Hei!

Jeg er 21 år og fikk nettopp på vist ADD. Jeg er i en normal jobb, har utdanning og fungerer godt i samfunnet, selv om ADD-en selvfølgelig medfølger en del utfordringer.

Greia er at jeg nå skal få Ritalin. Er ikke interessert i å høre hvorfor jeg ikke burde ta ritalin eller ikke, jeg har uansett bestemt meg for å teste det.

Men, jeg røyker også en del marihuana og hasj. Type 3 ganger i uken. Har fungert godt som medisin for meg.

For at jeg skal få Ritalin utskrevet trenger legen dokumentasjon på at jeg er frisk. EKG og andre hjerteundersøkelser ble gjort for to år siden, så det trenger jeg ikke å gjøre igjen.

Men jeg har lest at urinprøve er en del av denne dokumentasjonen. Pisser jeg nå er det en god del THC å spore naturligvis, og da vil jeg jo ikke få medisinen.

Spørsmålet mitt er: er det automatikk i det at man må ta urinprøve? Jeg har ingen historie med politiet fra før. Ingen rusproblematikk eller noe. Må man ALLTId ta pissepøve når ritalin skal skrives ut for første gang?

De på DPS-en spurte meg om jeg har brukt narkotika før, da svarte jeg nei.

Takk på forhånd.

Når jeg fikk ritalin første gang som 15åring leverte jeg ikke prøver selv om jeg innrømte å ha prøvd hasj ett par ganger. I senere tid har jeg opplevd det som strengere, ifjor høst leverte jeg en rein prøve siden jeg hadde noen overdoser på sykehuset. Gikk denne sommeren uten ritalin og ville starte opp igjen i høst, siden jeg hadde hatt 3 nye overdoser i 2014 måtte jeg levere prøver i 2mnd før jeg fikk skrevet ut noe. Nå går jeg fremdeles på prøver for og få medisinen, dps stoler ikke helt på hva jeg sier om rusbruk da det ikke står helt i stil med sykehus historikken min. Opplever det som mye strengere nå en tidligere, du bør nok bare legge bønnene på hylla en periode til du får medisinen din..

islandwind: Har du lyst å utdype litt rundt din ADD og hvordan det påvirker deg? og evt hvordan du har gått frem for å få utredet diagnosen

Mistenker at jeg har ADD selv, og hadde vært spennende å høre hva man kan få ut av å gå på medisiner

jeg som har fått ritalin og concerta før 54/68mg om dagen men fikk overtalt fast legen min til og skrive under på at jeg ikke trengte dette lengre pga styr med sertifikatet, hadde tatt og bestått oppkjøring men hadde ikke fått ny godkjennelse fra fylkeslegen etter jeg mista lappen (noe jeg ikke fikk beskjed om) derfor fikk jeg di stoppet.

MEN til poenget... hvis jeg da vil ta dette på nytt igjen må jeg også pisse da?

Hei! Er du fortsatt interessert i svar? Beklager at jeg var treg - mye som har skjedd og jeg glemte det rett og slett.

Jatakk, del gjerne det du føler er verdt å dele

Jeg har alltid vært ekstremt uorganisert, rotete og kaotisk. Har aldri vært fysisk hyperaktiv, men har hatt en indre uro som har vært plagsom.

Fikk diagnosen generalisert angstlidelse, og jeg ble bedre etter lengre tids samtalebehandling.

Men etter at jeg lærte meg å leve med angsten ble uroen, rotet og andre ting mye verre. Jeg tok da kontakt med DPS-en igjen som startet en videre utredning. Det viste seg at angsten hadde vært som et beskyttelseslag som skjermet meg mot de andre problemene. Etter en lengre utredning, som innebar en såkalt intelligenstest - og samtaler med mindre foreldre og lærere - kom man frem til at jeg har ADD.

Tok vel et par måneder fra første samtale til selve diagnosen ble stilt. Litt tidkrevende prosess, men alt i alt utrolig deilig å få svar på hvorfor jeg hele tiden har ført meg annerledes. Jeg kan ikke unnskylde ting jeg har gjort, men det forklarer en god del.

Skal begynne på medisin i neste uke - håper det gir god effekt, men aner ikke om det faktisk vil hjelpe. Vil prøve med ritalin først.

Kan nevne at cannabis har vært ekstremt god medisin for meg, men jeg må gjøre det jeg kan for å være lovlydig.

Hvordan er det for deg, og hvordan føler du dine problemer har påvirket deg?

Min psykiater skrev ut ritalin og concerta selv om han visste jeg hadde rusproblemer. Mitt ord på at jeg hadde vært edru i en måned var nok.

Takk for svar

Det som plager meg mest i dag er at jeg blir introvert i sosiale situasjoner som krever noe av meg. Blant venner blir jeg sett på som smart, men når inntrykkene øker, som f.eks fremmende som tar mye plass, eller bare at det er mye folk som på en cafe så blir det så mange tanker at jeg ikke henger med og får ikke frem det jeg gjør i komfortsonen. Så jeg har mer eller mindre utviklet sosialangst.
Jeg tenker på hva jeg skal si før jeg sier det, og jeg tenker på det jeg sier samtidig som jeg sier det og etter jeg har sagt det, og gjerne slakter meg selv om jeg ikke føler det var smart sagt.
Ganske sensitiv på andres følelser, og leser folk godt, kanskje litt for godt i noe situasjoner. Der jeg har merket at f.eks. noen prøver å skjule noe (følelser,løgn etc.) og sier det til en venn, så har ikke de merket noe spesiellt, og så får vi bekreftet at jeg oppfattet riktig.

Jeg har gjort litt av alt opp igjennom årene, så jeg kan noe om mye, men jeg har ingenting jeg brenner for. Jeg har på en måte bare glidd videre selv om jeg har likt det jeg har gjort på.
Men i dag har jeg endt opp med at jeg omtrent ikke gjør noe som helst, selv om jeg hele dagen tenker på alt jeg skulle og ville ha gjort av hobbyer og interesser.
Det føles litt som at jeg har god og dårlig selvtillit samtidig, jeg skubber vekk ansvar om jeg kan, selv om jeg vet jeg klarer det. Når jeg blir pushet inn i en situasjon som å snakke faglig forann 150mennesker, eller blir satt inn som den avgjørende spilleren i en viktig kamp, så får jeg diarè om jeg får betenkningstid, men om jeg hopper i det så fullfører jeg med steinansikt og ofte med stil, men har helt blackout etterpå og må spør andre om hva jeg har sagt eller gjort.

Jeg er ikke hyperaktiv, men ofte urolig og biter negler, rister på bena, pirker på noe. Føles ut som om jeg har tre tanker i hodet på en gang, og ofte når noen forteller meg noe uansett om det er hjemme eller på jobb, så har jeg gjerne planlagt min neste tattoo og tenkt gjennom hvordan jeg skal steke biffen min samtidig som jeg prøver å få med meg det som blir fortalt.
Telefonsamtaler hater jeg , for der detter jeg ut med en gang, og må ha noe å notere på om det er jobbsamtale for å henge med

Hadde en to-års periode der jeg røykte weed så og si daglig, det gjorde det lettere å sovne, og jeg følte det var noe enklere å følge med på skolen morgen etter å ha røykt, men ga meg på røykingen da jeg møtte litt veggen med angstopplevelser
Har prøvd kokain og amf uten å føle meg noe påvirket (ganske moderate doser i kombo med alkohol) og tatt ecstasy og mdma noen ganger, men her må jeg dobble dosene i forhold til andre.

Grunnen til at jeg ønsker å prøve utredning er fordi jeg føler livet har begynnt å bremse i en tid der det egentlig burde akselerere. Og jeg har en ny jobb der jeg har lyst å gjøre det bra, men jeg jobber døgnskift, med mange døgn på rad. Og det er ikke nødvendigvis heldig for en evig dagdrømmer.
Ser jo hva mange skriver om f.eks. Ritalin og det føles som at jeg kunne hatt godt utbytte av det

Beklager ¨wall of text¨ i en tråd om ADD, jeg hadde fallt ut ganske mange ganger om jeg skulle lese det selv

dobbel ritalinpost på meg i dag, men oh well.
Det du nevner er småproblemer og ikke stort mer stressfullt en hva en vanlig person må gå igjennom.
å ta et såpass kraftig preparat som ritalin når du har fullført utdannelse og klarer deg i jobb ser jeg ikke helt logikken i.
Man må nesten bite tennene litt sammen i blandt.

Logikken for meg ligger i at ADHD er en reell diagnose, og mange har fått livet sitt forandret i en positiv retning etter at de har fått en bedre forståelse for hvorfor hjernen fungerer sånn den gjør.

Vell, jeg har sosialangst, tankekjør/dårlig søvn, depresjoner, underprestert i skole og jobb hele livet, angst for forandringer.

Jeg har det sikkert gjennomsnittelig bra i livet mitt, har dame, mange venner, og tjener godt. Men poenget er jo å ha så bra livskvalitet som mulig når man først lever.
Om Ritalin kan hjelpe mot tankekjør/sosialangst eller evt. kunne gjort at jeg klarer å lese min første bok, så meld meg på.

Føler jeg har bitt tenna rikelig sammen i løpet av mine 28år, uten å egentlig vite hvorfor jeg har bitt tenna sammen. Og derfor er jeg i en fase der jeg ønsker å finne ut mere om meg selv. ADD linker sterkt opp mot hvordan jeg opplever mitt eget liv

Har du erfaringer med Ritalin?

Det høres ut som du kan ha ADD, ritalin har ofte en ganske ubehagelig tilvendingsperiode før det fungerer suverent de neste 8 månedene. Etter denne perioden er det en liten andel som får intolleranse hvor bivirkningene kommer tilbake og effekten avtar, da går det vanligvis smertefritt å bytte til amfetaminbaserte preparater som metamina (dextroafetamin) eller elvanse.

Jeg bruker elvanse (lisdexamfetamin) nå og det har fungert helt overlegent i forhold til ritalin. Jeg bruker 70mg elvanse daglig som tilsvarer omtrent 20mg dextroamfetamin, med ritalin brukte jeg over 80mg.

Nå blir det endel offtopic, og mye om meg her, men men

Litt harsh er bare bra, du har dine erfaringer og meninger og jeg setter pris på at du deler de.

Siden du har ADD, hvordan føler du det preger deg nå som du vet du har det, og du har lagt medisiner på hylla. Og hvordan merker du forskjell fra når du er aktiv og ikke?

Cosmos over her virker negativ til medisiner og jeg tolker det dit at han fraråder meg å gå den veien. Hva tenker du, ville du anbefalt eller frarådet noen med ADD å teste medisin?

Det er veldig individuellt både hvor sterke symptomuttrykk en person kan ha og hva slags respons man får på medisiner.

Jeg tilhører gruppa med sterke symptomuttrykk på ADD og har hatt veldig god respons på medisiner, så ut fra egen erfaring kan jeg anbefale på det sterkeste å i det minste gjøre et forsøk på å teste ut ritalin og dextroamfetamin. Jeg har prøvt alt annet og for min del er det kun medisiner som virkelig gir utslag.

Cosmos har selvfølgelig et poeng i at det bør smake mer enn det koster, det fins flere behandlinsmetoder enn medisinering. For noen kan for eksempel diett, treningsopplegg og psykolog være alt som trengs.

Når det gjelder ADD er det ikke så ofte at ritalin er det mest gunstige preparatet, det fins forsøk som tyder på at amfetaminer har et gunstigere forhold med dopamin/noradrenalin virkning som passer bedre for ADD. I tillegg har dextroamfetamin noe serotoninvirkning som kan virke stabiliserende på humør og eventuell sårbarhet for angst.

Hvordan går det? Hadde vært spennende med en update på besluttningen^^