Det er mange som lenge har drømt om å bli uføretrygdet.

Mange mener de ikke er en del av noe felleskap og at det norske samfunnet/systemet egentlig svindler skattebetalerne med diverse utbetalinger regimet gjør for kyniske utenlandske interesser og organisasjoner. Mange mener de ikke får noe særlig igjen for skatten de betaler. Alt er avslag og oppover bakke liksom.

Så i få ord blir man svindlet av staten.

Drømmen om uføretrygd... Hva er den enkleste måten å oppnå den?

Å være uføretrygdet er gørr-kjedelig. Du sitter hele dagen hver dag og bare stirrer i veggen og kjeder deg.

Er det et slikt liv du ønsker deg?

Ta masse makka til du har så mange innleggelser på psyk at de bare tvinger på deg (paranoid) schizofren diagnosen så de kan holde deg lenger på tvang. Så fort du har denne diagnosen blir det betydelig lettere å få uføre. Bare gjør som nav og lege sier.

Det suger å være på trygd da, bare så det er sagt… Blir sett ned på, må hoppe når nav sier hopp. Trenger du det for en periode eller noe sånt er det annerledes

Det er forskjell på folk, Ivar.

Jøss, drømme om å bli uføretrygda? Faen feiler det folk? Kjenner det koker litt når jeg leser slikt som dette. Det er faen resten av oss som betaler for dette. Jeg har absolutt ingenting imot at skatten jeg betaler går til å gi ett tålig bra livsopphold til de som faktisk trenger trygdeordningen. De som snylter på den, faen ta dere

Snakk for deg selv, jeg er ufør og elsker det. Det har jo noe å gjøre med at arbeidslivet var veldig tøft for meg, så ufør er en breeze i forhold.

Orden i eget hus før du kritiserer andres rot...
Sitte å klage på at noen vil bli ufør mens du selv er dop dealer

Eeh? Man er så heldig å kunne bruke tiden til akkurat hva man vil! Dedikere seg helt og fult til en hobby f.eks.
Eller være noen uker langt inne i skogen og bygge seg en fet «dugout» som nesten ikke er synlig, gjerne i nærheten av et fiskevann.

Mulighetene er mange!

Er klar over at uføretrygd ikke gir deg samme utbetaling som f.eks industriarbeider, men man kan klare seg fint på uføretrygd. Handler om å prioritere.
Og er en nedsyltet i gjeld så blir det trekk i utbetalingen, men man skal uansett sitte igjen med en viss sum, google det.

Er du trygdet og er av den botaniske typen, så kan man fint få 600-700 g med ferdig tørket knall weed med et 120cmx120cm dyrketelt. Da betaler en ikke for røykings, og har greit med lommepenger om venner maser på stashet. Ikke alle som hverken røyker eller har den interessen, just sayin´.

Og nei, man trenger ikke gro weed for å klare seg fint på trygd!

Mvh

Jeg drømmer om å bli uføretrygdet. Har kikket i veggen i 10år allerede, har studiegjeld jeg drukner i, hater klimaet og menneskene her til lands og er generelt lite tilfreds.

Ingen venner etter jeg kuttet ut rusmiljøet og det eneste jeg kunne tenkt meg i Norge er en kortvarig jobb som organdonor.

Kunne jeg flyttet til Spania, dyrket min egen pot og fisket plast tror jeg kanskje livet kunne blitt levbart.

Det er ihvertfall et alternativ verdt å prøve før døden.

Blir du uføretrygdet så kan du søke om å få studiegjelden slettet. Fikk det selv, men har trekk på 4200,- pr.mnd i tre år til, for gammel moro…
Mvh

Jepp. 3600kr i mnd må jeg ut med til lånekassa. Går dermed i minus hver mnd.

Kunne såklart latt det gå til namsmannen og fått gjeldsordning, men jeg tviler sterkt på at jeg holder ut 5 år til i dette helvete.

Enkleste måten å få uføre på er bare å spille rollen. Finn fram en lidelse, les om den, studer menneskene som har den lidelsen og kjør på. Evt den enkleste måten å lyve på er å bygge historier på mye sant og litt løgn. Si feks du har kraftig angst pga utagerende foreldre, dårlig skole liv etc. Legg inn dine værste minner i historiene - dette gjør at du slipper å tenke på kroppsspråk. Mer tid til å bygge og refinere historien som sikrer deg uføre. Jeg har to kompiser som er høytfungerende mennesker, 100%. Arbeidskapasitet. Han ene fikk ufør ved å mekke kompleks ptsd historier, han andre med angst og Dep.

Han som mekka kptsd bor i Thailand store deler av året og kommer kun tilbake i Norge for å beholde trygden. Dette kan være store muligheter for deg å TS. Gl ❤️

man må ikke stirre i veggen

jeg ble, etter mange, mange år innenfor navsystemet erklært 100% ufør. men jeg jobber likevel 50% for en lokal bedrift bare for å ha noe å gjøre på. jeg får ikke noe fra bedriften, de får penger av nav for å ha meg.

Tror egentlig at de fleste som ønsker seg uføre kanskje burde fått det. Det er jo langt i fra noen luksustilværelse, man blir å leve som de fattigste menneskene i Norge. Det er nok ikke mange som er oppegående nok til å holde en fulltidsjobb som faktisk ønsker å havne i denne situasjonen vil jeg tro.

Jeg holder selv på med den prosessen her nå. I alle år har jeg tenkt at uføre er aller siste utvei, men nå er jeg altså på det punktet.

Jeg vet at det ikke er noen spesifikke diagnoser som gjør at du automatisk kvalifiseres da det er en individuell vurdering av hver enkelte søker, men for min del som går i LAR og samtidig har diagnostisert rusavhengig, PTSD, ADHD, flere former for angst og depresjon så vil summen av dette sammenlagt mest sannsynlig føre til at funksjonsnivået mitt er såpass lavt at jeg kvalifiserer til å få (ung)uføre. Jeg kan fungere veldig godt, men jeg eier ikke stabiliteten man trenger for å kunne være i jobb.

Jeg skulle jo selvsagt ønsket for alt i verden at jeg kunne stryke disse diagnosene og heller fått meg en god jobb, men slik det er nå så er den realistiske «drømmen» min også å få uføretrygd, bare så jeg kan få kjenne på den økonomiske stabiliteten igjen.

Jeg tror altså ikke at det finnes noe fasitsvar på oppskriften til å få uføre innvilget, men så lenge problemene du har sammenlagt tilsvarer at du umulig kan få og holde noen jobb så ligger du veldig godt an. Lykke til med drømmen din da.

Jeg må le av de som drømmer om å bli ufør. Dere vet ikke hva dere snakker om. De fleste vil heller være friske og ha et normalt liv med jobb.
Hvis du vil ha uføretrygd så kan du ruse på deg en psykoselidelse, men det vil jeg sterkt fraråde, det er ikke noe å trakte etter. Må gå på medisiner resten av livet med bivirkninger.

Wow. Har det slått deg at folk er forskjellige, og at det ikke er noen fasit på hvordan hver enkelt skal leve?
Hvis arbeidslivet er veldig tøft så er det ikke så rart man drømmer om uførestrygd, er det så vanskelig å tenke seg frem til på egenhånd??
Bruk huet!

Han mener vell at det å "drømme" om ufør høres ut som noe man ser fram til som en bra ting. Har selv søkt ufør men langt ifra drømmen eller noe jeg vil men siste utvei. 31 år og jobbet ca 5 år siden jeg var 18. Har ikke jobbet meg opp mye trygd vil jeg tro.
Folk misforstår forskjellen på fritid å frihet tror jeg. Masse fritid som ufør men ikke så mye frihet mtp økonomi selv om enkelte klarer seg bra.
Da jeg fikk spm om at jeg var fornøyd med at vi skulle søke ufør av nav svarte jeg "nei, skulle jo helst jobba". Jobb er mer enn bare penger i mine øyne men men.

Hvorfor er folk i Norge så opptatt med hva man jobber med og har av utdannelse? Folk i noen land bryr seg ikke i det hele tatt om hva man jobber med eller om man er ufør.

I Norge er jobben din en del av identiteten, noe av det første folk bringer opp i samtale med andre er jo jobben sin.

Jo bedre jobb de har, jo mer opptatt er de av å snakke om det. Lurer på hvor mange ganger jeg har sett et stolt ansikt fortelle om karrieren sin, som om jobben er alt.
Jeg bodde i Thailand noen år, der er det noe helt annet. Jeg savner det så sjukt

Jeg har også inntrykk av at folk i Thailand ikke er så opphengt i det som i Norge. Hva kommer det egentlig av?

Sikkert fordi dem forstår at kapitalismen er en scam som gjør at vi må jobbe for å ha noe som helst kvalitet i livet og vi får ikke fri før vi er så gamle og overarbeidet at vi ikke orker å nye pensjonisttilværelsen.

Livet handler om så mye mer enn å jobbe ræva av seg så de på topp skal bli unødvendig rike.. og kanskje siameserne skjønner det bedre enn oss som sliter ræva av seg for å ha fritid 2 korte dager i uka...

jeg merker jeg blir irritert, men skal la alt ligge. drømmen om ufør er ikke noe man vil, men et nødvendig onde. idag er det mange grunner til dette. Husk man får ikke ufør ved å levere melding om det, dette er lang prosess over flere år. så klart spiller inn mye på tiden, men er ingen lett oppgave uansett. leger, spesialister, diagnoser etc må til og NAV vil teste deg på alle mulige vis. de har sine egene leger som også ser igjennom alt. er du ikke varig langvaring syk uten stand å jobbe slik du kan ta vare på deg selv, kan du se langt etter å bestille uføre som en knapp

Hold an litt. Du skriver at mange føler seg utenfor og svikta osv. Men er svaret på utenforskap å hustle staten?

Som han over skrev, det er en langvarig prosess over flere år og hvis du ikke kan bevise at du er minst 50 prosent arbeidsufør permanent så blir det vanskelig å argumentere for ufør.

Jeg har aldri hustlet staten. Staten har hustlet meg i mange år. Det er det som er poenget her.

Amen broder. Krabber oppover vegga, spesielt på dagtid når alle er på jobb. Hender jeg drar innom jobben til en kompis og hjelper til der, da får jeg et godt avbrekk og får brukt utdanninga mi til noe ihvertfall. Er faen ikke mye til liv detta, men får ikke kommet meg forbi problemene som holder meg utafor jobb. At noen ønsker detta er nesten til å grine av.

De har et helt annet mindset. Du skal lete lenge etter et toxic inidivid i Thailand.
De jobber som regel mer enn oss, 12t om dagen er ikke uvanlig, men de jobber ikke på langt nær like hardt. Det er en veldig chill holdning som smitter over på turistene, eller meg selv i alle fall. Anbefaler alle å ta en tur dit.

Thaiene jobber ofte 7 dager i uka.

Fordi de fleste livnærer seg med svindel og svart arbeid. Da vil du ikke fortelle hva du driver med. Mange er vel også dagarbeidere. Ellers så har de jo en bedagelig livsstil hvis du beveger deg utenfor Krungthep Mahanakon.

Interessant teori
Tilbringt mye tid i Thailand?

Ja.

Har nettopp fått sendt av gårde en uføre søknad og venter på svar. Har sendt en vanlig søknad om ufør men hvordan er det med ung-ufør? Er det noe man søker på etterpå eller søker man direkte på det?

Det får du automatisk hvis du kvalifiserer til det.

Det handler om når uføretidspunkt blir satt. Min erfaring er at alt i nav er en kamp og lite av det man har rett på får man.

Basert på NAV sine kriterier å det jeg finner på advokatsider på nett om ung-ufør så kvalifiserer jeg, men tviler på at jeg får det automatisk såpass tillit har jeg ikke.

Ikke nødvendigvis. Jeg er i gang med advokat for å få endret vedtaket. Du får lite gratis av nav, så det beste er å lese seg opp/spørre div. Folk her på bruket.
Nav har vel budsjett som alle andre(?), de kaster ikke penger etter folk som ikke vet at de fortjener det.

Er ung-ufør satsene så mye høyere enn vanlig ufør satsene egentlig ?

Det er noen tusen. Kanskje 3-4k i måneden.

Jeg har fått ufør etter 2 år på dagpenger og 3 år på aap. Fikk avslag de to første gangene. Og det er absolutt ikke dette jeg ville skulle skje, men ufør er der når du rett og slett er for syk til å jobbe og jeg hater at jeg er det. Ber om et mirakel hver kveld sånn at jeg skal bli frisk og kunne delta i samfunnet.

Noen har jobb og noen har arbeid

Å være ufør suger.
Tre ganger har jeg sagt fra meg uføretrygden, for heller å jobbe.
Første gang var 1991. Etter å ha gjort dette, 2 ganger til,mistet jeg retten til ung ufør.
I dag har jeg derfor minste ufør,pluss botilskudd etc.

Men nå som kravene, forsvinner med alderen, er jeg vel egentlig veldig fornøyd med tilværelsen her å nå.

Men det har vært en lang vanskelig vei, å ikke noe jeg anbefaler om du ikke trenger det.

Enkelte ser det som en premie
Uføretrygd jihaa…
Yeah yeah right.
Men tvert i mot.

Folk flest som er oppegående tror jeg ikke ser på uføretrygd som en premie. Endel folk blander nok frihet og fritid når det kommer til det å være ufør. Man har masse fritid men økonomisk har man ikke frihet til å gjøre så mye.

Man kan vel jobbe litt selv om man er det?

Du kan tjene inntil 40 000 kr ca på ett kalenderår uten å få redusert ytelse.