Dimensjonsforstyrrelser og romkappløp
Denne tripprapporten og noen få til har jeg med vilje spart for å ha noe å legge ut mens jeg tar et lite avbrekk i turinga. 5-MeO-DiPT er et av de mest fascinerende stoffene jeg har vært borti så langt. Jeg og kompisen min fant ut at vi skulle teste det i kombinasjon med 2C-B for å se hvor det førte oss. Resultatet ble enda mer flippa enn dobbel dose 5-MeO-DiPT alene.
Dosering:
15 mg 5-MeO-DiPT
25 mg 2C-B
(Begge inntatt oralt i en og samme kapsel)
Ukjente store doser cannabis fra tid til annen
150 mg ketamin
(Inntatt langt ute på natta for å komme ned)
Det visuelle:
Det startet etter rundt en halvtime med det visuelle lysshowet man vanligvis forventer av 2C-B. Det ble en fin blanding, alt begynte å leve og ting fikk en helt egen glød. I motsetning til å ta 30 mg 5-MeO-DiPT alene ble det ingen morphing av objekter på samme måte. Å se seg selv i speilet førte ikke til samme filmvisning heller. Jeg vil si 2C-B dominerte en del på den visuelle siden, selv om det ble et tydelig preg av 5-MeO-DiPT også uten at jeg klarer å sette helt ord på det. Show var det hvertfall, uansett om man hadde øynene åpne eller lukket.
Tanker:
Denne kombinasjonen er noe av det mest psycho jeg har vært med på. 5-MeO-DiPT var galskap alene, men i kombinasjon med 2C-B brøt vi inn i en helt ny dimensjon av LOL. LOL er den beste beskrivelsen jeg finner på tilstanden vi endte opp i. Det var lett å la seg rive helt med inn i tankegangen og både jeg og kompisen min fikk seriøse dimensjonsforstyrrelser. Fra tid til annen pratet vi med hverandre om ulike konsepter vi hadde 'skjønt'. Noen er relativt jordnære, slik som hvorfor vi ser på klokka når vi ikke skjønner hva som skjer, eller helt abstrakte, slik som hvorfor vi har så mange lag med mening i rommet vårt. Vi kunne nesten finne på å krangle om hvilken dimensjon vi eller hva slags symbolikk vi kunne se i f.eks DaVinci-plakaten på veggen. Jeg kunne se djevelen på brystet til den nakne mannen, men etter hvert ble penisen gedigen og kom mot meg. Jeg hylte. Alle lo. Jeg lukket øynene og nøt lysshowet der inne i stedenfor en stund.
Tilbake til dette med dimensjonsforstyrrelse, som jeg føler må forklares nærmere. På 2C-B og 2C-E tenker man gjerne litt spaca. På 5-MeO-DiPT _er_ man i space. Hele tiden. I kombinasjon med 2C-B ender man lett med å være utenfor den vanlige virkeligheten under trippen. Man får også et helt annet bånd med den man tripper med, siden begge føler de er på samme stedet til enhver tid. Man føler også at man må komme ned sammen med den andre personen for å overleve i den dimensjonen man kom fra. Jeg ble ved anledning spurt hvordan jeg hadde det, og ifølge vitner var svaret noe slikt som:
"Vi er bare raketter i barnepornoland. Hæ? Det bare dukker opp ord!"
Jeg har selv tittet på sitatet i ettertid og funnet ut at det beskrev sinnstilstanden vår ganske bra på det tidspunktet. På 5-MeO-DiPT føles det ut som om man peaker hele tiden, og man kommer ikke ned gradvis. 2C-B-effekten kunne vi merke avta. Jeg kan best beskrive å komme ned fra 5-MeO-DiPT som å komme sidelengs. Ikke komme ned, men komme sidelengs. Det er en helt spesiell måte å bli noenlunde edru på, der man fremdeles er ute et sted i hyperspace og har romkappløp mens effekten avtar. Vi har aldri prøvd å komme helt ned for egen maskin på 5-MeO-DiPT, siden vår venn ketamin alltid ligger der for å hjelpe oss etter ca. seks timer med intens tripping.
Ned på ketamin:
5-MeO-DiPT er et såpass kraftig stoff at den penetrerer selv en god dose ketamin. Ikke at ketaminet ikke får gjort jobben sin, men det blir et tydelig preg av 5-MeO-DiPT jeg best kan beskrive som salvia i 3 km/t. På den tiden av natta vi bestemte oss for å snorte ketamin for å komme ned var 2C-B-effekten gått ut, men 5-MeO-DiPTen holdt koken nesten like godt som tidligere. Alt smeltet som vanlig, men jeg klarte på et sært vis å falle ut på baksiden av alt som gir mening. Baksiden av mening, det var der jeg skulle tilbringe ca. en times tid sammen med en lang snor. Den lange snoren fikk tredd på seg mening, før musikken forandret og hele greia falt sammen. Oh noes, tenkte jeg, før jeg datt ned i en lyseblå gang med sprettende kapsler som kom mot meg. Dette rommet begynte å spinne, noe det har en tendens til å gjøre i kombinasjon med de tryptaminene og fentylaminene vi har kombinert ketamin med. Mer husker jeg ikke før jeg våknet opp dagen etterpå og følte meg noe spaca fremdeles.
Denne tripprapporten og noen få til har jeg med vilje spart for å ha noe å legge ut mens jeg tar et lite avbrekk i turinga. 5-MeO-DiPT er et av de mest fascinerende stoffene jeg har vært borti så langt. Jeg og kompisen min fant ut at vi skulle teste det i kombinasjon med 2C-B for å se hvor det førte oss. Resultatet ble enda mer flippa enn dobbel dose 5-MeO-DiPT alene.
Dosering:
15 mg 5-MeO-DiPT
25 mg 2C-B
(Begge inntatt oralt i en og samme kapsel)
Ukjente store doser cannabis fra tid til annen
150 mg ketamin
(Inntatt langt ute på natta for å komme ned)
Det visuelle:
Det startet etter rundt en halvtime med det visuelle lysshowet man vanligvis forventer av 2C-B. Det ble en fin blanding, alt begynte å leve og ting fikk en helt egen glød. I motsetning til å ta 30 mg 5-MeO-DiPT alene ble det ingen morphing av objekter på samme måte. Å se seg selv i speilet førte ikke til samme filmvisning heller. Jeg vil si 2C-B dominerte en del på den visuelle siden, selv om det ble et tydelig preg av 5-MeO-DiPT også uten at jeg klarer å sette helt ord på det. Show var det hvertfall, uansett om man hadde øynene åpne eller lukket.
Tanker:
Denne kombinasjonen er noe av det mest psycho jeg har vært med på. 5-MeO-DiPT var galskap alene, men i kombinasjon med 2C-B brøt vi inn i en helt ny dimensjon av LOL. LOL er den beste beskrivelsen jeg finner på tilstanden vi endte opp i. Det var lett å la seg rive helt med inn i tankegangen og både jeg og kompisen min fikk seriøse dimensjonsforstyrrelser. Fra tid til annen pratet vi med hverandre om ulike konsepter vi hadde 'skjønt'. Noen er relativt jordnære, slik som hvorfor vi ser på klokka når vi ikke skjønner hva som skjer, eller helt abstrakte, slik som hvorfor vi har så mange lag med mening i rommet vårt. Vi kunne nesten finne på å krangle om hvilken dimensjon vi eller hva slags symbolikk vi kunne se i f.eks DaVinci-plakaten på veggen. Jeg kunne se djevelen på brystet til den nakne mannen, men etter hvert ble penisen gedigen og kom mot meg. Jeg hylte. Alle lo. Jeg lukket øynene og nøt lysshowet der inne i stedenfor en stund.
Tilbake til dette med dimensjonsforstyrrelse, som jeg føler må forklares nærmere. På 2C-B og 2C-E tenker man gjerne litt spaca. På 5-MeO-DiPT _er_ man i space. Hele tiden. I kombinasjon med 2C-B ender man lett med å være utenfor den vanlige virkeligheten under trippen. Man får også et helt annet bånd med den man tripper med, siden begge føler de er på samme stedet til enhver tid. Man føler også at man må komme ned sammen med den andre personen for å overleve i den dimensjonen man kom fra. Jeg ble ved anledning spurt hvordan jeg hadde det, og ifølge vitner var svaret noe slikt som:
"Vi er bare raketter i barnepornoland. Hæ? Det bare dukker opp ord!"
Jeg har selv tittet på sitatet i ettertid og funnet ut at det beskrev sinnstilstanden vår ganske bra på det tidspunktet. På 5-MeO-DiPT føles det ut som om man peaker hele tiden, og man kommer ikke ned gradvis. 2C-B-effekten kunne vi merke avta. Jeg kan best beskrive å komme ned fra 5-MeO-DiPT som å komme sidelengs. Ikke komme ned, men komme sidelengs. Det er en helt spesiell måte å bli noenlunde edru på, der man fremdeles er ute et sted i hyperspace og har romkappløp mens effekten avtar. Vi har aldri prøvd å komme helt ned for egen maskin på 5-MeO-DiPT, siden vår venn ketamin alltid ligger der for å hjelpe oss etter ca. seks timer med intens tripping.
Ned på ketamin:
5-MeO-DiPT er et såpass kraftig stoff at den penetrerer selv en god dose ketamin. Ikke at ketaminet ikke får gjort jobben sin, men det blir et tydelig preg av 5-MeO-DiPT jeg best kan beskrive som salvia i 3 km/t. På den tiden av natta vi bestemte oss for å snorte ketamin for å komme ned var 2C-B-effekten gått ut, men 5-MeO-DiPTen holdt koken nesten like godt som tidligere. Alt smeltet som vanlig, men jeg klarte på et sært vis å falle ut på baksiden av alt som gir mening. Baksiden av mening, det var der jeg skulle tilbringe ca. en times tid sammen med en lang snor. Den lange snoren fikk tredd på seg mening, før musikken forandret og hele greia falt sammen. Oh noes, tenkte jeg, før jeg datt ned i en lyseblå gang med sprettende kapsler som kom mot meg. Dette rommet begynte å spinne, noe det har en tendens til å gjøre i kombinasjon med de tryptaminene og fentylaminene vi har kombinert ketamin med. Mer husker jeg ikke før jeg våknet opp dagen etterpå og følte meg noe spaca fremdeles.
Sist endret av Nichotin; 7. mai 2007 kl. 18:14.