Jeg har tenkt en del på denne tråden, og konkluderte nå med at jeg like så godt kunne lage den. Først ønsket jeg egentlig bare å diskutere hvordan man kan "få seg et liv", men tanken slo meg at jeg faktisk bor i en relativt stor by, og helt konkrete forslag vil definitivt være mer overkommelig å gjennomføre. Jeg klarte ikke bestemme meg for hvilket tema jeg ville fokusere på, så jeg lager en tråd om begge deler.
Jeg begynner å bli "gammel", og har begynt å innse at jeg har et utrolig lite nettverk. Jeg vet jo at det ikke nødvendigvis blir noe enklere å møte nye mennesker med tiden, og skjønner at jeg gjerne burde gjøre en litt støre innsats selv nå mens jeg er student. Jeg har noe vonde vaner rundt det å sitte mye hjemme uten å gjøre noe som helst. Tidvis ønsker jeg ikke nødvendigvis å gjøre noe med det, andre tider er jeg ikke helt der at jeg makter å gjøre så mye med det, men akkurat nå føler jeg at jeg har full motivasjon til å legge grunnmuren til veien videre.
Hovedproblemet mitt tror jeg er at jeg har brukt så store deler av ungdomstiden og tiden som ung voksen til å bare sitte hjemme og game, røyke og gjøre ingenting, at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne. Venner og bekjente jeg har fått etter barneskolen har stort sett kommet gjennom skole, altså rene tilfeldigheter. Det funker til dels, men veldig ofte blir det mer bekjente enn venner, og jeg treffer de bare på skolen.
Et annet problem jeg har er at jeg også er lite interessert i fest og fyll. Alkohol orker jeg ikke, og jeg har liksom ikke energien til å ha det gøy på fest. Det blir nesten alltid helt feil. For meg virker det som om man da blir "ekskludert" fra aktivitetene de aller fleste er interessert i, spesielt som student. Det virker som de aller fleste får seg en eller annen form for verv, eller blir med på ting gjennom linjeforeninger. Det siste alternativet jeg finner er sport, men jeg er heller ikke spesielt glad i sport, hverken lavterskel eller høyterskel.
Jeg skaffet selv verv sist halvår, og ser jo at det er en grei måte å møte folk, men jeg er ikke så glad i hvor "job simulator" hele greia er. At man må gjennom intervju for å bli med, og at det blir som å ha en ubetalt deltidsjobb. Tilfeldigvis virker gruppen jeg ble med i til å være døende, så kanskje jeg har fått et dårlig inntrykk, men jeg ser jo hva andre driver med i sine verv. Linjeforeningen kan jeg nok gå inn for å være litt mer aktiv i, men jeg følger mye med på arrangementene som planlegges, og det er i all hovedsak bedriftspresentasjoner og fester.
Så da sitter jeg igjen med et par spørsmål. Er det bare jeg som har overbevist meg selv om at alt studenter gjør er å feste? Burde jeg tvinge meg selv til å være med på flere arrangementer, selv om de i stor grad går ut på å feste? Er det andre alternativer jeg overser, eller kanskje noen strategier jeg kan prøve å bruke for å møte flere folk? Som sagt sjekker jeg gjerne ut konkrete forslag i Trondheim, jeg klarer ikke finne så mye selv. Hobbyer/kurs, steder som ikke er veldig klubb/fest-orientert? Jeg er liksom han som kun kommer seg ut for å gå en tur, og lurer på hvor alle andre går når de er ute og gjør ting. De eneste gangene jeg er ute fra mitt eget rom er hvis venner vil ha meg med på ting, men her oppe har jeg ingen slike venner.
Jeg begynner å bli "gammel", og har begynt å innse at jeg har et utrolig lite nettverk. Jeg vet jo at det ikke nødvendigvis blir noe enklere å møte nye mennesker med tiden, og skjønner at jeg gjerne burde gjøre en litt støre innsats selv nå mens jeg er student. Jeg har noe vonde vaner rundt det å sitte mye hjemme uten å gjøre noe som helst. Tidvis ønsker jeg ikke nødvendigvis å gjøre noe med det, andre tider er jeg ikke helt der at jeg makter å gjøre så mye med det, men akkurat nå føler jeg at jeg har full motivasjon til å legge grunnmuren til veien videre.
Hovedproblemet mitt tror jeg er at jeg har brukt så store deler av ungdomstiden og tiden som ung voksen til å bare sitte hjemme og game, røyke og gjøre ingenting, at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne. Venner og bekjente jeg har fått etter barneskolen har stort sett kommet gjennom skole, altså rene tilfeldigheter. Det funker til dels, men veldig ofte blir det mer bekjente enn venner, og jeg treffer de bare på skolen.
Et annet problem jeg har er at jeg også er lite interessert i fest og fyll. Alkohol orker jeg ikke, og jeg har liksom ikke energien til å ha det gøy på fest. Det blir nesten alltid helt feil. For meg virker det som om man da blir "ekskludert" fra aktivitetene de aller fleste er interessert i, spesielt som student. Det virker som de aller fleste får seg en eller annen form for verv, eller blir med på ting gjennom linjeforeninger. Det siste alternativet jeg finner er sport, men jeg er heller ikke spesielt glad i sport, hverken lavterskel eller høyterskel.
Jeg skaffet selv verv sist halvår, og ser jo at det er en grei måte å møte folk, men jeg er ikke så glad i hvor "job simulator" hele greia er. At man må gjennom intervju for å bli med, og at det blir som å ha en ubetalt deltidsjobb. Tilfeldigvis virker gruppen jeg ble med i til å være døende, så kanskje jeg har fått et dårlig inntrykk, men jeg ser jo hva andre driver med i sine verv. Linjeforeningen kan jeg nok gå inn for å være litt mer aktiv i, men jeg følger mye med på arrangementene som planlegges, og det er i all hovedsak bedriftspresentasjoner og fester.
Så da sitter jeg igjen med et par spørsmål. Er det bare jeg som har overbevist meg selv om at alt studenter gjør er å feste? Burde jeg tvinge meg selv til å være med på flere arrangementer, selv om de i stor grad går ut på å feste? Er det andre alternativer jeg overser, eller kanskje noen strategier jeg kan prøve å bruke for å møte flere folk? Som sagt sjekker jeg gjerne ut konkrete forslag i Trondheim, jeg klarer ikke finne så mye selv. Hobbyer/kurs, steder som ikke er veldig klubb/fest-orientert? Jeg er liksom han som kun kommer seg ut for å gå en tur, og lurer på hvor alle andre går når de er ute og gjør ting. De eneste gangene jeg er ute fra mitt eget rom er hvis venner vil ha meg med på ting, men her oppe har jeg ingen slike venner.
