Det står da virkelig at det kan gis tillatelse til kommunikasjonsavlytting hvis
den straffbare handlingen har en strafferamme på 10 år eller mer.

Da må man opp i ganske grove lovbrudd.

I liga med Jensen& Cappelen

En ting folk må forstå er at det at loven åpner for muligheten til å gi kjennelse til politiet som gir dem adgang til å foreta kommunikasjonskontroll i disse tilfellene betyr ikke at kjennelser (rettsavgjørelser i en domstol) blir hverken søkt om (begjært) eller innvilget i alle disse tilfellene.
Det er en egen forskrift om kommunikasjonskontroll som må følges og kjennelsen kan kun innvilges av domstolene, med unntak i alvorlige hastesaker hvor påtalemyndigheten utenfor retten har lov til å ta avgjørelsen. Både en begjæring eller "søknad" om kommunikasjonskontroll og kjennelsen (rettens avgjørelse og eventuelt innvilgelse) skal også sendes til Riksadvokaten og kontrollutvalget.

Et annet krav for å kunne be om begjæring om kommunikasjonskontroll er at saken ikke kan oppklares på andre måter, eller som det står i forskriften at tiltaket "må være av vesentlig betydning for å oppklare saken, og at oppklaring ellers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort."

Kommunikasjonskontroll kan gis i saker med strafferamme på 10 år eller mer. De andre paragrafene (interesserte kan se under, lagt i spoilertag for å spare plass) som gir grunnlag for avlytting i tillegg til narkotikaovertredelse med strafferamme på 2-10 år er først og fremst lovbrudd som går på barneporno, menneskehandel, terror, spionasje og landsforræderi.



Det er et eget kontrollutvalg med personer som oppfyller kravene til å være Høyesterettsdommere som skal sikre at politiets overvåkning skjer innenfor rammen av lov og instrukser, og "sikre at tvangsmiddelbruken begrenses mest mulig". Dette er lovfestet i forskriftens paragraf 14. Det er også lovfestet at "utvalget skal ha særlig øye for den enkeltes rettssikkerhet" , og i norsk lov settes personvernet høyt.

Så må også folk være klar over at det finnes flere typer kommunikasjonskontroll. Den vanligste er utskrift av oppringte og innkomne anrop og sms (uten tilgang til innholdet men med dato og klokkeslett for å kartlegge hvem og når man kommuniserer med andre potensielt involverte). Avlytting av innhold i samtalene eller tiltak som romavlytting skjer sjeldent og brukes kun i de mest alvorlige sakene.

Tall:
I 2012 var det 180 saker som hadde kommunikasjonskontroll.
I 2008 var det 174 saker som ble etterforsket som hadde kommunikasjonskontroll. 40% av sakene førte til pågripelse.
I 2007 ble det foretatt kommunikasjonskontroll i 228 saker. Pågripelser ble foretatt i 50% av sakene.
Romavlytting gjaldt færre enn fem beslutninger i året.

De som mistenker at de har vært overvåket kan ta kontakt med kontrollutvalget og få et ja eller nei svar men saken må ligge minst et år tilbake i tid. Hvis det ble rettsak ut av det så skal du allerede ha blitt informert.

I 2006 sa riksadvokaten at gjennomsnittlig fire-fem telefoner avlyttes i hver sak der det blir gitt tillatelse til kommunikasjonskontroll og at det gjelder organiserte miljøer. Betegnelsen organisert miljø forbindes med organisert kriminalitet, og majoriteten av narkotikasaker - også en del av de med store (titalls kilo) mengder - går ikke som organisert kriminalitet etter straffelovsparagrafen som krever at man skal være med i en organisert kriminell gruppe. Andre organiserte miljøer kan for eksempel være ekstremistiske miljøer, organisert økokrim og svindel, ulovlig våpensalg, menneskehandel ringer, barnepornoringer etc.


I artikkelen du linker til hvor det ble brukt kommunikasjonskontroll for å etterforske et narkotikasalgsmiljø på en videregående skole står det konkret at krimsjefen sier at det ikke er vanlig i den type saker og at etterforskingsmetoden er "utradisjonell metode som normalt brukes mot tyngre kriminelle miljøer."
Politiet hadde 85 vold-, trussel og narkotikasaker mot elever ved denne skolen og skolen var et satsningsområde for politiet pga den høye forekomsten av kriminalitet. Det står at kommunikasjonskontrollen ble brukt fordi omfanget var betydelig og at det var konkret mistanke. Dette er en enkeltsak som fikk kritikk i etterkant og den vanlige skoleelev, småselger eller rusbruker hjemme i stua si blir ikke overvåket sånn. Selvom 60 personer var i politiets søkelys i den saken betyr ikke det at mer enn at kanskje et par stk (av selgerne, ikke brukerne) ble overvåket. De oppgir også å ha brukt mer tradisjonelle metoder som uformelle samtaler der ungdommen oppholder seg og fått informasjon via andres straffesaker.

Som han over her også er inne på så kan man si det sånn at om du ser tegn til at du blir overvåket så blir du etter all sannsynlighet ikke det. De som poster her inne og spør spør fordi de ser eller hører sammenhenger og "mistenkeligheter" lik grensepsykose og paranoia.

La meg bare si det sånn at jeg har vært på begge sider her, i rus og etter-rus skrudd ned elektroniske devicer og sett lys i og rundt hjemmet mitt som var "mistenkelige og garantert ikke hadde vært der før", kjørt ørten runder i ring for å avsløre de som "100% fulgte etter meg", lyst med lommelykt i skruehull og vært sikker på at jeg ble overvåka og søkt andres bekreftelse eller avkreftelse på det, mens den gangen jeg faktisk var under kommunikasjonskontroll så var det ingen verdens ting som kunne indikere at jeg var det.