn ufør) der diagnosen var såpass sjelden at nav bare ikke forholdt seg til den.

TS, om du klarer å finne en måte å være i alle fall delvis i jobb på så er det som regel det beste altså. Men hvis du har prøvd en stund så regner jeg med du vet det best selv.

Sitat av Investigathor Vis innlegg
Mens person B uten synlige eller selvfortalte relevante vansker, på spørsmål om hvorfor vedkommende ikke arbeider svarer "e gidde itje". Da er det litt lett å klø seg litt i hodet og spørre, hvor lett er det egentlig å få uføretrygd?
Vis hele sitatet...
Vel, du kan trygt gå ut fra at dette ikke var grunnen hen oppgav til legen og nav. Så da spørs det om det er legen sin eller deg hen ikke vil snakke åpent om helsen sin med, og da tipper jeg egentlig deg.
Sist endret av *pi; 11. oktober 2019 kl. 23:53. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Jeg betviler ikke at de har reelle grunner til å motta uføretrygd. Jeg er heller ikke av den typen som banker i bordet og roper "Er det detta skattepenga mine går til". Jeg mener av aller høyeste selvfølgelighet at de skal ha uføretrygd om det er riktig. Jeg ønsker ikke ta fra dem uføretrygd eller andre rettigheter på bakgrunn av at jeg ikke er med på legebesøkene. Men basert på at jeg kjenner til veldig mange detaljer jeg naturligvis ikke kan dele her, tillater jeg meg å stille spørsmålet om det er blitt lettere i dag. Merk at jeg ikke spør om det er blitt _for_ lett, men lettere.

For å dra problemstillingen litt ut fra det personlige perspektivet jeg har dratt det inn på, så kan jeg heller spørre om: Er det kanskje flere diagnoser/vansker i dag som kvalifiserer til uføretrygd enn hva det var før? Er det på den måten enklere å få innvilget uføretrygd, med en utvidet målgruppe?
Sitat av Investigathor Vis innlegg
For å dra problemstillingen litt ut fra det personlige perspektivet jeg har dratt det inn på, så kan jeg heller spørre om: Er det kanskje flere diagnoser/vansker i dag som kvalifiserer til uføretrygd enn hva det var før? Er det på den måten enklere å få innvilget uføretrygd, med en utvidet målgruppe?
Vis hele sitatet...
Nå er det ikke noen liste over diagnoser som gir rett til uføretrygd eller motsatt. Men som jeg forsøkte å si så er det i krysningspunktet mellom sykdom (eller skal vi si funksjonsnivå) og arbeidsmarkedet/arbeidslivet man finner ut om en person bør uføretrygdes. Man kunne kanskje lagt til enda en akse: samfunnsutvikling.

Kan det hende at folk med enkelte lidelser med større sannsynlighet ville ha funnet seg en jobb for 50 år siden? Det er mulig. Fokuset på effektivitet og produktivitet gjennomsyrer hver krik og krok av arbeidslivet. Et svakt ledd blir et problem for de andre på jobb.

Og samfunnsutviklingen har gjort sitt til at folk fra barnsben av har store forventninger til utdanning og jobb. Bachelor er vel nærmest er minimum av hva som forventes av mange og mange forventer av seg selv. For 50 år siden var "artium" altså 3-årig gymnas ansett som en svært god utdanning (av typen besteforeldre kunne få tårer i øynene av) og selv realskole (trinnet før gymnas og etter folkeskole) var meget vel ansett. Det er klart at når forventningene blir høyere og kravene før man kommer seg i jobb kanskje økes ut over det som er realistisk at "alle" skal klare så risikerer man at noen blir hengende i et slags ingenmannsland, midt i mellom. Jeg synes det er naturlig at dette kan utløse sykdom hos enkelte mennesker som sannsynligvis er disponerte for det i utgangspunktet. Hvis de levde i en tid hvor det var kurant å få seg en hvilken som helst betalt jobb etter man var ferdig med ungdomskolen så ville kanskje historien vært en annen. Eller hvis de fant seg en jobb hvor de bare kunne møte opp, gjøre sitt beste, hvor bemanningen var stor nok til at man tålte et par svakere ledd og hvor manglende effektivitet ikke ble tema hvert kvartal, så hadde det kanskje også godt bra.

Så ja, kanskje har vi skapt noen nye diagnoser (i alle fall antallet som har dem og hvem som får dem - feks unge med uspesifike psykiske lidelser) som i større grad fører til uføretrygd i dag. Men nei, jeg tror ikke det er lettere å få uføretrygd i dag, selv om flere får det. I alle fall ikke målt i hvor langt folk realistisk er fra å kunne ta arbeid.

Vi har skapt dette samfunnet og arbeidslivet med til høye lønninger som skal finansiere høy levestandard, med veldig mye ferie, kort arbeidsuke, med mange tilleggsgoder så som 1 år fødselspermisjon og sykepenger. Og det koster ikke bare skattepenger. Det koster utdanning og effektivitet. Og det gjør nåløyet for å klare å stå i jobb for trangt for mange. Hvis det er slik vi vil ha det så mener jeg vi bare må godta at noen faller utenfor. Og at det er en del av regningen det også. Alternativt kunne vi gått ned i lønn, redusert sykelønn, halvert fødselspermisjon og kuttet til et par uker ferie - så hadde flere maktet å stå i jobb også.

Alt ble ikke et svar på det du spurte om her, jeg bare fabulerte videre. For det er noe som virkelig opptar meg og det sjokkerer meg at enkelte (feks regjeringen) tror at alt blir bedre om man bare kutter nok for disse gruppene. Det er å trekke stigen opp etter seg. Man har skapt et samfunn med mål om velstand. Når man pusher dette enda hardere, mer effektivitet, for å bli enda mer velstående så faller noen utenfor. Da krever disse velstående at de som faller utenfor skal betale prisen slik at de velstående kan fortsette å være velstående eller aller helst bli enda mer velstående. Det er nesten ikke til å tro at ingen diskuterer disse mekanismene.
▼ ... over en måned senere ... ▼
Jeg har nettopp fått innvilget uføretrygd med så å si nøyaktid de plagene du har , trådstarter.
Du burde begynne med å sifra til NAV at det er uføretrygd du ønsker. Deretter, med eller uten NAV sifra til din fastlege slik at du får time til dps og forklarer det samme der.
Det er ganske viktig at du er vokal på at det er uføretrygd du ønsker. Jeg selv burde nok ha sagt ifra for mange år siden, men det var først i år jeg virkelig sa i fra at jeg trenger uføretrygd, og da tok det i underkant av en mnd før jeg fikk det.
Trådstarter
Så godt å høre! Er et helvette og leve med ptsd noen ganger. Skal ha et møte med nav, og psykolog så skal poste om hvordan det gikk når det skjer noe
Kan kort fortelle om min vei til uføretrygd.
Har siden starten av 2000 slitt med cluster hodepine og har årlig hatt flere lengre sykemeldinger på grunn av dette. 5-6 år før jeg ble ufør så begynte anfallene med hodepine å komme oftere og oftere, noe som førte til ennå flere sykemeldinger.

I en lengre sykemeldingsperiode så ønsket nav at jeg skulle gå 6 uker til utredning hos Frisk. Det som skjedde etter kurset hos Frisk var at de sendte en rapport til nav der de mente at det ikke ville ha noe å si for min arbeidsevne hvor jeg jobbet eller hva jeg gjorde på jobb.

En stund etter endt Frisk kurs så måtte jeg søke om arbeidsavklaringspenger da sykemeldingsperioden min nærmet seg slutten.
Noen dager etter at søknad var sendt så ble jeg oppringt fra nav der de spør om jeg ikke heller skal forandre søknaden til søknad om ufør.
De mente at ut fra sykemeldingshistorikken min OG rapporten fra Frisk så ville dette være det beste.

Møte hos nav ble avtalt, ny søknad utfyllt og levert. 3 måneder senere hadde jeg fått innvilget uføretrygd.
Sitat av Investigathor Vis innlegg
Tja, noen som vet noe om kravene for uføre har blitt noe lettet på i det siste?

Så, med alle gamere, udugelige og hasjisjer jeg kjenner som får trygd, så kan det ikke være SÅ vanskelig?
Vis hele sitatet...
Om noe så er vel kravene for ufør blitt strammet inn. Ingen får uføretrygd fordi de ønsker det, fordi de er gamere eller fordi de er "udugelige cannabisbrukere". De som blir ufør er utredet av leger, gjerne også flere runder av spesialister og nav har også egne leger slik at hver enkelt vedtak om ufør er nok veldig godt medisinsk begrunnet og er basert på uttalelser fra fastlege, behandlere og spesialister.

Sitat av Investigathor Vis innlegg
. På den andre siden de jeg beskriver over, mennesker jeg i bunn og grunn ikke forstår hvorfor har fått uføretrygd.

Når person A har langvarige store somatiske helseplager som "tvinger" medkommende på uføretrygd klarer å opprettholde sunne aktive fritidshobbyer og ha en tilrettelagt jobb. Mens person B uten synlige eller selvfortalte relevante vansker, på spørsmål om hvorfor vedkommende ikke arbeider svarer "e gidde itje". Da er det litt lett å klø seg litt i hodet og spørre, hvor lett er det egentlig å få uføretrygd?
Vis hele sitatet...
Det er vel egentlig ikke særlig viktig om du forstår grunnen til at de er uføre? Det er jo ikke slik at de du omtaler har plikt til å bekjenne alle sine lidelser til deg, og noen synes kanskje sine fysiske eller psykiske plager og lidelser er så privat at de velger å ikke snakke særlig om det med andre enn helsepersonell? Det synes jeg du bør respektere, helt uten å trekke i tvil årsaken til at de er uføre. Om de ikke svarer deg på en utfyllende måte er det nok gode grunner til det. Uansett bør du respektere dem nok til å ikke mase mer om det og innse at for mange er helse og helseproblemer en ganske privat affære som de ikke gjerne tar opp i alle forum. Enten det er over en kaffekopp på en benk i sola eller i godt lag.
Hei.
Dette med uføretrygd er en kilde til missforståelser, myter og påstander.
Uføretrygd er en kompensasjon fordi en person på grunn av sykdom skade eller lyte ikke kan erværve seg inntekt i framtiden.
Det er et komplisert regelverk, ikke bare å kreve i veg
Nav vil som regel prøve ALT før det blir satt fram krav om uføretrygd . I deres rundskriv blir det presisert at så få som mulig skal innvilges 100 prosent uføre trygd, men 95 prosent gjør seg bedre i deres statistikk.
Dessverre har leger lite å bidra med lenger i denne sammenhengen, men klart, er du lam og har mistet begge ben ligger du godt an.
Klem fra Betty