Hei. Jeg har nettopp fått beskjed om at jeg mulig må amputere foten min snart. Da lurer jeg på om det er noen andre her som har vært igjennom sånt, eller noen som har tanker om det og det å klare seg selv etterpå.

Selv tenker jeg på at hvis det blir vellykket og jeg greier å tilpasse meg vil jeg få et bedre liv. Ellers hvis ikke kanskje jeg havner på pleiehjem resten av livet. Legge til at jeg er passert halvveis i livet, er enslig har aldri hatt kjæreste/kone eller barn og er livredd for at jeg blir sittende mutters alene hjemme.

Legger ut dette anonymt da mange her inne kjenner meg personlig.

------
Moderator: Denne tråden må forbli anonym. Hvis det er umulig, så slett den.

Ønsker deg all lykke til. Hvis du ikke får deg dame/kone osv så er det garantert ikke pga foten. Se på "Blade Runner". Han fikk seg en ganske bra kone (før han riktignok drepte ho).

Kan jeg forresten spørre hvorfor du tror at du må amputere foten? Skade eller noe annet? (Trenger ikke svare hvis du ikke vil, eg var bere nygjerig)

Hvor høyt oppe skal du operere da? Fordelen er handicapparkering. Ser av og til folk som mangler en fot. Ble overasket i garderoben en gang hvor en kledde av seg og hadde amputert under kneet. Han gikk ganske normalt. Finnes vel et hav av kunstige innretninger idag. Vet ikke om nav har en slags makspris på hva dem støtte til.

hvorfor må du amputere foten?

har selv brudd i foten som jeg aldri har operert og er livredd selv for at det skal forverre seg og at jeg må amputere til slutt. frykter det samme som deg om at livet osv. hadde blitt over

En kompis fikk amputert venstre benet rett under kneet etter en MC ulykke.
Han har etter dette skaffet seg kone og 3 unger.
Han kjører fremdeles MC og de som ikke kjenner ham har ingen aning om at han er "handicapped"
Han har heller ikke HC parkering, han har ikke noe problemer med å gå.

Vil gjerne skyte inn at om noen her kjenner deg personlig, så kan det være de merker at du mangler et lem en dag.
Men stå på! Dette klarer du!
Det er klart det er en ekstra utfordring i livet, men ingenting er umulig og du har alle muligheter til å oppnå drømmene dine, selv med et handicap.
Mental holdning tror jeg altså er veldig viktig etter noe sånt, ender du opp i en loop av selvmedlidenhet kommer du deg ikke videre, så det er nok første felle du bør unngå.
Og til slutt, det er ingen skam i å motta hjelp fra andre.

Det er dessverre arv. Det kommer av diabetes og kalles Charkot-fot (er ikke sikker på stavingen). Det betyr at selve skjellettet blir mykt og bøyer seg. Nå er det snakk om innerbenet mellom hælen og stortåleddet, samt jeg tror det er noe feil i hælen også. Har hatt det i snart 5 år nå, men i slutten av november ble det mye verre og nå hinker jeg rundt på en krykke. Var på sykehuset i går og tok røntgen, så får jeg høre hva fastlegen sier neste måned. Fra å være aktiv i skog og mark sitter jeg nå bare hjemme og er altså ikke ute bå byen lenger og treffer folk. Krykker, øl og diskotek tror jeg ikke passer sammen. :-)

Det har det ikke vært snakket om ennå. Men siden det er foten, vil jeg anta det blir nært ankelen. HC-parkering er bare å glemme, jeg bor i Oslo og dem utsteder visst ikke HC-bevis før du sitter i rullestol. Jeg har flere avslag og beskjed om å ikke søke flere ganger.

Det jeg håper er selvfølgelig at det blir vellykket og at jeg får et bedre liv enn før. Men hvor stor er sjansen for det? Mamma døde bare et år etter at hun mistet foten.

En kompis måtte amputere rett under kneet. Under et halvt år etter var vi på fisketur på fjellet.

Ja, da er vi visst to om det.

Svar på hvorfor beskrev jeg i et annet svar over her.

Det er jo akkurat det jeg håper på. Men hvor stor er sjansen for at det blir vellykket? For tiden velger jeg å vente. Jeg vet hva jeg har men ikke hva jeg får.

Det høres jo helt fantastisk ut!

Ønsk ham lykke til!

Regner med at gjengen skjønner tegninga neste gang vi møtes ja. Poenget er at forrige gang jeg la ut en kontroversiell tråd fikk jeg mange negative tilbakemeldinger. Føler jeg meg trygg slutter jeg kanskje å være anonym. :-)

Det store problemet er at jeg er helt alene, jeg har ingen familie som kan stille opp og har ingen venner så jeg er helt avhengig av det offentliges hjelp. Og da havner en vel lett på pleiehjem. Derfor ville jeg gjerne høre fra andre med erfaringer.

Vi bruker vanligvis å true ham med å ta i fra ham protesen å banke ham med den...

Ja. Kjenner noen med samme "kombo". Amputerte ene foten i tre runder..
Konklusjon: ligg unna alkohol, Spis sunt og stabilt.
Utløser som regel støtte til tilrettelegging i hverdagen.
Dette går så fint så

Hyggelig fyr du er da! :-)

Leste VG i dag, der er det ei dame som mista begge hendene og begge føttene. Det er tøfft. Jeg er i det minste forberedt.

Du trenger ikke narkotika eller alkohol for å møte nye mennesker. Du trenger heller ikke være i en "fest situasjon" for å møte nye mennesker. Å være ensom er et valg. Senk standaren din, og du kan få deg en kjæreste på kort tid. Du trenger også bare en hobby, så kan du møte nye folk gjennom denne.