Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  4 6826
Tok jeg for mye Møllers Trøffel?


Det var en behagelig Fredags kveld, magen var full av hjemmelaget kebab, og jeg slappet av på sofa’n med juleøl og dram, mens jeg kikket på siste episode av Ghost Adventures på PC’n.
Min vanlige trip-partner ”Daffe” Var ikke med meg denne kvelden, men hadde vært så snill å forære meg en pose med biter av tørket Atlantis-trøffel, som jeg skulle kose meg med.

Denne gangen bestemte jeg meg for å notere så langt det lot seg gjøre på Pc’n og på ark, og snakke inn på diktafonen og mobilen, for å se om det lar seg gjøre å gjengi denne fantastiske opplevelsen.

Etter et par forsøk tidligere med doser i størrelsesorden 2-3 gram tørket vare, så hadde jeg lært meg at trøffel-trip for min del fungerer minst like bra med noen øl og et par drammer innabords.
Det gjør meg tydeligvis mer avslappet og i stand til å slippe meg mer løs og ta imot det som måtte komme min vei av opplevelser, beskjeder, inntrykk og tanker.

Jeg tok med meg posen med godsaker ut på kjøkkenet, for å gi trøffel-bitene et voldsomt møte med vår blytunge krydder-morter. Etter et par minutter var trøffel-bitene transformert til nydelig magisk støv. Den elektroniske vekten fortalte meg at det var snakk om 4 gram.

Dette føltes som en kveld for en salig blanding av ingefær-te og tørket blåbær, og så fort brygget var klart, ble det magiske støvet introdusert og blandingen satt for å godgjøre seg et kvarters tid, med tidvis omrøring.

Det kilte i magen, og et lett teppe av gåsehud bredte seg over kroppen, idet jeg tok den første slurken. Selv om denne forvirrende smaken/lukten av blåbær, ingefær, jord og sagflis neppe hadde blitt noen hit på det kommersielle markedet, så ga det meg umiddelbart en god, varm følelse og ro.
Etter cirka 10 minutter var koppen tom, og jeg skylte i meg restene med vann fra springen.
Da var det bare å sette seg ned og vente…

Jeg følte trangen til å høre på litt alternativ musikk, så jeg satte på Valkyrien med sin siste plate ”Prøv å si noe til meg nå”, og lot den merkelige kombinasjonen av folkemusikk, jazz og rock bygge opp stemningen, mens jeg leste de siste rockenyhetene på Blabbermouth.

Jeg merket snart at det var tid for å tusle på toalettet for å tømme ”number one”, så jeg satte kurs for det lille rommet i første etasje, via stua og kjøkkenet.
I det jeg passerte kjøleskapet, så jeg et lite, kjapt øyeblikk et ansikt tvinge seg ut fra kjøleskapdøra, som om den hadde vært laget av tynn gummi og noen hadde presset ansiktet mot den fra baksiden.
Jeg skvatt litt, men tenkte at det er vel kanskje allerede tid for at noe skal skje, selv om det ikke ennå har gått en halvtime.

Det skjedde ikke noe mer på denne første turen på do, men når jeg kom tilbake til sofa’n, så så jeg en del selvlysende blink rundt omkring i rommet, og en herlig følelse spredte seg gradvis i kroppen, startet på toppen av hodet og ”smeltet” rolig nedover kroppen på alle kanter.

Etter omtrent 1 time reiste jeg meg opp for å hente en pils, men satt meg forsiktig ned igjen, idet jeg så noen bevege seg i sidesynet på begge sider. Når jeg snudde meg for å se etter, var de borte, men det skulle vise seg at de ikke hadde noen som helst planer om å trekke seg tilbake for kvelden.

Jeg bestemte meg for å hente en pils uansett, og på vei fra sofa’n mot kjøleskapet merket jeg at rommet begynte å forandre seg. Det er for så vidt noe jeg har opplevd før i selskap med Moder Trøffel, men kun når jeg fokuserer ut eller for eksempel stirrer på en lyskilde. Det har ført til at rommet rundt oppleves som en mørk, stemningsfull grotte med fakler som brenner og gir et flakkende lys på veggene. Men denne gangen forandret rommet seg rett foran meg, og jeg kunne ikke ”snappe” ut av det uansett hvor hardt jeg prøvde.

Selv om det kom brått og var litt overveldende, så forholdt jeg meg rolig og plukket ut en Carlsberg fra kjøler’n. Det som satte meg ut litt, var at alt rundt meg var litt forandret, selv pilsen jeg holdt og hånda jeg holdt den i. Det som var mest forandret var gulvet, veggene og taket. Det bisarre var at jeg visste jo nøyaktig hvor jeg var, men leiligheten var i ferd med å ta på seg mer og mer av utseendet og stemningen fra grotten jeg hadde skimtet og følt før. Forskjellen var at nå hadde jeg ingen mulighet for å kople det ut.

Det er en helt fantastisk opplevelse å se omgivelsene forandre seg på denne måten, men å fortsatt ha grei kontroll over motorikken og fornuften. Det mest fantastiske og ubeskrivelige er allikevel den følelsen som bredte seg i kroppen med økende styrke. En kombinasjon av overveldende lykke, ro, sitrende spenning, og den stadig tiltakende følelsen av å være i ett med alt rundt meg.
Endelig har jeg nådd dette punktet, hvor alt føles perfekt, og hvor det visuelle er akkurat så drøyt som jeg har lest om.

Mine skyggefulle venner fra sidesynet hadde nå tatt mot til seg, og dukket opp flere steder i rommet.
Det samme gjorde noen små alve-liknende vesener som så ut til å veksle mellom å være en del av veggen og å bevege seg foran den. Det ene øyeblikket sto det en meter-høy figur der foran veggen, og det neste smeltet han inn i bakgrunnen, bare for å lure seg fram igjen når han følte for det. Skyggefigurene var høyere, mørke, tynne, så vidt gjennomsiktige, og uten ansiktstrekk eller detaljer.

Selv om jeg fortsatt var mobil og fullt i stand til å hente meg en pils og ta meg en klype potetgull, så var det nå nærmest umulig å lese tekst på pc’n, eller manøvrere seg rundt i mapper og på skrivebordet, så kommunikasjonen med "Daffe" pr Messenger fikk vente til i dagen etter.

Jeg ble plutselig overveldet av en påtrengende følelse av å bli stirret på, og kastet fort blikket i den retningen det kjentes ut til å stamme fra, 4-5 meter foran meg, nesten inne på kjøkkenet. Der sto en av disse høye, tynne, svarte skyggefigurene jeg hadde sett litt tidligere, men nå mørkere, mer intens, og jeg kunne føle at jeg definitivt var i fokus der og da. Jeg prøvde meg på en forsiktig ”Hva er det du vil?”, og etter noen sekunder med intens stillhet og den mørke figurens lammende blikk i min retning, snudde han seg mot peisen og ’fadet’ ut.

Jeg plasserte en finger på start-tasten på mobilen, og fikk med meg at klokka var 00:29.
Mitt inntak av pils var ikke mer moderat enn at naturen nok en gang krevde sitt, og jeg måtte ta turen inn på det lille rommet for å tømme tanken. Jeg tok veien via kjøkkenet, og la merke til at klokka på veggen viste 00:30. Det samme gjorde klokka i gangen.

Det viste seg at både nummer 1 og nummer 2 ville tømmes, så det var bare å la naturen få viljen sin.

Snart var tankene tømt, og jeg trakk ned og flyttet fokus til speilet, som har gitt meg noen temmelig merkverdige opplevelser underveis i foregående tripper i trøffelens favn.
Denne gangen var det en helt overveldende følelse som skylte over meg idet jeg tittet inn i speilet, det var som en portal inn i en annen verden, lyset var intenst og en høyfrekvent lyd ble høyere og høyere, og det kjentes som om noe enormt fra en annen verden var på vei inn i rommet via speilet.
Til slutt klarte jeg ikke mer, og måtte se vekk, og se meg slått av speilet for denne gang…

Etter en håndvask med påfølgende Antibac, satte jeg kursen mot stua igjen. Ute i gangen snudde jeg meg og kikka på klokka, bare for å temmelig forfjamset fastslå at den fortsatt viste 00:30!
”What the fuck” sa jeg, og tok ruta via kjøkkenet for å få bekreftet at klokka i gangen hadde dødt batteri. Det hadde den ikke. Klokka på kjøkkenet viste også 00:30, og det skulle vise seg at mobilen var enig med begge klokkene.
Hvordan i all verden kunne dette skje? Jeg har fortsatt ingen forklaring, og klokkene og mobilen fungerte helt fint dagen etter.

Etter denne turen på toalettet, så føltes det mer og mer som at jeg hadde åpnet opp en portal og at et stort og mektig vesen gjorde sitt nærvær stadig mer åpenbart.

Det som skulle skje på vei fra kjøkkenet og ut i stua igjen, er allikevel det merkeligste som har skjedd meg så langt.

Idet jeg passerte kjøpmannsdisken og CD-hylla på vei mot bordet og sofaen innerst i stua, så ble kroppen stående mens jeg gikk ut av meg selv, og på den måten effektivt delte meg i to.
Etter jeg samlet meg igjen, gikk jeg bort og satt meg i sofaen, og akkurat da skjedde det mest fantastiske, for jeg delte meg og satt meg 2 steder i sofaen, og denne gangen kunne jeg se meg selv sitte ved siden av meg. Jeg satt til venstre, og kunne bare se fra den siden, men jeg kunne føle fra begge punkter, og fikk for første gang oppleve å være to steder på en gang, selv om det bare var en meter imellom. Det var en helt vanvittig følelse som jeg håper å få til senere også.

Jeg hadde nå kommet til et punkt hvor inntrykkene og opplevelsene hadde vært så utrolige og massive, at jeg begynte å bli litt sliten, pluss at det begynte å ta skikkelig av rundt meg!

De små alvene og de høye skyggefigurene var borte, og nå var det mer snakk om kaotiske figurer og ansikter og landskaper som sloss om plassen, og det ble litt vel mye, så jeg slukket lyset og la meg ned på sofaen, lukket øynene og fikk meg tidenes mest ekstreme special effects-show!

Jeg aner ikke når jeg sovnet, men når jeg våknet dagen etter, så hadde jeg en herlig følelse i kroppen.
Det er helt utrolig hva trøfler gjør med kropp og sjel, og det er en effekt som er varig.
For en som leser om en opplevelse som dette, og aldri har prøvd noe liknende, så kan det framstå som helt meningsløst og skremmende. Det må prøves…

Det jeg ikke fortalte om, er hvordan jeg også var innom mange personlige ting, og løste opp i floker som er tunge å ta tak i, og flyttet fokus fra kunstige, meningsløse bekymringer, og over på positive ting i livet. Dette er ikke en effekt som avtar. Trøffel har forandret livet mitt på mange måter.
Jeg har funnet løsninger jeg ikke kunne se tidligere, og blitt kvitt ”demoner” som har ridd meg mesteparten av mitt voksne liv.

At dette er noe som er forbudt er for meg helt utrolig…
…men jeg tror jeg skal nøye meg med 3,5 gram neste gang!


\m/
Robonez
4g tørka trøfler høres ut som veldig lav dosering for å bryte fullstendig gjennom. Vanligvis kreves det doser iallfall 5x en slik styrke.

Jeg ville nok vært forsiktig med å blande psykedelika med alkohol for å roe nerver. Anbefales sjelden, iallfall når man bryter gjennom.
Trådstarter
8 6
Vel, Bearass... ...det har vist seg at jeg har en veldig lav toleranse for trøffel og kaktus, i motsetning til alkohol!
Jeg har hatt fantastiske tripper, både dype og visuelle, på 2 gram tørket trøffel, mens min trip-kompis 'Daffe' kan ta 7 gram uten å miste fatningen.
Vi er alle forskjellige!
▼ ... noen uker senere ... ▼
Takk for en utrolig velskrevet og morsom triprapport! Følte nesten jeg var der! Har aldri prøvd trøffel, men må innrømme at det hørtes veldig gøy ut!
Trådstarter
8 6
Hippotumus, det er absolutt å anbefale!
Jeg gleder meg til neste gang!