Det er feil i juridiske sammenheng ja, men jeg föler alt for sterkt at det fölger med en viss identitet og väremåte i det å väre norsk, til at jeg kan omtale personer som oppförer seg helt annerledes som nordmenn. Norge og resten av Europa er ikke bygget opp på samme måte som for eksempel USA, der hele poenget alltid har värt å skape mangfold rundt en liten idekjerne. Nasjonalromantikken har satt sine spor, og de henger igjen den dag i dag.

Mange nordmenn begynner nå å se problemet med at Norge tiltrekkker seg mange islamister, snyltere og kriminelle fra det store utland. En generøs velferdsstat som straffer de produktive og belønner de uproduktive, lar seg ikke kombinere med en liberal innvandringspolitikk. Dessverre trekker de fleste feil konklusjon. I stedet for å ta til orde for å bygge ned og aller helst fjerne velferdsstaten helt, roper flere og flere nordmenn på innvandringsstopp. Nasjonalsosoalismen står i dag sterkt, og det er grunn til å være bekymret for hva sinte nasjonalsosialister kan finne på i sine krampetrekninger for å redde velferdsstaten etter hvert som økonomien raser sammen.

Javel, da får du bruke en av undergruppene da, hvis du sikter til fiskere og skogsfolk i bunad og roser i kinnene. Nordmenn har norsk statsborgerskap og så enkelt er det.

Det er jo en veldig enkel svart/hvitt-definisjon av ordet (for ikke å snakke om det du tror jeg mener med identiteten og väremåten til en nordmann), som jeg tror fungerer best i offentlige sammenheng, på papiret, osv. I en muntlig hverdagskontekst kommer jeg aldri til å omtale en som ikke oppförer seg norsk som nordmann, uansett hvor lenge siden det er han/hun fikk norsk statsborgerskap. Ordet nordmann er for de fleste svärt belastet med ulike fölelser og tolkninger av hva det innebärer, og det står rett og slett for sterkt til at man bare kan fjerne det ved å vedta en ny offisiell definisjon. Dette er ikke spesielt for Norge eller engang Europa, det gjelder faktisk de fleste steder i hele verden. Dra og bosett deg i Kina og tilbring resten av ditt liv der borte, du kommer uansett til å dö som en nordmann. Kultur, og til og med etnisitet, spiller en stor rolle for folk rundt om i verden, og ingen kommer til å se på deg som en del av dem för du har - som minstekrav - totalt hengitt deg til den nye kulturen. Jeg klandrer ikke de innvandrerne som ikke får det til, ikke vil jeg kreve det av dem heller, men det betyr ikke at jeg kan droppe alle mine tanker rundt det å väre norsk bare fordi det oppleves som umulige krav å leve opp til for mange av dem.

Det er så enkelt. Språket utvikler seg selv om du åpenbart er svært konservativ på det punktet. Det man før definerte som nordmenn kan fint være definert som svensker i dag. Hvordan du definerer ordet nordmann eller hva du legger til grunne for å være norsk driter jeg i, har man norsk statsborgerskap er man nordmann.
Det er helt riktig. Hva du personlig føler og tror om ordet nordmann er for meg totalt uinteressant.

Greit nok, du trenger ikke å bry deg om mine meninger, men du skal huske på at språk og hvilke fölelser vi tillegger ulike begrep utvikles först og fremst gjennom mennesker i et fellesskap. Hvis det er mange nok som föler som meg, så hjelper det ikke at du forsöker å redefinere ordet på alle andres vegne, uansett hvor fin ideologien din bak det er.

Vel vi kan foreksempel starte med at folket som har levd noen tusen år her har hatt en egen oppfatning om en nasjon ganske langt tilbake. Eller kall det en ide om et fellesskap basert på et folk. Denne tanken fantes før språkrådets definisjoner.

Igjen du er jo fra Norge, men ikke nordmann. Statsborgerskap sier ikke noe om du er nordmann eller ikke. Europeisk definisjon på nasjonstilhørighet har vanligvis vært felles språk, lignende normer og regler, forsåvidt matvaner og ikke minst felles historie og etnisk opphav. Når Harald Hårfagre samlet Norge samlet han folket i det han mente var kongeriket Norge, altså han samlet folket innenfor sine territoriale grenser som han mente omfattet hvor hans folk bodde.

La oss si at du hadde hatt amerikansk statsborgerskap og er bosatt i USA. Da er du amerikaner, altså du er medlem av statsnasjonen.

Hvor mange generasjoner man må være nedstammet fra kan jeg ikke gi deg et godt svar på. Men de folkene som bosatte seg i Skandinavia kom fra Sør-Europa.

Oppfattelsen av nordmenn som et folk fantes før nasjonalromantikken. Men jeg forstod deg kanskje ikke riktig.
Men vi deler oppfatning om statsborgerskap i USA.

Vel, begrepet nordmann har funnets før nasjonalromantikkens fremstilling av nordmann. Ser du prøver å lage et morsomt poeng.

Ok, og hvis jeg er uenig ? Skal jeg bare presentere mitt synspunkt og si at så enkelt er det, og da må man godta det ?

Da er det vel ikke vits i å diskutere. Vi får være enige om at vi er uenige i hva man kan legge i begrepet nordmann.

Sitat: Originalt skrevet av Kaisama
Greit nok, du trenger ikke å bry deg om mine meninger, men du skal huske på at språk og hvilke fölelser vi tillegger ulike begrep utvikles först og fremst gjennom mennesker i et fellesskap. Hvis det er mange nok som föler som meg, så hjelper det ikke at du forsöker å redefinere ordet på alle andres vegne, uansett hvor fin ideologien din bak det er.

Jo takk, det argumentet fungerer begge veier så det er vel best at du slutter å snakke på vegne av "nordmenn" og heller spesifiserer hvem du tror du representerer og har med på laget for å definere ordet.

Og der kom det fram i diskusjonen om det ligger noen politisk ideologi bak om hva man kan definere en nordmann som. Totalt uinteressant.

Her sier du jo rett ut at jeg er en nordmann. Jeg kan gjenta hva jeg har skrevet tidligere.
Jeg skriver/snakker samme språk som deg, følger nogenlunde de samme normene og reglene. Matvaner er forskjellige selv innad i Norge, for.eks spiser de ofte fisk til julemiddagen nord i Norge og ribbe sør i Norge. Eneste relevante forskjellen mellom meg og deg er hudfargen.
Hvorfor skal du ha retten til å si at man ikke er nordmann før etter X antall generasjoner? Språkrådet har gitt oss en definisjon på ordet nordmann, hvor de har brukt bokmålsordboka som kilde.

Nei vet du hva. Byrden av å måtte representere noen ligger faktisk mest på deg selv. Hvis du leser gjennom det jeg har skrevet, så vil du se at jeg aldri har forsökt å definere ordet på vegne av en eneste nordmann eller noen andre, tvert imot så har jeg fra begynnelsen av påpekt at det er min egen definisjon. Jeg stiller meg bare veldig skeptisk til hvordan du bombastisk forlanger at ting som kultur og etnisitet ikke skal spille noen rolle i hva det vil si å väre nordmann lenger. Jeg tror ikke det er fullt så enkelt, selv om du sikkert har gode intensjoner til hvorfor du skulle önske at det var slik. Jeg har forklart deg hvorfor dette er mer komplisert enn at det står på et papir at du er nordmann, men du svarer like fullt med at det bare er sånn, uten å komme med noen gode motargumenter.

Norsk pass = Nordmann, et fett om du er hvit,svart,brun,gul,rosa,grønn!

Har du norsk pass så er du norsk. Kultur og alt annet vræl kan læres.

KAN ja, men det er ikke alle som lärer seg kulturen fordet. Dessuten er det en ting å läre seg den, en annen er å faktisk omfavne den som sin egen. Jeg vet at jeg ikke hadde klart det selv i de aller fleste andre land enn Norge, så hvorfor skulle det väre annerledes for de som kommer hit?

St. Vitus:

Sett at to mennesker blir født i Oslo, men flyttet til Bergen da de var i 20-årene. Etter noen år traff de hverandre, skjøt gullfuglen og fødte Sjølvaste. Sjølvaste ble født i Bergen, har alltid bodd i Bergen, snakker bergensk og har ikke engang onanert utenfor Bergen. Mener du virkelig at Sjølvaste ikke kan påberopbe seg retten å kalle seg bergenser?

Kan du gjera meg ei teneste? Gå ut av herne tråden. Vil eg høyre noko som ei hakkut grammafonplate som berre gjentek det same om att og om att, set eg heller på dei gamle frå Heimevernslaget eller Kjøtt.

Den definisjonen av «nordmann» som Språkrådet halvhjarta syslar med, er ikkje ein dei gjekk inn for sjølv — men ei politisk påtvungi form. Ein må i minsto vera historielaus om ein ikkje ser kvifor «nordmann» ikkje har noko med statsborgarskap å gjera. Nasjonsbyggingsprosjektet Noreg var av etnisk karakter, og det må fyrst koma eit fleirkulturelt nasjonsprosjekt om ein ny definisjon av nordmann skal gjelde. SV har såvidt ordskifta om det, men det må koma noka meir monaleg fyrst. Inntil vidare er «nordmann»*de facto eit etnisk omgrep på folkemunne.

Eg trur rett og slett for mange av de trur vi er USA, og at det berre er å rokke og stokke på ordbokdefinisjonar som om dei var juridisk presise omgrep. Slikt tyder på dårleg karakter i historiefaget. Det mest rimelege er å leggje historia til grunn, fordi nasjonalitet — i europeiske høve — mest er eit historisk utsyn.

Tuller du med meg nå ? Det var virkelig ikke byer vi diskuterer men nasjoner.

Kan du fortelje meg prinsippskilnaden mellom ein nasjon og ein by? Men ok - gjenta eksempelet med to personer fødde i t.d. Strømstad, som etter tjue år flytter til Halden (ei geografisk svært kort reise), og får unge. Er då ungen nordmann?

Er kanskje nasjonalitet ein analog størrelse, og ikkje ein svart-kvitt-tilstand?

Som Slashdot sier, det er prinsippet jeg sikter til. Jeg har bare satt det i et annet perspektiv, et perspektiv som får argumentene dine til å bli enda tynnere enn de allerede er.

Riktig
Ja, ifølge språkrådet er det et riktig utsagn. Og jeg anser ikke at jeg har argumentert med en egenplukket definisjon.

Det jeg mener er at begrepet nordmann blir brukt for å beskrive dagens etterkommere av et sør-europeisk jeger- og samlerfolk som bosatte seg i Skandinavia. Så videre jeg har prøvd å påpeke var at det har vært en tanke om nordmenn som et eget folk bosatt i en del Skandinavia rundt slaget ved Hafrsjord. Som konsekvens at det ble en samling i et samfunn, med løs definerte grenser.

Det vil være vanskelig å argumentere for at personen har nasjonalitet fra et land han eller hun ikke har statsborgerskap i.

Ja det er jeg enig i, og der er derfor jeg mener det blir feil å kalle seg nordmann. Altså hvis foreldrene og de har hatt lange røtter har kommet fra en annen nasjon. Men som sagt blir det feil å kalle det utlending.

Hvis jeg hadde blitt født i korea lært meg koreansk og fått statsborgerskap, hadde jeg da vært koreaner ? Etnisk hadde jeg jo ikke vært det. Hadde jeg da blitt sett på som koreaner ?

Hensikten min med flisespikkingen var at jeg mener begrepet nordmann blir brukt feil.

Er foreldrene etterkommere av folk som har vært bosatt i Skandinavia ? Da blir det selvfølgelig mest logisk å kalle ungen en nordmann, hvis foreldrene er svenske. Skandinaver er et bedre beskrivende uttrykk enn nordmann.

Prinsippskilnaden mellom en nasjon og ein by var ikke det jeg ønsket å diskutere. Da jeg ikke siktet til et geografisk område, det var heller ikke at jeg ønsket å diskutere begrepet bergenser.

At begrepet har blitt vanskjøtt kan jeg være enig i. Noe jeg ikke blir imponert over i det hele tatt er når folk legger ord i munnen min. Heller ikke at du merkelig nok knytter både meg og deg opp til en politisk ideologi. Og mer eller mindre impliserer at jeg er rasist, fordi du mener at jeg er en av nordmennene som mener at ski og nordmann er uløselig knyttet opp mot hverandre.

xtapolapocetl:At begrepet har blitt vanskjøtt kan jeg være enig i. Noe jeg ikke blir imponert over i det hele tatt er når folk legger ord i munnen min. Heller ikke at du merkelig nok knytter både meg og deg opp til en politisk ideologi, ved å bruke vendinger som ordnazi. Stigma fungerer veldig dårlig som argumentasjon. For da er jeg mye mer enn en som reagerer på bruken av et begrep. Da mener jeg nok at de europeiske folkene tvinges til underkastelse under en jødisk konspirasjon. Og at eventuelle løsninger er gass, kolonisering og fordrivelse av folkeslag, og at en rase kan si seg overlegen andre og har derfor rett på deres territorier.
Og mer eller mindre impliserer at jeg er rasist, fordi du mener at jeg er en av nordmennene som mener at ski og nordmann er uløselig knyttet opp mot hverandre.

Fan så stigmatiseranes du sku vær åver åss i Nord Norge da!?

Nei vi lever ikke på fisk,joikaboller og heimkok og vi springer ikke rundt i samekofte!

Jeg har aldrig spist fisk til jul, og det har ingen jeg kjenner heller.
Jeg er egentlig ikke noe spesielt glad i fisk.

off topic, men...

Men kva om vi dreg skilnaden ut en tanke, og seier at foreldra er finlandssvensker, oppvokst utanfor skandinavia? Altså en 10-12 timer kjøretur frå Halden? Korleis stiller spørsmålet seg då? Foreldra er ikkje skandinaver, ettersom Finland har både anna språk og anna kulturell ballast.

Og kva om vi dreg eksempelet ein 10-12 mil inn i russland, t.d. Viborg. Dei kjenner til den norrøne mytologien, og er forbausande oppdaterte på Noreg. Er avkommet då nordmann?

Og kva om ein av foreldrene er frå eit anna land?

Om man er norsk statsborger eller ikke står i passet.

Derimot om man er "nordmann" føler jeg er opp til hver enkelt å bedømme, jeg føler meg som en nordmann, og kan godt kalle meg det, andre får bruke de ordene de vil om seg selv. Ser liten vits i å definere noe som egentlig er såpass udefinerbart, og av liten verdi da det er statsborgerskap som gir rettigheter og plikter ovenfor ett gitt land.

Blir som å definere følelsen av lykke, noen mener det ene, andre det andre. Den tekniske forklaringen om hva som skejer i hjernen vet vi. Så får hver og en heller definere lykke for seg selv og sitt liv.

Ok, jeg glemte at Finland ikke var med i begrepet skandinavia. Hvis vi bruker eksempelet med Strømstad, mener jeg at ungen kan kalle seg nordmann. Tenkte mer på nordisk bakgrunn. Finland er da ikke så forskjellig fra Sverige og Norge. Men ja, det er definitivt forskjeller i kultur og språk.

Og Viborg, ja jeg ville ment at avkommet kunne kalt seg nordmann.
Om en av foreldrene er fra et annet land må avkommet selv bestemme om de vil kalle seg nordmann eller ikke.

Det der har noe med dei humanistiske fagi, som historia og sosiologi. Dei er jo «soft sciences», og kan derfor ikkje gje reint objektive eller heilt avgrensa svar liksom realfagi som regel gjev. Eg skjønar at du er dyktig skolert i nett dei hardare og barskare vitskapane, men det tyder ikkje at tilnærmingi di er rett i dette høve.

Menneski er ikkje rasjonelle, og det meste som gjeld oss er ikkje avgrensa på same måte som lysfarti. Eit døme, utan at analogi automagisk gjer rett: Kan du definere kunst? Kan du definere musikken til Jean Sibelius eller Geirr Tveitt? Greitt nok om du nyttar skalateori og det heile, men at eit verk har blåtonor og blir modulert av melodisk fiss seier lite om kva stor kunst er.

Fleire har freista seg på reduksjonistiske tilnærmingar til fenomeni som nasjonar og økonomien, utan at dei eigentleg har fått det til. Marxistane er kanskje det mest openberre eksempelet på dette i samfunnsfagi. På hi sida finn du Public Choice-folket hos økonomifagi, som har fått kritikk for at kunnnskapen deira aldri har laga til nokre praktiske endringar i samfunnet.

Ein statsborgarleg definisjon har lite å gjera med nokon som helst historisk eller noverande praksis i Europa. Han er i beste fall høveleg for amerikanske kår, der nasjonen vart bygd meir på ein idékontrakt enn skøre ingrediensar som etnisitet og kultur (Frankrike, Tyskland). Det finst sjølvsagt fleire døme på "kontraktnasjonar", til dømes Vatikanstaten, men dei er ikkje normi — korkje i Europa eller globalt.

Uppdali: Jeg er klar over at mange begrep er vanskelig å definere fullstendig og klart avgrenset. Mange begrep krever kontekst, og mange igjen krever en skjønnsmessig vurdering som kan variere subjektivt fra person til person. Det betyr derimot ikke at vi slavisk og aktivt bør forfølge denne praksisen i forsøk på å gjøre begrepene diffuse og uhåndterlige utover det som er nødvendig. At begrep som "kunst" og "musikk", og forskjellige fargetoner er tilnærmet umulig å begrense absolutt gir ingen større grunn til å kjempe for en helt uhåndterlig, på grensen til intetsigende, definisjon av det i utgangspunktet håndfaste begrepet "nordmann". Man må altså gjøre en avveiing av en reduksjonistisk tilnærming, språklig konservering og et ønske om et komplekst språk for å finne praktiske, håndterlige og ønskelige definisjoner.

I et historisk perspektiv var som nevnt etnisitet og nasjonalitet i praksis ensbetydende, men det er det ikke lenger. Dermed er det naturlig at et språkkulturelt semantisk skift av begrepet "nordmann" følger det samfunnsstrukturelle tilstandsskiftet vi har hatt på dette området. Jeg kan ikke se et problem med å la begrepet "nordmann" sikte til en persons nasjonalitet, men jeg ser mange upraktiske sider ved definisjonen som du selv og St.Vitus støtter – og spesielt når definisjonen forsøksvis er så skarp at den ikke inkluderer norske statsborgere med innvandringsbakgrunn, men samtidig så diffus at man får problemer med å plassere en hel rekke enkle eksempler i forhold til begrepets ønskede betydning. Ved å la "nordmann" angå nasjonalitet og presisere at man sikter til etnisitet de gangene man har dette til hensikt, så er alle disse vanskelighetene løst, og definisjonene klare og håndterlige uten at man i min mening har hatt noen forringelse av språket eller innbyr til forvirring i forhold til folks gjengse oppfatning av hva begrepet innebærer.

Hvis jeg flytter til Kina, blir jeg da en Asiater?

"Jeg er norsk = Jeg har norsk Statsborgerskap"
"Jeg er Nordmann = Jeg er etnisk norsk"

Så enkelt burde det være.

Kulturen KAN læres ja - og kulturen er ikke noe "vræl".
Vil man kalle seg Norsk så skal man også gjøre en egeninsats for å fortjene
den tittelen. -"Vrælet" som du kaller det må læres om man vil kalles norsk.

En som kommer til landet, men driter i kulturen og evt språket vil aldri
være norsk uansett hvor mange norske pass vedkommende har fått..

Hva med en som er født og oppvokst, men driter i kulturen? Ikke norsk da eller? makan til piss..

"Og all tolking av bibelen frem til for få hundre år siden kom frem til at jorden var flat, og at solen kretset rundt jorden. Religion og vitenskap er uforenlig."

Hvis vi skal trekke noen historiske linjer har det alltid vært folk som er født og oppvokst i Norge som ikke er nordmenn, men norske. Kvener, tatere og samer er de jeg i første rekke tenker på. Kvenene ble ikke en norsk minoritet før ganske nylig (litt usikker når).

Disse har jo norsk statsborgerskap men for mange vil det være fornermende å kalle dem nordmenn, de er da kvener for helvete(eks.).

Poenget mitt er at vi må ha en forskjell på det å være av norsk nasjon(den gamle betydningen som ligner på rase og etnisitet) ikke er det samme som å he ett norsk pass.

Dette handler ikke om hvor mange som innvandrere som slipper inn i Norge, men det er integreringen som er problemet, den er for dårlig og mange av innvandrerne holder på kulturen fra de landet de kommer fra.

Innvandring er bare positivt for et samfunn så lenge integreringen er god nok, Stem Høyre sier jeg bare

det er klart at norge vil være et muslimsk land, og det er ikke så lenge til som trådstarter skriver. man vil allerede oppleve dette om ti til femten år. Ikke at hele landet da er styrt av muslimer, men at vi til da har fått bra mange restriksjoner, enda flere enn i dag, og evt lover som gjør at vi ikke kan gjøre slik vi alltid har gjort fordi vi både er støtende og rasister. det vil heller ikke være vanlig. Den type demokrati drysset med hemmeligheter og overstyring av staten vil bli vår undergang.

ang diskusjonen om det å være nordmann norsk og fra norge er ganske interessant lesestoff. det er mange meninger og mange flinke skribenter her. selv er jeg ikke alltid like flink å ordlegge meg, men noe i dette er jo ganske klart og tydelig, og trenger ikke vanskelige ord og setninger for å forklare.

om min venn ali på 36 år reiser fra iran til norge, og jobber i norge er han ikke en nordmann og heller ikke norsk.

om ali kommer til norge og får oppholdstillatelse og norsk pass er han framdeles ikke norsk, og ikke kommer han fra norge heller. Han har søkt om å få tilhøre den norske stat og det norske land og fått ja til det. Han har da valgt å tilhøre et annet land enn hvor han opprinnelig er i fra, og samtidig bo sammen med nordmenn som flertall ( foreløbig )

norsk iraker?

hvis ali blir født i norge og far er fra norge og mor fra irak, da kan han jo straks velge. men i førsteomgang er han født i norge av to foreldre som har søkt og fått innvilget å tilhøre norge, og se på det som sitt nye hjemsted.

hvis ali er født i norge og begge foreldre er fra irak, er na da nordmann og norsk? hva om per og kari reiser til afrika og i løpet av et par mnd popper lille anders ut, er han da afrikaner? og om per kari og anders får opphold i afrika, er dem da ikke afrikanere for det. de er nordmenn som har reist ut av norge og bosatt seg i afrika.

om ali kommer til norge fra irak når han er to mnd som adoptivbarn er han da framdeles ikke norsk og nordmann. Han er jo født i irak av foreldre som er fra irak. siden han da er så liten at han ikke skjønner så mye er det andre på hans vegne som har søkt om ikke lille ali kan få tilhøre et annet land, og få lov å vokse opp og ha sitt liv der. det fordi noen mener det er bedre for ham i norge enn i fra sitt eget hjemland.

feil skrevet i avsnitt 6. to ( EN ) foreldre ( er) som har søkt og fått innvilget å tilhøre norge, og se på det som sitt nye hjemsted.

Det kommer an på hvordan du velger å definere norsk, men han er per definisjon norsk statsborger og bør derfor være lik en etnisk nordmann. Om du velger å definere "norsk" som "født i norge" så nei, han er ikke norsk. Hvor vesentlig det er kan diskuteres, med tanke på at om du med norsk statsborgerskap bør har rett på akkurat det samme som en som er født i norge.

Ja, det er han. Er du født i afrika, snakker språket og vokser opp med kulturen er du Afrikaner uavhengig av hudfarge.

Du om dine definisjoner om hva det vil si å være Norsk.
Folk jeg kjenner mener at man bør ha en viss kulturell samkjørthet med Norge for å kunne bli regnet som Norsk.
Dette går ikke på hudfarge men verdisyn, kultur og tilknytning til landet forøvrig.
En liten rød bok det står Norge på gjør deg ikke automatisk norsk..

Du er jo ganske blåst hvis du faktisk tror at Norge vil være et muslimsk land om ikke "så lenge".

Hvilke restriksjoner snakker du om? Det å kunne praktisere sin religion og rett til å tale sine sak (demonstrasjoner) er kjernen i ytringsfrihet. Det er det Norge står for, ikke fremmedfrykt og unngåelige islamiseringen av Norge.

Du misforstår konseptet når du er såpass trangsynt at du tror at de prøver å invadere landet vårt. Tror du at enhver innvandrer som entrer Norge har et slags mission og, eller?

Jeg er uenig i påstanden din. Førstegangsinnvandrerne har kanskje ofte problemer med å integrere seg inn i det norske samfunnet, men barna deres og generasjonene etter det igjen blir jo nordmenn enten de vil det eller ikke. Det er ikke hudfargen det kommer an på, men holdning og forhold til religion og skikker som ikke praktiseres her.