Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  3 1775
Hei og god morgen til dere alle!
Brukt lang tid på innlegget og er IKKE tull, håper så jævlig dere kan hjelpe har vært her noen år! Elsker forumet og alt det har lært meg fra. debattstil forbedringer til rusvett så søker svar hos dere!


Har siden en ganske nylig hendelse brukt rusmidler så ofte som mulig, har vært innom det meste men foretrekker helt klart benzo og amfetamin. Det er fordi jeg slipper å konfrontere andre versjoner av meg selv som jeg finner forkastelige og unaturlige ifht. mitt etablerte bilde av meg. Skuffer meg selv dypt nå som jeg ødelegger alle etablerte idéer om meg selv.

Jeg opplever nå som rusfri et altomfattende funksjonstap i alle arenaer. Det er vanskelig da jeg nylig under innflytelsen hadde stor sosial omgangssirkel, kjæreste og en veldig komfortabel plass sosialt på skolen. (Går om igjen, måtte slutte på skolen etter hendelsen). Opplevde at jeg var en attraktiv morsom og sjarmerende person.

Nå er jeg 4 mnd. rusfraværende og har ikke hatt bedring til tross for ønske om det. Begynt å trene, unngår ingen situasjoner til tross for ubehagelige angst anfall. Isolasjon, likegyldighet, konstant panikk (særdeles nå som jeg får det ned på papir) og uforklarlige smerter i bein/armer. Sov 3 timer i natt, begynt å drikke alkohol for å roe ned men misliker ruseffekten.

Bedt om second opinion fra en lege i tilknytning til psykologen min. Hun sa: "Må nok være like kjedelig som fastlegen din å anbefale Sedix eller Cipralex". Det har ingenting med kjedelig, jeg har mistet alt håp, fantaserer om å skyte heroin igjen ut av desperasjon.

Har vanskelig for å få "rusfrie" venner da mine gamle venner som likte meg i August spør meg om jeg tar skudd for å gå på skolen og kaller meg narkis osv. Ikke at det er noe problem med ord men var egentlig min feil som forventet noe annet. Har veldig stor sosial angst og som regel panikk bare jeg hviler hjemme.

Anstrenger meg veldig for å holde oppe sosiale forhold da jeg ikke kan ha nære relasjoner på normalt vis. Redd for å være et offer. Trekker meg tilbake når jeg føler meg truet. Siden hendelsen er jeg veldig opptatt av selv preservasjon og skytevåpen for å kunne sikre meg mot trusler.

Beste tiden min var sammen med tunge narkomane i 40-50 års alderen. Jeg var aldri et offer der. Trengte ikke å "legitimere mine behov", de hadde forståelse for situasjonen. Hadde maskinpistol og vanlig Glock 17 selv om hard avtrekker. Ble dessverre tatt av politiet på feil tid. dok. falsk, dealing, truende adferd, tyveri og ran. Dette går ikke enten må jeg velge yrkeskriminell eller rusfrihet og normalt liv.

Dette høres merkelig ut men sist da jeg og min omsorgsperson ble utsatt for noen personer tok de seg inn og truet oss på livet med pistoler. Voldtok min mor og slo. mye annet som jeg ikke vil skrive som skjedde med meg.

Har en far som banket meg jevnlig som liten. Men han har fått fortjent. 13 bekymringsmeldinger osv, begge foreldrene mine ruser seg og. Moren min havner stadig i problemer i sine nære forhold. Har fungert som psykolog for hun. Bor ikke hjemme men er alt av familie jeg har og bryr meg om min mor veldig mye.

Ikke engang Neurontin var snakk om selv om jeg gikk til fastlegen for å høre om Oxazepam ifbm. benzo nedtrapping da jeg tok 20 stk rivotril i døgnet samt skjøt 350mg amf daglig. Fikk nei. Skjønner ikke hva problemet er og jeg har sagt at jeg sliter med alt daglig dags nå.

Får sånn svette, skjelving og rastløshet. Blir til slutt så sur jeg kunne ha sparket tennene ut av kjeften på legen! Vanskelig å innrømme sånt sinne til psykologen og vanskelig å vite hvor man skal begynne. Noen som har noen tips sånn at jeg blir tatt alvorlig?

Selv i dag er vi i fare pga. samme folkene og hovedmannen er tilbake i byen jeg bor. Får vondt i hjertet av situasjonen- Uten å overdrive. Det er ikke meg som har pådratt meg disse folkene og håper dere forstår at jeg IKKE har noe imot min mor for at hun lot seg lure. Hun har PTSD.

Blir så jævlig oppgitt over helsevesenet når ingen tilbyr lindring av plager. Responderer dårlig til Cipralex. Blir verre. Legen er uenig og mener det er beste medisin. Har tatt alt opp med psykologen men nå har jeg gått der i 3 mnd. og er desperat, noen som vet om hjelp?

EDIT: Står 350mg dagen, mente pr injeksjon, sorry for den. Og er 1 år 4 mnd siden hendelsen. Har brukt substanser i strekk frem til rusfrihet nå på 3 mnd. Håper dere forstår!
Sist endret av HeltKlartUtenTv; 26. mars 2019 kl. 13:22. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
▼ ... over en måned senere ... ▼
Du har da krav på helsehjelp på lik linje med andre mennesker.

Benzodiazepiner, i hvertfall de doseringene du gikk på, med eller uten lege skal etter retningslinjer trappes ned og seponeres.

Hadde sendt inn klage til helsetilsynet og fylkesmannen, "kutta ut" psykiatrien og byttet fastlege og forklart problemene dine og hva du vil ha ut av livet ditt, og hvorfor du ikke kommer deg dit.

Og noen mennesker må bruke benzo hele livet, som smertepasienter som går på opiater hele livet. Psykotiske folk bruker antipsykotiske medikamenter som i mine øyne er "kjemisk tvangstrøye".

Håper det ordner seg for deg
Hei du!

Kjedelig story, er lei for at du måtte oppleve alt dette. Godt å høre at du har tatt et bra valg for livet ditt, i en positiv retning.

Ehm... Vet ikke helt hva jeg skal svare på dette.
Det er jo mulig å bytte fastlege, hvis du føler deg dømt eller såkalt umyndiggjort. Men i det lengre løp veit jeg ikke hvor mye godt tabletter fører med seg.
Periodevis er en annen ting. Jeg ser du sliter psykisk med å finne glede, mestring og mer. At legen har tilbudt deg antidepressiva er gjerne et godt tegn. Grunn litt på det

Uansett så er vold og miljø, som du skriver noe om, noe jeg ikke kan gi deg noe bra svar på. Men du burde gjøre alt for å være trygg, og føle deg trygg. Det er også lov å bruke politiet.


Men jeg tenker umiddelbart - har du noe form for ettervern rundt deg? Har du vært i behandling?
En ting er å bli rusfri, om det er alene eller i regi av psykolog e. l.

En annen ting er å forholde seg til seg selv og omverdenen som nykter. Rusbehandling er et sted for nettopp dette. Har behandlingen ettervern etter primærbeh. er dette enda bedre.
Det er derfor flertallet som lykkes kan kalle seg selv for "eks-rusavhengige".

Det må være tøft å sture og gå slik du gjør nå. Kjenner smertene helt hit. Jeg har selv vært der du er. For noen år siden.

Jeg må bare si rett ut at jeg forstår absolutt alt av hvordan du føler deg. Men jeg lander på det samme hver gang jeg leser det du skriver altså - tatt i betraktning at du nå er rusfri i 3-4 måneder. Så høres plagene dine ut som rein og skjær russug.

Og(!!!) det er ikke noe som blir borte for det. Selvom dette kanskje er russug, så er plagene dine like reelle.
Jeg bare syns kanskje du ville trengt noe mèr enn en psykolog og fastlege (som du absolutt ikke ser ut til å ha et godt forhold til).

Har du tenkt på noen av de tingene jeg nevner?
Ønsker deg en god kveld! Husk å alltid være helt ærlig med deg selv.

PS: Å erstatte ett rusmiddel med et annet, er ikke å være rusfri. Selvom alkohol er lovlig, så sier du selv at du bruker det som du gjør.

Tuddelu!
Nykter rusavhengige
PapaMarathon's Avatar
Kjenner meg igjen i mye. Gjorde som deg å lot ikke angsten vinne. Det blir bedre, men 4 mnd er kort tid. Vent et år eller to så vil ting roe seg ned.

Er du aktuell for lar behandling? Hadde selv slik russug og uro de 2 første årene nykter før jeg sprakk. Etter sprekken begynnte jeg på lar og det hjalp meg en hel del.

Kan være godt å flytte også. Det hjalp meg mye


Du har kommet langt og legen er egentlig grei som ikke gir deg masse tabletter. Prøvde selv de første årene og få masse legemidler, men det er jeg glad for jeg ikke fikk.


Etter 4 år nykter fikk jeg en gang noen meget milde opiat tabletter, tramadol. Dette var noe jeg ikke kunne styre og misbrukte etter 1 uke og etter 10 dager var jeg i Oslo igjen med 10g heroin i uka.


Alkohol takler jeg, men bruker det lite og sjeldent. I starten planla jeg å drikke meg litt brisen på fredagen om uka hadde gått bra. Men har nå sluttet med det og drikker bare for å kose meg en sjelden gang og full et par ganger i året (aldri steder jeg veit det er rus)


Er truslene reelle hadde jeg sagt ifra. Du peøver å gjøre noe med livet ditt og problemene andre rusavhengige har skal ikke ødelegge for deg.

Ang skomekamerater hadde jeg tatt opp dette med kontaktlærer så de forstår at det er vanskelig for deg og kan tilpasse litt til dine behov og kanskje komme i mindre klasser.


Flott at du trener og står på selvom angsten er der. Det er beste medisinen men det tar bare litt tid.

Psykolog kan gi deg øvelser for å mestre uro og angst og det er nok kun det som er en langvarig løsning som du sikker ønsker men som høres litt stress ut.

Driver med det samme selv nå. Angst kurs og jobber med psykolog om barndommen og å lære meg å takle angst og stress ende bedre enn de måtene jeg har lært meg selv etter ca 4/5 år rusfri med 3 små sprekker.


Det er mulig. Venner som er rusfri kan vært godt å ha
Bor du på sørlandet kak du si fra om du vil i skogen og snakke med noen med samme problem..


Er mange rundtomkring.

Begynnte på en jobb i november. Der var begge min kollegaer i mer eller mindre samme situasjon og hadde kommet seg ut av det. Vi fikk et veldig sterkt bånd. Pleier ikke å fortelle alle om dette, men det jeg kommer nærme og vil ha i livet mitt forteller jeg om bakgrunnen min til.

Lykke til å ikke gi opp


Jeg tenker på hver gang jeg ønsker legemidler av legen som et tegn på tilbakefall et nærmer seg. Og da seg jeg på hva jeg kan gjøre annerledes for å rette opp sluta for å slippe de tankene men i starten er det helt norsmtl.

Har selv ikke hatt lyst på rus på en stund, men i går natt drømte jeg at skulle ordne heroin og guttungen min var med og det var helt krise og noia at jeg måtte hente heroin på gunerius med guttungen på slep. Heldigvis var dette kun en drøm og tenker det er et tegn på hvor sterkt jeg egentlig ikke ønsker å sprekke.


Stor klem du klarer dette, det gjør bare jævlig vondt til tider.