Hei kjære freaks!

Er veldig interressert i å høre når punktet dere selv skjønte dere hadde ett problem med rus i form av alkohol, piller, weed eller stimulanter skjedde.

Jeg føler selv jeg står på grensen til å få ett rusproblem..

Når jeg var på vei hjem fra jobb og tenkte: åh skulle ønske jeg hadde en øl nå, da gikk der opp for meg at jeg ønsket og drikke øl selv om jeg kjørte bil. Når jeg kom hjem brast jeg sammen i gråt når jeg såg alle spritflaskene og tomme ølflaskene jeg hadde på bordet. Jeg sjerpet meg og nå drikker jeg 1-3 ganger i måneden

Da jeg levde på en kombinasjon av sykepenger og forsikringsoppgjør, og klarte å bruke opp 100k på 3 mnd på festing, amf, kokain, weed og piller av varierende grad. Innså det ikke selv før jeg så på nettbanken en dag alle de syke summene jeg hadde tatt ut/betalt for. Holder meg til en fest nå og da og en trygg blås en gang i mnd.

Hyggelig hvis det er noen hobbypsykologer her inne. Jeg føler litt av problemet er at selv om jeg aldri jobber, får jeg alltid masse kokain, pot og det jeg vil ha uten å måtte betale for det. Fordi jeg alltid stiller opp på alle andre måter. Hvis det hadde vært ENDA tightere med penger kanskje det hadde gått opp ett varsellys...

Vel, tydeligvis har jo noen lamper begynt å blinke hos deg, for som du sier selv føler du deg på grensen til å tippe over. Dette er absolutt positivt, at du er oppmerksom på det og skjønner det selv. Nå må du bare ta noen skritt tilbake fra den grensen, selv om det er lettere sagt enn gjort. Vil anbefale å anskaffe en jobb eller begynne på en eller annen skolegang dersom det skulle være aktuelt. Evt, om det er et alternativ, åpne deg til noen i nærheten av deg, noen du vet kan støtte deg gjennom evt jobb eller skolegang. Kanskje du kjenner noen som allerede snakker om å gå på skole? Eller noen som vet av en ekstrastilling der de selv jobber.
Er ufattelig mye lettere å holde seg i skinnet og følge løpet om man har andre å støtte seg på der.

Vet det kan høres ufattelig typisk kvasi-pekefingertale, men det var faktisk skolegang som sørget for at jeg ikke falt tilbake til gamle rutiner med sykepenger og hemningsløst forbruk av alt mulig. Om noen skulle være så snille (la oss kalle dem det nå, for de mener godt med det) at de tilbyr det en liner eller ett trekk er det jo selvfølgelig opp til deg om du ønsker å tilby eller ikke, men med tanke på at det faktisk er venner av deg skal de respektere ditt valg om du velger å avslå. Hjelper selvfølgelig å forklare raskt for dem at du tenker å ta en liten pause fra slikt, eller til og med muligens vurderer å kutte bruket fullstendig.

Det var mine to cent, håper det var god valuta.

Den dagen det gikk opp for meg at: "Shit, jeg har det ikke gøy nå. Selv om jeg er sammen med alle mine venner og fester. Jeg skulle ønske noen hadde dop".
Gikk hovedsaklig i pulver(amf, kokain) på den tiden. Bruker fortsatt disse en gang iblandt om det blir tilbudt gratis, men det er ikke så mange som gjør det i mitt miljø om dagen.

Når jeg satt meg ned i 4th klasse og skjønte at detta gadd jeg ikke ^^

Jeg tror som mange andre i tråden at man gjerne må nå bunnen eller i det minste få seg en skikkelig smell før man innser at man har et problem.
For min del har jeg siden jeg startet med rus i 17-års alderen innsett at jeg har hatt et problem med rus og alltid ment at jeg var bedre enn andre fordi jeg innrømmet at jeg hadde et problem. Ironisk nok så førte dette til seg at det ble en profeti som jeg ubevisst gikk mot. Jeg ble narkoman til slutt. Jeg innså at jeg trengte hjelp og at jeg måtte slutte HELT med stoff etter at jeg satte mitt første skudd med amfetamin. Det skulle 5 skudd til før jeg klarte det. Er i dag helt rusfri etter å ha gjennomgått en del kognitiv terapi og adferdsendringer samt miljøskifte.

Da jeg trenger/trengte whiskey for å sove

Den dagen du må suge noen for dop så har du et rusproblem.

Hehe, stille opp med hele deg, men på en litt annen måte enn prostutisjon

Omaha, føler du et generelt rusproblem eller knytter du det opp mot et konkret stoff?

Selv er jeg en som bruker "alt", men varierer del, og er mer bekymret for totalforbruk enn missbruk av et bestemt stoff. Skal ikke gå inn på hva som er bedre eller verre, men denne missbruken skiller seg veldig i symptomer fra standard missbruk av en enkel substans.

Når jeg plutselig satt i Trondheim på Tunga (er fra mye lengre nord) i varetekt med påstand om 2 år og 3 måneder.

Når jeg fikk igjen karakter arket mitt, og så hvor mye jeg hadde gått ned. Da bestemte jeg meg for å skjerpe meg, og sparket meg selv kraftig bak, og satte med ned med lekser.

De første symptomene på avhengighet er at du ikke greier å si nei selv om du har bestemt deg, det neste er at du ikke greier å ha penger uten å løpe å kjøpe.
Hvis du ikke tar deg selv i nakken da får du problemer.

En ting som kan være vanskelig er nettopp å bestemme sin egen rusfrekvens, at kompiser stadig legger i på deg. Da kan du fort ruse deg for ofte. Kunsten er nemlig å gjøre det sjelden.

Begynte og ane ugler i mosen da det gikk opp for meg at det var snart jul.. (hadde ingen hukommelse fra våren,sommeren eller høsten i det hele tatt) og satt meg ned og begynte og tenke meg grønn og kom frem til at det var slutt med dama, hadde mista venner, fått nye venner osv på denne tiden. Det som var skremmende var at jeg måtte virkelig konsentrere meg om å tenke på hva som hadde skjedd for og finne ut dette. i alle fall det med at det var slutt med dama!
så ble det litt roligere en periode til det endte med nesten samme visa som fortsatt synger enda..

Når jeg satt fjern og rødvinsdritings på hybelen og spilte FM06 istedet for å jobbe som gal mot innleveringsfrist midnatt med å skrive ferdig en semesteroppgave på universitetet. Klokka 00.00 mista jeg retten til studielån neste semester på grunn av manglende progresjon. Fy faen jeg skamma meg.

når jeg var rusa på amf i bestefar sin begravelse.. da følte jeg meg lite stelt, respektløs og dum.
flytta til modern, og ting blei bedre og mer stabilt.

Når jeg stjal penger fra foreldre og gjorde alt for å få tak i hasj

har et problem der jeg ikke jobber så mye, men nok til at hjula går rundt for å få røyke gress. blei sur på meg sjøl, og begynte å trene, jobbe og røyke gress. var vist bare motivasjonen min som sugde. det er pga weeden, men det er "lett" å snu hvis man virkelig vill.

uten å slutte med græss

Roet ned alkoholbruken kraftig ned etter at jeg satt hos politiet siktet for promillekjøring. En hendelse som jeg ikke husker noe som helst ifra.

når jeg hørte masse unger som lekte ute i gata kl 04 på natten.Uten at det var unger i gata såklart og etter x antall forsøk på å sove på full speedtur, overjusterings tur for å si det sånn.
Da skjønte jeg at leken hadde gått for langt og at jeg ikke ønsket å ende opp som 30-40 åring i byen som fremdeles skjøt speed på E6`en..

Jeg skjønte det heletiden, men lot det gå uten å ta tak i det. Uansett hvor hardt på kjøret jeg var, var jeg sikker på at jeg skulle klare å slutte. Kan si at da jeg tilslutt havnet i psykose og ble satt inn på psykriatisk var vendepunktet da jeg forsto at jeg faktisk måtte gjøre noe med problemet mitt. I ettertid har det gått mer og mer opp for meg hvor komplekst problemet var og er utrolig glad får at jeg tok riktig valget.

Nå? :S Visste ikke at jeg hadde et problem før jeg endte her. Trodde jeg var good to go før jeg så tittlen.. :S Når jeg tenker på det så vil jeg ikke kalt mitt forhold til ganja som særlig sunt eller produktivt.... Shit noia!

Selv røyker jeg for mye weed.... nesten så jeg har begynt å gi faen... Hadde ikke vært så økonomisk slitsomt hvis det var lovlig, fuck staten ;P trangsynte eller ljugende om cannabis... holdt på sååååå lenge nå at vanlig folk tror en plante vi utvikla oss til å kunne bruke er megafarlig, er jo en grunn til at vi har reseptorer som gjør det mulig.

Mitt råd er, jobb mer så du tjener en grei 10-15 tusen i måneden, kjøp en tier for 1500 eller noe og røyk når du trenger litt ekstra moro... da er det lettere å røyke mindre og gjør det mye mer moro når du faktisk røyker

Når jeg kun spiste brødskiver i 3 måneder.

Når jeg fikk beskjeden "du skal bli pappa!" - Jeg sluttet med med en gang, men det viste seg å være mye vanskeligere enn det jeg trodde.. 4mnd med elendig søvn, syke drømmer og svetting i sengen. Det største problemet var vel at jeg ikke klarte å hygge meg hjemme i stuen med fruen. Jeg satt vel i sofaen og sippet fordi jeg ikke var høy i 2-3 mnd istedenfor å tenke fremover og glede meg med min kjære til babyen skulle komme. Men det skal sies at etter 4 mnd med helvete ble alt mye bedre. Sover like godt på nettene som før og jeg er selvfølgelig rusfri og en stolt far til ei flott jente som betyr alt for meg

Det eneste jeg 'ruser' meg på er alkohol. På videregående drakk jeg mye før jeg dro på skolen. Også byttet jeg skole og begynte å dra ut i stedet, da drakk jeg 'bare' i helgene, men da drakk jeg ca en halvliter med vodka. Jeg har sluttet å drikke ren sprit, og drikker nå bare vin og litt øl, da

Begynte å tenke meg kraftig om etter at jeg hadde vært i Amsterdam og fant ut at jeg hadde sugd i meg mellom ti og femten gram cannabis cup-vinnere daglig og likevel var i stand til å tusle rundt relativt oppegående, og etter at jeg kom hjem var jeg til og med kald nok til å gå fjern inn på politistasjonen uten å kjenne antydninger til nerver.

Det tok meg ca. tre uker med et forferdelig temperament, sengetøy gjennomvått av illeluktende svette samt hyppige og særs livaktige mareritt for å komme til hektene igjen.

Jeg tror man burde stumpe jointen, eventuelt legge fra seg pipen, i det øyeblikket man innser at man ikke røyker for kosen sin skyld, men fordi at "det bare er sånn".

helt sannt, rusmiddel burde ikke bli vane!

Jeg vet jeg har et problem med hasj, jeg begynte og røyke når jeg var 16 og røykte vel fast fra jeg var rundt 19. Jeg bruker alt jeg har av penger på hasj. Det går lett 1000kr dagen. Jeg vet jeg må slutte, jeg er har veldig få venner, alle røyker daglig som meg, og alle vet vi trenger pause eller slutte.
Men det skal vise seg og ikke være så lett.
Mine dager består av og komme meg fra en person som røyker til neste.
De fleste som vet hvem jeg er vet og at jeg røyker, men få vet hvor mye jeg egentlig røyker.
Når ser jeg at jeg har sporet av topic litt, men det er da fordi jeg er fjern som alltid.
Jeg er ikke helt sikker på når jeg fant ut at jeg har et problem med hasj, men det er vel noen år siden og det har vel bare sakte men sikkert godt opp for meg at jeg har et problem. Og endevene en stue for noen kickere, eller renske en bong for litt skrap er helt normalt.
Jeg har et problem, det er at jeg aldri blir lei følelsen av og være fjern.

Når jeg stod å drog stripe på iPhonen i bakdøra på jobb. Kutta heftig ned på pepper etter det.

Iphone æsj, pepper ÆSJ!

kan legge til at jeg har mistet flere jobber pga hasj, og at jeg nå er nermere 30

En søndag morgen for noen år siden mens jeg var i gang med å snorte ei stripe med amf. Fikk plutselig en skikkelig ekkel følelse av at dette var helt feil, føltes ikke som om det var meg som satt der, følte meg rett og slett som en narkoman.

Var i alle fall det som var første gangen jeg innså at jeg faktisk ikke burde holde på slik.

Når jeg våknet til, og jeg hadde rantet rundt på gata i 2mnd.

Har skjønt det ei stund, jeg veit bare ikke om det enda.

Jeg har vært uten Cannabis i en måned nå.

Sluttet fordi jeg måtte, har regninger som skal betales. Kunne gått og kjøpt meg en 1'er nå, men da er jeg fortsatt like langt dagen derpå...

Jeg har det egentlig ganske bra når jeg er fjern, men jeg skjønner at jeg kan få det bedre om jeg kutter det helt ut.
Men jeg er ikke helt der ennå... Klarer ikke å gi slipp på tanken på hvor fjern jeg hadde blitt, om jeg bare tok meg en liten joint nå.

Jeg har følt meg helt ille uten cannabis de siste dagene, ikke det at jeg har så veldig lyst på det, men jeg fungerer ikke ordentlig uten, er helt på bærtur emosjonelt sett.


Produserer litt selv nå, så planen er egentlig å bli selvforsynt. Men... vil jeg egentlig det?

Reflekterer mye om dagen.

I used to have a drug problem, now I make enough money.

Innså at rus begynnte å bli et problem for ca et halvt år siden når jeg fikk stemmer i hodet mitt (helt ubruklige og absurde, klarer ikke endre tankemønster til det bedre) og at pengene blir borte fortere enn de kommer inn. Sa til meg selv at dette året skulle jeg ikke overdrive med røykinga heller gjøre det til en helge ting MAX, men bare i januar mnd er det flydd 5-7000 som jeg egentlig måtte ha spart til andre ting. Det har hendt et par ganger at cannabis blir prioritert fremfor regninger. Tenker jeg har råd til begge men det er ikke sant! Likevel stopper jeg ikke selvom jeg er fullt klar over misbruket. Derfor må jeg ta meg i skinnet veldig snart Begynner å bli lei hverdagsrøykinga. Det å finne noe annet å fylle tiden med kommer vel til å bli problemet med det første siden jeg er vant med å gjøre alt fjern. Satser på at det går bra, bare se frem til å få friska opp hodet budde vært motivasjon nok. Hadde aldri viljestyrke problemer før, slutta med snus på dagen, men i det siste halvåret har alt blitt snudd opp ned. Tror nok en pause fra rus hadde gjort seg godt, både for min egen psyke og lommeboka.

Jeg ville vel kalt det et problem hvis et rusmiddel havner
høyere på prioriteringslisten enn mat, hus og venner.

Lang fartstid med cannabis. En periode for ca. 10 år siden
merket jeg at jeg ble stresset når det nærmet seg tombola.
Sånn er det ikke lenger, toleransen har av en eller annen
grunn gått kraftig ned. Å være i tåka for mye/lenge er
blitt kjedelig. Men vi er fremdeles gode venner.

Vet ikke helt når jeg innså det, men har innsett det.
Tror siste spikeren i kisten kom her om dagen da jeg etter en uke med nyktring tok noen øl og gress, dagen derpå var jeg ikke fyllesyk, men satt igjen med en "angst". Blir også sykt innelukket av røyking, klarer ikke prate om noe av betydning. Problemer med søvn, ikke å sovne men å våkne. mistet jobben, depresjon og noe som virker som en total mangel på kognitive evner.

Dette er egentlig resultatet av nærmere 10 år med hard røyking, med maks 2mnd nykterhet iløpet av denne perioden(les: ikke samlet). Men vanskeligheten er for meg å bryte vanene. Det er liksom jævlig ok å kjede seg når man er fjern. Noe som i tillegg til at jeg har vanket i et røyke miljø gjør at jeg ikke har venner igjen som ikke røyker, det funker litt dårlig når man prøver å holde seg unna. Ingen som går på bar for å slutte å drikke.

Nå skal det forbli usagt om noen av problemene mine vile vært tilstede uansett, men vet bare at røyking ikke har hjulpet på. Jeg blir nok aldri å legge pipen på hylla for godt, for cannabis har vært en stor del av meg lenge og har gitt meg utallige opplevelser jeg ikke ville vært for uten, men at den kommer til å ligge på hyllen litt oftere å lengre enn den har til nå er det ingen tvil om(håper jeg).

Man må vel bare vokse opp i eget tempo, ta lære av gamle feil og gjøre det beste ut av dagene.

Alt med måte!

Når jeg snortet altfor mye på dassen på skolen. Eller når jeg tenkte at jeg bare ville bli ruset på hva som helst. Holder meg bare til røyking i helgene nå for tiden, selv om det er vanskelig som faen.

Det sosiale aspektet er vel egentlig det værste for meg.

I feel you, bro.

Jeg har rundt 10 nr på tlf min, de kan deles i 3 kategorier: familie (de få jeg har nr til, dealere, folk jeg røyker med.

Det og prøve og slutte sammen med noen som røyker er jo helt umulig.